Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er det "greit" å ha?


Raksha

Recommended Posts

Vi hundefolk har jo meninger om så mangt, så da er jeg litt nysgjerrig - er det noen grense for hvor mange hunder dere syns det er greit at folk har. Da tenker jeg på folk som har hunder for kos, tur og trening, uten noen spesielle ambisjoner - kanskje en utstilling i ny og ne men ingen planer om oppdrett. Forutsatt at de gir hundene tur, kos, litt trening og godt stell - økonomien utelater vi vakkert her.

Er det greit med to? Fire? Seks? Hvorfor syns du det antallet bestemte antallet er passe? Er det raseavhengig? Er det greit å ha fem hunder av forskjellig rase bare fordi man er nysgjerrig på rasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Det er jo en grense på hvor mange hunder en person faktisk klarer å ha. Det er stor forskjell på å ha 5 papillioner, kontra 5 dobermenn i hus. Det trengs mye mer tilrettelegging for å ha det sånn, gjerne iform av en slags kennel og man har genuint interesse av å trene hund dagen lang. Så i mine øyne blir det ikke helt "greit" å ha 5 dobermenn i stua, for å kun ha som kos og gå turer med.

jeg forstår de som har hunder til avel, og at man har flere. Men også her er det en viss grense, kommer an på størrelsene til hundene og hvordan man bor.

Så jeg har litt delt syn her egentlig. Det har mye å si på rasen ja, og ellers plass og hvor mange man er i en familie. Er man mor, far og datter (tenårene) som alle er interessert i å trene, så kan de vel godt ha 2 hunder hver å ha ansvaret på, men hvis EN person alene skulle hatt dette, blir det litt mye i mine øyne.

Men jeg har jo selv ikke hatt de enkleste hundene, så kanskje jeg ville hatt et annet syn hvis jeg hadde hatt en rase som nærmest var usynlig i hus og ukomlisert ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier det så fint at de har både råd og tid og alt det der, så mener jeg at svaret blir: så mange man har tid og råd til å gi et fint hundeliv. Hvorfor skulle de ha færre?

jeg er forsåvdit enig med huldra i at så mange man har tid og råd til blir det man går etter. Samtidig tror jeg det er begrenset hvor mange hunder gjennomsnittsnormannen har tid og kapasitet til. En høyesterettsadvokat har kanskje råd til 20 hunder, men ikke tiden eller kapasiteten. Mens en trygdet person har tid til like mange, men ikke råd eller kapasitet.

Jeg vil tippe at en gjennomsnittlig nordmann begynner å nærme seg maksimalkapasiteten på 3-4 hunder for at alle parter skal ha det optimalt. For å flere hunder tror jeg man faktisk må være litt mer interressert i hund for at man skal ha kapasitet og vilje nok til å gi alle hundene det de trenger. Og ikke minst for å ofre det som må ofres for å ta vare på flere hunder.

Men fasitsvaret er jo at den enkelte har ulike forutsetninger for hundeholdet og dermed er maksimalkapasiteten også individuell.

Selv har jeg tid til ett helt hundespann med alt det innebærer, men kapasitet min og pengepungen min har nok ikke råd til mer enn 1-2. Kapasitet, vilje, tid og penger er ikke alltid overenstemmende:=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er forsåvdit enig med huldra i at så mange man har tid og råd til blir det man går etter. Samtidig tror jeg det er begrenset hvor mange hunder gjennomsnittsnormannen har tid og kapasitet til. En høyesterettsadvokat har kanskje råd til 20 hunder, men ikke tiden eller kapasiteten. Mens en trygdet person har tid til like mange, men ikke råd eller kapasitet.

Ja, og selv om man vet at en person har økonomien til 10 hunder, så er det ikke sikkert man selv syns den har kompetansen til det. Og man mener vel også kanskje at enkelte raser trenger mer enn å bare være tur/familiehund med bittelitt trening på si - det ser man jo støtt og stadig i rasediskusjoner her. Er det "greit" at en person uten videre ambisjoner enn det skaffer seg fem aussier, eller schæfere eller fem blandinger? Er det bedre at den skaffer seg blandinger enn renrasa?

(Ja, jeg skriver egentlig skoleoppgave og da blir alt annet mye mer interessant)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes 2-4 hunder er nok for en vanlig hundeeier, det krever mye tid om hvert individ skal få den mosjonen og treningen mentalt og fysisk som den trenger. Ikke minst skal man ha plass i bilen, kennel når man skal på ferie, dyrlegeregninger er ikke akkurat på tilbud.... Så jeg anbefaler max 4 hunder til en vanlig familie som ikke driver aktivt med trekkhunder/utstilling og oppdrett etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slenger meg på de som sier 2-4 jeg. Man kan gjerne ha råd og kapasitet til flere hunder, men jeg synes faktisk man skal ha litt å gå på også. Det er faktisk levende dyr det er snakk om. Hva om man mister jobben og må stramme inn budsjettet en periode, eller om man blir syk over lengre tid? Skal folk ha veldig mange hunder bør de i alle fall ha løsninger i bakhånd hvis noe skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville sagt max 4 jeg også, til en familie vel og merke, dersom de har "hver sin hund". Til EN person ville jeg sagt max 3, jeg altså. Selv ser jeg at jeg har nok med 2, med 3 hunder hadde jeg hatt for mye nå. (det kan jo også ha noe med alderen på hundene da, en på 10 mnd og en på 10 uker..) Men uansett, tror 4 hunder i et hus er nok å holde styr på, for å si det sånn.

Edit: Selv om, når du har flere, vil de jo også aktivisere hverandre mer, så da vil de jo(på en måte) kreve mindre av eier(ne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg aner ikke, men de fleste som trener hundene sine og bruker de aktivt vil begrense seg selv. Nettopp fordi man som regel ikke har tid (eller prioritert økonomi) til å så mange aktive konkurranse hunder. De fleste klarer seg med to, kanskje tre. Jeg vet om folk som har både 8-10 og 12 gjeterhunder, men da er det gjerne fordi noen er "unge og lovende" og andre er på vei inn i pensjonist tilværelsen.

Når det gjelder hunder som ikke brukes til noe spesielt så begrenser det seg kanskje i forhold til sin egen samvittighet. Vi har i kortere perioder hatt 7 hunder i huset, det er etter mitt syn 3 for mange. De fungerer fint sammen og alt er ok, men jeg syns at det blir for lite tid til hver enkelt og det blir mer en sånn samle- flokk greie med kun tur, for å få aktivisert alle, så man slipper dårlig samvittighet. Til syvende og sist er det for meg ett etisk og moralsk spørsmål; Hvor mange hunder kan jeg ha uten at det går utover livskvaliteten til de jeg har. For meg er det ett enkelt svar:2 stk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hos de fleste så er det tiden som stopper antallet..

Selv synes jeg at en er mer enn nok, men at jeg nok kunne hatt to 'voksne' hunder samtidig om jeg ikke hadde barna. Med barn og alt det fører med seg går timene man har til rådighet etter jobb fort unna. Ofte blir det da lite tid til hundetrening. Hos oss blir det mer sånn at hundene er med på det vi gjør, og mindre trene hund og la ungene leke seg alene.

Nå har jeg en pensjonist og en unghund, og føler nesten det er for mye. Men jeg er veldig innstilt på at det tar den tiden det tar, selv om jeg av og til får dårlig samvittighet for at jeg BURDE brukt mer tid på hundene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg rynker på nesa når folk begynner å komme oppe i fem-seks hunder - uansett om de trener aktivt med dem, er oppdrettere, stiller, lar hundene aktivisere seg ved å løpe løse sammen i skogen, eller har dem "bare som familiehunder".

I mine øyne har hunder krav på individuell oppfølging (trening, kos, alene-tid med eier - i det hele tatt få være sammen med eieren uten at vedkommende har førti andre hunder å bry seg om), og for folk flest begrenser det seg veldig hvor mye individuell oppfølging hundene kan få hvis man har mer enn tre-fire hunder. Døgnet har tross alt bare 24 timer.

Når det er sagt, kan jeg til en viss grad være med på at det er raseavhengig. Det er tross alt forskjell på hva en pekingeser krever av trening og aktivisering, og hva en border collie. Og jeg har forståelse for de som har flere titalls trekkhunder, selv om akkurat det på ingen måte passer inn i resten av tankegangen min. I bunn og grunn handler det jo om at hundene må få brukt seg samt få den pleien de fortjener - og for en husky kan det være like bra å få kjørt seg i et hundespann som å tråkke hjemme hos en familie hvor den blir overøst med kjærlige klapp, men ikke får noe mer enn asfaltturer i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er planen å ha to. Kanskje en til, men det kommer mye an på hva jeg driver med osv. Da blir det evt. en til kos for samboeren min (som forhåpentligvis er mannen min innen da). Men å trene 3 hunder og konkurrere syntes jeg blir mye for meg selv.

Men har man råd og tid.. og gir hver hund det den fortjener ser ikke jeg noe grunn til å sette noen grense utover det. Men hvis noen kommer å sier at de f.eks. bor i byen og har 10 hunder og påstår at de fyller disse kravene. Vil jeg nok stille noen spørsmål og evt. finne ut hvordan vedkommende klarer det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig ikke at man burde ha ubegrenset med hunder selv om man har råd og tid. Alle hundene skal ha oppmerksomhet, få en relasjon til eieren osv. For meg er det litt maks med to hunder i forhold til hva jeg synes er greit. Det kommer veldig an på rase og personligheten til hunden. Med Dina tror jeg at jeg kunne hatt tre av hennes kaliber og størrelse, men jeg tror det hadde holdt med en større hund som tar litt større mental plass og Dina. Jeg synes det kommer an på hvordan man holder hundene. Jeg har ingen uteplass til de, så det vil si at herjing og leking må forekomme ute på tur eller inne i leiligheten. Hade jeg hatt plass til å ha hundene ute, så tror jeg at jeg kunne hatt tre større hunder. Når jeg tenker på i forhold til andre synes jeg det er litt mye hvis folk har fem seks hunder uten å bruke de til noe spesielt. Men der synes jeg også det kommer an på rase og hvordan personer holder hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig ikke at man burde ha ubegrenset med hunder selv om man har råd og tid. Alle hundene skal ha oppmerksomhet, få en relasjon til eieren osv. For meg er det litt maks med to hunder i forhold til hva jeg synes er greit. Det kommer veldig an på rase og personligheten til hunden. Med Dina tror jeg at jeg kunne hatt tre av hennes kaliber og størrelse, men jeg tror det hadde holdt med en større hund som tar litt større mental plass og Dina. Jeg synes det kommer an på hvordan man holder hundene. Jeg har ingen uteplass til de, så det vil si at herjing og leking må forekomme ute på tur eller inne i leiligheten. Hade jeg hatt plass til å ha hundene ute, så tror jeg at jeg kunne hatt tre større hunder. Når jeg tenker på i forhold til andre synes jeg det er litt mye hvis folk har fem seks hunder uten å bruke de til noe spesielt. Men der synes jeg også det kommer an på rase og hvordan personer holder hundene.

Jeg tror de fleste her mener at man kan ha så mange hunder som man har råd, tid OG kompetanse, ønske osv.

Dessuten vil jeg si at man ikke har tid til hundene sine hvis man ikke kan gi alle oppmerksomhet og skap en bra relasjon til eieren. Personlig ville den grensen vært på 2-3 hunder tror jeg. For med en gang jeg går med fler enn det så merker jeg at jeg liksom mister litt mål og mening :ahappy:

Nei takke seg til maks 2 til altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er 2 mann på 5 hunder,og det synes jeg er nok.Da tenker jeg økonomisk,og i det hele tatt det og gå tur med/ha kontroll på dem,og sørge for at alle får den oppdragelse og oppmerksomhet de skal ha.

Vi hadde egentlig bestemt at 4 var nok,2 på hver...men den lille kineseren teller knapt som hund,haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror, og häper at ethvert menneske med litt hundeforstäelse og viten vet hvor mange hunder en selv klarer ä ha.

Sett ökonomisk, og ellers, hvordan hundene lever, hvor mye tid man har til alle og enhver, osv.

Kjenn dine grenser, ökonomisk, og alle andre.. Jeg tror enhver person mä vite dette selv, det finnes ikke noe fasitsvar..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg personlig er to stk nok,jeg kommer aldri til å ha tre.

Og sånn generellt så må jeg stille meg i rekken av de som sier at det kommer jo an på tid,rase,økonomi osv. Men jeg også synes det er litt spesielt når man har 6-7hunder, for det er ikke til å komme bort ifra at hunder i en såpass stor flokk får mindre oppfølging alene enn hunder i en mindre flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har egentlig satt en grense på 2 hunder.

Det til tross for at jeg er hjemmeværende og har tid nok.

Man skal faktisk ha tid / kapasitet til å gi hver hund trening synes jeg, ikke bare felles men en og en.

Mer enn to gir dårlig plass i bilen, er upraktisk ved flyreiser, og vanskelig å lufte sammen på steder der hundene må gå i bånd.

Meeeen vi holdt på å fravike denne2-hunds regelen i helga, etter å ha passet en valp oppdretteren min har prøvd å få oss til å kjøpe i 5 uker nå.

De er fast bestemt på at denne hunden skulle hit, da vi reiser på langt over middels mange utstillinger, og i tillegg trener LP med den vi har fra før.

Heldigvis kom jeg tilbake til virkeligheten etter en episode på utstillinga i helga.

Så her er det fortsatt bare 2 hunder.

Kunne dog aldri tenkt meg å ha bare 1 hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe bombastisk tall å komme med, for det avhenger jo helt av eier(e) og hund(er). Noen skulle ikke hatt en eneste en, andre klarer faktisk å gi 30 hunder det de trenger.

Vår flokk har variert fra en til syv, og det har vært både bevisst og tilfeldig. Da vi hadde syv var vi for eksempel i en fase hvor vi hadde et par gamle vi regnet med å miste snart, og ønsket ny valp fra en konkret kombinasjon for å ha til avl og utstilling - vi ville ikke vente, vi ville ha den kombinasjonen. Så ble vi ikke enig om hvilken av to tisper vi skulle ha, og tok beggge... Vi var da i en situasjon hvor vi hadde fire hunder, hvor ingen kunne brukes i avl eller utstilling, og det betydde så mye for oss at vi ønsket å utvide flokken. Rett etterpå kom en hannhund fra eget oppdrett tilbake, og han ble da hund nummer syv i en periode på fire måneder mens vi lette etter et godt hjem. Syv var altfor, altfor mye - også fordi to av dem bare var valper, og den hannhunden var vant til å være alenehund, få all oppmerksomhet - og han døde på seg av frustrasjon da han måtte bo i samme hus som ei løpetidstispe. Men vi kom oss gjennom det, må man så må man - men vi oppsøkte ikke den situasjonen bevisst. Det hører også med til historien at de to vi regnet med å miste snart levde flere år etterpå, og overskred alle forventninger til levealder, så vi hadde seks hunder lenger enn forventet - for oss var det akkurat på grensen, men ble betydelig lettere etter hvert som valpene grodde til.

Jeg synes én hund er altfor lite, og har det nå - men jeg har ikke ønsket å utvide flokken før jeg synes dyret er gammelt nok til å være et godt forbilde for den nye valpen, at vi er ferdig med grunnleggende oppdragelse og forming, at hun tåler å bli nedprioritert til fordel for en krevende valp i en periode uten at hun faller sammen som god familiehund av den grunn (nei, den eldste hunden skal ikke forsømmes, men det sier seg selv at den vil få mindre om det kommer flere i husholdningen), at hun ikke er "high maintenance".

For meg spiller alder inn, når en skal tenke på antall hunder. Det er annerledes å ha tre hunder som er født innenfor et år, enn å ha tre hunder på ett, fire og syv år. Det er også forskjell på overgangsperioder og faste ordninger.

Men noen fasit er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg syns mellom 2-4 hørtes fint ut jeg.

Vi har jo 4stk nå å det holder i massevis. Nummer 4 var ikke akkuratt planlagt og etter han kom i hus så ble det virkelig liv i heimen. Hadde jeg vært alene hadde jeg nok syns at 2 var nok. Men syns også at det hele kommer ann på eier. Hvor mye energi har du? Hvor mye tid? Hvor stor plass? Hvilke rase®? osv...

Vi har jo en rolig dundreklump med all tid i verden, to små tasser og så en energiball.

Gjett hvem som er mest krevende?

Da er det godt med stor eiendom så de kan få strekt skikkelig på beina ved å få løpe løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske enig med Emma her, det er helt individuelt hva man klarer å ta seg av, hva man skal bruke dem til og hvordan man bor og lever. Mange har alfor mange hunder, mange har en hund og skulle absolutt ikke hatt hund, mange burde ha hatt flere hunder ( trener de "opp"), men de fleste har akuratt passe mange :ahappy:

Syns også det er litt synd å undervurdere små hunder. De trenger minst like mye tid som en stor hund ( store hunder er ofte mye mer dressert enn de små, desverre!), og mange av dem har et større alterego enn hva man skulle tro! Det kommer an på en rasen og bruksegenskapen, vil jeg heller si.

Er det en jakthund, trekkhund, gjeter, vokter, drivende, hi-og rottehund, selskapshund etc. Hva krever rasen av en eier? Hvordan er individet?

Selv har jeg lyst på en til, men ikke før om 2-3 år. Da valp fra min nåværende hund. Så får vi se om min datter blir like interressert som meg, og bør ha en mindre hund "til" henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns også det er litt synd å undervurdere små hunder. De trenger minst like mye tid som en stor hund ( store hunder er ofte mye mer dressert enn de små, desverre!), og mange av dem har et større alterego enn hva man skulle tro!

Det er stoor forskjell på aktivitetsnivået på TI husky og ti chihuahua, bare for å ta et dårlig eksempel :ahappy:

Har du som eier flere bokstaver som diagnose og aldri greier å sitte i ro, er sikkert femten Groenendael helt perfekt :drool:

Hos meg stopper det hvertfall på TO, kanskje tre -hvor en av de må være halvparten(dvs maks femten kg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg vel dømt nedenom og hjem. Like I care.

Jeg har 6 hunder hjemme (bor også alene). Og synes jeg får masse tid sammen med mine hunder. Nå har jeg jo 3 forskjellige raser og det er veldig individuelt hva de trenger.

Mine dalmiser trenger hjernestimuli hver dag. Dette gjør jeg på flere forskjellige måter: Hverdagslydighet, mat på gulvet eller bakken, mat i bokser som gjør at de må virkelig bruke hodet for å forstå hvordan de skal få maten, jakt på laser osv osv. Jeg bruker en time på dem omdagen til dette. Da er det kun de 2 jeg driver med.

Myndene krever generelt lite når det kommer til hjernestimuli. De synes livet er flott når de har fått rast fra seg i skogen eller i hagen. Hundene mine får lov til å løpe i 10 min før jeg reiser på skolen eller jobb, så 1-2 timers tur i skogen etter at jeg har kommet hjem. før de legger seg får de løpe i 10 min. Da er de absolutt fornøyde med dagen. Jeg har funnet ut at mine mynder elsker å jakte på laser og jeg bruker dette hver dag.

Så lenge mine hunder er glade, friske, er rolige osv ser jeg ikke noe problem med å ha så mange. Jeg intresserer meg for hunder og legger også opp hverdagen min til det. Jeg har fast kennelplass hos ei som kjenner mine hunder veldig godt hvis jeg skal på en utstilling hvor jeg må overnatte.

Jeg mener at så lenge man faktisk har tid og råd til å ha hunder, så ser jeg ikke problemet med å ha 6-10 hunder.

Døm meg gjerne som dere vil. Men dere kjenner ikke mine hunder og vet ikke hvordan de har det.

Ja det er mange som har hunder som ikke skulle hatt det, men det er også mange som har hunder som også er flinke med hundene og egner seg absolutt til å ha hund. Det er forøvrig opp til hver enkelt å dømme hvor mange hunder man faktisk klarer å ta vare på og gi et godt liv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...