Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er det "greit" å ha?


Raksha

Recommended Posts

Vi hundefolk har jo meninger om så mangt, så da er jeg litt nysgjerrig - er det noen grense for hvor mange hunder dere syns det er greit at folk har. Da tenker jeg på folk som har hunder for kos, tur og trening, uten noen spesielle ambisjoner - kanskje en utstilling i ny og ne men ingen planer om oppdrett. Forutsatt at de gir hundene tur, kos, litt trening og godt stell - økonomien utelater vi vakkert her.

Er det greit med to? Fire? Seks? Hvorfor syns du det antallet bestemte antallet er passe? Er det raseavhengig? Er det greit å ha fem hunder av forskjellig rase bare fordi man er nysgjerrig på rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Det er jo en grense på hvor mange hunder en person faktisk klarer å ha. Det er stor forskjell på å ha 5 papillioner, kontra 5 dobermenn i hus. Det trengs mye mer tilrettelegging for å ha det sånn, gjerne iform av en slags kennel og man har genuint interesse av å trene hund dagen lang. Så i mine øyne blir det ikke helt "greit" å ha 5 dobermenn i stua, for å kun ha som kos og gå turer med.

jeg forstår de som har hunder til avel, og at man har flere. Men også her er det en viss grense, kommer an på størrelsene til hundene og hvordan man bor.

Så jeg har litt delt syn her egentlig. Det har mye å si på rasen ja, og ellers plass og hvor mange man er i en familie. Er man mor, far og datter (tenårene) som alle er interessert i å trene, så kan de vel godt ha 2 hunder hver å ha ansvaret på, men hvis EN person alene skulle hatt dette, blir det litt mye i mine øyne.

Men jeg har jo selv ikke hatt de enkleste hundene, så kanskje jeg ville hatt et annet syn hvis jeg hadde hatt en rase som nærmest var usynlig i hus og ukomlisert ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier det så fint at de har både råd og tid og alt det der, så mener jeg at svaret blir: så mange man har tid og råd til å gi et fint hundeliv. Hvorfor skulle de ha færre?

jeg er forsåvdit enig med huldra i at så mange man har tid og råd til blir det man går etter. Samtidig tror jeg det er begrenset hvor mange hunder gjennomsnittsnormannen har tid og kapasitet til. En høyesterettsadvokat har kanskje råd til 20 hunder, men ikke tiden eller kapasiteten. Mens en trygdet person har tid til like mange, men ikke råd eller kapasitet.

Jeg vil tippe at en gjennomsnittlig nordmann begynner å nærme seg maksimalkapasiteten på 3-4 hunder for at alle parter skal ha det optimalt. For å flere hunder tror jeg man faktisk må være litt mer interressert i hund for at man skal ha kapasitet og vilje nok til å gi alle hundene det de trenger. Og ikke minst for å ofre det som må ofres for å ta vare på flere hunder.

Men fasitsvaret er jo at den enkelte har ulike forutsetninger for hundeholdet og dermed er maksimalkapasiteten også individuell.

Selv har jeg tid til ett helt hundespann med alt det innebærer, men kapasitet min og pengepungen min har nok ikke råd til mer enn 1-2. Kapasitet, vilje, tid og penger er ikke alltid overenstemmende:=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er forsåvdit enig med huldra i at så mange man har tid og råd til blir det man går etter. Samtidig tror jeg det er begrenset hvor mange hunder gjennomsnittsnormannen har tid og kapasitet til. En høyesterettsadvokat har kanskje råd til 20 hunder, men ikke tiden eller kapasiteten. Mens en trygdet person har tid til like mange, men ikke råd eller kapasitet.

Ja, og selv om man vet at en person har økonomien til 10 hunder, så er det ikke sikkert man selv syns den har kompetansen til det. Og man mener vel også kanskje at enkelte raser trenger mer enn å bare være tur/familiehund med bittelitt trening på si - det ser man jo støtt og stadig i rasediskusjoner her. Er det "greit" at en person uten videre ambisjoner enn det skaffer seg fem aussier, eller schæfere eller fem blandinger? Er det bedre at den skaffer seg blandinger enn renrasa?

(Ja, jeg skriver egentlig skoleoppgave og da blir alt annet mye mer interessant)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 2-4 hunder er nok for en vanlig hundeeier, det krever mye tid om hvert individ skal få den mosjonen og treningen mentalt og fysisk som den trenger. Ikke minst skal man ha plass i bilen, kennel når man skal på ferie, dyrlegeregninger er ikke akkurat på tilbud.... Så jeg anbefaler max 4 hunder til en vanlig familie som ikke driver aktivt med trekkhunder/utstilling og oppdrett etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på de som sier 2-4 jeg. Man kan gjerne ha råd og kapasitet til flere hunder, men jeg synes faktisk man skal ha litt å gå på også. Det er faktisk levende dyr det er snakk om. Hva om man mister jobben og må stramme inn budsjettet en periode, eller om man blir syk over lengre tid? Skal folk ha veldig mange hunder bør de i alle fall ha løsninger i bakhånd hvis noe skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sagt max 4 jeg også, til en familie vel og merke, dersom de har "hver sin hund". Til EN person ville jeg sagt max 3, jeg altså. Selv ser jeg at jeg har nok med 2, med 3 hunder hadde jeg hatt for mye nå. (det kan jo også ha noe med alderen på hundene da, en på 10 mnd og en på 10 uker..) Men uansett, tror 4 hunder i et hus er nok å holde styr på, for å si det sånn.

Edit: Selv om, når du har flere, vil de jo også aktivisere hverandre mer, så da vil de jo(på en måte) kreve mindre av eier(ne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg aner ikke, men de fleste som trener hundene sine og bruker de aktivt vil begrense seg selv. Nettopp fordi man som regel ikke har tid (eller prioritert økonomi) til å så mange aktive konkurranse hunder. De fleste klarer seg med to, kanskje tre. Jeg vet om folk som har både 8-10 og 12 gjeterhunder, men da er det gjerne fordi noen er "unge og lovende" og andre er på vei inn i pensjonist tilværelsen.

Når det gjelder hunder som ikke brukes til noe spesielt så begrenser det seg kanskje i forhold til sin egen samvittighet. Vi har i kortere perioder hatt 7 hunder i huset, det er etter mitt syn 3 for mange. De fungerer fint sammen og alt er ok, men jeg syns at det blir for lite tid til hver enkelt og det blir mer en sånn samle- flokk greie med kun tur, for å få aktivisert alle, så man slipper dårlig samvittighet. Til syvende og sist er det for meg ett etisk og moralsk spørsmål; Hvor mange hunder kan jeg ha uten at det går utover livskvaliteten til de jeg har. For meg er det ett enkelt svar:2 stk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hos de fleste så er det tiden som stopper antallet..

Selv synes jeg at en er mer enn nok, men at jeg nok kunne hatt to 'voksne' hunder samtidig om jeg ikke hadde barna. Med barn og alt det fører med seg går timene man har til rådighet etter jobb fort unna. Ofte blir det da lite tid til hundetrening. Hos oss blir det mer sånn at hundene er med på det vi gjør, og mindre trene hund og la ungene leke seg alene.

Nå har jeg en pensjonist og en unghund, og føler nesten det er for mye. Men jeg er veldig innstilt på at det tar den tiden det tar, selv om jeg av og til får dårlig samvittighet for at jeg BURDE brukt mer tid på hundene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rynker på nesa når folk begynner å komme oppe i fem-seks hunder - uansett om de trener aktivt med dem, er oppdrettere, stiller, lar hundene aktivisere seg ved å løpe løse sammen i skogen, eller har dem "bare som familiehunder".

I mine øyne har hunder krav på individuell oppfølging (trening, kos, alene-tid med eier - i det hele tatt få være sammen med eieren uten at vedkommende har førti andre hunder å bry seg om), og for folk flest begrenser det seg veldig hvor mye individuell oppfølging hundene kan få hvis man har mer enn tre-fire hunder. Døgnet har tross alt bare 24 timer.

Når det er sagt, kan jeg til en viss grad være med på at det er raseavhengig. Det er tross alt forskjell på hva en pekingeser krever av trening og aktivisering, og hva en border collie. Og jeg har forståelse for de som har flere titalls trekkhunder, selv om akkurat det på ingen måte passer inn i resten av tankegangen min. I bunn og grunn handler det jo om at hundene må få brukt seg samt få den pleien de fortjener - og for en husky kan det være like bra å få kjørt seg i et hundespann som å tråkke hjemme hos en familie hvor den blir overøst med kjærlige klapp, men ikke får noe mer enn asfaltturer i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er planen å ha to. Kanskje en til, men det kommer mye an på hva jeg driver med osv. Da blir det evt. en til kos for samboeren min (som forhåpentligvis er mannen min innen da). Men å trene 3 hunder og konkurrere syntes jeg blir mye for meg selv.

Men har man råd og tid.. og gir hver hund det den fortjener ser ikke jeg noe grunn til å sette noen grense utover det. Men hvis noen kommer å sier at de f.eks. bor i byen og har 10 hunder og påstår at de fyller disse kravene. Vil jeg nok stille noen spørsmål og evt. finne ut hvordan vedkommende klarer det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig ikke at man burde ha ubegrenset med hunder selv om man har råd og tid. Alle hundene skal ha oppmerksomhet, få en relasjon til eieren osv. For meg er det litt maks med to hunder i forhold til hva jeg synes er greit. Det kommer veldig an på rase og personligheten til hunden. Med Dina tror jeg at jeg kunne hatt tre av hennes kaliber og størrelse, men jeg tror det hadde holdt med en større hund som tar litt større mental plass og Dina. Jeg synes det kommer an på hvordan man holder hundene. Jeg har ingen uteplass til de, så det vil si at herjing og leking må forekomme ute på tur eller inne i leiligheten. Hade jeg hatt plass til å ha hundene ute, så tror jeg at jeg kunne hatt tre større hunder. Når jeg tenker på i forhold til andre synes jeg det er litt mye hvis folk har fem seks hunder uten å bruke de til noe spesielt. Men der synes jeg også det kommer an på rase og hvordan personer holder hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig ikke at man burde ha ubegrenset med hunder selv om man har råd og tid. Alle hundene skal ha oppmerksomhet, få en relasjon til eieren osv. For meg er det litt maks med to hunder i forhold til hva jeg synes er greit. Det kommer veldig an på rase og personligheten til hunden. Med Dina tror jeg at jeg kunne hatt tre av hennes kaliber og størrelse, men jeg tror det hadde holdt med en større hund som tar litt større mental plass og Dina. Jeg synes det kommer an på hvordan man holder hundene. Jeg har ingen uteplass til de, så det vil si at herjing og leking må forekomme ute på tur eller inne i leiligheten. Hade jeg hatt plass til å ha hundene ute, så tror jeg at jeg kunne hatt tre større hunder. Når jeg tenker på i forhold til andre synes jeg det er litt mye hvis folk har fem seks hunder uten å bruke de til noe spesielt. Men der synes jeg også det kommer an på rase og hvordan personer holder hundene.

Jeg tror de fleste her mener at man kan ha så mange hunder som man har råd, tid OG kompetanse, ønske osv.

Dessuten vil jeg si at man ikke har tid til hundene sine hvis man ikke kan gi alle oppmerksomhet og skap en bra relasjon til eieren. Personlig ville den grensen vært på 2-3 hunder tror jeg. For med en gang jeg går med fler enn det så merker jeg at jeg liksom mister litt mål og mening :ahappy:

Nei takke seg til maks 2 til altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er 2 mann på 5 hunder,og det synes jeg er nok.Da tenker jeg økonomisk,og i det hele tatt det og gå tur med/ha kontroll på dem,og sørge for at alle får den oppdragelse og oppmerksomhet de skal ha.

Vi hadde egentlig bestemt at 4 var nok,2 på hver...men den lille kineseren teller knapt som hund,haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, og häper at ethvert menneske med litt hundeforstäelse og viten vet hvor mange hunder en selv klarer ä ha.

Sett ökonomisk, og ellers, hvordan hundene lever, hvor mye tid man har til alle og enhver, osv.

Kjenn dine grenser, ökonomisk, og alle andre.. Jeg tror enhver person mä vite dette selv, det finnes ikke noe fasitsvar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg personlig er to stk nok,jeg kommer aldri til å ha tre.

Og sånn generellt så må jeg stille meg i rekken av de som sier at det kommer jo an på tid,rase,økonomi osv. Men jeg også synes det er litt spesielt når man har 6-7hunder, for det er ikke til å komme bort ifra at hunder i en såpass stor flokk får mindre oppfølging alene enn hunder i en mindre flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egentlig satt en grense på 2 hunder.

Det til tross for at jeg er hjemmeværende og har tid nok.

Man skal faktisk ha tid / kapasitet til å gi hver hund trening synes jeg, ikke bare felles men en og en.

Mer enn to gir dårlig plass i bilen, er upraktisk ved flyreiser, og vanskelig å lufte sammen på steder der hundene må gå i bånd.

Meeeen vi holdt på å fravike denne2-hunds regelen i helga, etter å ha passet en valp oppdretteren min har prøvd å få oss til å kjøpe i 5 uker nå.

De er fast bestemt på at denne hunden skulle hit, da vi reiser på langt over middels mange utstillinger, og i tillegg trener LP med den vi har fra før.

Heldigvis kom jeg tilbake til virkeligheten etter en episode på utstillinga i helga.

Så her er det fortsatt bare 2 hunder.

Kunne dog aldri tenkt meg å ha bare 1 hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe bombastisk tall å komme med, for det avhenger jo helt av eier(e) og hund(er). Noen skulle ikke hatt en eneste en, andre klarer faktisk å gi 30 hunder det de trenger.

Vår flokk har variert fra en til syv, og det har vært både bevisst og tilfeldig. Da vi hadde syv var vi for eksempel i en fase hvor vi hadde et par gamle vi regnet med å miste snart, og ønsket ny valp fra en konkret kombinasjon for å ha til avl og utstilling - vi ville ikke vente, vi ville ha den kombinasjonen. Så ble vi ikke enig om hvilken av to tisper vi skulle ha, og tok beggge... Vi var da i en situasjon hvor vi hadde fire hunder, hvor ingen kunne brukes i avl eller utstilling, og det betydde så mye for oss at vi ønsket å utvide flokken. Rett etterpå kom en hannhund fra eget oppdrett tilbake, og han ble da hund nummer syv i en periode på fire måneder mens vi lette etter et godt hjem. Syv var altfor, altfor mye - også fordi to av dem bare var valper, og den hannhunden var vant til å være alenehund, få all oppmerksomhet - og han døde på seg av frustrasjon da han måtte bo i samme hus som ei løpetidstispe. Men vi kom oss gjennom det, må man så må man - men vi oppsøkte ikke den situasjonen bevisst. Det hører også med til historien at de to vi regnet med å miste snart levde flere år etterpå, og overskred alle forventninger til levealder, så vi hadde seks hunder lenger enn forventet - for oss var det akkurat på grensen, men ble betydelig lettere etter hvert som valpene grodde til.

Jeg synes én hund er altfor lite, og har det nå - men jeg har ikke ønsket å utvide flokken før jeg synes dyret er gammelt nok til å være et godt forbilde for den nye valpen, at vi er ferdig med grunnleggende oppdragelse og forming, at hun tåler å bli nedprioritert til fordel for en krevende valp i en periode uten at hun faller sammen som god familiehund av den grunn (nei, den eldste hunden skal ikke forsømmes, men det sier seg selv at den vil få mindre om det kommer flere i husholdningen), at hun ikke er "high maintenance".

For meg spiller alder inn, når en skal tenke på antall hunder. Det er annerledes å ha tre hunder som er født innenfor et år, enn å ha tre hunder på ett, fire og syv år. Det er også forskjell på overgangsperioder og faste ordninger.

Men noen fasit er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg syns mellom 2-4 hørtes fint ut jeg.

Vi har jo 4stk nå å det holder i massevis. Nummer 4 var ikke akkuratt planlagt og etter han kom i hus så ble det virkelig liv i heimen. Hadde jeg vært alene hadde jeg nok syns at 2 var nok. Men syns også at det hele kommer ann på eier. Hvor mye energi har du? Hvor mye tid? Hvor stor plass? Hvilke rase®? osv...

Vi har jo en rolig dundreklump med all tid i verden, to små tasser og så en energiball.

Gjett hvem som er mest krevende?

Da er det godt med stor eiendom så de kan få strekt skikkelig på beina ved å få løpe løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske enig med Emma her, det er helt individuelt hva man klarer å ta seg av, hva man skal bruke dem til og hvordan man bor og lever. Mange har alfor mange hunder, mange har en hund og skulle absolutt ikke hatt hund, mange burde ha hatt flere hunder ( trener de "opp"), men de fleste har akuratt passe mange :ahappy:

Syns også det er litt synd å undervurdere små hunder. De trenger minst like mye tid som en stor hund ( store hunder er ofte mye mer dressert enn de små, desverre!), og mange av dem har et større alterego enn hva man skulle tro! Det kommer an på en rasen og bruksegenskapen, vil jeg heller si.

Er det en jakthund, trekkhund, gjeter, vokter, drivende, hi-og rottehund, selskapshund etc. Hva krever rasen av en eier? Hvordan er individet?

Selv har jeg lyst på en til, men ikke før om 2-3 år. Da valp fra min nåværende hund. Så får vi se om min datter blir like interressert som meg, og bør ha en mindre hund "til" henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det er litt synd å undervurdere små hunder. De trenger minst like mye tid som en stor hund ( store hunder er ofte mye mer dressert enn de små, desverre!), og mange av dem har et større alterego enn hva man skulle tro!

Det er stoor forskjell på aktivitetsnivået på TI husky og ti chihuahua, bare for å ta et dårlig eksempel :ahappy:

Har du som eier flere bokstaver som diagnose og aldri greier å sitte i ro, er sikkert femten Groenendael helt perfekt :drool:

Hos meg stopper det hvertfall på TO, kanskje tre -hvor en av de må være halvparten(dvs maks femten kg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg vel dømt nedenom og hjem. Like I care.

Jeg har 6 hunder hjemme (bor også alene). Og synes jeg får masse tid sammen med mine hunder. Nå har jeg jo 3 forskjellige raser og det er veldig individuelt hva de trenger.

Mine dalmiser trenger hjernestimuli hver dag. Dette gjør jeg på flere forskjellige måter: Hverdagslydighet, mat på gulvet eller bakken, mat i bokser som gjør at de må virkelig bruke hodet for å forstå hvordan de skal få maten, jakt på laser osv osv. Jeg bruker en time på dem omdagen til dette. Da er det kun de 2 jeg driver med.

Myndene krever generelt lite når det kommer til hjernestimuli. De synes livet er flott når de har fått rast fra seg i skogen eller i hagen. Hundene mine får lov til å løpe i 10 min før jeg reiser på skolen eller jobb, så 1-2 timers tur i skogen etter at jeg har kommet hjem. før de legger seg får de løpe i 10 min. Da er de absolutt fornøyde med dagen. Jeg har funnet ut at mine mynder elsker å jakte på laser og jeg bruker dette hver dag.

Så lenge mine hunder er glade, friske, er rolige osv ser jeg ikke noe problem med å ha så mange. Jeg intresserer meg for hunder og legger også opp hverdagen min til det. Jeg har fast kennelplass hos ei som kjenner mine hunder veldig godt hvis jeg skal på en utstilling hvor jeg må overnatte.

Jeg mener at så lenge man faktisk har tid og råd til å ha hunder, så ser jeg ikke problemet med å ha 6-10 hunder.

Døm meg gjerne som dere vil. Men dere kjenner ikke mine hunder og vet ikke hvordan de har det.

Ja det er mange som har hunder som ikke skulle hatt det, men det er også mange som har hunder som også er flinke med hundene og egner seg absolutt til å ha hund. Det er forøvrig opp til hver enkelt å dømme hvor mange hunder man faktisk klarer å ta vare på og gi et godt liv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...