Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface: Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :icon_redface:

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Aldri tenkt på tigging i trenings sammenheng, men jeg ser poenget ditt ja... Selv orker jeg ikke tigging, og komanderer Blondie til å legge seg et annet sted når jeg spiser.. men nå har ikke vi så høye ambisjoner med treningen vår heller da :icon_redface:

Skrevet

Hmmm lar vel min tigge ja, uten noen spesiell tanke bak det. Hender jeg slenger en skorpe til ham og :icon_redface:

Favorittmetoden hans er å legge hodet på bordet/fanget/stolermet ja alt som kan lenes på, og se på meg med verdens tristeste blikk. Da klarer jeg ikke motstå :icon_redface:

Skrevet

Til en viss grad får hun tigge, ja. Hun kan sitte et stykke unna meg og se, og se og se, men ikke gjøre mer. Om hun kommer bort og legger hodet på fanget eller på annet vis tigger "aktivt", da murrer jeg lavt, og hun tusler unna og legger seg.

Ergo, hos oss er det lov å tigge med øya på respektfull avstand, men ikke lov å være i fysisk kontakt med den som spiser.

Skrevet

Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

Skrevet

Min kan gjøre hva hun vil så lenge hun ikke kommer med snuten helt bort til bordet eller i fanget på oss. Hun kan stå helt nærmt å tigge hvis hun ønsker det, men hun får aldri noe av vår mat, så tiggingen blir ikke forsterket og hun går sin vei etter en liten stund.

Skrevet

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett :icon_redface:

Skrevet
Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

jeg tar meg ofte selv i å skulle til å hive en brødskivebit eller noe av middagen på gulvet når jeg er på jobb eller på besøk hos folk :whistle:

Skrevet

Skal sies at Cita og Tia ikke tigget når jeg bodde med familien, men når jeg flyttet for meg selv ble det litt ensomt å spise middag alene :icon_redface:

Edit:

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett

Litt rart det der, jeg legger ikke merke til hundene engang når de sitter og tigger. De kan sitte og stirre i en time og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men når vi har folk på besøk og hundene stirrer på dem, så klarer ikke de besøkende å spise engang, fordi noen sitter og stirrer :icon_redface:

Skrevet

Lar tigge og lar tigge... Sier vel ikke noe på det, men de oppnår ikke noe med det. Lundehunden var fæl til å tigge da jeg fikk henne, men det er mer eller mindre forsvunnet nå. Det vil si, det hender de får litt godbiter mens jeg lager mat, men når jeg setter meg ned for å spise, vil jeg ha matfred, så da får de ikke noe. Det kan ta en tid før de skjønner det, men det går opp for dem til slutt!

Nå trener jo ikke jeg så voldsomt med mine, men har ikke noe problem med å få dem til å tigge i andre situasjoner enn når jeg spiser selv...

Skrevet

her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Skrevet

Jeg lar Zoey tigge, og jeg har ingen problemer med det.. Nå skal det også sies at jeg har ingen nubbekjangs i verden til å klare å motstå "mamma... Jeg døøør rett og slett snart hvis jeg ikke får smake på det der" - blikket, så her tigges og belønnes tiggingen over en lav sko.. :icon_redface:

Skal også sies at hun ikke tagg så mye når jeg bodde hjemme hos mutter og fatter, men når jeg flytta alene så ble det mer av det :icon_redface:

Skrevet

Min får ikke tigge, da får ho gå å legge seg på plassen sin :icon_redface: vil gjerna ha maten min i fred, og ho har aldri fått noe av meg mens jeg sitter og spiser.

Tigging får ho heller ikke gjøre på besøkende.

Grunnen er enkel, synes ikke noe om at hunden sitter og nistirrer på meg, og noen sikler mye (ikke i mitt tilfelle). så rekker ho glatt opp til bordet.

Skrevet

Tigge pent er greit, men jeg vil ikke ha hund i fanget eller stirrende hund 2 cm fra maten min. De får ikke noe fra bordet mens vi spiser, men de får da menneskemat i skålen. Jeg sliter ikke med nevneverdig tigging av den grunn.

Nå skal det være sagt at datteren er litt svak og kan finne på å "miste" mat, så hundene henger jo litt rundt henne. Men det er ikke aktiv tigging, det er mer passivt og avventende

Skrevet
Min har aldri fått "menneskemat" og dette ser vi igjen nå. Har aldri tigget om vår mat :icon_redface:

Veldig behaglig at hunden ser forskjell på vår / sin mat.

Sånn hadde jeg og Ganzie det før jeg traff min nåværende samboer. Hun hadde aldri fått mat ved bordet/når jeg spiste, og hun tagg derfor aldri. Så kom gubben i hus... :icon_redface:

Skrevet

Vi har forskjellige regler etter hvor vi er, vi. :icon_redface:

Nå er jeg hos moren min, og her har han egen stol ved kjøkkenbordet han sitter og tigger på. :icon_redface: Det er ikke så ofte han får noe, og når det er middag vi spiser gir vi eventuelle rester til ham etterpå. Hjemme sitter han på gulvet og tigger, men der er det veldig sjelden han får noe.

Å stå med forbeina i fanget og annen fysisk tigging er strengt forbudt overalt, og sitter vi i sofaen og spiser må han gå ned. Har vi besøk ber jeg ham gå og legge seg et annet sted mens vi spiser, og det synes han er helt greit og sovner som regel.

Skrevet

Her får de bare stirre så mye de vil, så lenge de ikke står helt oppi meg, eller lager lyd. Bryr meg ikke nevneverdig om tigging. Det hender at de enten får en smakebit når jeg er ferdigspist, eller at jeg mister noe (ikke med vilje,selvsagt) - så det ligger alltids en hund nedenfor beina mine. :icon_redface:

Skrevet

Her får ikke hundene heller lov til å tigge. De må legge seg på plassene sine. Men hender de får rester vis det blir mye igjen. :icon_redface:

Den gamle hunden min viste at tigging ikke var lov, til typen min gav han ost med bordet. Da var det gjort. De hundene vi har nå, får ingenting ved bordet, men rester i sine egne matskåler :icon_redface:

Guest Gråtass
Skrevet

Ser ikke problemet. Her tigger ingen hunder og ingen hunder får noe ved bordet. De har smakt menneskemat ved mange anledninger uten at det har fremelsket mer tiggeadferd, de har god kontakt i treningen selv om de ikke tigger ved bordet. Men om de hadde tigget, så bryr det meg ingenting allikevel, så har ikke gjort noe for at de ikke skal tigge.

Skrevet

Virker som om noen mente at dersom man ikke lar hundene tigge ved bordet, så får man dårlig kontakt ved trening, men det var så absolutt ikke noe slikt jeg mente :icon_redface: Men god kontakttrening kan det være allikevel.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...