Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface: Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :icon_redface:

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Aldri tenkt på tigging i trenings sammenheng, men jeg ser poenget ditt ja... Selv orker jeg ikke tigging, og komanderer Blondie til å legge seg et annet sted når jeg spiser.. men nå har ikke vi så høye ambisjoner med treningen vår heller da :icon_redface:

Skrevet

Hmmm lar vel min tigge ja, uten noen spesiell tanke bak det. Hender jeg slenger en skorpe til ham og :icon_redface:

Favorittmetoden hans er å legge hodet på bordet/fanget/stolermet ja alt som kan lenes på, og se på meg med verdens tristeste blikk. Da klarer jeg ikke motstå :icon_redface:

Skrevet

Til en viss grad får hun tigge, ja. Hun kan sitte et stykke unna meg og se, og se og se, men ikke gjøre mer. Om hun kommer bort og legger hodet på fanget eller på annet vis tigger "aktivt", da murrer jeg lavt, og hun tusler unna og legger seg.

Ergo, hos oss er det lov å tigge med øya på respektfull avstand, men ikke lov å være i fysisk kontakt med den som spiser.

Skrevet

Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

Skrevet

Min kan gjøre hva hun vil så lenge hun ikke kommer med snuten helt bort til bordet eller i fanget på oss. Hun kan stå helt nærmt å tigge hvis hun ønsker det, men hun får aldri noe av vår mat, så tiggingen blir ikke forsterket og hun går sin vei etter en liten stund.

Skrevet

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett :icon_redface:

Skrevet
Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

jeg tar meg ofte selv i å skulle til å hive en brødskivebit eller noe av middagen på gulvet når jeg er på jobb eller på besøk hos folk :whistle:

Skrevet

Skal sies at Cita og Tia ikke tigget når jeg bodde med familien, men når jeg flyttet for meg selv ble det litt ensomt å spise middag alene :icon_redface:

Edit:

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett

Litt rart det der, jeg legger ikke merke til hundene engang når de sitter og tigger. De kan sitte og stirre i en time og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men når vi har folk på besøk og hundene stirrer på dem, så klarer ikke de besøkende å spise engang, fordi noen sitter og stirrer :icon_redface:

Skrevet

Lar tigge og lar tigge... Sier vel ikke noe på det, men de oppnår ikke noe med det. Lundehunden var fæl til å tigge da jeg fikk henne, men det er mer eller mindre forsvunnet nå. Det vil si, det hender de får litt godbiter mens jeg lager mat, men når jeg setter meg ned for å spise, vil jeg ha matfred, så da får de ikke noe. Det kan ta en tid før de skjønner det, men det går opp for dem til slutt!

Nå trener jo ikke jeg så voldsomt med mine, men har ikke noe problem med å få dem til å tigge i andre situasjoner enn når jeg spiser selv...

Skrevet

her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Skrevet

Jeg lar Zoey tigge, og jeg har ingen problemer med det.. Nå skal det også sies at jeg har ingen nubbekjangs i verden til å klare å motstå "mamma... Jeg døøør rett og slett snart hvis jeg ikke får smake på det der" - blikket, så her tigges og belønnes tiggingen over en lav sko.. :icon_redface:

Skal også sies at hun ikke tagg så mye når jeg bodde hjemme hos mutter og fatter, men når jeg flytta alene så ble det mer av det :icon_redface:

Skrevet

Min får ikke tigge, da får ho gå å legge seg på plassen sin :icon_redface: vil gjerna ha maten min i fred, og ho har aldri fått noe av meg mens jeg sitter og spiser.

Tigging får ho heller ikke gjøre på besøkende.

Grunnen er enkel, synes ikke noe om at hunden sitter og nistirrer på meg, og noen sikler mye (ikke i mitt tilfelle). så rekker ho glatt opp til bordet.

Skrevet

Tigge pent er greit, men jeg vil ikke ha hund i fanget eller stirrende hund 2 cm fra maten min. De får ikke noe fra bordet mens vi spiser, men de får da menneskemat i skålen. Jeg sliter ikke med nevneverdig tigging av den grunn.

Nå skal det være sagt at datteren er litt svak og kan finne på å "miste" mat, så hundene henger jo litt rundt henne. Men det er ikke aktiv tigging, det er mer passivt og avventende

Skrevet
Min har aldri fått "menneskemat" og dette ser vi igjen nå. Har aldri tigget om vår mat :icon_redface:

Veldig behaglig at hunden ser forskjell på vår / sin mat.

Sånn hadde jeg og Ganzie det før jeg traff min nåværende samboer. Hun hadde aldri fått mat ved bordet/når jeg spiste, og hun tagg derfor aldri. Så kom gubben i hus... :icon_redface:

Skrevet

Vi har forskjellige regler etter hvor vi er, vi. :icon_redface:

Nå er jeg hos moren min, og her har han egen stol ved kjøkkenbordet han sitter og tigger på. :icon_redface: Det er ikke så ofte han får noe, og når det er middag vi spiser gir vi eventuelle rester til ham etterpå. Hjemme sitter han på gulvet og tigger, men der er det veldig sjelden han får noe.

Å stå med forbeina i fanget og annen fysisk tigging er strengt forbudt overalt, og sitter vi i sofaen og spiser må han gå ned. Har vi besøk ber jeg ham gå og legge seg et annet sted mens vi spiser, og det synes han er helt greit og sovner som regel.

Skrevet

Her får de bare stirre så mye de vil, så lenge de ikke står helt oppi meg, eller lager lyd. Bryr meg ikke nevneverdig om tigging. Det hender at de enten får en smakebit når jeg er ferdigspist, eller at jeg mister noe (ikke med vilje,selvsagt) - så det ligger alltids en hund nedenfor beina mine. :icon_redface:

Skrevet

Her får ikke hundene heller lov til å tigge. De må legge seg på plassene sine. Men hender de får rester vis det blir mye igjen. :icon_redface:

Den gamle hunden min viste at tigging ikke var lov, til typen min gav han ost med bordet. Da var det gjort. De hundene vi har nå, får ingenting ved bordet, men rester i sine egne matskåler :icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet

Ser ikke problemet. Her tigger ingen hunder og ingen hunder får noe ved bordet. De har smakt menneskemat ved mange anledninger uten at det har fremelsket mer tiggeadferd, de har god kontakt i treningen selv om de ikke tigger ved bordet. Men om de hadde tigget, så bryr det meg ingenting allikevel, så har ikke gjort noe for at de ikke skal tigge.

Skrevet

Virker som om noen mente at dersom man ikke lar hundene tigge ved bordet, så får man dårlig kontakt ved trening, men det var så absolutt ikke noe slikt jeg mente :icon_redface: Men god kontakttrening kan det være allikevel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...