Gå til innhold
Hundesonen.no

Blogg og bilder


Guest vivere

Recommended Posts

Det er litt avhengig av hva "mange" bilder er, men generelt sett skal det mye til før jeg gidder å se hvis det er mer enn 20-25 bilder uansett. Er det snakk om veldig mange bilder (type fra et stevne eller noe, hvor det er en del bilder av hver hund), er det i grunnen bedre med link til et album + de fem-seks beste bildene direkte i bloggen (så kan man enten nøye seg med dem eller gå inn i albumet om man er spesielt interessert). Men generelt sett er jeg enig med Martine - jo mindre klikking, jo bedre er det. Bildene er jo en del av bloggen, så hvorfor dirigere leserne ut fra bloggen, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fint å legge bilder i bloggen, men jeg liker også å samle de i album på hjemmesiden. Det er for meg viktig hvilken albumtype som blir brukt; lite klikking er viktig når man først skal ha album, og er det type photobucket eller picasa-album, er det vanvittig sjelden jeg gidder å bla gjennom mer enn fire-fem bilder - i alle fall ikke hvis de ikke "gir" meg noe! Det er viktig at når man trykker på et album, så kommer man til et stort bilde først, og at man kan navigere på flere måter; både til neste bilde, og å se småbilder av bildene som kommer. Ellers synes jeg ikke albumet trenger å være så mye mer avansert.

Det er morsomt med tekst under bildene, syns jeg, i alle fall hvis den er litt humoristisk. Men nå er det vel slik at bilder alltid vil være mest spesielle for de som eier hundene, og jeg skjønner at jeg kan like å se mange bilder av mine hunder kontra at andre syns det samme.

Jeg er forsåvidt sikkert sær, men blir en blogg nesten kun bestående av bilder, så gidder jeg ikke å gå dit så ofte heller. En blogg er for meg mest tekst, og litt bilder som komplementerer teksten, eller som et avbrekk. Haugevis med portrettbilder er også kjedelig å se i lengden - bildene må gjerne fortelle noe, om du så må bruke litt hjelpetekst under bildene, så får det bare bli sånn! Morsom tekst kan gjøre underverker for et ellers litt kjedelig bilde; og det har man jo mulighet til både i bloggen og i et eksternt album. :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har innlegg i bloggen min som har mange bilder, pleier jeg å skrive at "nå kommer det bilder" (ikke SÅ direkte da), og så har jeg ett bilde, og under er det en "les mer"-link som folk kan trykke på hvis de vil. Gidder de ikke se på bilder kan de bla ned til neste innlegg. Men jeg synes det er helt greit med egne album også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...