Hva er en "Nybegynnerhund"?

[собака]

Hei folkens, jeg bare lurte litt på hva dere legger i uttrykket Nybegynnerhund?

Dette er såklart satt på litt på spissen og spiller kanskje litt på fordommer, men jeg synes nybegynnerhund er

et veldig vagt uttrykk som samtidig er viktig og brukes i forbindelse med folk som skal skaffe seg sin første hund.

Er det slik at en nybegynnerhund er en:

- Sofagris som ikke trenger mye mosjon

- Liten av størrelse så man ikke trenger å være marinejeger for å gå tur i bånd

- Ikke selvstendig og totalt underdanig

- Få eller ingen instinkter (Gjeter,Jakt,Vokting osv)

- Rolig og ingen bjeffing

___

Finnes sikkert mange flere spm, men hva synes dere. Er det slik at nybegynnere "MÅ" ha en nybegynnerhund?

(Dette er ikke spesielt for meg, men mer hva slags oppfatning folk har)

På forhånd takk

[armagnac]

Interessant tema, jeg har selv noe som ikke regnes som første gangshund og det har fungert kjempe bra.

Jeg mener det er hvor godt man setter seg inn i rasen og tid som avgjør hva slags hund man kan ha.

Selv har opdretter til min hund drevet med opdrett i over 30 år, så de kan svare på spørsmål jeg lurte på underveis. Jeg leste også mye på nettet om rasen før jeg gikk til innkjøp.

Så for meg spiller det ingen rolle, så lenge man er godt forbredt og veit hvordan den typen hund du har tenkt til å kjøpe er.

Er man forbredt har lest om ting som er normalt for akkurat den rasen får man liksom ikke så mange overraskelser uansett

godt mulig mange mener noe annet, men dette mener jeg, som har en hund som hvis egner seg for erfarne proffe hundefolk. Ser ikke helt? ja en GD er stor, men en mild og snill hund

[Raksha]

En god nybegynner hund i mine øyne er en rett frem hund uten diller og daller, som oppfører seg slik rasen skal.

[Artemis]

Ja, det er et godt spørsmål. Følger man med i tråder her inne så er visst "alle" hunderaser for vanskelige for nybegynnere...

[armagnac]

En god nybegynner hund i mine øyne er en rett frem hund uten diller og daller, som oppfører seg slik rasen skal.

men det er jo individer og jeg vil tippe at man får både viltre, rolige, aktive, blyge, dominatne osv osv. innen en og samme rase

Så du mener jo på en måte det samme som meg "oppføre seg slik rasen skal" og har man lest om rasen og hvordan den skal sånn ca være i temperament er man forbredt på det meste

[собака]

Ja, det er et godt spørsmål. Følger man med i tråder her inne så er visst "alle" hunderaser for vanskelige for nybegynnere...

Det er lett å få det inntrykket ja. Det er klart at hundehold all over er utfordrende og krever sin mann/kvinne, men lukter man på hunder som tradisjonelt sett ikke har vært førstegangshunder (sier ikke at det er slik uten grunn) så blir det ofte uttrykt at "det er ingen nybegynnerhund" og da er saken liksom opp og avgjort og vedkommende står igjen uten å ha blitt noe klokere.

Jeg og andre vil gjerne bli litt klokere, derfor jeg spør hva dere legger i det

[Aussieglis]

Hei folkens, jeg bare lurte litt på hva dere legger i uttrykket Nybegynnerhund?

Dette er såklart satt på litt på spissen og spiller kanskje litt på fordommer, men jeg synes nybegynnerhund er

et veldig vagt uttrykk som samtidig er viktig og brukes i forbindelse med folk som skal skaffe seg sin første hund.

Er det slik at en nybegynnerhund er en:

- Sofagris som ikke trenger mye mosjon

- Liten av størrelse så man ikke trenger å være marinejeger for å gå tur i bånd

- Ikke selvstendig og totalt underdanig

- Få eller ingen instinkter (Gjeter,Jakt,Vokting osv)

- Rolig og ingen bjeffing

___

Finnes sikkert mange flere spm, men hva synes dere. Er det slik at nybegynnere "MÅ" ha en nybegynnerhund?

(Dette er ikke spesielt for meg, men mer hva slags oppfatning folk har)

På forhånd takk

For meg er en nybegynner hund en hund som kanskje ikke får de største dillene og "problemene" om man gjør et eller annet feil under oppveksten og i hundens liv. En som ikke lar seg vippe så lett av pinnen, og en som kan være med på alt man kan tenke seg å kanskje prøve - men som ikke "dør på seg" om den ender opp som en helt alminnelig familiehund.

Jeg syns jo jeg hadde en perfekt nybegynner-hund i min første hund, Emma. Hun er blanding av yorkie og papillon av alle ting i verden, og hun er en nødt å knekke - men hun er SÅ trygg og "enkel" å eie at hun kunne nok bodd hos hvem som helst. Også lærte jeg utrolig mye av å ha henne fra hun var valp. Hun var en "spesiell" valp kan man si

[tuppetroll]

I mine tanker er en nybegynnerhund en grei hund å starte hundekarrieren med. Utifra hvaslags hundeliv personen er ute etter vil jo anbefalingene variere. I utgangspunktet bør det være en hunderase som er enkel å håndtere og som man kan gjøre litt feil med uten at du har ødelagt mulighetene for en riktig tilnærming til problemet senere. Jeg mener f.eks. at golden retriever, cavalier, papillon, berner sennen er gode nybegynnerhunder fordi de kan jobbes med, men ikke nødvendigvis må jobbes med og fordi de utifra mine erfaringer har høyere terskelverdier for agressivitet og utagering f.eks.

Når det er sagt er det veldig få raser jeg tror man ikke vil takle som nybegynner dersom man er villig til å ta til seg råd og går kurs for å lære å takle hunden man har fått.

[SFX]

Jeg synes det sies mye fornuftig her.

Alle hunder kan potensielt bli problemhunder, om de havner feil sted. Rasen min nevnes ofte og gjerne som en god familiehund, en behagelig og fin potet som er med på det meste og som også kan elske sofatilværelsen. Men likevel skjer det både omplasseringer og avlivninger fordi hunden ble feil - og jeg mener det da vel så ofte handler om mismatch mellom hund og eier. Hvis eier ikke er forberedt på hva de får i hus, er ingen rase egnet som "nybegynnerrase".

Som oppdretter er jeg opptatt av at mine valpekjøpere skal skjønne konsekvensene av det kjøpet de gjør, at de er forberdt på hvordan og hvor fort en hund utvikler seg og at de forsøksvis ligger to sjakktrekk foran valpen

Jeg hører enkelte si at de vil heller ha en liten rase, for da blir det lettere å håndtere problem som kan oppstå. Jeg mener det er feil innstilling til hele hundeholdet. Ja, det er lettere å se på en berner sennenhund enn en chihuahua at den ikke har lært å gå i bånd, at den trekker og får bruke kreftene sine, at den ikke har fått lære grenser, at den ikke kan hverdagsdressur, at den gikk fra søt valp til fæl tenåring uten at eier var våken - men det er vel ikke et trivelig hundehold å ha slike diller og utfordringer å jobbe med, selv om hunden bare veier syv kilo? Målet må da være et hundehold uten plager og uønskede diller? Så får hver enkelt avgjøre og definere hva de legger i et godt hundehold - jeg er superfornøyd med min hund, men det er sikkert mange som ikke ville hatt henne. Og det er mange som er fornøyd med sine hunder "der ute", men jeg kunne ikke tenkt meg å leve med den hunden de har.

Rett eier til rett rase - og til rett oppdretter. Alle førstegangshundeeiere må jo få lære et sted, de også.

[Aina&Kaizer]

Når jeg tenker nybegynnerhund, tenker jeg på raser som ikke trenger all verden med mosjon, ikke har et skarpt gemytt med sterke jakt- og vokterinstinkter, som er lettlært men likevel tåler å lære feil iblant og kunne få dette rettet opp igjen, og kan brukes som prøveklut i mange forskjellige hundesporter uten at den nødvendigvis trenger å være en rase man når veldig langt med. Men selv om man velger en typisk "nybegynnerrase" betyr ikke det at man kan lene seg tilbake og tro at alt går av seg selv - selv "enkle" raser kan jo bli veldig krevende om man ikke jobber med dyret.

[SiriEveline]

Her kommer det mye bra meninger. Og jeg er forsåvidt enig i det de fleste her sier, altså jeg har ikke funnet noe jeg ikke liker her enda

Nå er jeg eier av såkalt "lett" rase, Phalene/papillon. Og jeg er kjempeglad for valget, hun er en enkel, og kjempelettlært hund. Riktignok har hun fått et veldig aktivt liv, og jeg kan nok ikke bare kutte ut det sånn uten videre. Men jeg er sikker på at hun fint kunne blitt en helt alminnelig familiehund som kan sitt, dekk og et par sirkuskunster og får tre turer daglig (en lang).

Men jeg har da bare blitt mer og mer aktiv, og Tinka har tilpasset seg det.

En ting man også bør se på er hvor langt ønsker man å gå på tur. Hvis man er litt lat, sånn som jeg var, kan det være lurt å skaffe seg en liten hund som ikke trenger å jogge lange turer for å holde formen. Kjøper man seg da en liten hund, kan den fint være med på lange turer (min var på Besseggen uten å bli båret), uten at det er noe problem så lenge man gjør ting gradvis (som med alle andre størrelser).

[Shilamon]

En nybegynnerhund er en hund som kommer fra en engasjert og kunnskapsrik oppdretter som mer enn gjerne stiller opp både før og etter kjøpe (svarer på spørsmål, gir hjelp til å finne hjelp ol).

Alle raser har sine ting som gjør dem mer eller mindre egnet for nybegynnere og enkelte raser ville jeg nok ikke anbefalt til folk som ikke har kjennskap til hund fra før. Men det er stor forskjell på førstegangshunden til en familie som aldri har hatt hund og førstegangshunden til en som har vokst opp med hund...

Støtter mye av det som har blitt sagt: spesielt dette med at en nybegynner er en stødig hund som tåler litt "rar" behandling uten at ting går galt eller at den har mye diller og daller. Problemet er jo bare det at akkurat dette er individbasert (selv om enkelte raser kanskje har mer og andre mindre tendens til dette).

For en jeger som skal ha sin første fuglehund vil jo labrador og golden (vanlige nybegynnerhunder) bli helt feil hund, mens for en familie kan det passe perfekt. Den første hunden til en bruksperson bør jo i så måte heller ikke være en setter. Den egner seg ikke.

[Guest Jonna]

Faktisk så kjenner jeg flere som har fått Australsk Kelpie som sin første hund, og det har gått bra.

Årsaken til at jeg tror det fungerer er pga det er en rase som har veldig lite skarphet og vokting, og er veldig sosial. Dette gjør den "uproblematsk" på den punktene som faktisk krever litt erfaring. Årsaken til at AK har blitt omplassert av nybegynnere har faktisk vært aktivitets nivået, når hunden ikke har fått sin mentale/fysiske stimuli så har den blitt desktruktiv og full av "gode" ideer.

Så jeg tror dem beste rasene for nybegynnere er raser uten dem mer "ekstreme" tingene som krever kontroll for å fungere i samfunnet. Kort sagt: en hund som er rund i kantene.

Hunder jeg tenker på som greie nybegynner hunder er Collie, Sheltie, enkelte retrivere o.l.

Det er hunder uten dem ekstreme lystene, eller hunder som er enkle å kontrollere som rasemessig har lett for å fungere i samfunnet vårt.

[Linepip]

Hva er da en typisk "ikke-nybegynnerhund" og hvorfor?

[eple]

En nybegynnerhund kan være så mangt, jeg likestiller det begrepet med førstegangshund. Jeg mener man skal velge rase etter hva man skal bruke den til, og ikke som følge av hvor mange hunder man har hatt før. Man kjøper en av de rasene som er lettest å lykkes med innen den aktiviteten man vil drive med. Om hensikten med hundekjøpet er selskap i huset og noen å gå rolige turer med kan man fint kjøpe en hund med lite drifter, men om man vil drive med en eller flere aktiviteter som feks bruks, agility, lp er det jo "lettere" å trene en hund med drifter. Det vil være enda vanskeligere for en nybegynner å motivere en hund som ikke har lekelyst feks enn en som har mye erfaring med hundetrening. Derfor kan det i mange tilfeller være dumt å anbefale de typsike "nybegynnerrasene".

Jeg mener ikke man skal velge en hund med de sterkeste driftene, men om man har lyst til å trene ipo bør man ikke velge en hund uten drifter. Da bør man heller ikke anbefale collie, sheltie, golden, puddel osv.

[Gjest]

Som jeg pleier å si om saken:

En nybegynner hund er en hund som har en stor buffer for feil.

Dvs en hund uten for mye "skarphet"/vokt, er sosial av seg og ikke er for "følsom". Drifter/aktivitetsbehov er én ting, du kan alltids få deg direkte avkom av huskyer som er finnmarksløpsvinnere - så lenge du er aktiv nok selv. Men å ha en hund hvor selve oppdragelsen, altså å gjøre en god sammfunnsborger av en hund, ikke innebærer et for stort minefelt: det er en god nybegynnerhund, imo.

[Guest Jonna]

For en jeger som skal ha sin første fuglehund vil jo labrador og golden (vanlige nybegynnerhunder) bli helt feil hund, mens for en familie kan det passe perfekt. Den første hunden til en bruksperson bør jo i så måte heller ikke være en setter. Den egner seg ikke.

Men da har vel man gjerne tenkt pitte-litte-granne mer over sitt hundehold enn at man har lyst på en hund liksom.

Men også innen feks Stående fuglehunder så fins det jo mildere varianter enn andre.

Hva er da en typisk "ikke-nybegynnerhund" og hvorfor?

For meg er en "ikke-nybegynnerhund" en hund som er det motsatte av det jeg beskrev i sted. Altså hunder med mye forsvar, vokt, skarphet o.l. Ergo hunder i den mer ekstreme skalaen innen sin gruppe. Eks Sheltie vs. BC. Caucasian Ovcharka vs. Berner, Terv vs Malle, Wheaten Terrier vs Tysk Jaktterier, Eurasier vs Husky osv osv

Man må ikke velge den ekstreme typen innen gruppene.

[Shilamon]

Men da har vel man gjerne tenkt pitte-litte-granne mer over sitt hundehold enn at man har lyst på en hund liksom.

Men også innen feks Stående fuglehunder så fins det jo mildere varianter enn andre.

Jeg synes jo egentlig man skal tenke litt lenger enn "jeg har lyst på hund" før man kjøper, men om man ser bort ifra det bør man vel heller ikke kjøpe en spesiell hund om man ikke har noen spesielle tanker/ planer utenom en lodden venn. Da egner jo middelhundene seg bedre.

Og du har absolutt rett i at noen stående fuglehunder er mildere enn andre, både innenfor raser og mellom raser. F.eks er jo pointer en anbefalt nybegynnerhund for jegere mens vorsther anbefales folk med litt hundeerfaring. Men har man ikke planer om ett aktivt friluftsliv og evt jegerliv, så kjøper man en annen hund enn en stående fuglehund. Slik jeg ser det.

Som eple så fint sier det:

En nybegynnerhund kan være så mangt, jeg likestiller det begrepet med førstegangshund. Jeg mener man skal velge rase etter hva man skal bruke den til, og ikke som følge av hvor mange hunder man har hatt før. Man kjøper en av de rasene som er lettest å lykkes med innen den aktiviteten man vil drive med. Om hensikten med hundekjøpet er selskap i huset og noen å gå rolige turer med kan man fint kjøpe en hund med lite drifter, men om man vil drive med en eller flere aktiviteter som feks bruks, agility, lp er det jo "lettere" å trene en hund med drifter. Det vil være enda vanskeligere for en nybegynner å motivere en hund som ikke har lekelyst feks enn en som har mye erfaring med hundetrening. Derfor kan det i mange tilfeller være dumt å anbefale de typsike "nybegynnerrasene".

Jeg mener ikke man skal velge en hund med de sterkeste driftene, men om man har lyst til å trene ipo bør man ikke velge en hund uten drifter. Da bør man heller ikke anbefale collie, sheltie, golden, puddel osv.

[Guest Jonna]

Jeg synes jo egentlig man skal tenke litt lenger enn "jeg har lyst på hund" før man kjøper, men om man ser bort ifra det bør man vel heller ikke kjøpe en spesiell hund om man ikke har noen spesielle tanker/ planer utenom en lodden venn. Da egner jo middelhundene seg bedre.

Jeg er så absolutt ikke uenig i det. Men realiteten er en helt annen...

Også har du dem med store planer om å brått begynne med fruluftsliv selv om dem aldri har vært på annet enn en fjelltur i sitt liv. Men dem tror at om det kommer en hund i hus DA skal dem begynne med det.

Eller som en som ønsket valp av meg, som jeg avviste skrev: "Vi vurderer å drive aktivt, får se når hunden kommer i hus" Man skal ha kommet litt lengre enn "vurderer" når man kjøper seg en rase som blir avlet til jakt/bruks og trenger mental stimuli eller mye fysisk fostring.

[Poter]

Faktisk så kjenner jeg flere som har fått Australsk Kelpie som sin første hund, og det har gått bra.

Årsaken til at jeg tror det fungerer er pga det er en rase som har veldig lite skarphet og vokting, og er veldig sosial. Dette gjør den "uproblematsk" på den punktene som faktisk krever litt erfaring. Årsaken til at AK har blitt omplassert av nybegynnere har faktisk vært aktivitets nivået, når hunden ikke har fått sin mentale/fysiske stimuli så har den blitt desktruktiv og full av "gode" ideer.

Så jeg tror dem beste rasene for nybegynnere er raser uten dem mer "ekstreme" tingene som krever kontroll for å fungere i samfunnet. Kort sagt: en hund som er rund i kantene.

Hunder jeg tenker på som greie nybegynner hunder er Collie, Sheltie, enkelte retrivere o.l.

Det er hunder uten dem ekstreme lystene, eller hunder som er enkle å kontrollere som rasemessig har lett for å fungere i samfunnet vårt.

Litt OT...

Jeg har bestandig tenkt på AK som en hund med lite skarphet, men jeg ser det er noen oppdrettere som skriver de skal være skarpe. Hm?

EDIT: Dobbeltsjekket og det står ikke skarp, men skjerpet. Beklager!

[pippin]

Det kommer HELT an på personen som skal ha hunden om det er en nybegynnerhund eller ikke mener jeg.. Og JA.. Her inne så virker det som om man må begynne med en liten-mellomstor rase uten hverken jaktinnstinkt, skarphet eller noe som helst annet "vanskelig"..

ALT er individuelt når det gjelder hundene.. Så hvis personen føler den ikke takler mer enn en chihuahua så er vel det en førstegangshund.. Er det en person som føler man kan begynne med en malle så er det førstegangshunden til denne personen.. Selv om man ikke har hatt hund før betyr det ikke at man er helt uvitende når det gjelder raser, behov, stell o.s.v..

Så lenge man setter seg inn i rasen man vil ha og VET at det kan skeie ut samme hvor mye man leser og treffer individer av rasen så skal man få velge den hunden man måtte føle for..