Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt råd ang han og tispe isammen.. Kastrering...


dropsen88

Recommended Posts

Vi skal få oss en tispe (dachs) og har en han hund (mops) fra før.. Vil jo ikke at de skal parre seg, men er det ok å kastrere under sånne omstendigheter? Eller dere som har vært oppi samme greie, hvordan gjør dere det?

Og min han hund jokker på alt som er, alt i fra andre han hunder, og tepper osv.. Gjør alle han hunder det? Eller roer det seg ned om de evt blir kastrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking på alt mulig kan være mangel på oppdragelse, men er med på å forsvare kastrering, etter mitt syn. Mitt syn på kastrering av hanner er svært liberalt, sammenliknet med mange andres. Derimot er jeg skeptisk til bruk av kastraksjon som atferdsendrende tiltak for aggressive hunder. Det syns jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt tispe og hannhund (gjerne flere av begge kjønn) i 15 år, uten en eneste tjuvparring eller konflikt, så det går om en legger til rette for det. Hvis Ida har et liberalt syn, har jeg et konservativt syn - jeg synes overhode ikke en skal kastrere bare for å kastrere, da får dere heller skaffe en hannhund til, eller kjøpe tispe når hannhunden dere har er borte. For å være brutalt ærlig - jeg synes det er en unødvendig operasjon å utføre uten annen begrunnelse enn at det kan kanskje bli et problem - og problemet er av en slik art at det er lett å løse på andre måter. Et inngrep innebærer alltid en viss risiko for hunden, og jeg synes det er en unødvendig risiko å ta i en slik sammenheng.

Angående jukkingen så kan det være stress, det kan være selvtilfredsstillelse, det kan være en måte å få oppmerksomhet på, det kan være hva som helst - vanskelig å si uten å se eller høre mer om kontekstene, hvor gammel han er. Men jukking er noe en sørger for at hunden ikke gjør, å forhindre jukking er noe hannhundeiere i mer eller mindre grad må ta med inn i oppdragelsesansvaret, på lik linje med å gå pent i bånd eller bli stueren.

Det er ikke sikkert at jukkingen forsvinner om du kastrerer han, det kommer helt an på hvorfor han jukker. Om det for å kompensere for at han er liten eller at han får oppmerksomhet av dere når dere (?) griper inn og irettesetter, så betyr det at det er mer uvane enn hormonelt, og da er det ikke noe en kastraksjon kan fikse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar! Flott å høre at det er andre løsninger også uten å måtte kastrere. Greit å få litt informasjon ettersom jeg ikke har satt meg så mye inn i det selv.

Ja den jukkinga hadde jeg ikke tenkt på kunne komme av slike grunner som du ramser opp nå.. Kan ligge noe i det. Han er 14 måneder, og han er ikke nødvendigvis alltid så lydig av seg. Så kanskje ting bedrer seg etter hvert. Vi prøver å si ifra når han gjør det, men virker ikke som han lærer av den grunn.. Kan gå ett kvarter så er det på an igjen.. Merkelige greier..

Men er det vanlig at han hunder jukker så mye på ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette burde dere kanskje tenkt på før dere bestemte dere for å få dere ei tispe...?

Min hannhund har tidligere jukket litt på beina til folk når han har vært litt gira eller oppmerksomhetssyk, men vi sa konsekvent "NEI" og dyttet ham vekk hver gang uansett hvor mange ganger han har prøvd. Nå han han ikke jukket på over et halvt år. :whistle: Hvis streng oppdragelse ikke hjelper på jukkingen kan det hende han er overhormonell, men det er vanskelig for oss her inne å si.

Skulle jeg hatt tispe nå ville jeg aldri kastrert min hann bare på grunn av det. Norsk lov sier (i teorien i alle fall) at kastrering kun skal skje når det er en medisinsk grunn til det, og den loven støtter jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe større problem enn å holde dem fra hverandre under løpetiden, evt få noen til å passe en av hundene under løpetiden. :whistle:

Ja vi får prøve det =) Vi bor i en leilighet nå, så vi får se hva vi får til.. De har vel løpetid ett par ganger i året, stemmer ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke sakt vi skal kastrere, derfor jeg var ute etter å høre hvilke løsninger dere andre som kanskje er i samme situasjon har gjort :ahappy:

Ja vi får prøve videre, å se om vi får til å avvenne han med den jukkina, ikke særlig delikat :whistle:

Jeg vet du ikke sa dere skal kastrere, jeg bare sa mitt synspunkt på det siden du skrev "Er det ok å kastrere under sånne omstendigheter?". :ahappy:

Håper det ordner seg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi får prøve det =) Vi bor i en leilighet nå, så vi får se hva vi får til.. De har vel løpetid ett par ganger i året, stemmer ikke det?

Tisper har gjennomsnittlig to løpetider i året, men de har varierende syklus - fra hver fjerde til hver åttende måned er normalt.

Angående jukkingen til hannhunden deres, ville jeg gått inn og gjort noe med det oppdragelsesmessig. Lært han at det rett og slett ikke aksepteres - avbryt og avled, aldri la han være gris med tisper. Det kan selvfølgelig være mange årsaker, men hvis han er 14 måneder er det en "deilig" alder - det florerer av hormoner i kroppen, de er litt/mye i opposisjon, de skal teste grenser, de føler seg voksne, de oppdager damenes fortreffelighet - det er i denne alderen det er viktig å være våken for å få lagt et best mulig grunnlag for et bra hundehold de neste ti årene.

Avbryt og avled - men ikke gå i fella at jukking leder til ros og belønning, at jukkingen blir en måte å få oppmerksomhet. Passiviser ham da heller, slik at frihet og positiv respons blir noe han får når han oppfører seg.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrer.

Hvorfor lage hverdagen værre en den behøver? Når mopsen allerede uttrykker seg på den måten skulle jeg nå også tro at han vil slite ekstra under løpetiden. Han skal jo tydeligvis ikke brukes i avl.

Selv kastrerte jeg min Australske Terrier 6 år gammel (pga overdrevet markering).

Hunden var fortsatt den samme "gammle gode humørsprederen. Bare mindre stresset og markeringen stoppet (jeg har han ikke lengre)

Historier om hvor lett/vanskelig'/stressende osv osv det kan være med hann og hunn i samme hushold er mange.

Jeg har nettopp hørt om 2 tjuvparringer hos svært seriøse oppdrettere.

Selv skal jeg hente valp om 2,5 uker. Jeg har ei tispe. Jeg har SÅ lyst på en hanne.. men jeg ble igrunnen "bombadert" med advarsler fra flere hold (både av folk som driver oppdrett og andre som har prøvd). Kastrering på den eventuelle hannen jeg kunne fått var ikke aktuelt, han skal i avl (För-avtale). Det blir tispevalp på. (forøvrig hadde jeg en god plan rundt løpetidsproblematikken ved "bruk" av familie)

Feks i England kastrerer langt mere enn oss. Om du ser på disse hundeprogrammene som går pt: Victoria , Cæsar og "han jeg ikke husker navnet på".. Alle anbefaler kastrering.. spesielt der det er "blandings" hundehold. Dyrebeskyttelesen vet jeg nå er på gli og positiv til kastrering.

Men forøvrig så snakk med din veterenær. Selv ringte jeg rundt til 4 ulike vet kontorer for å høre ulike tanker rundt kastrering om du er i tvil. Alle var igrunnen positiv til kastrering.

Glemte å nevne at jeg er jo fôrvert for ei "førerhundkandidat". Hun er sterelisert. (mellom første og andre løpetid).

Hun har fortsatt en livlig og glad pesonlighet. Hun er ikke en hund som kryper eller setter seg lavest på rangstigen.

Dette er mine personlige erfaringer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking kan ha flere funksjoner. Får hunden din nok mental og fysisk stimuli sånn ellers i hverdagen? Selvstimulering er jo gjerne noe man tyr til hvis man er understimulert. Kan det være at du faktisk er med på å trigge jukking ved å kjefte og styre, slik at du gir atferden oppmerksomhet istedenfor å fjerne den? (Emma var inne på det samme) Kan du avlede jukkingen ved å gi hunden en sittkommando, eller pense den over på noe annet? Det er endel forsterkere i denne atferden som du må utkonkurrere. Det kan være vrient, men kluet her er å finne noe hunden syns er mer attraktivt enn jukking. Du må jo konstruere det, siden den selv har funnet ut at jukking er kult. Altså må du lære den hva den skal gjøre istedenfor å jukke. Forsterk alternativ atferd. Negativ straff kan jo også prøves. Det vil her si at det den jukker på forsvinner. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper har gjennomsnittlig to løpetider i året, men de har varierende syklus - fra hver fjerde til hver åttende måned er normalt.

Angående jukkingen til hannhunden deres, ville jeg gått inn og gjort noe med det oppdragelsesmessig. Lært han at det rett og slett ikke aksepteres - avbryt og avled, aldri la han være gris med tisper. Det kan selvfølgelig være mange årsaker, men hvis han er 14 måneder er det en "deilig" alder - det florerer av hormoner i kroppen, de er litt/mye i opposisjon, de skal teste grenser, de føler seg voksne, de oppdager damenes fortreffelighet - det er i denne alderen det er viktig å være våken for å få lagt et best mulig grunnlag for et bra hundehold de neste ti årene.

Avbryt og avled - men ikke gå i fella at jukking leder til ros og belønning, at jukkingen blir en måte å få oppmerksomhet. Passiviser ham da heller, slik at frihet og positiv respons blir noe han får når han oppfører seg.

Lykke til!

Det som er merkelig at han ikke jokker på andre tisper, elle de han har fått vært i sammen med. Men hadde han sammen med en annen han mops, og de jokka som bare det på hverandre. Hva greie er det liksom?

Takk for mange gode råd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking kan ha flere funksjoner. Får hunden din nok mental og fysisk stimuli sånn ellers i hverdagen? Selvstimulering er jo gjerne noe man tyr til hvis man er understimulert. Kan det være at du faktisk er med på å trigge jukking ved å kjefte og styre, slik at du gir atferden oppmerksomhet istedenfor å fjerne den? (Emma var inne på det samme) Kan du avlede jukkingen ved å gi hunden en sittkommando, eller pense den over på noe annet? Det er endel forsterkere i denne atferden som du må utkonkurrere. Det kan være vrient, men kluet her er å finne noe hunden syns er mer attraktivt enn jukking. Du må jo konstruere det, siden den selv har funnet ut at jukking er kult. Altså må du lære den hva den skal gjøre istedenfor å jukke. Forsterk alternativ atferd. Negativ straff kan jo også prøves. Det vil her si at det den jukker på forsvinner. Lykke til.

Vi fikk ei lita ei for 5 mnd si ca, og føler jeg husker at han jukka før også, men ikke blitt bedre nå.. Så kan ha med mindre oppmerksomhet nå enn før, men som sakt han gjorde jo dette før vi fikk litla også. Men ja vi kjefter jo når han gjør det, så kanskje han liker å få den "negative" oppmerksomheten enn ingenting. Men føler nå vi koser med han også, men det har blitt litt mindre etter litla kom, så det må jeg prøve å skjerpe meg med.. Men blitt litt bedre nå hvor eldre hun blir.

Ellers takk for råd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal få oss en tispe (dachs) og har en han hund (mops) fra før.. Vil jo ikke at de skal parre seg, men er det ok å kastrere under sånne omstendigheter?

Nei, det er ikke ok.

Dersom du ikke er villig til å ta jobben det er å ha hunder av forskjellig kjønn bør du droppe det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...