Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt råd ang han og tispe isammen.. Kastrering...


dropsen88

Recommended Posts

Vi skal få oss en tispe (dachs) og har en han hund (mops) fra før.. Vil jo ikke at de skal parre seg, men er det ok å kastrere under sånne omstendigheter? Eller dere som har vært oppi samme greie, hvordan gjør dere det?

Og min han hund jokker på alt som er, alt i fra andre han hunder, og tepper osv.. Gjør alle han hunder det? Eller roer det seg ned om de evt blir kastrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking på alt mulig kan være mangel på oppdragelse, men er med på å forsvare kastrering, etter mitt syn. Mitt syn på kastrering av hanner er svært liberalt, sammenliknet med mange andres. Derimot er jeg skeptisk til bruk av kastraksjon som atferdsendrende tiltak for aggressive hunder. Det syns jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt tispe og hannhund (gjerne flere av begge kjønn) i 15 år, uten en eneste tjuvparring eller konflikt, så det går om en legger til rette for det. Hvis Ida har et liberalt syn, har jeg et konservativt syn - jeg synes overhode ikke en skal kastrere bare for å kastrere, da får dere heller skaffe en hannhund til, eller kjøpe tispe når hannhunden dere har er borte. For å være brutalt ærlig - jeg synes det er en unødvendig operasjon å utføre uten annen begrunnelse enn at det kan kanskje bli et problem - og problemet er av en slik art at det er lett å løse på andre måter. Et inngrep innebærer alltid en viss risiko for hunden, og jeg synes det er en unødvendig risiko å ta i en slik sammenheng.

Angående jukkingen så kan det være stress, det kan være selvtilfredsstillelse, det kan være en måte å få oppmerksomhet på, det kan være hva som helst - vanskelig å si uten å se eller høre mer om kontekstene, hvor gammel han er. Men jukking er noe en sørger for at hunden ikke gjør, å forhindre jukking er noe hannhundeiere i mer eller mindre grad må ta med inn i oppdragelsesansvaret, på lik linje med å gå pent i bånd eller bli stueren.

Det er ikke sikkert at jukkingen forsvinner om du kastrerer han, det kommer helt an på hvorfor han jukker. Om det for å kompensere for at han er liten eller at han får oppmerksomhet av dere når dere (?) griper inn og irettesetter, så betyr det at det er mer uvane enn hormonelt, og da er det ikke noe en kastraksjon kan fikse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar! Flott å høre at det er andre løsninger også uten å måtte kastrere. Greit å få litt informasjon ettersom jeg ikke har satt meg så mye inn i det selv.

Ja den jukkinga hadde jeg ikke tenkt på kunne komme av slike grunner som du ramser opp nå.. Kan ligge noe i det. Han er 14 måneder, og han er ikke nødvendigvis alltid så lydig av seg. Så kanskje ting bedrer seg etter hvert. Vi prøver å si ifra når han gjør det, men virker ikke som han lærer av den grunn.. Kan gå ett kvarter så er det på an igjen.. Merkelige greier..

Men er det vanlig at han hunder jukker så mye på ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette burde dere kanskje tenkt på før dere bestemte dere for å få dere ei tispe...?

Min hannhund har tidligere jukket litt på beina til folk når han har vært litt gira eller oppmerksomhetssyk, men vi sa konsekvent "NEI" og dyttet ham vekk hver gang uansett hvor mange ganger han har prøvd. Nå han han ikke jukket på over et halvt år. :whistle: Hvis streng oppdragelse ikke hjelper på jukkingen kan det hende han er overhormonell, men det er vanskelig for oss her inne å si.

Skulle jeg hatt tispe nå ville jeg aldri kastrert min hann bare på grunn av det. Norsk lov sier (i teorien i alle fall) at kastrering kun skal skje når det er en medisinsk grunn til det, og den loven støtter jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe større problem enn å holde dem fra hverandre under løpetiden, evt få noen til å passe en av hundene under løpetiden. :whistle:

Ja vi får prøve det =) Vi bor i en leilighet nå, så vi får se hva vi får til.. De har vel løpetid ett par ganger i året, stemmer ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke sakt vi skal kastrere, derfor jeg var ute etter å høre hvilke løsninger dere andre som kanskje er i samme situasjon har gjort :ahappy:

Ja vi får prøve videre, å se om vi får til å avvenne han med den jukkina, ikke særlig delikat :whistle:

Jeg vet du ikke sa dere skal kastrere, jeg bare sa mitt synspunkt på det siden du skrev "Er det ok å kastrere under sånne omstendigheter?". :ahappy:

Håper det ordner seg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi får prøve det =) Vi bor i en leilighet nå, så vi får se hva vi får til.. De har vel løpetid ett par ganger i året, stemmer ikke det?

Tisper har gjennomsnittlig to løpetider i året, men de har varierende syklus - fra hver fjerde til hver åttende måned er normalt.

Angående jukkingen til hannhunden deres, ville jeg gått inn og gjort noe med det oppdragelsesmessig. Lært han at det rett og slett ikke aksepteres - avbryt og avled, aldri la han være gris med tisper. Det kan selvfølgelig være mange årsaker, men hvis han er 14 måneder er det en "deilig" alder - det florerer av hormoner i kroppen, de er litt/mye i opposisjon, de skal teste grenser, de føler seg voksne, de oppdager damenes fortreffelighet - det er i denne alderen det er viktig å være våken for å få lagt et best mulig grunnlag for et bra hundehold de neste ti årene.

Avbryt og avled - men ikke gå i fella at jukking leder til ros og belønning, at jukkingen blir en måte å få oppmerksomhet. Passiviser ham da heller, slik at frihet og positiv respons blir noe han får når han oppfører seg.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrer.

Hvorfor lage hverdagen værre en den behøver? Når mopsen allerede uttrykker seg på den måten skulle jeg nå også tro at han vil slite ekstra under løpetiden. Han skal jo tydeligvis ikke brukes i avl.

Selv kastrerte jeg min Australske Terrier 6 år gammel (pga overdrevet markering).

Hunden var fortsatt den samme "gammle gode humørsprederen. Bare mindre stresset og markeringen stoppet (jeg har han ikke lengre)

Historier om hvor lett/vanskelig'/stressende osv osv det kan være med hann og hunn i samme hushold er mange.

Jeg har nettopp hørt om 2 tjuvparringer hos svært seriøse oppdrettere.

Selv skal jeg hente valp om 2,5 uker. Jeg har ei tispe. Jeg har SÅ lyst på en hanne.. men jeg ble igrunnen "bombadert" med advarsler fra flere hold (både av folk som driver oppdrett og andre som har prøvd). Kastrering på den eventuelle hannen jeg kunne fått var ikke aktuelt, han skal i avl (För-avtale). Det blir tispevalp på. (forøvrig hadde jeg en god plan rundt løpetidsproblematikken ved "bruk" av familie)

Feks i England kastrerer langt mere enn oss. Om du ser på disse hundeprogrammene som går pt: Victoria , Cæsar og "han jeg ikke husker navnet på".. Alle anbefaler kastrering.. spesielt der det er "blandings" hundehold. Dyrebeskyttelesen vet jeg nå er på gli og positiv til kastrering.

Men forøvrig så snakk med din veterenær. Selv ringte jeg rundt til 4 ulike vet kontorer for å høre ulike tanker rundt kastrering om du er i tvil. Alle var igrunnen positiv til kastrering.

Glemte å nevne at jeg er jo fôrvert for ei "førerhundkandidat". Hun er sterelisert. (mellom første og andre løpetid).

Hun har fortsatt en livlig og glad pesonlighet. Hun er ikke en hund som kryper eller setter seg lavest på rangstigen.

Dette er mine personlige erfaringer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking kan ha flere funksjoner. Får hunden din nok mental og fysisk stimuli sånn ellers i hverdagen? Selvstimulering er jo gjerne noe man tyr til hvis man er understimulert. Kan det være at du faktisk er med på å trigge jukking ved å kjefte og styre, slik at du gir atferden oppmerksomhet istedenfor å fjerne den? (Emma var inne på det samme) Kan du avlede jukkingen ved å gi hunden en sittkommando, eller pense den over på noe annet? Det er endel forsterkere i denne atferden som du må utkonkurrere. Det kan være vrient, men kluet her er å finne noe hunden syns er mer attraktivt enn jukking. Du må jo konstruere det, siden den selv har funnet ut at jukking er kult. Altså må du lære den hva den skal gjøre istedenfor å jukke. Forsterk alternativ atferd. Negativ straff kan jo også prøves. Det vil her si at det den jukker på forsvinner. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper har gjennomsnittlig to løpetider i året, men de har varierende syklus - fra hver fjerde til hver åttende måned er normalt.

Angående jukkingen til hannhunden deres, ville jeg gått inn og gjort noe med det oppdragelsesmessig. Lært han at det rett og slett ikke aksepteres - avbryt og avled, aldri la han være gris med tisper. Det kan selvfølgelig være mange årsaker, men hvis han er 14 måneder er det en "deilig" alder - det florerer av hormoner i kroppen, de er litt/mye i opposisjon, de skal teste grenser, de føler seg voksne, de oppdager damenes fortreffelighet - det er i denne alderen det er viktig å være våken for å få lagt et best mulig grunnlag for et bra hundehold de neste ti årene.

Avbryt og avled - men ikke gå i fella at jukking leder til ros og belønning, at jukkingen blir en måte å få oppmerksomhet. Passiviser ham da heller, slik at frihet og positiv respons blir noe han får når han oppfører seg.

Lykke til!

Det som er merkelig at han ikke jokker på andre tisper, elle de han har fått vært i sammen med. Men hadde han sammen med en annen han mops, og de jokka som bare det på hverandre. Hva greie er det liksom?

Takk for mange gode råd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking kan ha flere funksjoner. Får hunden din nok mental og fysisk stimuli sånn ellers i hverdagen? Selvstimulering er jo gjerne noe man tyr til hvis man er understimulert. Kan det være at du faktisk er med på å trigge jukking ved å kjefte og styre, slik at du gir atferden oppmerksomhet istedenfor å fjerne den? (Emma var inne på det samme) Kan du avlede jukkingen ved å gi hunden en sittkommando, eller pense den over på noe annet? Det er endel forsterkere i denne atferden som du må utkonkurrere. Det kan være vrient, men kluet her er å finne noe hunden syns er mer attraktivt enn jukking. Du må jo konstruere det, siden den selv har funnet ut at jukking er kult. Altså må du lære den hva den skal gjøre istedenfor å jukke. Forsterk alternativ atferd. Negativ straff kan jo også prøves. Det vil her si at det den jukker på forsvinner. Lykke til.

Vi fikk ei lita ei for 5 mnd si ca, og føler jeg husker at han jukka før også, men ikke blitt bedre nå.. Så kan ha med mindre oppmerksomhet nå enn før, men som sakt han gjorde jo dette før vi fikk litla også. Men ja vi kjefter jo når han gjør det, så kanskje han liker å få den "negative" oppmerksomheten enn ingenting. Men føler nå vi koser med han også, men det har blitt litt mindre etter litla kom, så det må jeg prøve å skjerpe meg med.. Men blitt litt bedre nå hvor eldre hun blir.

Ellers takk for råd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal få oss en tispe (dachs) og har en han hund (mops) fra før.. Vil jo ikke at de skal parre seg, men er det ok å kastrere under sånne omstendigheter?

Nei, det er ikke ok.

Dersom du ikke er villig til å ta jobben det er å ha hunder av forskjellig kjønn bør du droppe det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...