Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface: Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :icon_redface:

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Aldri tenkt på tigging i trenings sammenheng, men jeg ser poenget ditt ja... Selv orker jeg ikke tigging, og komanderer Blondie til å legge seg et annet sted når jeg spiser.. men nå har ikke vi så høye ambisjoner med treningen vår heller da :icon_redface:

Skrevet

Hmmm lar vel min tigge ja, uten noen spesiell tanke bak det. Hender jeg slenger en skorpe til ham og :icon_redface:

Favorittmetoden hans er å legge hodet på bordet/fanget/stolermet ja alt som kan lenes på, og se på meg med verdens tristeste blikk. Da klarer jeg ikke motstå :icon_redface:

Skrevet

Til en viss grad får hun tigge, ja. Hun kan sitte et stykke unna meg og se, og se og se, men ikke gjøre mer. Om hun kommer bort og legger hodet på fanget eller på annet vis tigger "aktivt", da murrer jeg lavt, og hun tusler unna og legger seg.

Ergo, hos oss er det lov å tigge med øya på respektfull avstand, men ikke lov å være i fysisk kontakt med den som spiser.

Skrevet

Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

Skrevet

Min kan gjøre hva hun vil så lenge hun ikke kommer med snuten helt bort til bordet eller i fanget på oss. Hun kan stå helt nærmt å tigge hvis hun ønsker det, men hun får aldri noe av vår mat, så tiggingen blir ikke forsterket og hun går sin vei etter en liten stund.

Skrevet

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett :icon_redface:

Skrevet
Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

jeg tar meg ofte selv i å skulle til å hive en brødskivebit eller noe av middagen på gulvet når jeg er på jobb eller på besøk hos folk :whistle:

Skrevet

Skal sies at Cita og Tia ikke tigget når jeg bodde med familien, men når jeg flyttet for meg selv ble det litt ensomt å spise middag alene :icon_redface:

Edit:

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett

Litt rart det der, jeg legger ikke merke til hundene engang når de sitter og tigger. De kan sitte og stirre i en time og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men når vi har folk på besøk og hundene stirrer på dem, så klarer ikke de besøkende å spise engang, fordi noen sitter og stirrer :icon_redface:

Skrevet

Lar tigge og lar tigge... Sier vel ikke noe på det, men de oppnår ikke noe med det. Lundehunden var fæl til å tigge da jeg fikk henne, men det er mer eller mindre forsvunnet nå. Det vil si, det hender de får litt godbiter mens jeg lager mat, men når jeg setter meg ned for å spise, vil jeg ha matfred, så da får de ikke noe. Det kan ta en tid før de skjønner det, men det går opp for dem til slutt!

Nå trener jo ikke jeg så voldsomt med mine, men har ikke noe problem med å få dem til å tigge i andre situasjoner enn når jeg spiser selv...

Skrevet

her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Skrevet

Jeg lar Zoey tigge, og jeg har ingen problemer med det.. Nå skal det også sies at jeg har ingen nubbekjangs i verden til å klare å motstå "mamma... Jeg døøør rett og slett snart hvis jeg ikke får smake på det der" - blikket, så her tigges og belønnes tiggingen over en lav sko.. :icon_redface:

Skal også sies at hun ikke tagg så mye når jeg bodde hjemme hos mutter og fatter, men når jeg flytta alene så ble det mer av det :icon_redface:

Skrevet

Min får ikke tigge, da får ho gå å legge seg på plassen sin :icon_redface: vil gjerna ha maten min i fred, og ho har aldri fått noe av meg mens jeg sitter og spiser.

Tigging får ho heller ikke gjøre på besøkende.

Grunnen er enkel, synes ikke noe om at hunden sitter og nistirrer på meg, og noen sikler mye (ikke i mitt tilfelle). så rekker ho glatt opp til bordet.

Skrevet

Tigge pent er greit, men jeg vil ikke ha hund i fanget eller stirrende hund 2 cm fra maten min. De får ikke noe fra bordet mens vi spiser, men de får da menneskemat i skålen. Jeg sliter ikke med nevneverdig tigging av den grunn.

Nå skal det være sagt at datteren er litt svak og kan finne på å "miste" mat, så hundene henger jo litt rundt henne. Men det er ikke aktiv tigging, det er mer passivt og avventende

Skrevet
Min har aldri fått "menneskemat" og dette ser vi igjen nå. Har aldri tigget om vår mat :icon_redface:

Veldig behaglig at hunden ser forskjell på vår / sin mat.

Sånn hadde jeg og Ganzie det før jeg traff min nåværende samboer. Hun hadde aldri fått mat ved bordet/når jeg spiste, og hun tagg derfor aldri. Så kom gubben i hus... :icon_redface:

Skrevet

Vi har forskjellige regler etter hvor vi er, vi. :icon_redface:

Nå er jeg hos moren min, og her har han egen stol ved kjøkkenbordet han sitter og tigger på. :icon_redface: Det er ikke så ofte han får noe, og når det er middag vi spiser gir vi eventuelle rester til ham etterpå. Hjemme sitter han på gulvet og tigger, men der er det veldig sjelden han får noe.

Å stå med forbeina i fanget og annen fysisk tigging er strengt forbudt overalt, og sitter vi i sofaen og spiser må han gå ned. Har vi besøk ber jeg ham gå og legge seg et annet sted mens vi spiser, og det synes han er helt greit og sovner som regel.

Skrevet

Her får de bare stirre så mye de vil, så lenge de ikke står helt oppi meg, eller lager lyd. Bryr meg ikke nevneverdig om tigging. Det hender at de enten får en smakebit når jeg er ferdigspist, eller at jeg mister noe (ikke med vilje,selvsagt) - så det ligger alltids en hund nedenfor beina mine. :icon_redface:

Skrevet

Her får ikke hundene heller lov til å tigge. De må legge seg på plassene sine. Men hender de får rester vis det blir mye igjen. :icon_redface:

Den gamle hunden min viste at tigging ikke var lov, til typen min gav han ost med bordet. Da var det gjort. De hundene vi har nå, får ingenting ved bordet, men rester i sine egne matskåler :icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet

Ser ikke problemet. Her tigger ingen hunder og ingen hunder får noe ved bordet. De har smakt menneskemat ved mange anledninger uten at det har fremelsket mer tiggeadferd, de har god kontakt i treningen selv om de ikke tigger ved bordet. Men om de hadde tigget, så bryr det meg ingenting allikevel, så har ikke gjort noe for at de ikke skal tigge.

Skrevet

Virker som om noen mente at dersom man ikke lar hundene tigge ved bordet, så får man dårlig kontakt ved trening, men det var så absolutt ikke noe slikt jeg mente :icon_redface: Men god kontakttrening kan det være allikevel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...