Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Mitt forhold til bur er rimelig avslappet.

Bur er et hjelpemiddel, brukes i nødvendige situasjoner og med måte.

Selv bruker jeg det kun i bil og i ventetiden på utstilling.

Ser ingen grunn til å ha hundene i bur hjemme.

Trygghetsfølelse og et eget sted kan de få på annet vis, vi har seng til begge hundene, en til hver.

Har hatt det sånn med alle de 4 hundene jeg har hatt i løpet av 21 år.

Synes dog det er viktig å venne hunden til bur, for ting kan jo skje, og hunden bør takle å ligge i bur om det er nødvendig, feks ved sykdom.

Det jeg ikke har noe til overs for er bruk av bur det meste av døgnet.

Og bruk av bur for å slippe å trene hunden på å være alene.

Et par eksempler:

En av våre naboer.

Hundene luftes på morran, med en ok tur.

Inn i hvert sitt bur, og der ligger de i 8-9 timer mens eierne er på jobb, med døra igjen i bur som i hvertfall ikke er større enn de akkurat må være.

Og samme med natta, 7-8 timer.

Altså minimum 16 timer i bur hvert døgn.

Det er mye synes jeg, selv om hundene får relativt mye mosjon og får løpe fritt både morra , middag og kveld..

Et annet eksempel er en oppdretter jeg kjenner som har alt for mange hunder, og ikke legger noe arbeide ned i å få disse hundene til å fungere som flokk.

Resultatet er at flere av hundene bor i bur, de er løse på skift ....

Synes dette er uakseptabel burbruk jeg, og jeg er jammen ikke sikker på at ikke dette er så uvanlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar
Mine forde de er tryggere der. De går frivillig og legger seg!

Jeg mener de som har dem i bur med lukket dør, altså. Hvis det fortsatt gjelder deg, hvordan vet du at de føler seg tryggere der?

Jeg er ikke sarkastisk nå, jeg spør fordi jeg lurer. Bare for å understreke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer også på de som har bikkjene i bur om natta..? Føler hundene seg tryggere der,eller er det dere eiere som føler dere tryggere fordi hunden er på ett sted hele natta igjennom?

Det er merkelig for en utrygg verden hundene våre lever i idag,som gjør at vi må sperre dem inne for å skåne dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener de som har dem i bur med lukket dør, altså. Hvis det fortsatt gjelder deg, hvordan vet du at de føler seg tryggere der?

Jeg er ikke sarkastisk nå, jeg spør fordi jeg lurer. Bare for å understreke det.

Jeg lukker dørene når de er i stua. Vist jeg har bura på soverommet står de oppe.

De går frivillig og legger seg. Det har de gjort siden de var valper

Jeg lurer også på de som har bikkjene i bur om natta..? Føler hundene seg tryggere der,eller er det dere eiere som føler dere tryggere fordi hunden er på ett sted hele natta igjennom?

Det er merkelig for en utrygg verden hundene våre lever i idag,som gjør at vi må sperre dem inne for å skåne dem...

Mine går hvertfall frivillig og legger seg i sine bur.

På soverommet står burene oppe og de har en stoor bløt seng og sove i. Men alle legger seg i bura sine.

Så derfor "tror" jeg de syntes det er tryggere i sine egene plasser, der INGEN kommer og forstyrrer de.

Dobbeltpost brug siteringsfunktionen mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lukker dørene når de er i stua. Vist jeg har bura på soverommet står de oppe.

De går frivillig og legger seg. Det har de gjort siden de var valper

Hvorfor har du dørene lukket i stua, og ikke på soverommet? Er du redd for at de skal gå ut når du ikke er i nærheten? Hvis hundene føler seg trygge blir de vel der? Eller?

EDIT:

Mine går hvertfall frivillig og legger seg i sine bur.

På soverommet står burene oppe og de har en stoor bløt seng og sove i. Men alle legger seg i bura sine.

Så derfor "tror" jeg de syntes det er tryggere i sine egene plasser, der INGEN kommer og forstyrrer de.

Så hvis de ikke ligger i buret blir de forstyrret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor har du dørene lukket i stua, og ikke på soverommet? Er du redd for at de skal gå ut når du ikke er i nærheten? Hvis hundene føler seg trygge blir de vel der? Eller?

EDIT:

Så hvis de ikke ligger i buret blir de forstyrret?

Om jeg har de i stua kan de gå løs på forsekkene og div jeg har i gangen da de får opp de dørene. På soverommet går døra "feil" vei.

Da kan folk/unger komme bort å dalle dulle osv.. Ingen får lov til det når de ligger i bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg har de i stua kan de gå løs på forsekkene og div jeg har i gangen da de får opp de dørene. På soverommet går døra "feil" vei.

I så fall ville jeg låst døra til gangen.

Da kan folk/unger komme bort å dalle dulle osv.. Ingen får lov til det når de ligger i bur!

Ingen får lov til å dalle dulle med min hund uansett hvor han sover, enten det er i sofaen, på gulvet eller i senga si. Til og med den viltre, egenrådige fem år gamle niesen min skjønner det. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall ville jeg låst døra til gangen.

Ingen får lov til å dalle dulle med min hund uansett hvor han sover, enten det er i sofaen, på gulvet eller i senga si. Til og med den viltre, egenrådige fem år gamle niesen min skjønner det. :|

Er ikke dører til å låse, så sånn er det.

Og sånn forblir det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dere hva! Nå synes jeg dere oppfører dere som en bedriten mobb :| . De siste 4 sidene er rene angrepet på Helle som ikke klarer å fremskaffe beviser for det buret hun har sett. Neivel - og så da? Mulig hun tar feil men det er **** meg ikke lett å komme med innrømmelser når dere er rene lynsjegjengen. Jeg kjenner jeg blir skikkelig forbanna på dere - men denne måten å "diskutere" er dessverre akk så typisk for diskusjoner her inne. Og du Lotta utmerker deg spesielt med å ta tak i små detaljer og gjøre det til et poeng å latterliggjøre for alt det det er verdt. Det skal du ha - du er flink med hersketeknikkene dine.

Kan dere ikke bare drite i burene til Helle?? Move on! Gå over til å diskutere bur-BRUKEN - er det ikke det som er poenget??

Veldig enig. dette hadde eg tenkt å si etter eg kom hjem fra jobb, og heldigvis hadde du alt vært her.

ufyselig slik du holder på Lotta.

Du fikk skreve det utrolig bra Jaktlykke !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av poenget mitt er bare at selv om bikkja går og legger seg i buret og trives der, så betyr ikke det at den ønsker å være der inne i mange timer av den grunn.

Kommer vi noen gang til å skjønne alt hva hunden mener og føler om ting!? Tviler..

Så da tar jeg det for det jeg ser det som, nettopp som at de trives der.

Om morgenen lukker jeg opp dørene, går i dusjen. Kommer tilbake og de ligger der enda.... Hmm

Ja, de har det nok forj*velig der!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en del personer så virker det som om buret er svar på alle problemer med oppdragelse både på seg og hunden. Små enkle ting i hverdagen hadde løst de fleste problemer, men hvofor tenke litt, så lenge man kan ha hunden i bur? Er man redd for at hunden kan forsyne seg av fôrsekkene, så skaff ei skikkelig fôrtønne da. Det er nok av de der lokket faktisk sitter skikkelig på, slik at hunder ikke klarer å ta det av. Er man redd for at hundene spiser på skoene, så fjern de. Og er man redd for at hunden skal komme igjennom en dør, kan man nå enten låse den, eller sette på en liten krok el.l i stede. Men det er jo mye enklere å oppbevare hunden i bur, enn å gjør noe ellers vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en del personer så virker det som om buret er svar på alle problemer med oppdragelse både på seg og hunden. Små enkle ting i hverdagen hadde løst de fleste problemer, men hvofor tenke litt, så lenge man kan ha hunden i bur? Er man redd for at hunden kan forsyne seg av fôrsekkene, så skaff ei skikkelig fôrtønne da. Det er nok av de der lokket faktisk sitter skikkelig på, slik at hunder ikke klarer å ta det av. Er man redd for at hundene spiser på skoene, så fjern de. Og er man redd for at hunden skal komme igjennom en dør, kan man nå enten låse den, eller sette på en liten krok el.l i stede. Men det er jo mye enklere å oppbevare hunden i bur, enn å gjør noe ellers vel?

RR`n får opp begge de forskjellige fòrtønnene jeg har... Blir kronglete sette på hengelås.

Blir som det er her med dører og bur,hverken jeg eller folk som veit hvordan hundene mine har det syns ikke de lider.

Hunder som lider er de som ikke får nok brukt hodet og kroppen sin nok derimot. Det er mer enn nok av de der ute veit jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg lurer på: hvorfor har dere (dere det gjelder, naturlig nok) hundene i bur om natta?

Jeg har hunden i bur om natta fordi

1. hun var vandt med det når hun kom til meg i en alder av 2,5 år

2. hvis hu er løs i huset er det stress med kattene hele natta

3. hvis hu er løs på soverommet, så ligger hu oppå hodet vårt hele natta, eller maser på kos

4. jeg har lyst til å sove på natta, derfor putter jeg hunden i bur.

Det er kun en enkel løsning for min del, er jo ikke tvil om annet. Jeg gidder ikke mase om at bikkja er tryggere der, roligere der osv, for hadde jeg sovet som en stein om natta (slik som gubben) så kunne bikkja bare tasset rundt senga, hoppa opp i senga og mast så mye hu ville. Men JEG liker å sove om natta, så da putter jeg bikkja i et bur. (som forøvrig er dobbelt så stort som de fleste oppdrettere av rasen min som jeg kjenner til bruker til sine hunder).

Det er jo bare en bonus at bikkja sover hele natta (ja, dette har jeg fått bekreftet i det siste da jeg har slitt med søvn selv og ligget våken store deler av natta), og at hu i buret ligger i ro og ser ut til å slappe av.

For en del personer så virker det som om buret er svar på alle problemer med oppdragelse både på seg og hunden. Små enkle ting i hverdagen hadde løst de fleste problemer, men hvofor tenke litt, så lenge man kan ha hunden i bur? Er man redd for at hunden kan forsyne seg av fôrsekkene, så skaff ei skikkelig fôrtønne da. Det er nok av de der lokket faktisk sitter skikkelig på, slik at hunder ikke klarer å ta det av. Er man redd for at hundene spiser på skoene, så fjern de. Og er man redd for at hunden skal komme igjennom en dør, kan man nå enten låse den, eller sette på en liten krok el.l i stede. Men det er jo mye enklere å oppbevare hunden i bur, enn å gjør noe ellers vel?

Jeg skulle likt å sett den fortønna som hadde holdt Buffy unna maten sin om man skal se det på DEN måten.. Altså, siden jeg har gitt hu vom og hundemat de siste årene, så holdt jo selvfølgelig min "fortønne" (fryseren) henne ute. Men da hu tygde seg gjennom pc bordet mitt for en kattegodbit, drepte en helt boks med rimadyl fordi de smakte lever og dermed fikk i seg ikke mindre enn 80 tabletter, klarte å bryte seg ned i "hundekassa" mi for å ta bein og i tilegg løftet minst 4 kg med "bolle med vann" ut av oppvaskkummen min og ned på gulvet (ja, det var MINST så mye vann overalt da jeg kom hjem), så sku jeg som sagt likt å se den fortønna som hadde holdt henne ute...

Hu åpnet dører, hoppet over hundegrinda og ja... Den ene gangen jeg prøvde å sette hu i bur, så kom hu seg jaggu ut derfra også...

Men, så hadde jeg heldigvis ingen problemer med at Buffy VAR løs heller da.. Så lenge jeg husket å ta oppvasken før jeg reiste bort, (fant igjen stekepanner og alt på gulvet om jeg hadde glemt det.. slikket rene for evnt matrester), rydde vekk ALT som kunne spises og opp i 2 m høyde, evnt inn i kjøleskap eller ned i fryser, husket å tømme lommer for godbiter (gikk et par lommer av den grunn) og husket å holde kattegodbitene godt gjemt, så var det ingen problemer med hu i huset.

Heldigvis... Men jeg ser virkelig den gode grunnen til å lære hunden å trives i et bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vi noen gang til å skjønne alt hva hunden mener og føler om ting!? Tviler..

Så da tar jeg det for det jeg ser det som, nettopp som at de trives der.

Om morgenen lukker jeg opp dørene, går i dusjen. Kommer tilbake og de ligger der enda.... Hmm

Ja, de har det nok forj*velig der!

Jøss. Slapp helt av, jeg stilte bare et enkelt spørsmål, og har ikke nevnt et ord om at bikkja di har det "forj*vlig".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer vi noen gang til å skjønne alt hva hunden mener og føler om ting!? Tviler..

Så da tar jeg det for det jeg ser det som, nettopp som at de trives der.

Om morgenen lukker jeg opp dørene, går i dusjen. Kommer tilbake og de ligger der enda.... Hmm

Ja, de har det nok forj*velig der!

Det at vi sannsynligvis kommer til å skjønne alt som foregår oppe i hundens hode betyr ikke at vi skal gi opp å prøve. Og nei, det er ingen som har sagt at hundene dine har det "forj*velig". Det jeg vil fram til er at jeg ser ikke nødvendigheten med bur når det etter det du sier bare er snakk om en fôrsekk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikkje du begynne å svare folk skikkelig her inne Lotta?

Bør jo være mulig å føre en skikkelig diskusjon og ikkje bare sitte å slenge med kjefte..

Hva vil du ha svar på som jeg ikke har utdypet i detalj i innlegg på de foregående 26 sidene?

Fyr løs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil du ha svar på som jeg ikke har utdypet i detalj i innlegg på de foregående 26 sidene?

Fyr løs!

det er måten du snakker til folk på..

gidder ikkje å si noe mer om det. ser du det ikkje sjøl så slit du...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - det er det som er så trist ...

Signeres!

Mine 2 (om 14 dager 3 :| ) Boerboeler har et "bur" på ca 100 m2, samt en tilgang på en liten hage på ca 100 m2 med en terasse på 20m2 og et hundehus/bod med innlagt lys/varme på ca 6m2 (Tenkte en stund på innlagt vann, men de får legge fra seg forlegne tendenser og dusje på terassen :x ).

De betraktes som FULLVERDIGE familiemedlemmer :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikkje du begynne å svare folk skikkelig her inne Lotta?

Bør jo være mulig å føre en skikkelig diskusjon og ikkje bare sitte å slenge med kjefte..

det er måten du snakker til folk på..

gidder ikkje å si noe mer om det. ser du det ikkje sjøl så slit du...

Åhh, nå ble jeg overrasket - du er ikke EGENTLIG interessert i å få svar på noe - du vil bare få slengt litt med kjeften SELV :dribble: (Stein og glasshus... ypperlig kombinasjon - nesten like god som splint og bjelke - og øye, selvsagt ... :| )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...