Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekke for drektighet, stetoskop?


Breeze

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen oppdrettere her som har brukt stetoskop for å lytte etter hjerteslag hos valper, altså for å sjekke om tispen er drektig? Isåfall hvor tidlig i drektigheten gjorde dere det?

Fant noe om dette på internett igår, men finner ikke igjen siden. Tror det stod fra dag 30 på denne siden, og det kan jo stemme iforhold til at fostrene er ferdig utviklede små miniatyrvalper på det stadiet.

Skrevet

Fant igjen siden som var av Purina. Skulle visstnok være mulig å høre hjerteslag hos valper fra ca. 25 dager etter parring.

Nå har jeg altså vært hos naboen (som er jordmor) og lånt et stetoskop for å teste dette. Hørte mange rare lyder inni der jeg, men ikke noe som minnet om hjerteslag såvidt jeg kan bedømme :twisted: Ja, ja, prøver igjen imorgen tidlig etter tur og før frokost.

Om noen har noe info om dette så blir jeg glad for tilbakemelding.

Skrevet
Jeg har ikke prøvd det selv, men om hun er 25 - 30 dager på vei så kan jo du bare ta ultralyd på henne:) Er mer pålitelig det:)

Jeg vet :twisted: Men om det funker med stetoskop så er jo det helt gratis. Nå skal jeg uansett til veterinæren med henne for helseattest og helsekontroll, så da er nok sannsynligheten stor for at det blir ultralyd uansett.

Takk for tilbakemelding :)

Skrevet

Har ingen erfaring med dette selv, og er derfor interessert i å høre om noen fler erfaringer på emnet. Ultralyd er forholdsvist dyrt (600-700 KR) og når det er er en forholdsvist unødvendig utgift er det rimelig dyrt.

Hvor langt er hun på vei nå? Spennende er det uansett :twisted:

Jeg har to tisper som (forhåpentligvis) er 9 & 12 dager på vei.

Skrevet

i A. Indrebø sin bok Genetikk, avl og oppdrett står det " I en norsk undersøkelse (Farstad 1987) ble det registrert hjerteaktivitet fra ca dag 32, mens fosterbevegelser ble registrert fra dag 35".

Skrevet

Jeg skal på dyrlegesjekk med henne imorgen. Hun skal nå være 38 dager på vei, og jeg ser tydelig at hun har lagt seg ut. Dessuten så har hun begynt å "sprike" med bena på en måte før hun setter seg ned. Vanskelig å forklare :whistle: Skal høre om dyrlegen kan lytte etter hjerteslag med sitt stetoskop. Mulig at det er bedre enn det forholdsvis enkle som jeg har her (ser ut som en trompet og er beregnet på mennesker som er gravide).

Trulte, ja jeg har også lest dette i boka genetikk, avl og drektighet. Dermed er det usannsynlig at informasjonen på Purina sin side er korrekt, altså at man kan høre hjertelyd hos fostrene fra ca dag 25. Men jeg tviler ikke på at man senere i drektigheten kan høre hjerteslag (med det rette utstyret da), for om det finnes levende valper, så banker det i små hjerter også :poke:

Yodel, jeg har vært inne å smuglest i tråden din altså, så jeg har fått med meg at du også venter valper :jump: Enig i at ultralyd kanskje er en litt unødvendig utgift, men som regel så blir man så nysgjerrig at det er vanskelig å la være.

Jeg har sett at det finnes relaxin tester som man kan kjøpe på internett for ca. 100 USD. 5 tester i en pakke, men man må jo uansett til dyrlegen for å få tatt testen da, siden man må ha blodprøve.

Som jeg nevnte høyere opp her, så har jeg en nabo som er jordmor. Og her for noen år siden var jeg kjempenysgjerrig på om tispen jeg hadde parret kunne være drektig. Hun (naboen altså), mente bestemt at jeg kunne bruke en slik graviditetstest som er beregnet på mennesker. Så jeg kastet meg i bilen og kjørte på apoteket, kjøpte et par forskjellige da, for å være på den sikre siden liksom *ler* Først når jeg kom hjem gikk jeg på internett for å sjekke dette litt nærmere, og som alle her sikkert vet, så funker jo ikke denne testen på hunder. Fikk meg en god latter på egen bekostning da ihvertfall :innocent:

Skrevet

Til mennesker finnes det både UL-apparat og Doppler (lydforsterker) for å høre fosterlyd som man kan få kjøpt. Doppleren er billigere og forsterker kun lyden, så det er ingen stråling eller bølger som sendes ut. Får dem på QXL.no for en billig penge, funker sikkert på hund også. :innocent:

Link 349,-

Skrevet

Takk for tipset Argyros :)

Nå har vi vært hos veterinæren da, som ved å palpere kunne konstatere drektighet. Antagelig mange valper også :P Hun har lagt på seg bortimot 10 kg allerede, noe som iflg. veterinæren skyldes fostervæske og mange valper.

Ellers så måler jeg henne rundt magen hver dag, og fra mandag til idag har hun økt fra 85 cm til 93 cm rundt midjen.

Skrevet

Blir spennende å se hva som kommer ut. Calypso og Fedja er flotte hunder, og så er det spennende nye linjer her på berget.

Skrevet

Ja, det er alltid spennende med nye linjer :) Og supert temperament på både mor og far. Gleder meg som en unge jeg da *ler*

Argyros, og du er selvsagt velkommen til å komme å hilse på når det måtte passe.

Skrevet
Ja, det er alltid spennende med nye linjer :) Og supert temperament på både mor og far. Gleder meg som en unge jeg da *ler*

Argyros, og du er selvsagt velkommen til å komme å hilse på når det måtte passe.

Det kan tenkes at jeg ikke klarer å holde meg hjemme når det er Fedja/Calypso-barn å besøke. :P Er ikke Calypso røntget enda, forresten?

Skrevet

Calypso er røntget både rygg, albuer og hofter, og bildene har jeg. En veterinær har sett på bildene og alt ser sunt ut. Men hun har ikke offisielt resultat etter fyllte 12 mnd. Har betalt og printet ut avlesninsskjemaene fra NKK, og alt er klart. Men rakk ikke å få røntget før hun ble parret, det var urimelig hektisk her etter KSS utstillingen osv. og så gikk tiden fra meg. Jeg røntger henne på nytt før valpene får stamtavle slik at resultatene blir med der.

Egentlig burde jeg vel røntget knær også på både mor og far, men er usikker på om det finnes ekspertise som kan se på et slikt bilde om hundene er predisponert for korsbåndskader? Vi har jo erfart det på denne rasen, både du og jeg, og det er både smertefullt for hunden, dyrt for lommeboka og en langvarig greie. Om noen har noe info om dette så blir jeg glad for det :)

Skrevet

Da har du jo full kontroll, det er bra.

Når det gjelder å forutse korsbåndskader later det til å være benets generelle konstruksjon som sier noe om faren. Argyr har dårlig vinklede bakbein og veldig feil antevasjonsvinkel (bena skråner slik at potene peker utover) og dette gjør at han er veldig kalvbeint/trang. Vinklene inne i selve kneet er ikke så ille hos ham, ifølge opererende veterinær, det dreier seg mer om kronisk feilbelastning grunnet dårlig konstruksjon. Så der er vel det beste man kan råde til å bruke hunder med gode vinkler og parallelle, rette ben. Størrelse og vekt har jo også noe å si, og Argyr har jo også en beinbygning som ikke står helt i stil med størrelsen sin.

Er nok ikke stort mer å gjøre enn å se etter god konstruksjon på linjene. :)

Men hva tenker du om øyelysing og testing for hypo/hyperthyroidisme? Er vel det eneste jeg har hørt om utenom leddlidelser på rasen..

Skrevet

Jeg har diskutert dette med vinkler/korsbånd med Stacy Kubyn i USA, og hun mener bestemt at hundene med mye vinkler (vår rase) har hatt større problemer med korsbånd (og hofter), enn de som er mindre godt vinklet. Litt interessant for jeg trodde faktisk det var motsatt slik du også skriver. Min Zoot som har tatt korsbåndene på begge sider har gode vinkler da, mens din ikke har det. Vår rase skal jo ha noe åpne vinkler også, og da kan man jo spekulere i grunnen til det? Så du verdensvinneren iår? Rett som en planke bak.... http://kofoto.org/photopost/showphoto.php?...ass=&sort=1

De tilfellene som har vært av øyelidelser har vært ikke medfødt (ref. dogweb), samt et tilfelle av mikroftalmi. Mikroftalmi ser man med det blotte øye. Jeg har ikke hørt om noen hunder med øyefeil på linjene jeg bruker nå, så jeg mistenker ikke at det er noe der. Det er heller ikke vært vanlig å øyelyse rasen, med mindre man har grunn til å mistenke at de har en lidelse. Så, tja, jeg er litt uenig med meg selv, om jeg skal lete etter feil på ellers klinisk friske hunder?

Vedr. Hypotyreose, så har det forekommet 3 kjente tilfeller av dette på rasen i Norge og Sverige tilsammen, ingen av disse av samme linjer som jeg har nå. Astrid Indrebøe sier følgende i sin bok: På grunn av alle de faktorene som kan påvirke hundens tyroxinnivå, er ikke testing av flest mulig hunder uten kliniske symptomer den rette veien å gå. Skal rutineundersøkelser ha noen funksjon i avlen, er man avhengi av en sikker diagnose.

Det som derimot er et problem på rasen, med flere kjente tilfeller her i Norge, er ryggen. Flere valper og unge hunder har blitt avlivet pga. rygglidelser i løpet av de siste årene. Veldig smertefullt for hundene, og jeg har nå begynt å røntge rygger på alle som skal brukes i avl.

En nedtur får man også, når man har funnet noen linjer man virkelig elsker utseendet på, drømmer om å importere i fremtiden, for deretter å oppdage at disse linjene har store problemer med hjertefeil, og at levealder dessverre er tragisk lav. Flotte avlshanner med titler i fleng og drøssevis med valper etter seg, blir plutselig "borte" i 3-4 års alder...

Litt av vanskelighetene med å avle på denne rasen, er at de fineste (mest rasetypiske) hundene kommer fra land med lite eller ingen registrering av helseundersøkelser. Oppdrettere i noen av de Baltiske landene har hd resultater på hundene sine, men det merkelige er at alle har A. Når disse oppretterne eksporterer valper til land som gjør helseundersøkelser så blir avkommene røntget med C,D og E, altså fra disse såkalte A hundene. Helseresultater fra Russland kan man bare glemme å ta hensyn til, finnes de, så kan man uansett ikke stole på at de er korrekte.

Så jeg tenker at vi her i Norge må konsentrere oss om å avle på klinisk friske og rasetypiske hunder, med godt stabilt gemytt og fra linjer hvor man har kjennskap til levetid på forfedre og mest mulig info om helse bakover i linjene. Deretter må vi konsentrere oss om de problemene vi vet at vi har.

Skrevet
Jeg har diskutert dette med vinkler/korsbånd med Stacy Kubyn i USA, og hun mener bestemt at hundene med mye vinkler (vår rase) har hatt større problemer med korsbånd (og hofter), enn de som er mindre godt vinklet. Litt interessant for jeg trodde faktisk det var motsatt slik du også skriver. Min Zoot som har tatt korsbåndene på begge sider har gode vinkler da, mens din ikke har det. Vår rase skal jo ha noe åpne vinkler også, og da kan man jo spekulere i grunnen til det? Så du verdensvinneren iår? Rett som en planke bak.... http://kofoto.org/photopost/showphoto.php?...ass=&sort=1

Det blir ikke bra av å overdrive vinklingen heller, men rett som en planke er ikke bra for en så tung rase - men igjen, resten av kroppen må henge med på lasset, får man veldig mye vinkler og for mye masse vil det jo bli overbelastninger uansett. Uansett, vinkelen inne i selve leddet kan man jo ikke se. Og man kan aldri være sikker på å unngå skader ved å selektere på utseende, i og med at det skjer med hunder av så forskjellig type, så igjen tenker jeg at man må se på slekta, som med HD.

Jeg ser mer feil på den hunden enn bare bakbeina, dessverre. Han er jo bredere enn han er høy, ser det ut som.

De tilfellene som har vært av øyelidelser har vært ikke medfødt (ref. dogweb), samt et tilfelle av mikroftalmi. Mikroftalmi ser man med det blotte øye. Jeg har ikke hørt om noen hunder med øyefeil på linjene jeg bruker nå, så jeg mistenker ikke at det er noe der. Det er heller ikke vært vanlig å øyelyse rasen, med mindre man har grunn til å mistenke at de har en lidelse. Så, tja, jeg er litt uenig med meg selv, om jeg skal lete etter feil på ellers klinisk friske hunder?

Nå er det ikke veldig vanlig å øyenlyse, så hvordan skal man egentlig vite hva som finnes? Det hadde vært fint å se en liten "dugnad" på forskjellige linjer og se om det er et problem før man ser bort fra det. At det ikke er arvelig er ikke helt riktig - ikke medfødt kanskje, men anleggene kan passeres videre, og da må man øyenlyse avkommene i voksen alder. Jeg ser at det er frilyst på valper, men hvordan ligger de an nå? Det er umulig å vite, og da synes jeg det er dumt å avle videre på linjer der man har øyesykdom hos en tispe og hennes sønn (det er da sønnens valper jeg snakker om). Det er jo ganske kjapt og greit å øyenlyse, så jeg kan ikke helt se de store argumentene for å la være.

Vedr. Hypotyreose, så har det forekommet 3 kjente tilfeller av dette på rasen i Norge og Sverige tilsammen, ingen av disse av samme linjer som jeg har nå. Astrid Indrebøe sier følgende i sin bok: På grunn av alle de faktorene som kan påvirke hundens tyroxinnivå, er ikke testing av flest mulig hunder uten kliniske symptomer den rette veien å gå. Skal rutineundersøkelser ha noen funksjon i avlen, er man avhengi av en sikker diagnose.

Hvilke hunder er dette? Er de av samme linjer? Er med på at dette er en verre ting å screene for, man må bare følge med på hva som dukker opp hvor.

Det som derimot er et problem på rasen, med flere kjente tilfeller her i Norge, er ryggen. Flere valper og unge hunder har blitt avlivet pga. rygglidelser i løpet av de siste årene. Veldig smertefullt for hundene, og jeg har nå begynt å røntge rygger på alle som skal brukes i avl.

Ja, det har jeg fått med meg. Er det noen som røntger for dette overhodet? Helse er så mye mer enn HD/AA (selv om jeg bestemt mener at man skal unngå det så godt man kan, og da særlig når det er snakk om alvorlig grad).

En nedtur får man også, når man har funnet noen linjer man virkelig elsker utseendet på, drømmer om å importere i fremtiden, for deretter å oppdage at disse linjene har store problemer med hjertefeil, og at levealder dessverre er tragisk lav. Flotte avlshanner med titler i fleng og drøssevis med valper etter seg, blir plutselig "borte" i 3-4 års alder...

Er det snakk om påviste hjertefeiler eller rykter? Man hører så mangt, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Jeg vet ikke hvilke linjer du snakker om nå, men det kriges jo om så mangt.. *sukk*

Litt av vanskelighetene med å avle på denne rasen, er at de fineste (mest rasetypiske) hundene kommer fra land med lite eller ingen registrering av helseundersøkelser. Oppdrettere i noen av de Baltiske landene har hd resultater på hundene sine, men det merkelige er at alle har A. Når disse oppretterne eksporterer valper til land som gjør helseundersøkelser så blir avkommene røntget med C,D og E, altså fra disse såkalte A hundene. Helseresultater fra Russland kan man bare glemme å ta hensyn til, finnes de, så kan man uansett ikke stole på at de er korrekte.

Akkurat det er vel det største problemet. Men vi har jo eksempler på importerte hunder som har god status og gir frie avkom, så da bør man kanskje ta seg selv litt i nakken og ikke bruke flotte importer når de viser seg å være noe annet enn man trodde.

Så jeg tenker at vi her i Norge må konsentrere oss om å avle på klinisk friske og rasetypiske hunder, med godt stabilt gemytt og fra linjer hvor man har kjennskap til levetid på forfedre og mest mulig info om helse bakover i linjene. Deretter må vi konsentrere oss om de problemene vi vet at vi har.

"Klinisk frisk" klinger ikke godt i mine ører, antakelig fordi det stadig brukes som argument for å bruke hunder med diverse diagnoser i avl fordi "de ikke påvirkes av det". Da kan man like gjerne la være å undersøke noe som helst og bruke alle hunder som ikke er halt eller viser tegn på nedsatt syn?

Skrevet
Det blir ikke bra av å overdrive vinklingen heller, men rett som en planke er ikke bra for en så tung rase - men igjen, resten av kroppen må henge med på lasset, får man veldig mye vinkler og for mye masse vil det jo bli overbelastninger uansett. Uansett, vinkelen inne i selve leddet kan man jo ikke se. Og man kan aldri være sikker på å unngå skader ved å selektere på utseende, i og med at det skjer med hunder av så forskjellig type, så igjen tenker jeg at man må se på slekta, som med HD.

Problemene kommer gjerne når hunden er ujevnt vinklet, dvs. rett bak, og godt vinklet foran, eller omvendt. Er de proposjonelt åpne både foran og bak så balanserer det hele bedre. Tenker selvsalgt på funksjon da. Og ja, man må se på slekta, som jeg skrev over her (med de begrensningene som gjelder for Russiske, Baltiske hunder). Finland er ganske greit å importere fra, for der er de veldig flinke med å registrere resultater. Dog så er de ikke så opptatt av Hd og parrer gjerne hunder med C og D hofter med hverandre. De har heller ikke hatt så mye bra på rasetype tidligere, men det er stor fremgang der borte. Jeg har ihvertfall stor tro på et godt samarbeid med finske oppdrettere fremover.

Jeg ser mer feil på den hunden enn bare bakbeina, dessverre. Han er jo bredere enn han er høy, ser det ut som.

Tja, og er eid av en av de største oppdretterne i Russland (Markov). Liker hodetypen hans veldig godt jeg da. Men ut ifra bildene fra utstillingen er han ikke min favoritt, for å si det sånn :-)

Nå er det ikke veldig vanlig å øyenlyse, så hvordan skal man egentlig vite hva som finnes? Det hadde vært fint å se en liten "dugnad" på forskjellige linjer og se om det er et problem før man ser bort fra det. At det ikke er arvelig er ikke helt riktig - ikke medfødt kanskje, men anleggene kan passeres videre, og da må man øyenlyse avkommene i voksen alder. Jeg ser at det er frilyst på valper, men hvordan ligger de an nå? Det er umulig å vite, og da synes jeg det er dumt å avle videre på linjer der man har øyesykdom hos en tispe og hennes sønn (det er da sønnens valper jeg snakker om). Det er jo ganske kjapt og greit å øyenlyse, så jeg kan ikke helt se de store argumentene for å la være.

Jeg sa ikke at det ikke er arvelig, bare at det står ikke medfødt. Det er en type katarakt påvist på en tispe ihvertfall, som er av en type som først "kommer" ved rundt 4 års alder. Valpene som ble frilyst, ble også øyelyst ved 1 års alder (noen av de ihvertfall) og alle ble igjen øyelyst frie. Veldig synd at det ble påvist øyefeil på begge foreldrene her, for alle valpene i kullet har blitt røntget med A på både hofter og albuer.

Hvilke hunder er dette? Er de av samme linjer? Er med på at dette er en verre ting å screene for, man må bare følge med på hva som dukker opp hvor.

Hundene er født i henholdsvis Norge, Sverige og Finland og er så godt som urelaterte. Dvs. noen generasjoner bak ligger det alltids noen av de samme gamle Moskva hundene. Som det gjør det på de fleste av rasen idag.

Ja, det har jeg fått med meg. Er det noen som røntger for dette overhodet? Helse er så mye mer enn HD/AA (selv om jeg bestemt mener at man skal unngå det så godt man kan, og da særlig når det er snakk om alvorlig grad).

Ja, både oppdretteren i Telemark og jeg røntger rygger nå, og har planer om å fortsette med det i noen år fremover.

Er det snakk om påviste hjertefeiler eller rykter? Man hører så mangt, så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Jeg vet ikke hvilke linjer du snakker om nå, men det kriges jo om så mangt.. *sukk*

Alment kjent hjertefeil på en linje. Valper har blitt eksportert rundt omkring til forskjellige verdensdeler til flere oppdrettere som så har mistet de. Det er ikke noe stygg snakk om dette her, eller uthenging av noen, bare noe man bør vite om man bruker disse linjene i sitt avlsprogram.

Akkurat det er vel det største problemet. Men vi har jo eksempler på importerte hunder som har god status og gir frie avkom, så da bør man kanskje ta seg selv litt i nakken og ikke bruke flotte importer når de viser seg å være noe annet enn man trodde.

Beklager men det er ikke flust med importer som brukes i avlen her i Norge idag, og enda færre som er fri (antar du mener hd?) og som har gitt fri avkom. Litt av grunnen til at jeg nå prøver helt nye linjer.

"Klinisk frisk" klinger ikke godt i mine ører, antakelig fordi det stadig brukes som argument for å bruke hunder med diverse diagnoser i avl fordi "de ikke påvirkes av det". Da kan man like gjerne la være å undersøke noe som helst og bruke alle hunder som ikke er halt eller viser tegn på nedsatt syn?

Jeg er enig i at utrykket "klinisk frisk" har vært til tider grundig misbrukt. Jeg finner uansett ikke et bedre ord å bruke. Målsettingen i avlen er jo uansett å få frem friske, rasetypiske og mentalt sunne hunder. Det jeg prøver å få frem er at man må arbeide med en rases eventuelle problemer i etapper. Jeg mener på ingen måte at man skal bruke hunder med skjulte "diagnoser" i avl.

Skrevet
Problemene kommer gjerne når hunden er ujevnt vinklet, dvs. rett bak, og godt vinklet foran, eller omvendt. Er de proposjonelt åpne både foran og bak så balanserer det hele bedre. Tenker selvsalgt på funksjon da. Og ja, man må se på slekta, som jeg skrev over her (med de begrensningene som gjelder for Russiske, Baltiske hunder). Finland er ganske greit å importere fra, for der er de veldig flinke med å registrere resultater. Dog så er de ikke så opptatt av Hd og parrer gjerne hunder med C og D hofter med hverandre. De har heller ikke hatt så mye bra på rasetype tidligere, men det er stor fremgang der borte. Jeg har ihvertfall stor tro på et godt samarbeid med finske oppdrettere fremover.

Ja, finnene registrerer ihvertfall, og da kan man jo se hvor det ligger feil.

Tja, og er eid av en av de største oppdretterne i Russland (Markov). Liker hodetypen hans veldig godt jeg da. Men ut ifra bildene fra utstillingen er han ikke min favoritt, for å si det sånn :-)

Heldigvis, får en vel nesten si, er ikke rasen særlig homogen enda..

Jeg sa ikke at det ikke er arvelig, bare at det står ikke medfødt. Det er en type katarakt påvist på en tispe ihvertfall, som er av en type som først "kommer" ved rundt 4 års alder. Valpene som ble frilyst, ble også øyelyst ved 1 års alder (noen av de ihvertfall) og alle ble igjen øyelyst frie. Veldig synd at det ble påvist øyefeil på begge foreldrene her, for alle valpene i kullet har blitt røntget med A på både hofter og albuer.

Håper man kan få øyelyst de ved fem år også da, og se om de får problemer? Ja, det er veldig synd - og man må jo vurdere den flotte leddstatistikken mot den ikke så flotte øyestatistikken..

Hundene er født i henholdsvis Norge, Sverige og Finland og er så godt som urelaterte. Dvs. noen generasjoner bak ligger det alltids noen av de samme gamle Moskva hundene. Som det gjør det på de fleste av rasen idag.

Det synes jeg er foruroligende - det kan tyde på at dette er mer utbredt enn vi tror. Og da blir jeg ikke veldig glad over at enkelte (ikke rent få heller) fortsetter å avle inn på de samme linjene i generasjoner fremfor å avle ut.

Ja, både oppdretteren i Telemark og jeg røntger rygger nå, og har planer om å fortsette med det i noen år fremover.

Så bra!

Alment kjent hjertefeil på en linje. Valper har blitt eksportert rundt omkring til forskjellige verdensdeler til flere oppdrettere som så har mistet de. Det er ikke noe stygg snakk om dette her, eller uthenging av noen, bare noe man bør vite om man bruker disse linjene i sitt avlsprogram.

Ok, da har jeg ikke hørt om dette tror jeg. Vet du hva slags hjertefeil det er snakk om?

Beklager men det er ikke flust med importer som brukes i avlen her i Norge idag, og enda færre som er fri (antar du mener hd?) og som har gitt fri avkom. Litt av grunnen til at jeg nå prøver helt nye linjer.

Nei, flust er det slett ikke! Men de finnes.

Jeg er enig i at utrykket "klinisk frisk" har vært til tider grundig misbrukt. Jeg finner uansett ikke et bedre ord å bruke. Målsettingen i avlen er jo uansett å få frem friske, rasetypiske og mentalt sunne hunder. Det jeg prøver å få frem er at man må arbeide med en rases eventuelle problemer i etapper. Jeg mener på ingen måte at man skal bruke hunder med skjulte "diagnoser" i avl.

Det er jeg helt enig i, det kan være vanskelig å ta for seg alt på en gang. Det blir heller ikke noe lettere av at størsteparten av rasemiljøet står utenfor.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...