Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt råd ang han og tispe isammen.. Kastrering...


dropsen88

Recommended Posts

Vi skal få oss en tispe (dachs) og har en han hund (mops) fra før.. Vil jo ikke at de skal parre seg, men er det ok å kastrere under sånne omstendigheter? Eller dere som har vært oppi samme greie, hvordan gjør dere det?

Og min han hund jokker på alt som er, alt i fra andre han hunder, og tepper osv.. Gjør alle han hunder det? Eller roer det seg ned om de evt blir kastrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking på alt mulig kan være mangel på oppdragelse, men er med på å forsvare kastrering, etter mitt syn. Mitt syn på kastrering av hanner er svært liberalt, sammenliknet med mange andres. Derimot er jeg skeptisk til bruk av kastraksjon som atferdsendrende tiltak for aggressive hunder. Det syns jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt tispe og hannhund (gjerne flere av begge kjønn) i 15 år, uten en eneste tjuvparring eller konflikt, så det går om en legger til rette for det. Hvis Ida har et liberalt syn, har jeg et konservativt syn - jeg synes overhode ikke en skal kastrere bare for å kastrere, da får dere heller skaffe en hannhund til, eller kjøpe tispe når hannhunden dere har er borte. For å være brutalt ærlig - jeg synes det er en unødvendig operasjon å utføre uten annen begrunnelse enn at det kan kanskje bli et problem - og problemet er av en slik art at det er lett å løse på andre måter. Et inngrep innebærer alltid en viss risiko for hunden, og jeg synes det er en unødvendig risiko å ta i en slik sammenheng.

Angående jukkingen så kan det være stress, det kan være selvtilfredsstillelse, det kan være en måte å få oppmerksomhet på, det kan være hva som helst - vanskelig å si uten å se eller høre mer om kontekstene, hvor gammel han er. Men jukking er noe en sørger for at hunden ikke gjør, å forhindre jukking er noe hannhundeiere i mer eller mindre grad må ta med inn i oppdragelsesansvaret, på lik linje med å gå pent i bånd eller bli stueren.

Det er ikke sikkert at jukkingen forsvinner om du kastrerer han, det kommer helt an på hvorfor han jukker. Om det for å kompensere for at han er liten eller at han får oppmerksomhet av dere når dere (?) griper inn og irettesetter, så betyr det at det er mer uvane enn hormonelt, og da er det ikke noe en kastraksjon kan fikse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar! Flott å høre at det er andre løsninger også uten å måtte kastrere. Greit å få litt informasjon ettersom jeg ikke har satt meg så mye inn i det selv.

Ja den jukkinga hadde jeg ikke tenkt på kunne komme av slike grunner som du ramser opp nå.. Kan ligge noe i det. Han er 14 måneder, og han er ikke nødvendigvis alltid så lydig av seg. Så kanskje ting bedrer seg etter hvert. Vi prøver å si ifra når han gjør det, men virker ikke som han lærer av den grunn.. Kan gå ett kvarter så er det på an igjen.. Merkelige greier..

Men er det vanlig at han hunder jukker så mye på ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette burde dere kanskje tenkt på før dere bestemte dere for å få dere ei tispe...?

Min hannhund har tidligere jukket litt på beina til folk når han har vært litt gira eller oppmerksomhetssyk, men vi sa konsekvent "NEI" og dyttet ham vekk hver gang uansett hvor mange ganger han har prøvd. Nå han han ikke jukket på over et halvt år. :whistle: Hvis streng oppdragelse ikke hjelper på jukkingen kan det hende han er overhormonell, men det er vanskelig for oss her inne å si.

Skulle jeg hatt tispe nå ville jeg aldri kastrert min hann bare på grunn av det. Norsk lov sier (i teorien i alle fall) at kastrering kun skal skje når det er en medisinsk grunn til det, og den loven støtter jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke noe større problem enn å holde dem fra hverandre under løpetiden, evt få noen til å passe en av hundene under løpetiden. :whistle:

Ja vi får prøve det =) Vi bor i en leilighet nå, så vi får se hva vi får til.. De har vel løpetid ett par ganger i året, stemmer ikke det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller ikke sakt vi skal kastrere, derfor jeg var ute etter å høre hvilke løsninger dere andre som kanskje er i samme situasjon har gjort :ahappy:

Ja vi får prøve videre, å se om vi får til å avvenne han med den jukkina, ikke særlig delikat :whistle:

Jeg vet du ikke sa dere skal kastrere, jeg bare sa mitt synspunkt på det siden du skrev "Er det ok å kastrere under sånne omstendigheter?". :ahappy:

Håper det ordner seg. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi får prøve det =) Vi bor i en leilighet nå, så vi får se hva vi får til.. De har vel løpetid ett par ganger i året, stemmer ikke det?

Tisper har gjennomsnittlig to løpetider i året, men de har varierende syklus - fra hver fjerde til hver åttende måned er normalt.

Angående jukkingen til hannhunden deres, ville jeg gått inn og gjort noe med det oppdragelsesmessig. Lært han at det rett og slett ikke aksepteres - avbryt og avled, aldri la han være gris med tisper. Det kan selvfølgelig være mange årsaker, men hvis han er 14 måneder er det en "deilig" alder - det florerer av hormoner i kroppen, de er litt/mye i opposisjon, de skal teste grenser, de føler seg voksne, de oppdager damenes fortreffelighet - det er i denne alderen det er viktig å være våken for å få lagt et best mulig grunnlag for et bra hundehold de neste ti årene.

Avbryt og avled - men ikke gå i fella at jukking leder til ros og belønning, at jukkingen blir en måte å få oppmerksomhet. Passiviser ham da heller, slik at frihet og positiv respons blir noe han får når han oppfører seg.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrer.

Hvorfor lage hverdagen værre en den behøver? Når mopsen allerede uttrykker seg på den måten skulle jeg nå også tro at han vil slite ekstra under løpetiden. Han skal jo tydeligvis ikke brukes i avl.

Selv kastrerte jeg min Australske Terrier 6 år gammel (pga overdrevet markering).

Hunden var fortsatt den samme "gammle gode humørsprederen. Bare mindre stresset og markeringen stoppet (jeg har han ikke lengre)

Historier om hvor lett/vanskelig'/stressende osv osv det kan være med hann og hunn i samme hushold er mange.

Jeg har nettopp hørt om 2 tjuvparringer hos svært seriøse oppdrettere.

Selv skal jeg hente valp om 2,5 uker. Jeg har ei tispe. Jeg har SÅ lyst på en hanne.. men jeg ble igrunnen "bombadert" med advarsler fra flere hold (både av folk som driver oppdrett og andre som har prøvd). Kastrering på den eventuelle hannen jeg kunne fått var ikke aktuelt, han skal i avl (För-avtale). Det blir tispevalp på. (forøvrig hadde jeg en god plan rundt løpetidsproblematikken ved "bruk" av familie)

Feks i England kastrerer langt mere enn oss. Om du ser på disse hundeprogrammene som går pt: Victoria , Cæsar og "han jeg ikke husker navnet på".. Alle anbefaler kastrering.. spesielt der det er "blandings" hundehold. Dyrebeskyttelesen vet jeg nå er på gli og positiv til kastrering.

Men forøvrig så snakk med din veterenær. Selv ringte jeg rundt til 4 ulike vet kontorer for å høre ulike tanker rundt kastrering om du er i tvil. Alle var igrunnen positiv til kastrering.

Glemte å nevne at jeg er jo fôrvert for ei "førerhundkandidat". Hun er sterelisert. (mellom første og andre løpetid).

Hun har fortsatt en livlig og glad pesonlighet. Hun er ikke en hund som kryper eller setter seg lavest på rangstigen.

Dette er mine personlige erfaringer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking kan ha flere funksjoner. Får hunden din nok mental og fysisk stimuli sånn ellers i hverdagen? Selvstimulering er jo gjerne noe man tyr til hvis man er understimulert. Kan det være at du faktisk er med på å trigge jukking ved å kjefte og styre, slik at du gir atferden oppmerksomhet istedenfor å fjerne den? (Emma var inne på det samme) Kan du avlede jukkingen ved å gi hunden en sittkommando, eller pense den over på noe annet? Det er endel forsterkere i denne atferden som du må utkonkurrere. Det kan være vrient, men kluet her er å finne noe hunden syns er mer attraktivt enn jukking. Du må jo konstruere det, siden den selv har funnet ut at jukking er kult. Altså må du lære den hva den skal gjøre istedenfor å jukke. Forsterk alternativ atferd. Negativ straff kan jo også prøves. Det vil her si at det den jukker på forsvinner. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper har gjennomsnittlig to løpetider i året, men de har varierende syklus - fra hver fjerde til hver åttende måned er normalt.

Angående jukkingen til hannhunden deres, ville jeg gått inn og gjort noe med det oppdragelsesmessig. Lært han at det rett og slett ikke aksepteres - avbryt og avled, aldri la han være gris med tisper. Det kan selvfølgelig være mange årsaker, men hvis han er 14 måneder er det en "deilig" alder - det florerer av hormoner i kroppen, de er litt/mye i opposisjon, de skal teste grenser, de føler seg voksne, de oppdager damenes fortreffelighet - det er i denne alderen det er viktig å være våken for å få lagt et best mulig grunnlag for et bra hundehold de neste ti årene.

Avbryt og avled - men ikke gå i fella at jukking leder til ros og belønning, at jukkingen blir en måte å få oppmerksomhet. Passiviser ham da heller, slik at frihet og positiv respons blir noe han får når han oppfører seg.

Lykke til!

Det som er merkelig at han ikke jokker på andre tisper, elle de han har fått vært i sammen med. Men hadde han sammen med en annen han mops, og de jokka som bare det på hverandre. Hva greie er det liksom?

Takk for mange gode råd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jukking kan ha flere funksjoner. Får hunden din nok mental og fysisk stimuli sånn ellers i hverdagen? Selvstimulering er jo gjerne noe man tyr til hvis man er understimulert. Kan det være at du faktisk er med på å trigge jukking ved å kjefte og styre, slik at du gir atferden oppmerksomhet istedenfor å fjerne den? (Emma var inne på det samme) Kan du avlede jukkingen ved å gi hunden en sittkommando, eller pense den over på noe annet? Det er endel forsterkere i denne atferden som du må utkonkurrere. Det kan være vrient, men kluet her er å finne noe hunden syns er mer attraktivt enn jukking. Du må jo konstruere det, siden den selv har funnet ut at jukking er kult. Altså må du lære den hva den skal gjøre istedenfor å jukke. Forsterk alternativ atferd. Negativ straff kan jo også prøves. Det vil her si at det den jukker på forsvinner. Lykke til.

Vi fikk ei lita ei for 5 mnd si ca, og føler jeg husker at han jukka før også, men ikke blitt bedre nå.. Så kan ha med mindre oppmerksomhet nå enn før, men som sakt han gjorde jo dette før vi fikk litla også. Men ja vi kjefter jo når han gjør det, så kanskje han liker å få den "negative" oppmerksomheten enn ingenting. Men føler nå vi koser med han også, men det har blitt litt mindre etter litla kom, så det må jeg prøve å skjerpe meg med.. Men blitt litt bedre nå hvor eldre hun blir.

Ellers takk for råd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal få oss en tispe (dachs) og har en han hund (mops) fra før.. Vil jo ikke at de skal parre seg, men er det ok å kastrere under sånne omstendigheter?

Nei, det er ikke ok.

Dersom du ikke er villig til å ta jobben det er å ha hunder av forskjellig kjønn bør du droppe det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...