Gå til innhold
Hundesonen.no

Forventet levealder på din rase?


ipadda

Recommended Posts

På greys ligger det rundt 11-13 år. har hørt om mange som har blitt både 12 og 13.

På dobbere er den lavere, og jeg har hørt at gjennomsnitts levealder er 9,5 år. Det er bra hvis de blir 10 og mer. Har inntrykk av at fra 6-7 års alderen er det flere som faller fra. Mange pga sykdom. (ut ifra hva jeg har sett og hørt via andre raseforum)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Litt OT, men begynte plutselig å tenke på noe... Er det noen som har en anelse om hva levealderen på ulver ligger på? Det hadde jo vært litt interessant å vite. :)

"Ulver blir opptil 14-17 år i fangenskap, men den gjennomsnittlige levealder i vill tilstand er atskillig lavere pga. høy dødelighet i det første leveåret, hvor 50 prosent av alle individer dør. "

"Dødeligheten hos ulv er selv i dag hele 50% det første leveåret - og gjennomsnittlig levealder bare 4.5 år for de ulvene som er så heldig (les: dyktig) og overleve sine to første leveår."

"I villmarka er vanleg levealder 6–9 år, men ulvar i fangenskap kan nå ein alder på 16 år."

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretterne på den Golden hunden jeg har nå sa at om hunden hold seg frisk og rask frem til 7. års alder, ble hunden som regel gammel. Vet ikke om det stemmer, men hun har i hvertfall drevet med golden i 35-36.år.

Ellers har jeg også hørt om 12-15.år på Golden Retriever.

Men vet at oppdretter har/hatt hunder over 15.ÅR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to tidligere schäferene vi har hatt ble henholdvis 14 og 13 år. 14-åringen var frisk i kroppen, men døv de siste mnd og ble helt plutselig lam (over natten). 13-åringen fikk epilepsi det siste halve leveåret, men var helt frisk før dette.

Marko (schäfer),som vi fremdeles har, blir 13 år i april. Han har helt klart vondt her og der og hinker rundt. Men har er veldig blid og fornøyd, selv om han sover mye. Dagene går opp og ned... Jeg mener han godt kunne sluppet før denne vinteren og kulda, men moren min vil ikke ta han så lenge han ikke blir verre. Han har liksom vært like dårlig det siste året... Det er ikke lett å vite når man skal ta det tunge valget!¨

Alle våre 3 schäfere har vært friske til rundt 12-års alderen, men forventet levealder kan jo diskuteres. Når det er snakk om forventetlevealder er det jo egentlig vanskelig å si, da det er få som dår naturlig!

Border Collie forventer jeg at er frisk til den er 13-15 år. De fleste 11-12-åringene jeg kjenner er like spreke som når de var 4!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ulver blir opptil 14-17 år i fangenskap, men den gjennomsnittlige levealder i vill tilstand er atskillig lavere pga. høy dødelighet i det første leveåret, hvor 50 prosent av alle individer dør. "

"Dødeligheten hos ulv er selv i dag hele 50% det første leveåret - og gjennomsnittlig levealder bare 4.5 år for de ulvene som er så heldig (les: dyktig) og overleve sine to første leveår."

"I villmarka er vanleg levealder 6–9 år, men ulvar i fangenskap kan nå ein alder på 16 år."

:D

Takk for faktaen! :D Det kunne jeg sikkert googlet meg frem til, men mye mer behagelig å bare få det servert slik :)

Litt "skuffende" å lese at ulvene bare blir max 17år, og da i fangenskap. Jeg hadde kanskje et lite håp om at ulvene skulle bli minst 30år og at vi kanskje kunne lært noe (mer) av ulvene og utvikle i hundene våre. Men da er jo ulver enda bare en sunn versjon av alle verdens hunder, og ikke noe supervesen som blir 2 ganger eldre enn en hund. De blir bare like gamle som en sunn og frisk middels stor hund kan bli. *småskuffa*

Nå slutter jeg å bable om svada her tror jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vist en papillon i statene som ble 30 år. En jeg vet om hadde en papillon som ble 18 værtfal, men gjennomsnittsalderen er vel rundt 13-16.

Det samme gjelder jo da Phalene.. der ble faktisk Tinka sin farmor 18 tror jeg.. så forhåpentligvis har hun noen supre gener! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...