Gå til innhold
Hundesonen.no

Utekatt (stallkatt)- forsvarlig?


Aya

Recommended Posts

På gården hvor jeg bor har jeg en stall med to hester i. Her er det mus, og jeg ønsker meg nå stallkatter for å hjelpe til med å holde stallen museren. Denne/disse katten(e) kan ikke være inne i huset, de må bo og leve i stallen. De skal få en liggeplass utenfor rekkevidde for hundene, det er ly og vindtett, men ellers er det samme temperaturer som ute (noen grader varmere). De skal selvsagt få mat og daglig kos og tilsyn og alt sånt. I den forbindelse har jeg noen spørsmål. For det første- er det forsvarlig å holde katt slik? For det andre- jeg har tenkt litt på å få to kattunger, kullsøsken, slik at de har selskap i hverandre. Er dette smart? Dumt? Hvordan er det å få kattunger nå på høsten- blir det for kaldt for de i vinter? Jeg har tenkt på to hunnkatter, og sterilisere de når de vokser til. Når blir hunnkatter kjønnsmodne? Takk for alle svar:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stallkatt tror jeg er et godt liv! Så lenge de har mulighet til å søke ly i stallen, og har mat og vann og mus, så har de det ganske bra, tror jeg. Et tips fra meg er å kontakte dyrebeskyttelsen eller en omplassering for katter. Da er de ferdig sterilisert, og to katter som går fint sammen. En stallkatt har godt selskap i hestene også, og katter er ikke flokkdyr, så du må ikke nødvendigvis ha to. Men det er jo kos da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror stallkatten har det rett og slett topp om den som sagt har et sted å gå inn, en god varm seng og mat. Ambefaller også ompassering eller ringe på annonser i avisen. å bringe ennå et kull me katter til verden mener jeg burde unngås når det er så mange katter som dumpes eller ikke har noe sted å bo.. hjelp heller en som treger hjelp;) Vi har hatt to katter i stallen, har fungert veldig bra;) Kattene har også trivdes med hestene, den ene katten lå ofte oppå en hest når de sto inne.. både hest og katt likte dette;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På gården hvor jeg bor har jeg en stall med to hester i. Her er det mus, og jeg ønsker meg nå stallkatter for å hjelpe til med å holde stallen museren. Denne/disse katten(e) kan ikke være inne i huset, de må bo og leve i stallen. De skal få en liggeplass utenfor rekkevidde for hundene, det er ly og vindtett, men ellers er det samme temperaturer som ute (noen grader varmere). De skal selvsagt få mat og daglig kos og tilsyn og alt sånt. I den forbindelse har jeg noen spørsmål. For det første- er det forsvarlig å holde katt slik? For det andre- jeg har tenkt litt på å få to kattunger, kullsøsken, slik at de har selskap i hverandre. Er dette smart? Dumt? Hvordan er det å få kattunger nå på høsten- blir det for kaldt for de i vinter? Jeg har tenkt på to hunnkatter, og sterilisere de når de vokser til. Når blir hunnkatter kjønnsmodne? Takk for alle svar:D

Jeg hadde to hannkatter som var helsøsken og hadde vært sammen 24/7 hele livet. Den ene ble påkjørt nå i høst, da var de nesten 2 år gamle. Den som fremdeles lever ble mye mer selvsikker og "frempå", men jeg tror han kjeder seg i tillegg. Tror katter trives hvis de er to sammen fra samme kull, de vasker og leker med hverandre ;)

Mine er/var blandingskatter med halvlang myk pels, og de blir/ble fulle av snø når de hadde vært ute på vinteren, så hvis det er mye snø der dere bor vil jeg anbefale å ha korthåret.

Det kan sikkert være lurt å få (kjøpe?) kattungen/e fra en plass der kattene går ute og jakter, fordi da kan det jo hende at kattemora har lært ungene om jakting? Hva tror dere?

Er det noen speisell grunn til at du vil ha hunnkatter?

Jeg er veldig glad i hankatter nemlig, spesilt de kastrerte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stallkatt er absolutt forsvarlig sånn du skisserer. Har selv en katt som fulgte med huset (det var to, den ene er forsvunnet) og han bor ute. Han synes hundene er skumle og er ikke husren, dessverre. Men han bodde jo allerede ute, så jeg laget en sovekasse i låven (liten hule med teppe i) og setter frem mat. Har i tillegg to som går ut og inn som de vil, og de er jaggu ikke mye inne... To er korthårede huskatter og en er skogkatt - ikke hatt noen problemer med snø, men det er nok lurt å ha en pels som ikke krever kamming når den skal bo ute. En helt vanlig huskatt har mer enn nok instinkter til å jage mus. Den ene huskatten var innekatt sine første leveår, og er en formidabel jeger (hun får kloa i både mus, flaggermus, slanger og småfugl).

Katter blir kjønnsmodne et sted mellom 4 og 8 måneder og bør kastreres før den tid (4-5 mnd kanskje om de går ute allerede). Jeg vil anbefale deg å sette ut en varmelampe til dem hvis du går for unge katter, slik at de har varme, mat og vann (vann kan fryse) til de blir ordentlig voksne og kan ta vare på seg selv. Personlig ville jeg gått for unge eller voksne katter, ikke kattunger - det er forskjell på å være stallkattunge med og uten kattemamma med seg.

Hannkatter er forresten kjent for å være mer kosete enn hunnkatter, utover det er det ikke rare forskjellen. Begge kjønn bør kastreres for å unngå å bidra til uønskede kattunger, så jeg synes det er flott at du skal gjøre det. ;)

Da er det vel bare å hoppe i det? Er ikke mangel på katter, man får dem nesten kastet etter seg - og det festlige er at de som koster masse penger ofte ikke er de beste bruksemnene (jegere, altså *flir*).

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar! Herlig, da blir det katt på meg! Grunnen til at jeg ønsker hunnkatt, er at alle mine kastrerte hannkatter har vært elendige jegere. Jentene har vært myye bedre! Men godt å høre at dere mener forskjellene er små- da får jeg litt mer å velge i. Helst vil jeg ha halvvoksen/voksen katt, men innbilte meg av en eller annen grunn at det var bedre å velge en kattunge for "mitt bruk". Da vet jeg at jeg like gjerne kan kjøpe en voksen en- supert det og. Fantastisk at dere svarer så fort og fint:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stall/utekatter tror jeg har det fin fint. Vi har fjøskatter (+ en som er inne og koser på dagtid) Nå er det litt varmere i et fjøs, men katter har sjelden problemer med å finne seg til rette ute. Det er og en katt som bor i stengården i utmarka vår, den er ikke vår og sky som fy, så der får den være viss det er det den vil.

Fjøskattene våre er svært kjælne og gode jegere. Men anbefalest å få "ungdommer"/voksne, for små puseluser kan havne i store problemer når de ikke har en mamma å veilede seg i hva som er farlig i en stall.

Nei, har katten ly, mat, og kos og oppmerksomhet vil de nok stortrives i stallen din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid hatt gårdskatter (fra 1-5 av gangen)! Problemet har vært når kattene har flyttet ut og siden blitt jaget av hundene.

Vi har alltid hatt katten inne det første året, da de endten har blitt født inne, eller hentet inn sammen med kattemor. På den måten er kattene VELDIG kosete og tamme og er vant til hundene. Allikevel er katt noe annet ute enn inne... for hundene! Slik at det er en liten risiko for at noen katter rømmer.

Det er viktig å tenke på pelsen! Vi hadde 2 nydelige langhårede katter her flere år. De var ikke så flinke til å stelle pelsen sin, så vi måtte hjelpe. Det kunne virkelig bli veldig ille hvis de gikk noen uker uten å bli børstet. Den ene av disse hadde ganske dårlig gemyttt og kunne plutselig bare komme bort til oss og bite hardt, så han ble avlivet... Den andre, Pompel, er dypt savnet...! Han har vært borte i 3 mnd nå... (litt OT her :P) Nå var vi bare 1 bortsjemt innepus.

oktober0735.jpg

oktober0715.jpg

Så... få tak en i vanlig, korthåret katt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stallkatter som får det de trenger av mat og tilsyn, samt veterinærhjelp ved behov, vil jeg faktisk påstå har det vel så bra, hvis ikke bedre, enn en hvilken som helst annen innekatt. På to av gårdene hvor jeg jobber holdes det katter, de bor i fjøset hele året. På den tredje gården (hvor jeg selv bor) har vi vår egen katt.

I det ene fjøset er det litt så som så, kattene her er ikke direkte tamme, så selv om de fôres, så skranter det litt på stellet. Men i det andre fjøset er kattene tamme, og der har de det som plommen i egget. Ikke er det en mus og spore noen av stedene heller.

Katten vår er vel ikke akkurat voksen (tror hun er ca fire måneder), men hun har for det meste bodd i yttergangen vår (en rågang, uten varme), med en luke i veggen hvor hun kan gå inn og ut som hun vil. I gangen har hun sin egen seng, alltid tilgang på vann og hun fôres flere ganger for dagen. Dette har vært helt uproblematisk, selv om vi har hatt henne fra hun var bitteliten. Hun ser ut til å trives, fryser ikke og pelsen er veldig god og tett (hun er korthåret). Det eneste jeg kan sette fingen på er at hun blir nok litt selskapssyk av å være alene. Vi har henne mye inne i huset om dagen, og om natten er det to hunder i gangen, men det blir alltid noen timer hvor hun er overlatt til seg selv. Derfor er det sikkert en god ide at du har tenkt å skaffe deg to katter. Selv om katter ikke er flokkdyr, så vil jeg tro at tilværelsen blir litt mer festlig med en artsfrend innen rekkevidde.

Edit: kan skrive under på at kastrerte hannkatter IKKE gidder å jakte! Takke seg til jentene, det er de som gjør jobben ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stallkatt her på jobben/bostedet mitt, hun (Svarta) stooortrives i stallen(sterilisert, langhåret hunnkatt). I tillegg flyr mine katter(2 kastrerte, korthårede hannkatter) ute mye, han ene får ikke være inne om natten uansett pga han vekker meg hele tiden, og girer opp bikkjene så jeg ikke får sove. Her kan de gå opp i låven, så de kan legge seg i høy eller halm om de vil, de har alltid mat og vann tilgjengelig, pluss at Svarta har egen liggeplass inne i stallen, en hylle høøøyt oppe på veggen med sånn "stige/trapp/planke" opp dit.

Svarta blir ofte flokete, men hun hater å børstes, så sjefen klipper av flokene med jevne mellomrom og holder godt øye med hvordan pelsen er, han er den eneste som får håndtere henne slik, vi andre får bare ha henne på fanget og klappe, om vi prøver å holde henne fast blir hun illsint. :whistle: Men holder seg grei i pelsen når flokene klippes av, ser skamklipt ut, men utseendet er ikke det viktigste.

Tror stallpusene får det fint hos deg, og ville nok anbefale hunnkatt, ja, da hannkattene mine jakter lite, mens Svarta ofte tar mus. :twisted:

Edit: la til litt og endret noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
×
×
  • Opprett ny...