Bur

[Tonje]

Jeg er faktisk en av disse "unge og fremadstormede" som tenkte å ha valpen min i bur fra dag en han kom til meg.hvorfor?jo fordi så mange da anbefalte bur,for det var jo så praktisk,og han kom jo til å trives så utmerket i sin lille hule! Men,så begynte jeg å tenke litt selv,etter at valpen hadde sittet 20sek inne i buret første kvelden(tydelig misfornøyd),hvorfor skal jeg ha han der da? Jeg åpna burdøra og slapp han oppi senga,og siden har han ligget der.Ikke for alt i verden går han inni der om jeg setter det fram med døra åpen heller.Men han hopper inni det i bilen,uten protest,fordi han vet at han må.

[Lotta]

(...) Men,så begynte jeg å tenke litt selv,etter at valpen hadde sittet 20sek inne i buret første kvelden(tydelig misfornøyd),hvorfor skal jeg ha han der da?

Jeg åpna burdøra og slapp han oppi senga,og siden har han ligget der.Ikke for alt i verden går han inni der om jeg setter det fram med døra åpen heller.Men han hopper inni det i bilen,uten protest,fordi han vet at han må.

:imrgreen: (Sorry - aner virkelig ikke hva denne grønne smilien egentlig betyr - men JEG gir deg ihvertfall dundrende applaus!)

Det er nettopp dette det handler om - å tenke selv, bruke sunt bondevett - og glede seg over den lille, kontaktsøkende og sosiale valpen man (forhåpentligvis) har fått i hus!

Bravo Tonje!

[KaLe]

Jeg er burbruker - og egentlig ikke komfortabel med det (uten at jeg her vil ta noe standpunkt ang andres bruk eller manglende bruk av bur )Og her regner jeg med at jeg kan få hjelp til hvordan jeg kan legge opp til en fornuftig vei fra bur til frihet.

Bruk av bur hadde ikke slått meg før jeg fikk valpen min og det viste seg at han var av den litt nervøse sorten. Han stresser lett i mange situasjoner og har aldri akseptert eller likt å bli forlatt. På grunn av dette fikk vi mange anbefalinger om å bruke bur, fordi han da ville føle seg tryggere. Vi så ikke noen annen utvei - etter en del forsøk og trening. Gjennom bruk av bur har vi oppnådd å kunne gå fra han uten at det blir ramaskrik uten like. Jeg har en hund som er rolig og avslappet når vi kommer hjem, ingen hyling mens vi er borte (vi har testet med jevne melomrom med åpen linje på telefonen og naboer som sjekker). Tidligere var det kun hyling fra vi gikk til vi kom inn igjen (og det var mens vi trenet på alenetrening så det var ikke lenge i gangen) Vi har aldri gått inn mens han har hylt, men ventet til vi har fått et par sekunders stillhet.

Målet mitt har hele tiden vært å oppnå et liv uten bur for hunden min, men jeg begynner å føle meg litt rådløs på hvordan jeg skal oppnå dette. Vi passer på å forlate han litt nå og da alene utenfor buret, hylingen har sluttet, men han ligger med snuten "naglet" fast til dørstokken og snuser og snuser. Så lenge jeg bare er på andre siden av døren og holder på med mitt så roer han seg ganske fort.(man ser ikke gjennom døren - men jeg lurkikker gjennom vinduet) Men, de gangene jeg går lengere vekk og blir borte en liten stund (ca10-15-20 minutter) så har han nådd å stresse seg ganske opp og er alt annet enn avslappet. Har på det lengste vært 20 minutter borte fra han og da hadde han antydning av "stresslukt" og bjeffet og hylte etter at jeg kom inn. - det var altså stille mens jeg var borte, men han tok ut alt da jeg kom inn.

Vær så snill nå - ikke kom med en masse spydige kommentarer om mitt elendige hundehold eller min manglende forståelse. Jeg ser av tråden at det er en del sterke meninger ute å går, både ang burbruk og kompetansen til andre hundeeiere.Jeg skjønner at jeg ikke gjør alt rett her - for da hadde vi kommet lengere enn det vi har. Men, hvordan vil dere anbefale at vi legger opp videre alene-trening med han?

Sånn som det er nå ligger han i bur ca 5 timer om natten og 5 timer om dagen - og jeg er som sagt ikke komfortabel med det. Tror natten kan gå greit uten - men siden vi har hatt de problemene vi har hatt tidligere, så har jeg vært redd for å endre på rutiner som har fungert greit.

Men, dette er vel det som dere kaller separasjonsangst. Hvordan jobber man seg ut av det og ut av buret?

[Tonje]

Og jeg kan også fortelle at det var en aktiv krabat jeg hadde,og han har ødelagt ting for ganske mange lapper nå etterhvert(hull i sofa,bitt på bordkanter,satt til livs et tiltall med penner,lypsyler og annet småtteri,pyntegjenstander ol)Men man ble da utrolig flink til å rydde etterhvert møblene fikk jeg dog ikke gjemt unna,men de overlevde da sånn halvveis de og. Ikke en gang har jeg tenkt tanken på å sette han i bur,selvom mange tenkte og sa det til meg.selvfølgelig hadde det vært utrolig praktisk,og spart meg mange penger,men samvittigheten min sa nei.

Jeg er ikke så gammel,men jeg husker godt da vi fikk vår første hund i hus,en shæfer,og da var det ingen i familien,hundefolk rundt oss eller oppdrettere som engang nevnte noe om bur.Det var rett og slett ikke vanlig for vanlige hundeeiere.

[Lotta]

Jeg er burbruker - og egentlig ikke komfortabel med det (uten at jeg her vil ta noe standpunkt ang andres bruk eller manglende bruk av bur )Og her regner jeg med at jeg kan få hjelp til hvordan jeg kan legge opp til en fornuftig vei fra bur til frihet.

Bruk av bur hadde ikke slått meg før jeg fikk valpen min og det viste seg at han var av den litt nervøse sorten. Han stresser lett i mange situasjoner og har aldri akseptert eller likt å bli forlatt. På grunn av dette fikk vi mange anbefalinger om å bruke bur, fordi han da ville føle seg tryggere. Vi så ikke noen annen utvei - etter en del forsøk og trening. Gjennom bruk av bur har vi oppnådd å kunne gå fra han uten at det blir ramaskrik uten like. Jeg har en hund som er rolig og avslappet når vi kommer hjem, ingen hyling mens vi er borte (vi har testet med jevne melomrom med åpen linje på telefonen og naboer som sjekker). Tidligere var det kun hyling fra vi gikk til vi kom inn igjen (og det var mens vi trenet på alenetrening så det var ikke lenge i gangen) Vi har aldri gått inn mens han har hylt, men ventet til vi har fått et par sekunders stillhet.

Målet mitt har hele tiden vært å oppnå et liv uten bur for hunden min, men jeg begynner å føle meg litt rådløs på hvordan jeg skal oppnå dette. Vi passer på å forlate han litt nå og da alene utenfor buret, hylingen har sluttet, men han ligger med snuten "naglet" fast til dørstokken og snuser og snuser. Så lenge jeg bare er på andre siden av døren og holder på med mitt så roer han seg ganske fort.(man ser ikke gjennom døren - men jeg lurkikker gjennom vinduet) Men, de gangene jeg går lengere vekk og blir borte en liten stund (ca10-15-20 minutter) så har han nådd å stresse seg ganske opp og er alt annet enn avslappet. Har på det lengste vært 20 minutter borte fra han og da hadde han antydning av "stresslukt" og bjeffet og hylte etter at jeg kom inn. - det var altså stille mens jeg var borte, men han tok ut alt da jeg kom inn.

Vær så snill nå - ikke kom med en masse spydige kommentarer om mitt elendige hundehold eller min manglende forståelse. Jeg ser av tråden at det er en del sterke meninger ute å går, både ang burbruk og kompetansen til andre hundeeiere.Jeg skjønner at jeg ikke gjør alt rett her - for da hadde vi kommet lengere enn det vi har. Men, hvordan vil dere anbefale at vi legger opp videre alene-trening med han?

Sånn som det er nå ligger han i bur ca 5 timer om natten og 5 timer om dagen - og jeg er som sagt ikke komfortabel med det. Tror natten kan gå greit uten - men siden vi har hatt de problemene vi har hatt tidligere, så har jeg vært redd for å endre på rutiner som har fungert greit.

Men, dette er vel det som dere kaller separasjonsangst. Hvordan jobber man seg ut av det og ut av buret?

Kjære deg,

Å jobbe seg bort fra seperasjonsangst er et langt lerret å bleke, og jeg skal overlate til andre å gi deg detaljerte råd om det. Hovedsaken i starten er vel uansett at du må gå tilbake FØR han har rukket å stresse seg opp å bli "vill i nickersen" - og gode, trygge rutiner er selvsagt et must.

Hvis du selv er ukomfortabel med burbruk så synes jeg du skal gi deg og hunden din en sjanse til å begynne å "sove om natta" uten bur - da vil du halvere tiden han er innestengt, og bare det er et langt skritt i rett retning!

Lykke til!

"Lotta"

[Denise]

Jeg skal ikke kommentere mye her, men som "fast leser" av denne tråden, begynner jeg å bli dritlei enkelte ting.

Hvor mange ganger skal man si at ingen her inne har noe imot bruk av bur til:

-Bilkjøring

-Utstilling

-Skader, og hunden må være i ro.

Når jeg leser gjennom tråden blir jeg gal av at folk gang, på gang, på gang, skriker ut om at "ja, jeg er jo en veldig dårlig hundeeier som putter hunden i bur på utstilling, og har den i bur i bilen" . Er det fordi dere ikke har flere gode argumenter å komme med, eller hva?

Bare en liten bønn fra meg:

Please ikke kom trekkende med at dere ikke er dårlige hundeeiere fordi dere skal ha hunden i bur i bilen! Det er ingen som har påstått det!

[Moghrebi]

Burmotstanderne vil selvsagt ha det til at *all* burbruk er døden for hundene, fordi det finnes *enkelte* mennesker som har hunden i bur hele natta og hele arbeidsdagen. Derfor kaster de seg snerrende og glefsende over enhver person som innrømmer å bruke bur - også de som kun bruker det 1-2 timer innimellom.

I din sort/hvite verden ser det kanskje slik ut - antagelig fordi du ikke har lest (eller forstått?) hva "burmotstanderne" (deriblant jeg) sier. Jeg har ikke funnet NOEN (dvs at jeg altså ikke, til tross for iherdig deltagelse i et utall burdebatter, har møtt et eneste menneske) som er mot all bruk av bur.

*Min* sort/hvite verden? Vet du, jeg har godt syn også i gråtoneskalaen, til forskjell fra dere nidkjære burmotstandere. Jeg har for eksempel et helt annet syn på bruk av bur i etpar timer enn jeg har på burbruk et halvt døgn. Jeg har også et annet syn på burbruk om natta enn om dagen. Og ikke minst har jeg et annet syn på stadig, langvarig bruk av bur enn stadig, kortvarig bruk. Og jeg er tilhenger av gradvis inntrening av burbruk, heller enn å hive bikkja inn i bilburet og kjøre avsted.

Burtilhengerne ynder å framstille det slik, fordi de da, istedet for å se kritisk på den burbruken som brer om seg i dette landet, kan stemple opposisjonen som fantatikere (ganske vanlig virkemiddel i de fleste politiske debatter, forresten) og dermed kan la være å ta stilling til et GEDIGENT og VOKSENDE problem.

Hvem er det som ikke tar stilling til burbruk? Vi som er for et moderat burbruk er selvfølgelig imot folk som oppbevarer hundene sine i bur dag ut og dag inn. Men fordi vi *ikke* ser ting i svart/hvitt, taler vi heller for moderat burbruk enn å hyle og skrike i harnisk til alle og enhver som nevner at de bruker bur. Jeg tror neppe "den burbruken som brer om seg i dette landet" innebærer en forverring av norsk hundehold generelt. De hundeeiere som bruker bur for enhver dårlig grunn er sannsynligvis samme type folk som tidligere har neglisjert hundene sine på andre måter. I så måte har jeg like mye negativt å si om folk som lar bikkja stå ensom ute i løpestreng eller i en liten hundegård mesteparten av livet. Jeg tror ikke man gjør noe som helst for å rette opp et "GEDIGENT og VOKSENDE problem" ved å angripe alle og enhver som bruker bur mer enn det dere burmotstandere selv anser som akseptabelt.

All ære til heliX som forsøker å få slegge-argumentenes tilhengere til å forsøke en mer hjelpsom og rådgivende taktikk, men dessverre er det til liten nytte. Dette er folk som ikke er lykkelige uten å kunne sable ned alle som er uenige med dem.

Du er så smålig at det ikke har ramlet deg inn i halvsvime engang at enkelte engasjerer seg i denne dyremishandlingen fordi de anser det som problematisk for hundene? Du MÅ (i mangel av saklige argumenter?) komme med mishagsytringer og hentydninger om folks bakenforliggende motiver som skal være "å oppnå egen lykke ved å sable ned dem som er uenige"... ?

Det er heller du som er så trangsynt at det ikke har snublet deg inn i hjernetåka at burbruk ikke nødvendigvis er synonymt med dyremishandling. Jeg tar gjerne imot beskyldningen om å være smålig hvis jeg ellers må være enig med dere i at all burbruk (bortsett fra den burbruk dere selv praktiserer...) er dyremishandling. Og når det gjelder mine "hentydninger om folks bakenforliggende motiver" så må dere gjerne sende klage til moderator (eller styret i NMK?) hvis dere synes det er så galt.

Det som gjør meg glad er hver eneste tilbakemelding (og de blir stadig flere, tro det eller ei) fra unge, nyblivne hundeeiere som tør og VÅGER å prøve å holde hund uten å putte dem i bur, og som LYKKES og TRIVES med slikt hundehold.

Ojojoj, har hundeholdet i Norge kommet til det punkt at folk bruker bur fordi de ikke VÅGER noe annet? Kommer burtilhengere på dørene til folk og truer dem med deng om de ikke straks skaffer seg hundebur? Det er sannelig et annet Hunde-Norge enn jeg kjenner til. Jeg for min del opplever at folk i langt større grad enn tidligere bruker positive treningsmetoder, oftere går på hundekurs, fokuserer mer på hundens språk, og tilpasser sine egne aktiviteter til hundeholdet sitt i langt større grad enn før. Før i tida sto bikkjer og hylte dagen lang i hundegårder i nabolaget der jeg vokste opp. Nå er det heldigvis blitt uakseptabelt. Den yngre generasjonen jegere bruker også langt oftere positive innlæringsmetoder enn foreldregenerasjonen. Alt i alt ser jeg et hundehold som generelt blir stadig bedre. Hvor mange hundeeiere kjenner du som har hundene sine i bur hele natta pluss hele arbeidsdagen? Jeg kjenner ingen. Så kanskje bor jeg i et annet land enn deg?

Jeg bruker bur, men ikke om natta og sjeldent om dagen. Jeg bruker bur i bil (alltid), og jeg bruker tøybur på utstillinger og lc-treninger hvis hunden ikke skal være i bilen.

Jeg bruker også bur når min egen hund og min besøkende fosterhund skal ha mat (fosterhunden stjeler), og jeg putter fosterhunden i bur når jeg skal hente posten, ut med søpla, eller ned på hjørnet og handle mat. Han kom til meg fordi han er usikker og destruktiv, og målet er at han skal bli rolig og trygg - enten han er løs eller i bur. Etterhvert som han blir mer rolig, vil han få være løs sammen med min hund når jeg går småærender. Men foreløpig bruker jeg bur også på korte turer ut.

Så vet vi det. Du har ikke kommet på at det kanskje blant de 2-300 000 hundeierne her i landet kan være andre som bruker bur på annet vis?

Jovisst har jeg det. Jeg tror bare ikke, slik du tydeligvis gjør, at det er så skrekkelig mange som bruker buret som mer eller mindre permanent oppbevaringsboks for hundene sine. Jeg tror heller ikke at man hjelper hundene til de få som gjør dette, ved å verbalt rive i filler enhver person som nevner i et hundeforum at de bruker bur.

Mitt første mål er at han skal bli trygg nok til å kunne være alene i bilbur uten å frike ut. Heldigvis begynner vi å nærme oss det målet nå, etter at han ble tilvent bilburet ved å dele det med min egen hund. Etterhvert skal han også lære at det er okei å være alene i bilburet når bilen står parkert mens jeg er i butikken.

Du beskriver en hund med ekstrem seperasjonsangst - en klassiker i tilhengernes lange liste av unnskyldninger for å bruke bur. Jeg er fortsatt kritisk til dette - da man bare skjuler problemet hunden har og ofte vil kunne leve med det uten å gi de nødvendige tilbakemeldinger til f eks oppdretter (temperamentsproblemer) eller hjelpe hunden med PROBLEMET. (Man tar bare fra den muligheten til å vise symptomene...).

Sannelig er du en dyktig hundeadferds-spesialist, siden du er istand til å komme med en diagnose på hundens problemer basert på det lille jeg fortalte. Ekstrem separasjonsangst? Jøje meg. Du vet ikke engang hvor gammel han er, hvilke erfaringer han har, hva som eventuelt har skjedd av omveltninger i omgivelsene hans - faktisk vet du så å si ingenting. Men diagnosen har du like fullt klart å stille. Ekstrem separasjonsangst. Jajamenn. Og hva anbefaler du så av "behandling" mot denne ekstreme angsten?

Ja, det er veldig, veldig mange gode alternativer til å bruke bur. Det har normalt oppegående mennesker klart i århundreder, og det er først de siste 10-15 årene at folk har blitt så "lamme" at de ikke klarer seg uten slikt til hunden sin.

Fortell, fortell! Hvilke mange gode alternativer finnes det til burbruk som har vært brukt i århundreder? Hva var det folk gjorde for århundreder siden som hundeiere i dag ikke klarer? Å ha bikkja stående i kjetting utenfor huset? Å slippe hunden løs ut døra om morgenen, la den reke fritt hele dagen, og ta den inn igjen om kvelden? Å ha den boende i fjøset? Tror du at hunder før i tida hadde det bedre enn den burbrukende gjennomsnittshunden i dag? Hadde alle hundeeiere i det herrens år 1900 (1800? 1700?) bedre hundehold enn de få av dagens hundeeiere som bruker bur overdrevent mye? Hva tror du hundeiere på den tiden gjorde med en hund som tygde i stykker etpar sko?

EDIT: I stedet for å fortelle hva alle andre mener om burbruk - kanskje du kunne fortelle oss hvor lenge du synes det er ok at en 8-12 uker gammel valp tilbringer innestengt i et bur pr døgn? Antall timer i strekk, og totalt, f eks?

Min personlige mening: Det kommer mest an på valpen, og også på alderen dens. En normalt mentalt utrustet valp på 8-12 uker bør tåle å ligge i bur ved siden av eierens seng om natta. En valp som har vært i hus en uke bør også tåle å være i bur mens eieren gjør korte ærender (hente posten, kaste søpla, osv) forutsatt at den ikke trenger å gå på do. Den kan fint sove i buret hver gang den tar seg en lur i løpet av dagen. Den bør tåle å ligge i bilbur i en times tid etter tilvenning basert på korte og etterhvert lengre turer. Jeg for min del ville aldri forlatt en såpass liten valp i bur mer enn 15-20 minutter, og kun etter gradvis tilvenning.

Hvor stort synes du buret må være for at det skal være "fornuftig"?

Min personlige mening igjen: Et "innebur" av fornuftig størrelse tillater hunden å reise seg opp og stå oppreist, og den må kunne legge seg ned med beina utstrakt. Et bur som skal brukes over lengre tid og/eller flere dager i strekk mens hunden er våken (f.eks. hvis den er syk) bør være ihvertfall 20% større i grunnflate enn et ordinært innebur. Et bilbur bør derimot ikke være så stort som et vanlig innebur, fordi det skal forhindre at hunden blir slengt veggimellom ved en eventuell bråstopp. Jeg for min del foretrekker at bilbur har en polstret vegg i "kjøreretningen", for å beskytte hunden hvis bilen bråstopper. Og buret må være festet slik at det ikke flyr framover.

Hadde du lest noen innlegg av såkalte "burmotstandere" så ville du teoretisk sett kanskje ha kunnet få med deg at ingen har innvendinger mot disse 3 bruksområdene:

1) Bur til transportformål (bil/fly/tog)

2) På veterinærens ordre (hunder som må holdes helt i ro pga sykdom/skade)

3) På utstillinger/stevner/prøver

Men man bør jo kanskje venne hundene til bur *før* dette blir aktuelt, bør man ikke? Hvordan gjør dere det? Dere slenger dem vel ikke bare inn i buret første gang og slamrer igjen døra?

- Mine hunder bruker forresten ikke bur, selv ikke i bilen - nei.

Så vet vi det. Jeg skjønner at du føler deg stolt over det. Ikke i bilen engang! Sannelig har du heldige hunder, gitt. Jeg vedder på at de har det langt bedre enn min hund (og fosterhunden min) som må lide seg gjennom all den fysiske og psykiske terroren det innebærer å utsettes for et slikt torturkammer.

EDIT:

Ja, selvsagt er det bedre å ofre et par sko enn å basere hundeholdet på BUR?! Dersom det blir for problematisk så kan man f eks gjøre som folk gjorde i gamle dager - velge BORT hund til fordel for sko og skinnende parkettgulv.

Og her er vi tilbake til svart/hvitt-tenkingen igjen. Hvis man ikke vil ofre sko, ja da baserer man hundeholdet på BUR? Hva med dem, meg inkludert, som putter den tyggeglade tannfellingsvalpen i bur mens man er i dusjen? Eller folk som har hunden i bur om natta? Er det synonymt med å "basere hundeholdet på bur"...?

[Carina]

Jeg for min del opplever at folk i langt større grad enn tidligere bruker positive treningsmetoder, oftere går på hundekurs, fokuserer mer på hundens språk, og tilpasser sine egne aktiviteter til hundeholdet sitt i langt større grad enn før. Før i tida sto bikkjer og hylte dagen lang i hundegårder i nabolaget der jeg vokste opp. Nå er det heldigvis blitt uakseptabelt. Den yngre generasjonen jegere bruker også langt oftere positive innlæringsmetoder enn foreldregenerasjonen. Alt i alt ser jeg et hundehold som generelt blir stadig bedre. Hvor mange hundeeiere kjenner du som har hundene sine i bur hele natta pluss hele arbeidsdagen? Jeg kjenner ingen. Så kanskje bor jeg i et annet land enn deg?

Fortell, fortell! Hvilke mange gode alternativer finnes det til burbruk som har vært brukt i århundreder? Hva var det folk gjorde for århundreder siden som hundeiere i dag ikke klarer? Å ha bikkja stående i kjetting utenfor huset? Å slippe hunden løs ut døra om morgenen, la den reke fritt hele dagen, og ta den inn igjen om kvelden? Å ha den boende i fjøset? Tror du at hunder før i tida hadde det bedre enn den burbrukende gjennomsnittshunden i dag? Hadde alle hundeeiere i det herrens år 1900 (1800? 1700?) bedre hundehold enn de få av dagens hundeeiere som bruker bur overdrevent mye? Hva tror du hundeiere på den tiden gjorde med en hund som tygde i stykker etpar sko?

Godt formulert, Moghrebi. Er mye enig i det du sier her. Jeg synes det virker som at dyrene våre får det bedre og bedre, det så jeg som kaninoppdretter også. Unge folk som hadde store bur til kaninene, i forhold til det 'gamlegutta' hadde + luftemuligheter - noe 'gamlegutta' syntes var helt tåpelig. Kan tenke meg at dagens hunder også har det bedre. Kanskje de må ligge et par timer i bur per døgn, men heller det enn å bli banket opp fordi de har tygd i stykker et par sko, tror jeg.

Grunnen til at gubben begynte med bur til valpen vår (for vi forsøkte uten først nemlig) var at hun rev tapeten av veggene. Jeg har iallefall ikke påstått at det beste for hunden var at hun fikk ligge i bur, men at jeg ikke syntes det var greit å våkne opp til vegger uten tapet.

Men jeg er veldig i mot at hunden må ligge i bur hele arbeidsdagen. Jeg har ingenting i mot de som bruker bur til hunden om natten, for da sover de stort sett hele tiden uansett. Når det er sagt synes det er greiere at min hund kan velge om natten også siden han ikke er en ødeleggelsesmaskin, synes at lukket burdør er unødvendig med ham.

Følte jeg formulerte meg veldig dårlig nå, men håper jeg får frem det jeg mener.

[Denise]

*klippet*

Men man bør jo kanskje venne hundene til bur *før* dette blir aktuelt, bør man ikke? Hvordan gjør dere det? Dere slenger dem vel ikke bare inn i buret første gang og slamrer igjen døra?

*klippet*

Det er mulig jeg er usedvanlig dum, men jeg skjønner ikke dette. Folk skriker over seg om at hunden må vennes og trenes i utallige timer for å kunne sitte rolig i buret under en biltur eller annet, og at det er virkelig krise for de som ikke bruker hvis hunden blir skadet! DA får man jo problemer.

De fleste hunder jeg vet om som ikke bruker bur til vanlig (jeg har ikke et stort aspekter med hundebekjente, men noen kjenner jeg da. Og faktisk talt bruker få av de bur til vanlig. Og de er høyst vanlige, yrkesaktive personer med unger etc, og de lar hunden gå løst til alle døgnets tider uten at huset deres ser ut som et terrorisert omeråde midt i krigsonen.) kan da dra på familietur med hund i bur uten at det blir rene sirkuset. Jeg skjønner rett og slett ikke snakket om den tilvenningen. Vi har da ikke drevet med neon enorme "bur-treninger", men Prince har da gått greit inn i buret fra første stund (selv om vi nå har sluttet med bur til hjemmebruk), og kjører vi bil ligger han der uten å klage.

Hvis du har en hund da, som ikke tåler synet av bur, og du vil være forberedt til en eventuell krisesituasjon. Så er det vel ikke verre enn å la buret stå i stua, med døra åpen, og hive inn noen godbiter ol. til hunden aksepterer å være i bur i bil, utstilling osv.. Greit det, men dere som trener så iherdig på bur. Dere gjør det vel med døra lukket for å kunne stenge den inne der når det måtte passe?

[Denise]

*klippet*

Kanskje de må ligge et par timer i bur per døgn, men heller det enn å bli banket opp fordi de har tygd i stykker et par sko, tror jeg.

*klippet*

Så du banker opp bikkja hvis den tygger på en sko, derfor er det fint å ha den i bur?

Joda jeg er enig i at hvis man banker opp bikkja når den tygger på en sko, så har den det nok bedre i et bur

Hallooo, nå begynner noen kommentarer å bli litt vel tåpelige her.

[magicka]

Og hvis du leser det littegranne nøyere, så skjønner du at hunden var i bur 30 cm fra eier..Står da ingenting om at hun ble gal av å ha valpen 30 cm fra seg? Du leser som vanlig det du vil lese Lotta

Slik leste jeg det også, så det er ikke bare Lotta nei. Og det står også at hun hadde blitt gal av hunden om den ikke hadde vært i bur, og da kan man virkelig lure på hvorfor i all verden hun HAR hund.

[Carina]

Så du banker opp bikkja hvis den tygger på en sko, derfor er det fint å ha den i bur?

Joda jeg er enig i at hvis man banker opp bikkja når den tygger på en sko, så har den det nok bedre i et bur

Hallooo, nå begynner noen kommentarer å bli litt vel tåpelige her.

Neeeinei, ro ned nå da. Mente at i 'gamledager' ble gjerne bikkja banket opp hvis den tygde et par sko. Hvis du leser det jeg quota av Moghrebi, så skjønner du sikkert hva jeg mener? Og hvis du leser det jeg har skrevet skikkelig, så ser du at jeg ikke har min hund i bur. Eller altså.. det står der, og han legger seg der selv, men jeg lukker aldri døra eller ber han gå der og legge seg. Sånnsett 'bruker' jeg jo bur, men ikke på den måten.

Skjønte vel at jeg formulerte meg helt på trynet.

[Denise]

Neeeinei, ro ned nå da. Mente at i 'gamledager' ble gjerne bikkja banket opp hvis den tygde et par sko. Hvis du leser det jeg quota av Moghrebi, så skjønner du sikkert hva jeg mener? Og hvis du leser det jeg har skrevet skikkelig, så ser du at jeg ikke har min hund i bur. Eller altså.. det står der, og han legger seg der selv, men jeg lukker aldri døra eller ber han gå der og legge seg. Sånnsett 'bruker' jeg jo bur, men ikke på den måten.

Skjønte vel at jeg formulerte meg helt på trynet.

Jeg leste det du quota, men det er ikke alltid at en tolker et innlegg slik som det er ment. Jeg beklager hvis jeg gikk på trynet nå. Datt vel litt av pinnen da det sto at det var bedre at hunden var i bur enn at den ble banka opp. sorry det

Hvem på sonen som har hunden i bur eller ikke, bryr jeg meg egentlig veldig lite om. Uansett hvem det gjelder støtter jeg ikke burbruk til annet enn det vanlige som bilkjøring etc.. Og når døra står åpen, skjønner vel de fleste at det er ikke det som er problemet. Det er lukket dør, til hjemmebruk, flere timer om dagen. Og ja, jeg synes at f.eks 5 timer er for mye det også

[Fanny]

Jeg beklager Fanny, men at man har mange unge hunder og ikke kan tilby valpen ro og fred, er da vel ikke noen unnskyldning for å legge den i bur?

Jeg ser at du - som alle andre - skriver at bur ikke er et problem for DEG - hvilket er komplett uinteressant. Hva som er interessant er hva det er for HUNDEN. (Og da ikke bare din, men alle de tusener som ligger i bur i time ut og time inn i det ganske land...)

EDIT:

Og hvorfor ble du "galen" uten buret "ditt" (antar det er hundens, men...)?

Jag tycker faktiskt inte att jag behöver någon direkt ursäkt för att lägga valpen i bur. Jag tycker faktiskt inte att det är så hemskt. Valpen sover gott. Jag är precis vid sidan av och kan se till att hon kommer ut så fort hon vaknar och att hon aldrig är orolig. Jag menar att det faktiskt inte var något problem för HUNDEN.

Det finns valpar som man faktiskt måste begränsa ibland. Jag tror inte på en helt fri uppfostran. En border collie, eller i det här fallet, jaktcocker, som får springa runt och härja precis som de vill under uppväxten, får nog problem med av/på-knappen i framtiden, om man inte ibland säger till dem att det är dags att ta det lugnt. Det behöver inte gälla alla valpar av de raserna, men vi har i alla fall två av den typen.

I början fick valpen hjälp med av-knappen i form av bur. När jag visste att valpen behövde sova, men inte riktigt klarade av att ta det beslutet själv, fick hon gå in i buren och sova. Och hon sov gott. Självklart är det ingen permanent lösning. Vi tränade hela tiden på att hon själv skulle kunna lägga sig ner, utan bur. När hon blev 5 månader gammal, slängde vi ut buren helt. Nu ligger hon i fotöljen bredvid mig och slappnar av.

Det låter på vissa här som att det är helt fel att valpen vänjer sig vid att frivilligt lägga sig i buren och slappna av - eftersom det är någonting vi har lärt den. Jag har lärt min valp att frivilligt hoppa upp i en fåtölj och slappna av. Hade jag inte tränat henne alls, hade hon förmodligen varit ute på någon destruction-tour nu också. Man kan till och med säga att valpen egentligen inte alls vill ligga och sova i en stol - men ändå gör hon det... På samma sätt som valpar går och lägger sig i en bur, när det har lärt sig det.

Varför hade jag blivit galen utan bur? Jo, för att jag också behöver lite lugnt och ro ibland. För att jag hade varit orolig över att valpen inte fick ro och sömn. För att jag ständigt hade behövt sitta och titta på vad hon gjorde, för att undvika olyckor, istället för att kunna göra mitt arbete. Egoistiskt? Ja, lite. Nog för att jag tycker om mina hundar väldigt mycket, men ibland måste de kunna anpassa sig till mitt liv också. Så tror jag att det är för alla.

[Fanny]

Så det siste svaret ditt, Fanny - og hvis den burbruken, altså på kontoret (?) med hyppige pauser etc, er det ENESTE du bruker bur til, vel så er det noe annet enn de eksognitti eksemplene på "bur om natten og bur når eier på jobb" som vi vel har vært innom

Jeg antar at du ser forskjellen, eller har lest innleggene? Det er ikke snakk om bur som TRENING i en OVERGANGSPERIODE det er snakk om... men de som bruker det som et alternativ et helt hundeliv, og tror hunden har det bedre i bur enn trent opp til et normalt hundeliv løs i leilighet eller hus.

Uppenbarligen var det ju folk som till och med tyckte att jag var direkt olämplig som hundägare när jag använde buren på det sättet, så diskussionen handlar kanske inte bara om det jag skulle kalla för missbruk av bur, utan också om bruk i en övergångsperiod, som träning etc.

[ingar]

Jeg beklager Fanny, men at man har mange unge hunder og ikke kan tilby valpen ro og fred, er da vel ikke noen unnskyldning for å legge den i bur?

EDIT:

Og hvorfor ble du "galen" uten buret "ditt" (antar det er hundens, men...)?

Nå tror jeg du bør la Fanny selv avgjøre om hennes hund har problem eller ikke av å ligge i bur. Og andre også for den sakens skyld som finner det hensiksmessig å bruke bur etter beste skjønn. Hvis Fannys burbruk er komplett uinteressant hvorfor bryr du deg? Jeg er hellig overbevist om at Fannys hunder mår alldeles utmerket. Hvem har gitt deg mandat til å overprøve et voksent fornuftig menneskes måte å ha hund på?

[Lotta]

EDIT:

Og hvorfor ble du "galen" uten buret "ditt" (antar det er hundens, men...)?

Nå tror jeg du bør la Fanny selv avgjøre om hennes hund har problem eller ikke av å ligge i bur. Og andre også for den sakens skyld som finner det hensiksmessig å bruke bur etter beste skjønn. Hvis Fannys burbruk er komplett uinteressant hvorfor bryr du deg? Jeg er hellig overbevist om at Fannys hunder mår alldeles utmerket. Hvem har gitt deg mandat til å overprøve et voksent fornuftig menneskes måte å ha hund på?

Ingar - i en diskusjon om burbruk så mener jeg det er på sin plass å kommentere folks burbruk. Jeg har også mandat til å bestemme hvem jeg vil selge valp til og hvilken innstilling til bur og burbruk jeg mener folk bør ha for å overta ansvaret for en valp jeg har fått satt til verden.

Burbruken Fanny beskriver er ulovlig i hennes hjemland Sverige. Hvorvidt det er voksent eller "ansvarlig" å stue en liten valp inn i et bur fordi man ikke klarer å roe den ned på annet vis, eller fordi man synes maset er for slitsomt er opp til hver enkelt å vurdere. Jeg mener det ikke er noen av delene. Du står selvsagt fritt til å mene hva du vil.

Og det er faktisk ikke hennes BURBRUK som er uinteressant - les hva jeg skriver - det er om HUN OPPFATTER det som uproblematisk som er uinteressant... (Man får vel anta at hun ikke hadde brukt bur for å "oppdra" valpen hvis hun syntes bruken var problematisk?) - det er hvordan HUNDEN har det som er saken her...

(bittelitt nyanseforskjell, muligens?).

[Margrete]

EDIT:

Og hvorfor ble du "galen" uten buret "ditt" (antar det er hundens, men...)?

Nå tror jeg du bør la Fanny selv avgjøre om hennes hund har problem eller ikke av å ligge i bur. Og andre også for den sakens skyld som finner det hensiksmessig å bruke bur etter beste skjønn. Hvis Fannys burbruk er komplett uinteressant hvorfor bryr du deg? Jeg er hellig overbevist om at Fannys hunder mår alldeles utmerket. Hvem har gitt deg mandat til å overprøve et voksent fornuftig menneskes måte å ha hund på?

Hvor var du Ingar, når Lotta hamret løs på alt annet her inne? Er det dette som kalles favorisering?

Jeg så heller ikke så mye galt i den type burbruk. MEN så er det noen som ikke helt har fått med seg at diskusjonen handler ikke om konstruktivt burbruk! Les settningen en gang til. Denne diskusjonen handler ikke om konstruktivt burbruk; bil, utstilling, sykdom og under rotrening av selvmordskandidater.

[Siri]

Jeg har også et annet syn på burbruk om natta enn om dagen.

> Er det noen forskjell på å bruke bur om dagen enn om natta dersom hunden er innestengt 8 timer i strekk ? Enlighten me please....

Ojojoj, har hundeholdet i Norge kommet til det punkt at folk bruker bur fordi de ikke VÅGER noe annet? Kommer burtilhengere på dørene til folk og truer dem med deng om de ikke straks skaffer seg hundebur?

> Dette er virkelig debatt-teknikk på høyt plan ser jeg...

Det er sannelig et annet Hunde-Norge enn jeg kjenner til. Jeg for min del opplever at folk i langt større grad enn tidligere bruker positive treningsmetoder, oftere går på hundekurs, fokuserer mer på hundens språk, og tilpasser sine egne aktiviteter til hundeholdet sitt i langt større grad enn før.

> Dette opplever nok også jeg. Jeg opplever i TILLEGG at hundefolk stadig oftere tyr til brubruk den tida de IKKE trener med alle disse positive metodene sine...

Tror du at hunder før i tida hadde det bedre enn den burbrukende gjennomsnittshunden i dag? Hadde alle hundeeiere i det herrens år 1900 (1800? 1700?) bedre hundehold enn de få av dagens hundeeiere som bruker bur overdrevent mye? Hva tror du hundeiere på den tiden gjorde med en hund som tygde i stykker etpar sko?

> Det er vel fåtallet her inne som har noen som helst peiling på hvordan hundeholdet var på 1800-tallet... men en god del av oss vet utmerket godt hvilket hundehold vi hadde på 70-80-tallet... Og tenk det: man holdt faktisk hund som familiemedlemmer da også - men UTEN bruk av bur for alskens "problemer" som måtte oppstå. Jeg ante ikke at det fantes noe som het bur før jeg fikk min første EGNE hund i 1991 jeg - da så jeg at folk brukte det på utstillinger. Fortsatt var det ikke vanlig å ha bur hjemme... Nå de siste 5-6 åra har jeg dog registrert en eksplosiv økning av burbruk OGSÅ i privatsfæren.

Min personlige mening: Det kommer mest an på valpen, og også på alderen dens. En normalt mentalt utrustet valp på 8-12 uker bør tåle å ligge i bur ved siden av eierens seng om natta. En valp som har vært i hus en uke bør også tåle å være i bur mens eieren gjør korte ærender (hente posten, kaste søpla, osv) forutsatt at den ikke trenger å gå på do. Den kan fint sove i buret hver gang den tar seg en lur i løpet av dagen. Den bør tåle å ligge i bilbur i en times tid etter tilvenning basert på korte og etterhvert lengre turer. Jeg for min del ville aldri forlatt en såpass liten valp i bur mer enn 15-20 minutter, og kun etter gradvis tilvenning.

> En slik valp tåler UTMERKET godt at eier går fra den i 15-20 minutter UTEN å ligge i bur, dersom både den og eier er normalt utrustet...

Men man bør jo kanskje venne hundene til bur *før* dette blir aktuelt, bør man ikke? Hvordan gjør dere det? Dere slenger dem vel ikke bare inn i buret første gang og slamrer igjen døra?

> Det er mulig jeg har vært heldig med valg av rase, de er jo lettlært og vel tilpassede hunder... men det holder faktisk å kaste noen godbiter inn i buret, så går hundene inn, man kan lukke døra og ferdig med det. Men mine hunder er jo heller ikke vant til å bli stengt i bur i timevis alene, så de ser vel heller ikke behovet for å bråke og bære seg når de først en gang blir stengt inn - de vet at de kommer ut igjen ganske snart...

Hvis man ikke vil ofre sko, ja da baserer man hundeholdet på BUR? Hva med dem, meg inkludert, som putter den tyggeglade tannfellingsvalpen i bur mens man er i dusjen? Eller folk som har hunden i bur om natta? Er det synonymt med å "basere hundeholdet på bur"...?

> Min mening ? Selvsagt er å ha hund i bur om natta synonymt med å "basere hundeholdet på bur"... hva vil du kalle det ???

[Lotta]

Moghrebi:

*Min* sort/hvite verden? Vet du, jeg har godt syn også i gråtoneskalaen, til forskjell fra dere nidkjære burmotstandere. Jeg har for eksempel et helt annet syn på bruk av bur i etpar timer enn jeg har på burbruk et halvt døgn. Jeg har også et annet syn på burbruk om natta enn om dagen.

På vegne av de "nidkjære burmotstanderne" får jeg vel si dette da:

Om en hund blir fratatt muligheten til å strekke ut kroppen, bytte liggestilling og -underlag, flytte seg hvis den har magesjau og et "uhell", eller bare har lyst til å reise seg å bevege seg litt - så spiller det for meg ingen som helst rolle om dette skjer om natta eller om dagen. Om du leser trådstarters innlegg her så vil du se at hun også forteller at det har hendt at hennes hunder har bæsja seg ut om natta... Det er fælt, hverken mer eller mindre.

At du tror det er forskjell for en hund å ligge inneklemt om natta i stedet for om dagen sier muligens mer om deg enn om "oss"?

Og ikke minst har jeg et annet syn på stadig, langvarig bruk av bur enn stadig, kortvarig bruk. Og jeg er tilhenger av gradvis inntrening av burbruk, heller enn å hive bikkja inn i bilburet og kjøre avsted.

Det kan tenkes at hundesaken er tjent med folk som ser at "stadig kortvarig bruk" fort glir over til "stadig langvarig bruk", og at overgangene er veldig diffuse, og at uerfarne, unge og "lettvinte" hundeeiere ikke helt ser hvor grensene går. Det er selvsagt heller ingen grunn for å ha hunden i bur om natta - og hvorfor skal man putte et levende vesen i bur om natta hvis den ikke trenger å være der? For å slippe å rydde bort ledninger?

Hvem er det som ikke tar stilling til burbruk? Vi som er for et moderat burbruk er selvfølgelig imot folk som oppbevarer hundene sine i bur dag ut og dag inn. Men fordi vi *ikke* ser ting i svart/hvitt, taler vi heller for moderat burbruk enn å hyle og skrike i harnisk til alle og enhver som nevner at de bruker bur. Jeg tror neppe "den burbruken som brer om seg i dette landet" innebærer en forverring av norsk hundehold generelt.

Nei. Det er det vi er uenige om. Forøvrig ser jeg ingen her som hverken hyler eller skriker - men en haug med mer eller mindre bevisstløse hundeeiere som bruker bur for å slippe å oppdra hundene sine og å rydde bort sko og ledninger.

De hundeeiere som bruker bur for enhver dårlig grunn er sannsynligvis samme type folk som tidligere har neglisjert hundene sine på andre måter. I så måte har jeg like mye negativt å si om folk som lar bikkja stå ensom ute i løpestreng eller i en liten hundegård mesteparten av livet. Jeg tror ikke man gjør noe som helst for å rette opp et "GEDIGENT og VOKSENDE problem" ved å angripe alle og enhver som bruker bur mer enn det dere burmotstandere selv anser som akseptabelt.

Det tror jeg.

Det er heller du som er så trangsynt at det ikke har snublet deg inn i hjernetåka at burbruk ikke nødvendigvis er synonymt med dyremishandling.

Vet du hva "synonymt" betyr, egentlig?

Jeg tar gjerne imot beskyldningen om å være smålig hvis jeg ellers må være enig med dere i at all burbruk (bortsett fra den burbruk dere selv praktiserer...) er dyremishandling. Og når det gjelder mine "hentydninger om folks bakenforliggende motiver" så må dere gjerne sende klage til moderator (eller styret i NMK?) hvis dere synes det er så galt.

Styret i NMK, ja, de ville sikkert vært kjempeinteressert i en tråd på Hundesonen (for du vet hvilket fora du er på nå, eller?)

Ojojoj, har hundeholdet i Norge kommet til det punkt at folk bruker bur fordi de ikke VÅGER noe annet? Kommer burtilhengere på dørene til folk og truer dem med deng om de ikke straks skaffer seg hundebur?

Ja, burbruken er kommet til det stadiet hvor folk tror det er et MUST å ha bur, og hvor de gjerne kjøper det inn FØR de henter valpen hos oppdretter. De våger ikke å prøve å oppdra hunden sin uten, og de får stadig høre at det kommer til å gå "så meget bedre bare man har bur". Bullshit og visvas, selvsagt.

Det er sannelig et annet Hunde-Norge enn jeg kjenner til. Jeg for min del opplever at folk i langt større grad enn tidligere bruker positive treningsmetoder, oftere går på hundekurs, fokuserer mer på hundens språk, og tilpasser sine egne aktiviteter til hundeholdet sitt i langt større grad enn før.

Det finnes selvsagt ingen dokumentasjon på disse påstandene - annet enn at vi vet at teoriene rundt hundeoppdragelse og -atferd er forandret radikalt de siste 30 åra. Jeg er ikke imponert over 1 av aspektene dette har ført med seg - som innebærer at i stedet for å sette grenser for hunden og oppdra den, så putter man den i bur hvis den gjør noe "upassende". Sant å si så henger det ikke på greip at mer eller mindre voksne folk som skal vite så mye om hund og være så glad i dem, lukker dem inne i et lite bur så fort livet blir for problematisk eller "skummelt", der sitter valpen da, enten for å bli stueren, for ikke å spise sko, ledninger eller potteplanter - eller for å avvikle en "velfortjent" timeout.

Før i tida sto bikkjer og hylte dagen lang i hundegårder i nabolaget der jeg vokste opp. Nå er det heldigvis blitt uakseptabelt. Den yngre generasjonen jegere bruker også langt oftere positive innlæringsmetoder enn foreldregenerasjonen. Alt i alt ser jeg et hundehold som generelt blir stadig bedre. Hvor mange hundeeiere kjenner du som har hundene sine i bur hele natta pluss hele arbeidsdagen? Jeg kjenner ingen. Så kanskje bor jeg i et annet land enn deg?

Hadde det vært så vel.

Jovisst har jeg det. Jeg tror bare ikke, slik du tydeligvis gjør, at det er så skrekkelig mange som bruker buret som mer eller mindre permanent oppbevaringsboks for hundene sine. Jeg tror heller ikke at man hjelper hundene til de få som gjør dette, ved å verbalt rive i filler enhver person som nevner i et hundeforum at de bruker bur.

Burbrukerne hadde vel ikke vært så lette å "rive i filler" hvis de hadde hatt noen fornuftige argumenter å komme med?

Sannelig er du en dyktig hundeadferds-spesialist, siden du er istand til å komme med en diagnose på hundens problemer basert på det lille jeg fortalte. Ekstrem separasjonsangst? Jøje meg. Du vet ikke engang hvor gammel han er, hvilke erfaringer han har, hva som eventuelt har skjedd av omveltninger i omgivelsene hans - faktisk vet du så å si ingenting. Men diagnosen har du like fullt klart å stille. Ekstrem separasjonsangst. Jajamenn. Og hva anbefaler du så av "behandling" mot denne ekstreme angsten?

Du sier: "Mitt første mål er at han skal bli trygg nok til å kunne være alene i bilbur uten å frike ut. Heldigvis begynner vi å nærme oss det målet nå, etter at han ble tilvent bilburet ved å dele det med min egen hund. Etterhvert skal han også lære at det er okei å være alene i bilburet når bilen står parkert mens jeg er i butikken."

En hund som må tilvennes bilbur over tid for å kunne være alene i buret mens man er i butikken uten å "frike ut" lider nødvendigvis av ekstrem separasjonsangst (om man skal tro din beskrivelse, da?) - uansett hvilken historie hunden har, hvilke "omveltninger" den har opplevd eller hvor gammel den er.

Jeg har aldri utgitt meg for å være noen atferdekspert - og overlater behandlingen av denne freaken til deg.

Fortell, fortell! Hvilke mange gode alternativer finnes det til burbruk som har vært brukt i århundreder? Hva var det folk gjorde for århundreder siden som hundeiere i dag ikke klarer? Å ha bikkja stående i kjetting utenfor huset? Å slippe hunden løs ut døra om morgenen, la den reke fritt hele dagen, og ta den inn igjen om kvelden? Å ha den boende i fjøset? Tror du at hunder før i tida hadde det bedre enn den burbrukende gjennomsnittshunden i dag? Hadde alle hundeeiere i det herrens år 1900 (1800? 1700?) bedre hundehold enn de få av dagens hundeeiere som bruker bur overdrevent mye?

Kanskje du skal sitte og fundere en stund over hvor mye bur man slepte rundt på kamelene sine i ørkenen der din rase ble til?

Hva tror du hundeiere på den tiden gjorde med en hund som tygde i stykker etpar sko?

Vel er jeg gammel, men man trenger ikke å gå mer enn 15 år tilbake i tid for å finne folk som var kapable til å rydde bort sko, trekke ut ledninger og eventuelt fjerne hunden fra skoene (i gamle dager var det også veldig populært å gi valper et par utgåtte sko med "pappas" godlukt til å tygge på når de var alene - da fikk ikke valpene kjeft engang )

Du lever øyensynlig i den samme villfarelsen som en mengde av de unge hundeeierne nå til dags - at ALT er så meget bedre nu, for nu er vi positive dere - nu har vi hjemmelagede godbiter i lommene - og nu slår vi ikke den søte valpen slik alle de sure, gamle og dumme hundefolkene gjorde - for nu har vi bur og gir valpen timeout og slipper å vaske gulvet om morgenen også... Bare vås, selvsagt. Man kan faktisk oppdra hund uten å slå den, og man kan sette de dyreste skoparene på en hylle eller inni et skap - ELLER så kan man eventuelt la være å ha hund DET ER FAKTISK INGEN MENNESKERETT.

Min personlige mening: Det kommer mest an på valpen, og også på alderen dens. En normalt mentalt utrustet valp på 8-12 uker bør tåle å ligge i bur ved siden av eierens seng om natta.

De fleste valper tåler det (dvs de DØR ikke av det) - men HVORFOR skal de ligge i bur om natta?

En valp som har vært i hus en uke bør også tåle å være i bur mens eieren gjør korte ærender (hente posten, kaste søpla, osv) forutsatt at den ikke trenger å gå på do. Den kan fint sove i buret hver gang den tar seg en lur i løpet av dagen.

Hvorfor BUR? Hvorfor kan ikke valpen bare få ligge i en vanlig hundeseng/kasse?

Den bør tåle å ligge i bilbur i en times tid etter tilvenning basert på korte og etterhvert lengre turer. Jeg for min del ville aldri forlatt en såpass liten valp i bur mer enn 15-20 minutter, og kun etter gradvis tilvenning.

Så du vekker den sovende valpen etter 20 minutter for å ta den ut av buret?

Min personlige mening igjen: Et "innebur" av fornuftig størrelse tillater hunden å reise seg opp og stå oppreist, og den må kunne legge seg ned med beina utstrakt. Et bur som skal brukes over lengre tid og/eller flere dager i strekk mens hunden er våken (f.eks. hvis den er syk) bør være ihvertfall 20% større i grunnflate enn et ordinært innebur.

OK - så en sloughihannhund, som i voksen alder skal være mellom 66 og 72 cm i SKULDERHØYDE bør ha et bur som er minimum 90 cm høyt (hals og nakke må utgjøre minst 18 cm på en hund på 72 cm) - det betyr at buret må være minimum 90 cm bredt også. Er du snill å vise meg 1 standard kjøpebur som er så stort? (Vi kan late som om vi ikke vet at det finnes retningslinjer for burstørrelse/høyde/lengde, minimum kvadratmeter i retningslinjer for hundepensjonater, enn så lenge)

(Og hvor mange tror du har så store bur hjemme - helt ærlig?)

Et bilbur bør derimot ikke være så stort som et vanlig innebur, fordi det skal forhindre at hunden blir slengt veggimellom ved en eventuell bråstopp. Jeg for min del foretrekker at bilbur har en polstret vegg i "kjøreretningen", for å beskytte hunden hvis bilen bråstopper. Og buret må være festet slik at det ikke flyr framover.

He, he - ja, for du kommer jo ikke til å bli påkjørt i sideretning eller bakfra

Men man bør jo kanskje venne hundene til bur *før* dette blir aktuelt, bør man ikke? Hvordan gjør dere det? Dere slenger dem vel ikke bare inn i buret første gang og slamrer igjen døra?

Nei, jeg slamrer sjelden med dørene, hverken i huset eller til bur.

Så vet vi det. Jeg skjønner at du føler deg stolt over det. Ikke i bilen engang! Sannelig har du heldige hunder, gitt.

Jeg er hverken stolt eller "ustolt" av at vi ikke har bilbur, det er rene fakta, som vi forøvrig ikke er alene om i verden. Jeg eier et Varibur, forresten, som står i kjelleren til bruk ved flyreiser og ev sykdom/skade.

Jeg vedder på at de har det langt bedre enn min hund (og fosterhunden min) som må lide seg gjennom all den fysiske og psykiske terroren det innebærer å utsettes for et slikt torturkammer

Synes du du argumenterer på et saklig nivå, mens "vi burmotstandere" er "fæle" med dere? He, he!

Og her er vi tilbake til svart/hvitt-tenkingen igjen. Hvis man ikke vil ofre sko, ja da baserer man hundeholdet på BUR? Hva med dem, meg inkludert, som putter den tyggeglade tannfellingsvalpen i bur mens man er i dusjen? Eller folk som har hunden i bur om natta? Er det synonymt med å "basere hundeholdet på bur"...?

Hvis man ikke har forstått at det inngår i "pakka" hundeeier å få et par sko oppspist eller at man må tåle å høre små valpelabber tasse over gulvet et par ganger om natta, vel - da baserer man hundeholdet på burbruk for å slippe disse "uleilighetene", ja. Man baserer seg på at hundeholdet skal bli rent, pent, uproblematisk og "ufarlig" fordi man har en standardløsning som er å legge hunden i bur. Kan det være så vanskelig å innse?

[akela]

Alle disse positive metodene til tross... så oppfører hundene seg omtrent på samme vis som jeg alltid husker de har gjort. Det store flertall er sånn passe ulydige, de har ikke den helt store innkallingen, men er relativt greie og snille likevel. Sett ut fra det store antall hunder og eiere jeg møter hver dag, som er "normalhundeeiere", så trener de fleste hverdagslydigheten til hunden sin med godbit OG et nei. De går kurs, kanskje flere enn i "gamle dager", og lærer nok litt av det.

Jeg tror hundene totalt sett hadde det like godt på 60-, 70-, 80- og 90-tallet som idag. Verden ble ikke oppfunnet igår. Og siden shapingfilosofien jo har eksistert siden 50-tallet, og heller ikke ble oppfunnet igår, så er den NOK en trend - og ikke "det store svaret" på alt.

Hundetrenerne forandrer seg de også, mange tillemper sine metoder når de holder kurs - men det interessante er altså for eksempel en dyktig kar som Anders Hallgren, som har SVÆRT mye av æren for dagens "snillere" hundetrening, som også har tilpasset seg tidene, men som OGSÅ er svært, svært motstander av den økende burbruken.

Vi tar det fra USA, der det har tatt helt av. Akkurat som vi plukket opp klikkerfilosofien. Mye kommer fra over there, og endel av det blir i overkant ekstremt - i USA svinger pendelen med kraftige utslag.

Folk vil gjøre det beste for hundene sine idag, det hører jeg. De "vil ikke være harde", sa en ung eier av en utagerende, liten tispe som fløy på valper - og som ikke fikk de grensene og de klare beskjedene hun trengte, og derfor må holdes unna mange andre hunder mens eier stresser seg opp og blir redd. Men han tror han er "snill"! Veldig synd, for den hunden er helt grei bare den er hos noen som gir klarere beskjeder. Eiers svar er å gå unna, og løfte vekk hunden - trist å se. Og det er nok lært på et "snilt" kurs. Kastrert ble den også, i håp om at dét skulle hjelpe.

---------------

Av samme årsak er de lette å "lure" til å anskaffe bur. Uerfarne hundeeiere hører på "verdensmestere" som faktisk hevder MINST LIKE STERKT at burbruk er det eneste bra, saliggjørende og trygghetsskapende - og at man nærmest er ond mot hunden om man ikke bruker bur i HVERDAGEN.

---------------

Og vi snakker altså om normalhundene, ikke Fannys gale bordercollier som er anskaffet for konkurransebruk eller jaktcockere som heller ikke er hundeeiere flests sine hunder. Det er forøvrig pussig at det bruksavlede dyret her HADDE en velfungerende av- og påknapp som virket, selv uten burbruk? Har kanskje noe med dyktig avl å gjøre - som ikke forveksler stress og overgiring med "arbeidslyst"?

Jeg vokste opp med 3-5 hunder i familiens leilighet, det var alltids en valp eller unghund, ingen hadde bur, og som vettuge flerhundseiere som Siri også påpeker - alt gikk helt bra.

Men jeg er også villig til å rydde bort et par sko, og stenge en dør, for at valpen skal få ha det fritt og normalt. Dyre sko åker inn i et skap, det finnes da nok hos dere burtilhengere også? Som muligens også har dører i huset?

Nei, det er pussig at folk som hevder seg svært så positive, ikke ser det betenkelige i burbruken som ferske hundeeiere får ANBEFALT på det varmeste - av oppdrettere, hunde"eksperter", veterinærer som knapt kan ha hatt en hund selv annet enn til behandling og iallfall ikke er adferds- eller oppdragelseseksperter (hvis de ikke har sørget for dette selv, i andre sammenhenger, slik noen dyktige folk har gjort).

Og at folk som hevder å være store dyrevenner, går til frontalangrep mot dem som faktisk GIDDER å protestere og heve stemmen - istedenfor å se poengene? Merkelig. Dårlig samvittighet, kanskje? Fordi de selv synes det er praktisk med bur?

For hittil har jeg funnet UTROLIG få burbrukere som faktisk TØR å innrømme at "ja, jeg bruker buret for min egen skyld", "jeg bruker bur på min hund som ødelegger av angst hele vegger hjemme, fordi den egentlig ikke tåler å være alene en hel arbeidsdag, men jeg jobber jo og vil likevel beholde hunden" og så videre.

Neida, istedet hevder man det er til HUNDENS beste..

Og det er en stygg løgn, det..

[KaLe]

---------------

Av samme årsak er de lette å "lure" til å anskaffe bur. Uerfarne hundeeiere hører på "verdensmestere" som faktisk hevder MINST LIKE STERKT at burbruk er det eneste bra, saliggjørende og trygghetsskapende - og at man nærmest er ond mot hunden om man ikke bruker bur i HVERDAGEN.

---------------

Jeg må innrømme at dette er min erfaring, at når problemene oppsto med å la han være alene, så fikk vi presentert bur som eneste (fornuftige) løsning. Når jeg på toppen av alt gir uttrykk for at jeg ikke er komfortabel med bruk av bur, så føler jeg faktisk at jeg blir sett på som litt smånevrotisk.

Jeg må innrømme at det er en del krasse meninger og uttalelser i denne diskusjonen og jeg ønsker ikke å ta standpunkt (litt feigt kanskje ) Men, jeg føler at jeg ikke kan nok til å ha for bastante meninger.

Når det er sagt så må jeg si at jeg synes burbruk er alt annet enn praktisk også. Slik som det er til oss så har jeg en sønn som kommer hjem før meg om dagene. Han slipper han ut av buret og tar han med seg på en luftetur. Forsatt er det en stund til jeg kommer hjem, og dersom han vil ut igjen, så er vi avhengig av at han setter hunden i buret nok en gang. Og det gjør vi bare ikke. Der har jeg satt ned foten. Så vi jobber med dette og forsøker å komme oss vekk fra buret. Men, det er ikke enkelt. For dersom man spør om tips og råd, så får vi som oftest bare argumenter for burbruk tilbake. Målet vårt er å kunne komme og gå i løpet av dagen og at dette ikke blir noen stor greie for hunden, men helt naturlig.

[Lotta]

Jeg må innrømme at dette er min erfaring, at når problemene oppsto med å la han være alene, så fikk vi presentert bur som eneste (fornuftige) løsning. Når jeg på toppen av alt gir uttrykk for at jeg ikke er komfortabel med bruk av bur, så føler jeg faktisk at jeg blir sett på som litt smånevrotisk.

Jeg må innrømme at det er en del krasse meninger og uttalelser i denne diskusjonen og jeg ønsker ikke å ta standpunkt (litt feigt kanskje ) Men, jeg føler at jeg ikke kan nok til å ha for bastante meninger.

Når det er sagt så må jeg si at jeg synes burbruk er alt annet enn praktisk også. Slik som det er til oss så har jeg en sønn som kommer hjem før meg om dagene. Han slipper han ut av buret og tar han med seg på en luftetur. Forsatt er det en stund til jeg kommer hjem, og dersom han vil ut igjen, så er vi avhengig av at han setter hunden i buret nok en gang. Og det gjør vi bare ikke. Der har jeg satt ned foten. Så vi jobber med dette og forsøker å komme oss vekk fra buret. Men, det er ikke enkelt. For dersom man spør om tips og råd, så får vi som oftest bare argumenter for burbruk tilbake. Målet vårt er å kunne komme og gå i løpet av dagen og at dette ikke blir noen stor greie for hunden, men helt naturlig.

Hei,

Jeg synes det er veldig positivt at du er bevisst burbruken deres, forsøker å begrense den så godt som mulig etter en kronglete start - og tør/vil diskutere og vise hvilke motiver som faktisk ligger bak, og hvorfor dere begynte å bruke bur i det hele tatt. DET er veldig verdifullt for den videre debatten.

Lykke til!

Lotta

[akela]

Nå er jo min kjepphest at med større problemer, særlige slike frykt/angstsaker, så er det å oppsøke fagfolk det beste. Gry Løberg (AlternatiVet) og Gry Eskeland (Jeløy) er veterinærer med adferdskonsulentutdannelse, og bør vel kjenne fagområdet. DU er jo kunden, og kan be om en løsning du vil foretrekke - for med hund ER det gjerne ingen entydige svar.

Og er det en hund med litt angster og frykter, så er det jo om å gjøre å ta ting gradvis. Er det bur, så kanskje gradvis "ta det bort" - litt om gangen. En såkalt "normal" hund, som ikke viser det stresset som varer lenge som du snakker om, vil tåle større steg - men med din hund bør du kanskje få hjelp til å lage en slags "plan"

Uten at dette er rådene, så er min tankegang kanskje å se etter noe a la: Overgangen kan være å begynne med en kompostbinge, på samme sted som bur, så kanskje la det rommet være stedet, med en grind foran døren. Samtidig også jobbe med hvordan dere møter hunden, bla bla bla bla. Men SMÅ steg for slike hunder som er usikre/har en frykt er vel tingen.

Du kan jo høre med oppdretter om andre valper i kullet har slitt med det samme? Eller om noen som kjenner litt mer til rasen generelt har noen oppfatninger. For det kan jo enten ha med separasjonsangst å gjøre, men det kan kanskje også muligens være noe med dette å "klare" å roe seg ned - det å klare å slå seg til ro, altså litt andre mentale saker - avreaksjon etc - å gjøre?

[KaLe]

Takker for svar . Vi har sjekket med oppdretter, ingen av de andre i kullet har vist slike tendenser og rådet fra han var overraskende nok bur <_< . Har også tatt kontakt med hundetrenere og fått samme råd <_< . Så nå sitter jeg her og føler at det eneste jeg kan stole på er mitt eget gode vett og det spørs hvor langt vi kommer med det.

Neida, seriøst. Jeg føler at dette er noe vi skal få til med små babysteg, og jeg tror det ligger mye i dette med stress og avreagering, for dette er et område hvor han "trøbler" litt i mange siutasjoner, men han har vist stor forbedring den siste mnd. Det spørs om vi bare må ta små steg og tiden til hjelp og at det vil bli enklere når han kommer inn i de voksnes rekker.

Men, må si at jeg synes diskusjonen rundt bur/ikke bur er veldig interessant og siden bur er blitt et naturlig "hjelpemiddel" så er det veldig flott at også motforestillingene kommer frem, for i hverdagen er det kun argumenter for jeg har møtt på.