Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Jeg skjønner faktisk ikke at jeg gidder engang............... for det er tydeligvis sånn at bruker man bur så gidder man faktisk ikke å trene hunden, da sitter den i bur som en undulat og ferdig med det, den har aldri mennesklig kontakt og den får ingen oppdragelse overhodet....... duuhhh

Så er det vel sånn da............ jeg har burhund - og der står de så jeg kan ha noe pent å se på og sånn er det helt sikker med alle andre som bruker bur også......

Jess, helt riktig...

jeg synes også burhunder er fint å se på...

Vi trener heller aldri, det er vel derfor vi har fått sølvmerket i Ag, Lp, og Rally-Lp....

og er klare for Klasse2 i alle grenene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.6k
  • Created
  • Siste svar

Belgerpia, nå heller du over til å bli litt pussig her - og jeg skjønner heller ikke at DU fikser å late som du ikke skjønner hva som menes? For å si det slik: Les noen av innleggene i denne eller andre tråder fra eiere gjerne av første hund, gjerne unge, og hvordan de mener det er bedre for HUNDEN å bo i bur med døren IGJEN, og hvor lenge det er snakk om.

Dét er hva det er snakk om, hvorfor enten disse eierne - eller hundene de kjøper - ikke KLARER det som hundeeiere, inklusive Loke - som skriver et fornuftig innlegg - gjør: Nemlig et hundeliv stort sett uten bur. Det er ikke snakk om en kort valpe/unghundstid, eller som treningsredskap i begrenset tid - det er over et langt hundeliv det er snakk om, hver natt, hele dagen, fordi man VELGER å tro det er "best for hunden" - muligens sammenfallende med at det er enklest for eier også?

Man kan jo trene på mye annet, uten at man trener eller legger opp til det ENE det er her snakk om: Å lære normale hunder til normale husvaner, uten bur. Og igjen: Er det verre på belgere enn på bearded collies og schäfere, så synes jeg det høres ut som et uheldig rasetrekk som man burde ta til etterretning. Hvis det... da altså ikke er snakk om hva en sjøl får til da, eller prøver på.

Og Loke, det er snakk om hunder som ALDRI tydeligvis roer seg, og det er stor forskjell mellom en normalt aktiv og vilter valp/unghund og en som er overgiret. Så noen "supre bruksschäfere" en gang, hele kullet gaulet og ulte bare de ante aktivitet - uansett eiers dyktighet.... mens andre bruksoppdrettere hadde hunder som bare satt der og konsentrerte seg og ventet på å jobbe. DEN forskjellen er det det er snakk om.

Overhørte noen burtilhengere legge ut om hvor fantastisk en hund hadde det i bur, der hundekompetansen strakk seg fra videregående, den ene, til helt fersk og litt midt imellom. Og så viser det seg altså at ferskingen hadde sin i bur hele natten, hele den lange arbeidsdagen, ofte om kvelden - "men jeg er jo på tur i to timer hver dag altså". Og ALLE hørtes faktisk helt enige og samkjørte ut... til man begynte å telle timer (og muligens også eiers vett) og så hvor forskjellig det gikk an å "skjønne" dette med burbruk. En annen var dreven, men muligens i sterk forsvarsposisjon? :lol:

Det de hadde til felles: Troen på at enhver hund hadde det bedre i bur enn utenfor når den var alene, og en hang til å misjonere om det, uten NOE forbehold. Det forbeholdet synes jeg nemlig mangler hos mange - og det er ille for hundene. Tenker man litt, har litt dårlig samvittighet, prøver å finne alternativer, så er det utrolig så mye bedre det går - enn å være helt på forsvarsfronten og latterliggjøre oss som ikke synes bur er hundens beste venn.

Noen ganger kan en billig kompostgrind gjøre stor forskjell - hunden får mer plass, bevegelsesfrihet. Andre ganger er det så enkelt som å rydde litt opp, eller som eier ta seg sjøl litt i nakken med hundeholdet. Det skylder man HUNDEN.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfattet den som at hunden var hjernevasket? Min fars setter er sånn, går i buret på vane, til den glade kommentaren"se, hun går dit selv, hun liker seg der" og han deretter lukker døren. Når jeg passer henne pakker jeg det vekk, et stk totalforvirra bikkje, tar en dag eller to før hun skjønner tegningen, men blir i -så- mye bedre humør.

Nja, det var eierene jeg mente da... :lol:

Og jeg kan ikke få meg en voksen hund her, fordi den vi allerede har ikke liker noen som helst andre voksne hannhunder, de er fienden, desverre.

Og tispe? Med løpetider? Nei det orker jeg ikke igjen, for å ikke snakke om hvordan gutten her hadde blitt når tispen så har løpetid, hva skal jeg da gjøre? Holde de adskilt, vi har ikke så stor leilighet heller.. og dette 2 ganger i året i ca. 10-12 år? Nei takk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får liksom litt assosiasjoner til sånne røykedebatter jeg nå...

Røykerne går i forsvar og vranglås når anti-røykerne påpeker alle negative aspekter ved røyking. Jeg antar de reagerer slik fordi de INNERS INNE vet at røyking er skadelig og de egentlig VET at de bør slutte, men siden det er så "godt" og avslappende og ditt og datt, så VIL de heller fortsette enn å ta den jobben det er å slutte.

Jeg kjenner det på meg selv også jeg.. når min kjære mor påpeker ting jeg gjør eller ikke gjør, som jeg BURDE gjort eller IKKE gjort, så kan jeg eksplodere i sinne, men innerst inne vet jeg jo at hun har rett...

Det er vel der det ligger med burtilhengerne også... innerst inne VET de kanskje at de bruker bur litt for ofte, men det er vanskelig å innrømme det, og det gjør vondt når noen påpeker det man vet er feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I slik trening ser jeg ikke noe i veien for å bruke bur når man ikke får vært i samme rom ssom hunden, det er faktisk med i planene mine at lille valp (når den en gang kommer..) skal sove(forhåpentligvis) i bur eller valpegrind på bakrommet når jeg jobber.

Jeg innrømmer det så gjerne - jeg er dum - totalt blokkert og helt blåst - kan du være så innigranskauen behjelpelig å forklare meg HVORFOR du har planlagt å ha en valp som må ligge i bur? (Det finnes noen alternativer, i min retarderte knott, som f eks: Å la være å ha hund til man kan ha den på ordentligvis vis (som f eks innebærer å ikke ha den i bur), man kan legge til rette for å ha hund selv om man "jobber", man kan ha den "på bakrommet" og rydde bakrommet, bare for å nevne noen alternativer.

Men jeg kommer nok ikke til å bruke det om natten eller når jeg er i rommet.

Så lenge buret er et middel i treningen eller på andre måter en midlertidig løsning ser jeg overhodet ingen problemer med bruken av det. Men det må være et hjelpemiddel - ingen oppbevaringsplass...

Siden jeg nå, frivillig og helt offisielt, har erklært meg selv ubehjelpelig tett i nøtta - kan du forklare nøyaktig hvordan man "trener" når man blir passifisert? Hva lærer man av å ligge i bur, annet enn at når burdøra er stengt så kommer man ingensteds?

Min uærbødige påstand er at det eneste dere "trener på" er å få tida til å gå - til hunden er gammel nok, og passifisert nok, til å la være å herpe hus, sko og dyre briller. Enkelt og greit.

Og jeg skulle fortsatt likt å vite om det er ok å avle på hunder som er så hyper at de må stenges inne i et lite bur for at det skal være mulig å få dem til å "stresse ned" - skulle det ikke - i teorien ihvertfall - være fornuftig å snakke til en brukshund? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du Linn - jeg håper du ikke ga uttrykk for en slik holdning til hund overfor oppdretteren din, og fikk kjøpe likevel... Får jeg lov å spørre hvorfor du har valgt å anskaffe deg et levende vesen, og ikke en plysjvariant av hundearten, f eks? Hvis du ser for deg at du skal få barn engang, har du tenkt å oppdra dem, eller skal du bare låse dem inn i bøttekottet når de blir slitsomme?

hehe et barn er ikke en hund og jeg har aldri sakt at jeg skal låse et barn inne, en hund derimot har jeg ingen problem med å gjøre det, det er morsomt derimot å høre meningene til fåtallet som mener bur er misshandling, da dere må ha skylapper eller noe... uten vilje eller ønske til å sette seg inn i andres situasjon... men, men... hunden min har det helt fint og er 100% fungerende, mange i IPO miljøet som har hatt ønske om å kjøpe henne faktisk. Og hadde dere satt dere litt inn i saken hadde dere sett hvor mange lykkelige og velfungerende hunder som faktisk har bur hjemme. Oppderetteren til hunden min har ikke noe mot det, nede i belgia og andre steder i hele verden er nemmelig ikke mallen noen familie eller innehund, den har ikke behovet for å være det heller! Greit kanskje noen av de bruksmallene i norge er litt anderledes, men det avelsmatrealet vi har her er ikke bra! desverre.... ikke det vi ønsker i en topp IPO hund uansett

og om dere aldri kunne trent IPO eller noen annen hundesport hvis dere måtte ha hunden i bur pga typen hund det faktisk er som dere ofte bruker som eksempel så sier jeg TAKK gud for det! Med de innstillingene dere har hadde dere ikke kommet noen vei uansett! så ja, jeg synes det er kjempefint at dere alle har hunden løs hjemme osv, men la nå oss som har mål om å nå langt i hundeverdenen gjøre det vi ser på som nødvendig... jeg gidder ikke diskutere dette mer med dere, siden dere ikke greier å hondtere mine svar på en ordentelig måte og bare kommer med tåpelige utspill uten å engang greie å akseptere at andre faktisk kanskje ikke mener det samme som deg så trekker jeg meg fra denne diskusjonen...

nå ble du sikkert provosert nå :lol: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe et barn er ikke en hund og jeg har aldri sakt at jeg skal låse et barn inne, en hund derimot har jeg ingen problem med å gjøre det, det er morsomt derimot å høre meningene til fåtallet som mener bur er misshandling, da dere må ha skylapper eller noe... uten vilje eller ønske til å sette seg inn i andres situasjon... men, men... hunden min har det helt fint og er 100% fungerende, mange i IPO miljøet som har hatt ønske om å kjøpe henne faktisk. Og hadde dere satt dere litt inn i saken hadde dere sett hvor mange lykkelige og velfungerende hunder som faktisk har bur hjemme. Oppderetteren til hunden min har ikke noe mot det, nede i belgia og andre steder i hele verden er nemmelig ikke mallen noen familie eller innehund, den har ikke behovet for å være det heller! Greit kanskje noen av de bruksmallene i norge er litt anderledes, men det avelsmatrealet vi har her er ikke bra! desverre.... ikke det vi ønsker i en topp IPO hund uansett

og om dere aldri kunne trent IPO eller noen annen hundesport hvis dere måtte ha hunden i bur pga typen hund det faktisk er som dere ofte bruker som eksempel så sier jeg TAKK gud for det! Med de innstillingene dere har hadde dere ikke kommet noen vei uansett! så ja, jeg synes det er kjempefint at dere alle har hunden løs hjemme osv, men la nå oss som har mål om å nå langt i hundeverdenen gjøre det vi ser på som nødvendig... jeg gidder ikke diskutere dette mer med dere, siden dere ikke greier å hondtere mine svar på en ordentelig måte og bare kommer med tåpelige utspill uten å engang greie å akseptere at andre faktisk kanskje ikke mener det samme som deg så trekker jeg meg fra denne diskusjonen...

nå ble du sikkert provosert nå :lol: hehe

Tolker jeg deg feil nå eller mener du at en hund som trener IPO må sitte i bur hvert sekund den ikke er på IPOtrening og er inne i huset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men la nå oss som har mål om å nå langt i hundeverdenen gjøre det vi ser på som nødvendig...

nå ble du sikkert provosert nå :lol: hehe

Nei, bare lattermild og litt himmelfallen over den totale ignoranse og arroganse (særlig i samme pakke).

Du tar jo så feil som det går an å ta! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og om dere aldri kunne trent IPO eller noen annen hundesport hvis dere måtte ha hunden i bur pga typen hund det faktisk er som dere ofte bruker som eksempel så sier jeg TAKK gud for det! Med de innstillingene dere har hadde dere ikke kommet noen vei uansett! så ja, jeg synes det er kjempefint at dere alle har hunden løs hjemme osv, men la nå oss som har mål om å nå langt i hundeverdenen gjøre det vi ser på som nødvendig...

Lille venn - hvis du er så talentløs som hundetrener at du tror du må bruke bur for å "komme noen vei", så er jeg redd du kommer til å ha en kort karriære som "hundetrener". Jeg regner ikke med at du var født for 20 år siden - men før den tid (da ble det også trent en og annen hund, merkelig nok) fantes ikke bur hverken i "vanlige" hjem eller noe annet sted - de var simpelthen ikke på markedet...

Lykke til videre, det kommer du til å trenge :lol:

Lover

Lotta

EDIT:

Bra sammenligning, Siri.....

Lotta, du er herved utropt til burdebattens Dagfinn Høybråten!

I enhver annen sammenheng ville jeg blitt dødelig fornærmet - men her tar jeg det som et stort kompliment. Takk! ;)

(Kan Belgerpia få tittelen som burdebattens Per Fugelli, da? (Til tross for sine utallige krumspring for å motarbeide røykeloven, har han i etterpåklokskapens lys faktisk innrømmet at loven er bra :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

(Kan Belgerpia få tittelen som burdebattens Per Fugelli, da? (Til tross for sine utallige krumspring for å motarbeide røykeloven, har han i etterpåklokskapens lys faktisk innrømmet at loven er bra :lol: )

OT: ...som innrøyka sur gammel kjærring som ikke har hatt de store motforestillingene mot røykeloven så blir vel det litt feil....... tross alt, sålenge jeg kan røyke på perrongen før toget kommer, eller mens jeg venter på bussen - så er alt såre vel.......... og de stedene jeg har jobbet har egnede bur til oss nikotinslaver sånn at vi ikke kommer i skade å forvolde samfunnet forøvrig skade som følge av våre noe inngrodde uvaner...... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til linn88. Dette er jo et eksempel på slike hunder som faktisk ikke er særlig ønskelige her til landet - med tanke på avlsbruk - fordi de aller fleste som skaffer seg hund, inklusive politifolk eller sportshundfolk, forventer en hund som klarer et normalt familieliv.

I enkelte land, enkelte miljøer, så har man hund omtrent som man har hest - det er et sportsdyr, når man ikke bruker det, så er det litt "vekk med det". Da betyr ikke egenskaper som det å kunne leve et normalt liv så mye, så det tilstreber man ikke - en erfaring som også folk som kjøper fra store showkenneler i utlandet, der generasjoner på generasjoner bare har bodd i kennel, har gjort seg.

Så importerer man slike hit, hvor folk har andre forventninger og tradisjoner rundt hundeholdet - familiehunden, ikke sant - og så kan det gå galt. En IPO-utøver hadde vel i sin tid så giret hund at han ikke hadde dem fritt rundt barna, de ble buret vekk - og da snakker vi om hundene <_<

Det er vel flere som kjøpte seg malle som hadde bred erfaring med andre raser før som gjorde seg visse erfaringer, i at blant annet dette med livet rundt barn ikke var så enkelt, og enten må man jo ta sine forholdsregler - eller så må man få en hund som fungerer bedre totalt vektlegges i avl.

Bruksschäfer fungerer greit som familiehund til sammenligning, da snakker vi også om de med IPO-trening. Og de jeg har vært borti, har vært greie uten bur etter "barndommen".

Jeg kan godt gå med på at hunder som skal gjøre samfunnsnyttige ting - minehunder, hunder i Forsvaret, politihunder - godt kan "måtte" leve noe traurigere liv. Men du som bedriver en hundesport for din egen moro skyld, bør tenke litt på etikken i hundeholdet som du ønsker å ha, synes jeg kanskje? Du driver en sport på fritiden, innimellom, og velger en hund som hele sitt liv blir avhengig av hvor mye du har tid til - og som ellers må bo i bur, slik det høres ut på deg. Hadde du hatt det som jobb, greit, men med normale skole/arbeidstider og fritid, så blir det ikke så mye igjen til en hund - og du trener antagelig ikke allverden IPO heller - det blir høye "kostnader", synes jeg personlig.

Men her er vi mer inne på etikken rundt det å ha hund, jevnfør debatten med psykisk syke og hund, og det kan jo være vanskelig dét... å innse at en hund faktisk har en rettighet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil komme med et lite innspill i den utrolig interessante diskusjonen :P

Jeg har ikke skrevet innlegg i denne diskusjonen, men har fulgt den fra starten av med stor iver.

Tenkte nå at jeg skulle komme med et par kommentarer.

Vet ikke om det hjelper å høre jeg, dere på "mot-burbruk-siden", men selv om det ser ut som det er få som tar til seg det dere sier og lærer av det, så er det i hvert fall en :lol:

Jeg har aldri planlagt, og hadde aldri tenkt å bruke bur til hunden min i noen særlig annen grad enn bil, og andre transport midler. Men så er det jo det at mange da forklarte meg alle de positive sidene ved burbruk, og anbefalte det, spesielt i starten. Mamma kunne fortelle om alle hun hadde snakket med på jobben, som brukte bur til både ditt og datt, og hadde opplyst om hvor nødvendig og praktisk det er. Vi fikk faktisk det inntrykket til slutt, at det er kort og godt umulig å overleve uten bur. ALLE hunder gnager på sko, møbler, ledninger osv. , og det er helt umulig å få dem til å stoppe! ( :rolleyes: )

Jeg har alltid vært i mot burbruk i år etter år på voksne hunder, men siden det ble så sterkt anbefalt ble det til at valpen sover i bur om natten. Nå, takket være deres utallige innlegg, begynner det å skje forandring i hjemmet allerede. Når vi skal gjøre noe annet en stund, hvor det er vanskelig å ha en valp springene rundt (Selvfølgelig har han fått lov til dette omtrent hele tiden, men da har vi jo hatt et øye på han. Snakker nå om situasjoner hvor det nesten er umulig å se etter), Får han være på rommen mitt, med en liten grind foran døra. Han får se ut på det som foregår, har hele rommet til disposisjon (med utallige valpesikringer over alt) , buret står der med døra åpen, og et teppe ligger ved siden av. Dette funker jo utmerket, og jeg har mye bedre samvittighet. ;) Til helga har jeg bestemt at den samme løsningen skal være om natten i en periode til han blir såpass til å stor at han kan gå enda mer fritt, uten fare for å skade seg. Jeg vil IKKE ha en framtidig burhund, og skjønner ikke at andre har samvittighet til dette.

Veldig enig i sammenlinkningen med røyken. Jeg ville aldri kunnet finne på å si at hunder har et bedre liv i bur enn utafor, og skjønner ikke at andre kan påstå dette heller. Hvem her inne, kan ærlig med hånden på hjertet si at de vil tilbringe over halve livet i en seng med tak og vegger, fordi det er så trygt?

Tusen takk til Lotta, akela, Belgerpia, Argyros, Loke og Siri for flotte innlegg! :P Dette gjelder selvsagt en del andre også, men det er disse jeg har lagt merke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: ...som innrøyka sur gammel kjærring som ikke har hatt de store motforestillingene mot røykeloven så blir vel det litt feil....... tross alt, sålenge jeg kan røyke på perrongen før toget kommer, eller mens jeg venter på bussen - så er alt såre vel.......... og de stedene jeg har jobbet har egnede bur til oss nikotinslaver sånn at vi ikke kommer i skade å forvolde samfunnet forøvrig skade som følge av våre noe inngrodde uvaner...... :P

Ehhh - Per Fugelli ble ikke berømt for å ha jobbet for røykeloven, akkurat :P

(men i ettertid har han altså innrømmet at Høybråten hadde rett mht den... :P )

Kjære Denise,

Du skal ha ros for å tenke nytt, selvstendig - og å VÅGE å prøve noe annet - som helt sikkert blir litt mer brysomt for deg og resten av familien en liten stund framover - men som (nesten) garantert vil gi deg mye bedre kontakt med hunden din på sikt, og masse gleder fordi du jobber med ham hele tiden, og tenker gjennom hvordan du holder hund! Jeg er helt sikker på at du vil være fornøyd med dette valget etterhvert, og er oppriktig takknemlig for at du forteller om tankene dine, erfaringer og alternativer!

Lykke til med valpen din, og alt godt til dere begge to,

ønsker

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig sammenligning Siri, og jeg må si jeg kjenner meg litt igjen i det du sier.... :P

Og "Dagfinn", stå på, du gjør en storartet jobb for saken din.... :P

Denise :P Du har gjort denne diskusjonen til en verdifull diskusjon. Om det så bare er du som har skjønt det og "byttet side" i løpet av diskusjonen har det vært verdt det.... :P Kjempebra at du har funnet andre og BEDRE løsninger.

Jeg brukte faktisk bur til min forrige hund en kort periode. Jeg var i utgangspunktet motstander, men pga en hund som fikset dårlig å være hjemme alene, en kjip arbeidsgiver som ikke lot meg ha henne med, og glorifiseringen av bur, forsøkte jeg. Og du verden, det funket! Hunden var rolig som bare det hun, hun hadde jo ikke noe annet valg enn å være rolig!!

Jeg hadde store kvaler med å forlate henne i bur, selv om hun tilsynelatende trivdes der, og prøvde med jevne mellomrom å la buret stå åpent. Jeg tenkte som så at hvis buret gjorde henne så trygg, ville hun vel bare velge å legge seg der og være trygg. En hund kan da umulig tenke at den er "tryggere" med døra igjen enn åpen...? En nettingdør som er gjennomsiktig... :rolleyes:

Hunden var da like stresset og bøllet som før buret kom i hus, så jeg skjønte jo fort at buret ikke gjorde annet enn å true henne til å akseptere tingenes tilstand....

Iherdig trening, avgrensing av området, fjerning av ting jeg ikke ønsket oppspist og en valp som vokser til og Voila! en hund som var trygg alene hjemme midt på stuegulvet!! Ingen stor kunst igrunn, bare man gidder.

Jeg var allikevel ikke samme burmotstander som jeg er i dag. I gamledagers diskusjoner på Canis kunne jeg forsvare burbruk, i enkelte tilfeller. Men etter som det blir mer og mer akseptert å bruke bur på valper/hunder som er helt normale, og burene blir kjøpt inn FØR hunden kommer, da kan jeg ikke lenger forsvare det...

Bur er ingenting annet enn en lettvindt løsning for eierene. En hund som lærer seg å være trygg hvor som helst har det mye bedre enn en hund som må ha "hula" si for å føle seg trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innrømmer det så gjerne - jeg er dum - totalt blokkert og helt blåst - kan du være så innigranskauen behjelpelig å forklare meg HVORFOR du har planlagt å ha en valp som må ligge i bur? (Det finnes noen alternativer, i min retarderte knott, som f eks: Å la være å ha hund til man kan ha den på ordentligvis vis (som f eks innebærer å ikke ha den i bur), man kan legge til rette for å ha hund selv om man "jobber", man kan ha den "på bakrommet" og rydde bakrommet, bare for å nevne noen alternativer.

*sukk* jeg er litt usikker på om jeg gidder å forklare, for jeg tror neppe du ønsker å forstå.. Men grunnen til at den lille skal bo i bur/valpegrind er så den skal slippe å være alene hjemme når den er liten. Jeg kommer seff til å ta ut ferie osv, men jeg synes ikke det er nok tid. Jeg - som veldig mange andre hundeiere i landet - jobber. Behovet for bur/valpegrind har ikke all verdens med valpen å gjøre nøvendigvis, det har med kolleger å gjøre... Jeg stoler ikke helt på at de klarer å la nurket være i fred, lukke dører eller å rydde vekk verktøy etc slik at hun ikke kan skade seg. Jeg jobber i byggevarebransjen med bare mannfolk og jeg er realist. I tillegg er jeg heldig som får lov til å ha med hund på jobb så det er ikke noen vits i å strekke velvilligheten lenger enn nødvendig med å gå å mase på gutta om å ta hensyn til alt mitt paranoide hode mener kan tilstøte valpen. Lille Frøken Krøll kommer til å ha god plass og til å bli luftet ofte.. og nei, jeg kommer ikke til å si opp jobben eller å la være å kjøpe valp :P

Lokeliten var forresten i bur på bakrommet igjennom hele arbeidsdagen min i går. Normalt valser han rundt løs der, men kiropraktoren har gitt han forbud mot å gå på glatte gulv så i går var han skikkelig burhund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sammenligning, Siri..... :P

*Kremt*... det er vel noe med at på seg selv kjenner man andre - eller noe sånt :P

Jeg skal ærlig innrømme at jeg tidligere ikke egentlig har hatt noe spesielt bevisst forhold til burbruk - jeg har bare ikke hatt fantasi til å komme på at å putte bikkja i bur kunne hindre visse demonteringer av diverse småting gjennom valpeperioden... Det kunne liksom ikke ha falt meg inn engang å ha hunden i bur annet enn i bil eller på utstilling. Og at valpene har tisset inne ? Det er vel sånt som hører med til valpeperioden det ? Da tørker man opp og ferdig med det liksom - også følger man de vanlige, enkle tissetreningsrådene som de fleste nå burde vite om... ut og tiss etter soving, leking, spising - rolig ros når det havner der det skal, opptørking når det IKKE havner der det skal... enkelt som fot i hose det :P.

Etter de siste års utallige bur-debatter har jeg imidlertid blitt langt mer bevisst den utbredelsen bruk av bur faktisk har fått - og det skremmer meg når jeg ser at folk har hundene i bur både om natta og om dagen mens de er på jobb - tydeligvis helt ukritisk. Jeg har - takket være disse debattene - tatt et standpunkt til dette med bruk av bur, og jeg er svært takknemlig for alle som har argumentert saklig og godt mot burbruken ! Det har fått meg til å tenke og reflektere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke slippe folk til? Min vet jeg ville vist stor glede over hjelp i en sånn situasjon. Men bur i bil er noe annet, men bur som står hjemme i huset syns jeg ikke noe om. Folk kommer ofte med så dårlige unskyldninger som at "hunden biter på ting", "den er ikke helt husren", osv. Da bør de da søren meg ta seg tid til å lære den å ikke gjøre det! såppass unner man hunden sin.

Denne er kopiert fra oppdretter-tråden siden det var iferd med å bli en ren bur-tråd.

Først av alt Vicky.. jeg er ikke så fryktelig uenig i det du sier, men nå var det BIL-bur det var snakk om, var det ikk??

Så lurer jeg litt.. en ting er hvis man føler seg noenlunde sikker på at hunden ikke ville reagert. Men idet du skriver at hunden "ville vist stor glede over hjelp" er vel kanskje det å tillegge den noe menneskelige egenskaper..??

Tror du den tenker "yess der er redningspersonell.. åååh så så glad jeg ble.. nå får mor endelig hjelp"??

Den ville kanskje ikke foretatt seg noe, men jeg mener at man har sett litt for mye på Lassie hvis man tenker som så.. :P

Jeg aner ikke hvordan mine ville reagert. Jeg har ikke peiling. Og jeg håper jeg aldri finner det ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Denne er kopiert fra oppdretter-tråden siden det var iferd med å bli en ren bur-tråd.

Først av alt Vicky.. jeg er ikke så fryktelig uenig i det du sier, men nå var det BIL-bur det var snakk om, var det ikk??

Så lurer jeg litt.. en ting er hvis man føler seg noenlunde sikker på at hunden ikke ville reagert. Men idet du skriver at hunden "ville vist stor glede over hjelp" er vel kanskje det å tillegge den noe menneskelige egenskaper..??

Tror du den tenker "yess der er redningspersonell.. åååh så så glad jeg ble.. nå får mor endelig hjelp"??

Den ville kanskje ikke foretatt seg noe, men jeg mener at man har sett litt for mye på Lassie hvis man tenker som så.. :P

Jeg aner ikke hvordan mine ville reagert. Jeg har ikke peiling. Og jeg håper jeg aldri finner det ut..

Tja..... jeg vet i alle fall om to hunder som har blitt skutt i slike settinger ved ulykker her ute hvor vi bor. For noen år siden måtte politiet avlive en schæfer som ikke ville slippe noen inn i bilen etter en ulykke hvor fører satt fastklemt. Og etter den tid var det en labrador som måtte bøte med livet av samme årsak......

Det er ikke så uvanlig det, og jeg tviler også på om en hund ville tenke "jippi her kommer redningen" - uansett hvor sosial og trivelig hunden ellers måtte være - en bilulykke er en påkjenning og kan utløse adferd man ikke trodde fantes.

Noen jeg kjenner - fikk hunden fraktet hjem til seg i buret fordi INGEN kunne håndtere den etter at bilen den satt i var involvert i en ulykke. Bilen ble påkjørt bakfra, ingen personskader - men hunden ble helt krakilsk - en golden faktisk. Hele buret med hunden ble kjørt til eiers hjemsted for å eventuelt få den ut, men den var helt gal - ikke engang eier turte å åpne buret..... De måtte tilkalle veterinæren og få den hjem til dem .......... hunden ble dopet helt ned (hvilket kan være farlig når man ikke vet om hunden er skadet eller ikke, man doper heller ikke en hund som er i sjokk hvilket denne antagelig var), men for å få den ut så måtte de det - den ble sjekket, var like hel - fikk motgift for dopen, ble lagt på drypp og alt de kunne håpe på var at hunden ikke våknet i tiltmodus.

Det gikk bra, men den hunden kjørte aldri bil etterpå - ved forsøk på å få den inn i bilen ble den reine Cujo......

Så har vi de stakkars folkene som var involvert i en ulykke på E6 - hund i bilen uten bur, bikkja kom seg ut og ble påkjørt av en passerende bil i motsatt kjøreretning og døde......

......og ett fortvilet ektepar som nylig hadde flyttet til byen jeg bor i og som ble påkjørt bakfra med hunden i bilen, bakluka spratt opp etter sammenstøtet og hunden forsvant inn i de dype skoger og ble borte.

De kjørte rundt å lette etter hunder i dagesvis, hvorvidt de noengang fant den igjen vet jeg ikke - men de var innom her flere ganger...........

Bur i bil har fordeler og ulemper, men for sikkerheten både for to og firbeinte så er det vel liten tvil om at bur er smart å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ikke å snakke om hvis man har en rase som ser farlig ut - som de to amstaffene i Stavanger, som ble skutt ned med kaliber 22 av en triggerhappy politigutt (han som løsnet 37 skudd alene i NOKAS-saken, det er rekord i Norge i fredstid.... skrøt han av i politibladet).

Der ringte man ikke veterinær engang, en eller annen inkompetent Viking-medarbeider turde ikke prøve heller, så da prøvde man pepperspray - før man skjøt dem dagen etter, da hadde de stått over et døgn inne i bilen. De ble skutt et par timer før matfar slapp helt renvasket for narkobesittelsesanklager fra glattcella - så snakker om uskyldig dømt.

Dette hadde altså ikke vært en ulykke, men politiet ville gjennomsøke bilen - og nektet fyren til og med å ringe noen som kunne ta hundene ut. Dette var registrerte amstaffer, altså en lovlig rase. Det kan virke som om politiet har fått kortere lunte for å skyte "farlige hunder" - noen måneder etter var det noen andre brave konstabler som prøvde å skyte en vettskremt og nevrotisk border collie med maskinpistoler (de skadeskjøt den) - den hadde stukket av hjemme fra gården, og gått bort til en fyr på et jorde, og så oppført seg "truende".

I gamle dager ringte man hundepatruljen, som fikset og ordnet litt og lokket og lurte - en slektning hadde engang besvimt og hunden voktet ham intenst, og dette ordnet hundepatruljekarene helt greit. Uten å skyte...

Så med dagens korte lunte tror jeg bur i bilen kan være en god idé.... for alt av bruks- og større selskapshundraser som noen kan oppfatte som "truende". Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det florerer av slike historier og jeg grøsser ved tanken på at mine hunder skal måtte bøte med livet for at jeg er idiot og har de usikret i bilen. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor noen ser ut til å tenke at; "Det skjer ikke meg" eller "hunden min er så snill".

I en diskusjon (ikke her) ble jeg spurt om jeg trodde at hunden ikke ble skadet i en eventuell kræsj hvis den sitter i bur. Svaret på det er selvsagt nei.

Men uansett hvor snill og grei hund man har:

Skadet hund = redd hund. Redd hund = potensielt aggresiv hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er kopiert fra oppdretter-tråden siden det var iferd med å bli en ren bur-tråd.

Først av alt Vicky.. jeg er ikke så fryktelig uenig i det du sier, men nå var det BIL-bur det var snakk om, var det ikk??

Så lurer jeg litt.. en ting er hvis man føler seg noenlunde sikker på at hunden ikke ville reagert. Men idet du skriver at hunden "ville vist stor glede over hjelp" er vel kanskje det å tillegge den noe menneskelige egenskaper..??

Tror du den tenker "yess der er redningspersonell.. åååh så så glad jeg ble.. nå får mor endelig hjelp"??

Den ville kanskje ikke foretatt seg noe, men jeg mener at man har sett litt for mye på Lassie hvis man tenker som så.. :o

Jeg aner ikke hvordan mine ville reagert. Jeg har ikke peiling. Og jeg håper jeg aldri finner det ut..

de fleste hunder bør jo helst kjenne det som betryggende at andre mennesker kommer å ordner opp i situasjoner som er vanskelig eller uforståelige for den.

Det er ikke så uvanlig det, og jeg tviler også på om en hund ville tenke "jippi her kommer redningen" - uansett hvor sosial og trivelig hunden ellers måtte være - en bilulykke er en påkjenning og kan utløse adferd man ikke trodde fantes.

Det er jeg selvsagt enig i, og det kommer jo ann på situasjonen. Men mange hunder er ikke unhappy fordi mennesker kommer å ordner opp i situasjonen når hunden er usikker på situasjonen.

Eller... hund som ikke sitter stille og ser utstoppet ut = farlig hund, iallfall for endel politifolk tydeligvis...

Selvsagt at det skjer, og det er sørgelig! Men så sa jeg i denne tråden eller i den andre; at jeg er ikke imot bur i bil hvis personen føler seg trygg med det. Det er når folk sperrer bikkjene sine i bur mens de er på jobb eller om natta jeg er imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når det gjelder hunder som går frivillig inn i buret - hunder er vanedyr, og gjør i stor grad de de får beskjed om (særlig når de faktisk ikke har noe valg).

Burene de fleste bruker, tror jeg er altfor små, og mange bruker bur som er i grenseland til mishandling, og tilogmed over grensen. Bur hele arbeidsdagen, hele natten, og ellers når det passer seg sånn.

Eh.. du sier med andre ord at det å gjøre noe frivillig er noe som blir gjort under tvang fordi de ikke har andre valg?? Må si jeg ikke helt skjønte den vrien.

Og si meg, du syns ikke det er ganske drøyt å sitte å TRO at de fleste som du sier bruker for små bur?? På hvilket grunnlag kan du sitte å tro det sånn egentlig.. Ganske mange hunder i Norge og ganske mange med bur, så jeg vil tro at man ikke bare kan dra alle over en kam i full fart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh.. du sier med andre ord at det å gjøre noe frivillig er noe som blir gjort under tvang fordi de ikke har andre valg?? Må si jeg ikke helt skjønte den vrien.

Og si meg, du syns ikke det er ganske drøyt å sitte å TRO at de fleste som du sier bruker for små bur?? På hvilket grunnlag kan du sitte å tro det sånn egentlig.. Ganske mange hunder i Norge og ganske mange med bur, så jeg vil tro at man ikke bare kan dra alle over en kam i full fart.

Denne var jo ikke til meg, men det går faktisk ann å legge sammen to og to, og si at man tror noe. Det kalles å bruke huet. Her har du noe grunner til at man kan tro at de fleste har for små bur:

-Man ser hva som selges i butikker, og det står fint merket utenpå mange hvilke raser de er egnet til. Nettopp de rasene som akkurat går ann å trøkke inn i buret.

-Dessuten når man kjøper et bur, gjør man gjerne det for at de skal kunne brukes til bilkjøring, og da kjøper man et bur som akkurat passer. Blant annet fordi det er farlig for en hund som kjører i bil å ha for stort bur, og fordi man gjerne vil ha plass til mest mulig bagasje selv.

-Greit, men hva hvis man da har en liten hund, og har to bur? Et passe et til bilen, og et stort et til hjemmebruk. Da sier det nok. Kjøper man et bur, kun for å bruke hjemme i stua natt/dag eller begge deler, da er ikke buret stort nok uansett, og jeg skjønner ikke vitsen med å ha hunden sin i bur 20 timer i døgnet. Man skaffer seg vel ikke hund for å bruke den 4 timer om dagen, og ellers stue den enkelt og greit bort i et bur? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...