Gå til innhold
Hundesonen.no

Er dette bekymringsverdig?


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Det hender at Cita begynner å puste rart, slik som på filmen. Hun trekker inn masse luft virker det som, og det kan ta alt fra sekunder til noen minutter før det roer seg igjen. Virker som om at dersom jeg roer henne så puster hun enklere igjen. Hun virker ikke til å plages særlig med det, og det skjer som oftest når hun slapper av. Med en gang pusten går normalt igjen legger hun seg ned for å slappe av mer (og nå snorker hun fælt i tillegg :) ).

Er dette noe jeg burde bekymre meg over? Noen som vet hva det kan komme av? Hun har holdt på slik en stund.

Skrevet

Ååå, her kom du meg i forkjøpet. Tenkt å spørre om det samme. Min gjør nesten det samme innimellom. Hun virker som hun trekker godt inn, men det høres likt ut som hvis noen er litt tett i nesen/snørrete og trekker godt inn. Har lurt på dette selv. Hun gjorde det første gangen på tur for lenge siden etter hun hadde kjørt hodet ned i ett vann etter en pinn og badet mye. Trodde kanskje det var litt vann i systemet, for å si det sånn. Avventet for å se om hun fortsatte. Det gjorde det ikke. Men for få dager siden gjorde hun det igjen. :s

Så jeg venter spent på svar sammen med deg. På filmen kunne de minne om hverandre når Aila gjør dette også.

Skrevet

Syns det høres ut som hikke ett øyeblikk, men i neste høres det ut som pustebesvær.. Kan ikke si jeg har vært borti det, men fikk en magefølelse av at du burde vise en vetrinær dette for så å høre hva de mener.. *snodig greie*

Skrevet

Sånn hadde Collien min også innimellom - på han funka det å dunke godt på hver side av brystkassa. Hørtes ut som han hiksta litt liksom. Aner ikke hva det kommer av, men jeg antar det kommer av at de har noe slim i nesa eller noe som plager dem litt.

Skrevet

Begge mine gjør det der av og til, men det går fort over. De virker ikke plaget av det, men jeg skulle gjerne visst hva det skyldes?

Skrevet
Begge mine gjør det der av og til, men det går fort over. De virker ikke plaget av det, men jeg skulle gjerne visst hva det skyldes?

Jeg spurte dyrlegen og han mente det var "dritt" som la seg. Hundene stapper jo nesen inn i all slags i løpet av en dag, og innhalerer endel dritt ved å sniffe. Så, det er rett å slett dritt som legger seg i nesen, og hvis det ikke går ut selv så får hundene slik innovernys opplegg :) Ikke noe farlig!

Skrevet

Høres nesten ut som det er snørr som ikke vil ut eller inn liksom. Ene bikkja til svigerinna mi driver sånn, og da bare blåser de forsiktig inn i nesa til hunden så gir det seg. De sa ett eller annet om det, men det husker selvfølgelig ikke jeg..

Gjør de ikke sånn om de har nesemidd eller kennelhoste også da? Men da er det vel mer hyppig snøfting? Forkjøla?

Skrevet

Min høres ut som hun grynter innover ja, sånn som du sa Synnøve. Men for min del er det nok ikke noe verre enn en rens i systemet da. Hun gjør det bare en gang i blant, og det virker som hun prøver å nyse innover/harker(kan høres ut som oss om vi drar det inn istedetfor å blåse ut).

Skrevet

Det der gjør Pippin av og til også. Første gangen trodde jeg det var nesemidd, nå har jeg slått meg til ro med at det er støv eller noe sånt i nesa. (Skjønner ikke hvor han får det støver fra altså, det kan iallefall ikke være fra krinker og kroker i huset mitt! :twisted: ).

Skrevet

Chilli gjør noe liknende når hun har kastet opp slim. Og hun oppførte seg også sånn idag når vi lekte med ballen ute i snøen (tror hun fikk snø/vann inn i nesa).

Skrevet
Høres nesten ut som det er snørr som ikke vil ut eller inn liksom. Ene bikkja til svigerinna mi driver sånn, og da bare blåser de forsiktig inn i nesa til hunden så gir det seg. De sa ett eller annet om det, men det husker selvfølgelig ikke jeg..

Gjør de ikke sånn om de har nesemidd eller kennelhoste også da? Men da er det vel mer hyppig snøfting? Forkjøla?

Mine gjør også det der innimellom, har aldri tenkt på det som farlig, men at noe "satt fast" i luftveiene som førte til denne refleksen. Hender nemlig at hun spiser godbiter litt fort, og da kan hun måtte gjøre sånn, så tror det har noe med å få ting i "vrangstrupen" å gjøre. Men jo, noe lignende kan de gjøre dersom de har kennelhoste, men da i mye sterkere grad enn dette.

Skrevet

Dette gjorde Sofus masse av! Min dyrlege sa at det var sånn omvendt nysing (som de så pent henviser til over her på engelsk :icon_redface:). Det ble aldri noe behandling av det selvsagt. Når Soffen fikk disse bygene fikk han som regel litt ekstra kos og oppmerksomhet - virket veldig fornøyd med den "behandlingen" :icon_redface:

Skrevet

Kjenner ei som er dyrlege, og hunden hennes er helt ekstrem på det, og gjør sånn rundt en gang i timen. Hun holder for nesa på bikkja i noen sekunder hu, og da gir det seg.

Vanilla gjør ofte det samme, men bruker å gi seg om jeg holder for nesa hennes.

edit: skrivefeil

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...