Til dere med mere en en hund

[Iago]

Holdt på å legge denne i akkurat nå, men så tenkte jeg at jeg skulle være flink bruker;

Dere som har to, tre eller flere hunder. Hvordan fordeler dere oppmerksomheten?

Vi har to hunder her hjemme (familiehunder). Den ene har vært på jakt en mnd nå og den andre har vært hjemme og fått masse kos hele tiden. Nå når den andre er hjemme igjen syns jeg så synd på den som ikke får kos og ender bestandig opp med å bruke begge armene for å kose begge samtidig. Hvordan er det hos dere? Syns dere synd på den som bare sitter der og ser på, eller er det bare meg?

Jeg er bare litt nysgjerrig

[Carina]

Det er det verste med å ha to hunder synes jeg, spesielt når begge er av litt størrelse slik at man ikke kan ha begge på fanget samtidig. Jeg prøver å fordele oppmerksomhet likt så godt jeg kan, men samvittigheten er der alltid for den som må sitte og se på ja. Det er nok mye verre for meg enn for dem.

[Benedicte]

Prøver å fordele oppmerksomheten, men altså, når man har en hund som Tia som ikke bare spør om oppmerksomhet, men stjeler den, tar den, krever den, så er det klart at hun blir midtpunktet i flokken Tia er også mer glad i å ligge ved siden av meg, mens Cita helst ligger på rommet i sengen min når jeg f.eks er i stuen. Treningsmessig får de ca like mye oppmerksomhet, men også her litt etter behov.

[Huldra]

Nei, de får ikke like mye oppmerksomhet. Tulla både krever og får mer oppmerksomhet enn Aynï. Tulla er gullet mitt over alt, og jeg tror ikke Aynï noen gang kommer til å "nå opp" dit hun er, dessverre.. Tulla krever å få mer oppmerksomhet i den form av at hun tar kontakt selv oftere, hun er mer "på" meg, og hun vil mer. Aynï er bare enkel, søt og grei, og gjør lite ut av seg. Da gidder jeg ikke begynne å styre med at hun også på død og liv "må" få kos. Vil hun ha kos, får hun komme - og det gjør hun hvis hun vil! Men det er klart - det gjør noe med forholdet mitt til de, det er forskjellig til hver av hundene.

[softis]

har en "borrelåshund" som er utrolig avhengig av meg og bare meg. Frøkna hjemme har litt mer forhold til mamma, så hun synes det er greit å bli kost med litt når hun har lyst. Da får den ene automatisk mer oppmerksomhet og kos enn den andre når vi er hjemme uten at jeg synes det gjør noe særlig.

Treningsmessig får de akkurat like mye.

[Gjest]

Da vi hadde Clara (berner) og Trixie (bearded collie) sammen, fikk Clara mest oppmerksomhet fordi hun krevde det mer, mens Trixie gikk og la seg. Prøvde man å kose med Trixie prøvde Clara og dytte seg inn mellom med den store nesen sin osv.

Da jeg flyttet ut med Trixie ble hun mye mer fornøyd, og ble mer kosete også.. Så tror det er viktig å fordele så godt man kan.

[Djervekvinnen]

Mine to krever ulik mengde oppmerksomhet. Chanti vil gjerne ha endel mer oppmerksomhet enn Nitro, men jeg skal ærlig innrømme at Nitro får litt mer oppmerksomhet enn henne. Han er bare så utrolig god og søt at jeg klarer ikke å la være og kose med han. Og jeg føler at han nesten er litt favoritten, selv om det er litt slemt å si det. Han har jo vært her lengst og siden han var valp, så det er nok naturlig. Men jeg prøver å gi dem begge nok oppmerksomhet.

[Tonje]

Mine får vel like mye oppmerksomhet tror jeg. Felix er litt mer uavhengig på et vis,så han er ikke så "nær" meg som Ike er. F.eks så kan jeg sende Felix avgårde med hvem som helst og han blir gladelig med,men Ike er det verre med. På tur er det omvendt,der er Ike i sin egen verden og tusler avgårde, imens Felix kan finne på å gå klin oppi beina mine. De følger med meg på veldig forkjellig vis.

Om natta sover Felix i hundesenga si,av eget ønske. Men om dagen vil de helst ligge i nærheten av meg begge to. Hva kosen angår så er de ikke så krevende sånn sett,sålenge de får ligge inntil meg er de liksom fornøyd

[Marthe]

Hos oss så blir det godt fordelt. Av fem hunder så er det bare to stk som helst vil sitte på fanget å kose hele tiden. Det er Rachel og Extra. De andre vil gjerne styre det selv, og kommer de, så får de selvfølgelig oppmerksomhet.

Ellers så prøver jeg å ha litt "alene aktiviteter" med hver hund. Det blir ofte i trening. Ellers så deler jeg de opp på forskjellige turer av og til, slik at de ikke er alltid alle fem.

Feks. så har jeg som regel bare en hund med meg om natten, og det er Tassa. Hun er eldst, og vil gjerne ha mest mulig alenetid med meg. Så kvelden og natten er det kun henne og meg.

Hos oss så får alle akkurat det de vil ha, og jeg føler ikke at det er noen av de som føler at de er "glemt"

[Toril]

Her prøver jeg etter beste evne å fordele det likt,men den største stjeler nok mest oppmerksomhet.

Han virkelig krever kontakt og tar det også.Han er den rampete og morsomme så derfor blir han lett lagt mest merke til.

Turer og aktivitet får de likt,fordi begge alltid er med.

[MegaMarie]

Kan jeg få sjele tråden litt? Det har ikke helt med topic å gjøre, men kanskje litt.

Hvordan reagerte hund nr1 når hund nr2 kom i hus og "stjal" oppmerksomheten?

Vi har jo 2 hunder hjemme. Men den ene er min og den andre er mamma sin. Før fikk jo hunden til mamma og katten i huset bare min oppmerksomhet, men etter at jeg fikk Blondie er det hun som får det meste og mamma sin hund og katten får litt oppmerksomhet.

[Huldra]

Hvordan reagerte hund nr1 når hund nr2 kom i hus og "stjal" oppmerksomheten?

Hun var bare glad for å få en ny pipeleke... :rolleyes2:

Fra spøk til alvor; det gikk helt fint. Tulla er en hund som kanskje kunne funnet på å bli litt snurt for noe slikt, men det var aldri noe problem. Hun tok imot Aynï med "åpne poter", og det har aldri vært noe tull mellom de to. Aynï kan få kos uten at det er noe problem for Tulla, og Tulla kan få kos uten at Aynï bryr seg. Det "verste" de evt kan finne på (og det går begge veier) er å "invitere" til (kreve?) lek dersom den andre får kos - det er eneste måten de eventuelt prøver å skille den andre fra meg på. Og det ser jeg på som så uproblematisk at jeg ikke kunne brydd meg mindre.

Nå var det nok egentlig ikke sånn at Tulla opplevde at Aynï "stjal" oppmerksomheten heller.. Tulla klarer nemlig helt fint å "stjele" den selv, haha! Og det var helt greit for henne når jeg gikk ut med Aynï alene, og når vi kom tilbake var det aldri noe "kjefting", kun gjensynsglede, og slik er det fortsatt. Vet om at noen får problemer med dette, og at hvis hundene har vært borte fra hverandre en dag eller tre, kan de fyke i hop når de møtes igjen. Slik har det aldri vært hos oss, det verste som skjer er at gjensynsleken blir litt vel høylytt en sen kveld..!

[Nowisclee]

Mine får ikke likt med oppmerksomhet hele tiden. Er de i sofaen, får de kos dersom de kommer og vil ha kos. Om kvelden når vi skal sove, blir begge løftet opp i sengen med meg, som oftest går begge to sin vei og legger seg på badet for å sove. Akkurat nå ligger Lundii i sofaen tett inntil meg, Kee ligger på badet(på varmekablene).

Men ifht trening, så får Lundii(etnahund på 13 uker) mest oppmerksomhet for øyeblikket fordi hun er 13 uker og skal på valpeshow når hun er 4 mnd, og også fordi Kee-Kee(basenji på 10 mnd) rett og slett ikke synes det er like kult å trene, som oftest er det gøy de første tre minuttene og så gidder hun ikke mere. (dette gjelder da triks-trening, f.eks). Vi går jo litt spor og slikt, det synes hun er mer spennende, så sant det er relativt fint vær.

Kan jeg få sjele tråden litt? Det har ikke helt med topic å gjøre, men kanskje litt.

Hvordan reagerte hund nr1 når hund nr2 kom i hus og "stjal" oppmerksomheten?

Kee var storfornøyd! Litt ego(knurring) på mat og godbiter i begynnelsen, det er fikset nå, men hun har helt fra første dag vært superflink med Lundii, og er tydelig storfornøyd med å få ny lekekompis. I forhold til kos og slikt, så har jeg vært nøye på å fordele, men dersom Kee vil ha oppmerksomhet, tar hun oppmerksomhet. Som oftest er hun fornøyd med å tusle for seg selv, og det er også Lundii. De er ikke utpregede "ligge på fanget eller i armkroken og få masse kos"-hunder.

[Aussieglis]

Emma og My er så forskjellige, så jeg vet egentlig ikke...?

My får garantert mest oppmerksomhet ute, for Emma går jo bare rundt i sin egen verden og er ikke interessert i meg med mindre hun får godbiter for det :rolleyes2: Så ute er liksom Emma og gjør sin greie, mens jeg og My gjør vår greie... Det samme gjelder på tur også. Emma kommer bare bort til meg av og til for å tigge godbiter, mens My går og tigger oppmerksomhet OG godbiter. *ler*

Inne ligger My mest og sover med mindre det skjer noe, og Emma ligger så å si ALLTID i sofaen, så inne er det muligens Emma som får mest oppmerksomhet. Hun er jo alltid der, og lever og ånder for kontakt og kos, så det blir til at hun ligger på fanget, på magen, på ryggen eller på skuldra mi og koser... My kommer bortom av og til for å få kos og oppmerksomhet bare.

Men My får jo mest av tiden min, det er jo hun som trenes og gjøres noe med. Emma får bare trene triks og lete etter godbiter og pinner tra tid til annen. Så sånn sett kan man sikkert si at My får mest oppmerksomhet, mens Emma får mest nærhet??

EDIT: Emma syntes det var noe kræpp å få en vilter aussievalp i hus. Hun voktet meg veldig mye, og var generellt en liten dritthund i noen uker. Men så fort My begynte å bli litt mer hund og ikke bare var en vilter valp lengre så fikk de fort et forhold, og nå er de "bestiser" og veldig avhengige av hverandre. Hvis de har vært borte fra hverandre, f.eks hvis jeg og My har vært på "reise", så løper Emma og My rett bort til hverandre først og har DEN hilserunden før de i det hele tatt tenker på å hilse på menneskene de ikke har sett på en stund.

[IngridM]

Jeg har to hunder, og venter en tredje i februar neste år. Nå er vi også to mennesker i huset. Her får hundene lik oppmerksomhet. De får kos når de kommer å vil ha det selv, koser jeg med Meggie og Fixa kommer, så koser jeg med de begge eller sender en av dem bort til min samboer. Jeg vil ikke at de skal føle at de blir tilside satt av noe slag. Koser jeg med Meggie så stopper jeg ikke, for så å kose med Fixa om hun kommer. Så her fins det ikke forskjell. Dog Fixa vil ha masse kos, hun eeeelsker kos, så hun vil heller ligge i fanget hele kvelden enn å ligge i sofan. Så sånn sett så får hun "mer" kos enn meggie, men det er jo for at meggie ikke er en ekstrem må kose hund :rolleyes2:

Vi fikk fixa først, å så kom Meggie i hus. Fixa ble ganske knyttet til meg da vi hentet henne, da jeg "trøstet" henne når hun fant ut at oppdretter ikke var der mer. Så Vi bestemte oss for at min samboer skulle bli kjent med Meggie først, han som luftet henne, koste med henne og ga henne maten i begynnelsen. (dette gjorde vi for at han var missunelig på meg, som fikk all oppmerksomheten fra Fixa, han ville også ha et sånn bånd til henne, men fikk det ikke desverre. og om jeg går en vei å min sambo andre veien, nøler hun ikke med å løpe etter meg) Så i håp om at Meggie skulle bli en "pappa jente" så gjordet vi det sånn. Jeg koste med henne og luftet henne selv også ja, så ikke tro at jeg ignorerte henne. Meggie ble og ER en pappa pie, noe han setter stor pris på, haha, rare mannen min! Fixa syntes det var UBER KULT med en *søster* da meggie kom, de ble bestevenniner med en gang, og hun ble ikke sjalu om vi koste med meggie, mens hun satt ved siden av, for vi hadde jo to fang og hadde plass til de begge samtidig, så vi så ikke tegn til at hun ble sjalu eller noe sånt Jeg har bare positive opplevelser med det å ha to hunder, og jeg tror 100% at de også er fornøyd med å være to og gleeeder med til å få enda en hjerte knuser! Kan også nevne at vi har hatt 4 hunder her samtidig i to uker, da vi var ferie passere (samme rase) og det gikk over all forventning, ingen sjalusi, alle fikk oppmerksomhet, trente med dem alle, så alt var fryd og gammen

[netteliten]

Jeg har to hunder. Peico som jeg fikk som valp, og Lissy som kom til oss for 1 år siden, da var hun 4,5 år.

Jeg trener spor med begge to. Agillity med begge to. De må bytte på. Jeg er på sosialisering med Peico mest, siden han trenger det mest. Lissy blir med innimellom.

De elsker å kjøre bil, og de sover sammen og er hjemme alene sammen.

Så er det inne. Peico er borrelås, klistret på meg hele tiden. Skal ha kos, kos, kos. Han er mitt hjertebarn. Og han vet det.

Lissy er snill og grei, mye mindre krevende enn peico. Får mye kos og ros hun å. Men det er ikke til å unngå at han krevende får mest. I sofaen sitter jeg i midten med en hund på hver side. Går jeg tur med bare Lissy, så er hun så stolt. Eller vi er på sykkeltur. HUn er så mye flinkere enn peico til sånt. Han er så ivrig at det går full fart selv med låste bremser...

Det er så utrolig mange fordeler med to hunder. Hundene er ulike personligheter, de teller neppe hvem som fikk mest kos. Bare begge blir sett, får dekket sine behov osv.

[MonicaT]

Toya ble ( er ) ikke så veldig glad når hund nr 2 ( Amigo ) kom i hus.

Toya er veldig mamma dalt og når jeg koser med henne kommer Amigo og presser seg frem. Toya rygger da unna og lar Amigo få kosen. Jeg pleier da å dytte han vekk eller kose med begge. Vil ikke at Toya skal føle seg forbigått av Amigo.

Skulle egentlig ønske at hun "stod litt mer på kravene" sine og ikke bare flytter seg når han kommer.

Prøver å gi de like mye kos.

[MegaMarie]

EDIT: Emma syntes det var noe kræpp å få en vilter aussievalp i hus. Hun voktet meg veldig mye, og var generellt en liten dritthund i noen uker. Men så fort My begynte å bli litt mer hund og ikke bare var en vilter valp lengre så fikk de fort et forhold, og nå er de "bestiser" og veldig avhengige av hverandre. Hvis de har vært borte fra hverandre, f.eks hvis jeg og My har vært på "reise", så løper Emma og My rett bort til hverandre først og har DEN hilserunden før de i det hele tatt tenker på å hilse på menneskene de ikke har sett på en stund.

Det var godt å høre Vi har jo to hunder nå, så jeg er usikker på hvordan hun blir om jeg flytter ut og hun skal være helt alene hjemme. Men jeg er også usikker på hvordan hun kommer til å bli om jeg får en ny hund som jeg må bruke like mye tid på som henne. Men Emma høres veldig mye ut som Blondie

[Inustaff]

Det går veldig naturlig for seg ettersom noen av dem liker seg godt ute i hagen store deler av dagen og kan vase der mye.

Mens noen da er ute og leker og er "gardshund",er andre inne og får innekosen...

Frøken Lucy er den eneste som ikke liker seg utendørs uten at vi er der og aktivt leker/går tur...

Det er ofte noen inne og noen ute...Så det roterer ganske naturlig og alle får sin del på hjemmebane.

På turer etc så kan jeg ta med alt fra 1 til 3 på tur,mens resten er hjemme med mannen og koser seg inne.Eller så tar vi med alle og koser oss,og så er alle slakt når vi kommer hjem.

Noen dager er det lite oppmerksomhet på enkelte og mer på andre,men jevnt over er det greit fordelt pga rutinene våre.

[millis]

Her er vi 4hunder og 4mennesker så de får oppmerksomhet fra flere kanter på flere forskjellige måter:)

Av og til blir det fryktelig trangt om plassen da alle skal kose samtidig. Ofte er det gjerne fult i godstolen med både hunder og katter

Fryser ikke på kalde vinterdager da altså

Skal de ha kos så rigger de seg til, til og med Eldar (95kilos bamse) kommer opp i stolen når han har bestemt seg for at nå skal han! mej pannekake...

Jeg kan ta med meg en eller to hunder på tur, men da er gubbiss hjemme med de to andre.

Da vi fikk hund nummer to så ble hund 1 kjempe fornøyd. Så glad for sin lille utvekst og lekekamerat.

Av og til en sjelden gang kan jeg føle at tiden ikke strekker helt til, men alikevel så går ting ganske så bra. Tror gutta mine har det veldig bra, glade og fornøyde med livet.

[ida]

Her får hundene svært lik oppmerksomhet, men ikke fordi jeg foretrekker den ene framfor den andre. Da Scilos kom i hus, tok Fibi et skritt tilbake og lot han overta armkroken i sofaen. Jeg tror hunder forstår hverandres behov bedre enn vi gir dem kredit for. Vår hund nummer to var ekstremt deprivert for nærhet og omsorg. For alt vi vet, hadde han aldri hatt noen flokktilknytning etter tidlig valpealder. Nå er jo denne perioden over og det er litt tilfeldig (i mine øyne) hvilken hund som kommr og legger seg oppå meg, eller inntil meg når jeg sitter i sofaen. Fremdeles er nok Scilos den som søker mest mammakos og da er vel han den som trenger det mest.

Ute får Fibi desidert mest oppmerksomhet. Hun har sine issues og det er mye passeringstrening og annen trening i løpet av en tur. Scilos drar jo også fordeler av dette, så nå har jeg to hunder som sitter med kontakt mens syklisten eller barnevognen triller forbi. Så selvom det er Fibi som trenes på slikt, blir det jo to som utfører instruksen. Fibi får jo også litt mer enn hverdagslydighetstrening. Han tusler rundt og surrer med sitt mens Fibi får en treningsøkt på freestylemomenter eller whatever og det er greit for alle parter, det. FVF og innkalling trener vi samtidig, så lenge det ikke skal være LPstandard på momentene og det er igrunnen kjempemorsomt å ha to hunder som jobber aldeles i takt. Når Fibi bader, får jo også hun all oppmerksomhet. Scilos bader ikke, han og fyker rundt med sitt mens Fibi hopper og svømmer og leker med oss. Innimellom finner vi en pinne og har en drakamp med Scilos, men jeg tror ikke det plager han nevneverdig å spille annenfiolin mens Fibi bader.

Jeg tror at oppmerksomheten jevner seg ut, så lenge vi ikke tillegger hundene menneskelige behov for "rettferdig" fordeling av oppmerksomhet. Har du et relativt oppegående forhold til hundelivet ditt, vil hundene selv sørge for å få nok kos og slikt. Det er da ikke bare kos som er oppmerksomhet. Annerkjennelse og positiv oppmerksomhet får iallfall Fibi vel så mye gjennom trening som gjennom å ligge på fanget...

EDIT: Må bare si at akkurat nå ligger Fibi tett inntil meg rompe mot rompe med Scilos og med hodet i armkroken min. Ingen av oss har så innmari lyst til å gå ut etter gårsdagen koselige, men klissvåte totimers kveldstur med frislepp i skogen med bestekompis Snorre og fôring av hester innbakt.