Gå til innhold
Hundesonen.no

Tigging


Benedicte

Recommended Posts

Sitter her og spiser matpakken, og de fleste hundene bare ligger og slapper av rundt meg, mens min egen har sittet og stirret på meg i over en halvtime, uten å se bort engang...

Lar dere hundene tigge? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er jo tydelig at jeg lar mine få lov :icon_redface: Jeg innbiller meg at det er bra for treningen sin del at hundene tigger. Det er jo tiggeatferden jeg trigger i lydighetstreningen, og jeg ønsker at hundene mine skal kunne holde kontakt over lang tid, også når jeg ikke ser på dem. Sånn sett er tigging en ganske god trening på det, derfor hender det jo at jeg slenger ned en matbit eller to til dem. Også føles det så godt å vite at du har en hund som hele tiden vil trene, og bare sitter og maser. Selv om andre kanskje syns det motsatte?

De går jo bort om jeg gir de beskjed om det, men egentlig syns jeg ikke det er så ille. Hva syns dere? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Hmmm lar vel min tigge ja, uten noen spesiell tanke bak det. Hender jeg slenger en skorpe til ham og :icon_redface:

Favorittmetoden hans er å legge hodet på bordet/fanget/stolermet ja alt som kan lenes på, og se på meg med verdens tristeste blikk. Da klarer jeg ikke motstå :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til en viss grad får hun tigge, ja. Hun kan sitte et stykke unna meg og se, og se og se, men ikke gjøre mer. Om hun kommer bort og legger hodet på fanget eller på annet vis tigger "aktivt", da murrer jeg lavt, og hun tusler unna og legger seg.

Ergo, hos oss er det lov å tigge med øya på respektfull avstand, men ikke lov å være i fysisk kontakt med den som spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kan gjøre hva hun vil så lenge hun ikke kommer med snuten helt bort til bordet eller i fanget på oss. Hun kan stå helt nærmt å tigge hvis hun ønsker det, men hun får aldri noe av vår mat, så tiggingen blir ikke forsterket og hun går sin vei etter en liten stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar han tigge ja, og belønner det stort sett alltid. Det har bare blitt en vane for meg å ha han der når jeg spiser egentlig. Synes ikke det er slitsomt jeg, og skulle det bli det, eller han begynner å tigge av folk som er på besøk osv - så ber jeg han gå vekk eller legge seg. Innimellom tar jeg meg selv i å kjenne en sterk trang etter å gi han siste biten av brødskiven f.eks, for så å komme på at han er på tur med huseier eller i Bergen ellernoe. :icon_redface:

Ellers tror jeg det ligger noe i teorien din, kanskje derfor han har så bra kontakt under trening :icon_redface:

jeg tar meg ofte selv i å skulle til å hive en brødskivebit eller noe av middagen på gulvet når jeg er på jobb eller på besøk hos folk :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sies at Cita og Tia ikke tigget når jeg bodde med familien, men når jeg flyttet for meg selv ble det litt ensomt å spise middag alene :icon_redface:

Edit:

Lar henne ikke få tigge her.. Hun må gå å legge seg et annet sted når vi spiser.. Jeg har egentlig ikke SÅ mye imot tigging, men jeg liker ikke at hunden skal sitte å nistirre på meg eller andre bare fordi vi har noe spiselig i hånda. Hun får ikke rester av middagen heller så det er unødvendig å tigge.. Hun får ikke noe uansett

Litt rart det der, jeg legger ikke merke til hundene engang når de sitter og tigger. De kan sitte og stirre i en time og jeg kunne ikke brydd meg mindre. Men når vi har folk på besøk og hundene stirrer på dem, så klarer ikke de besøkende å spise engang, fordi noen sitter og stirrer :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar tigge og lar tigge... Sier vel ikke noe på det, men de oppnår ikke noe med det. Lundehunden var fæl til å tigge da jeg fikk henne, men det er mer eller mindre forsvunnet nå. Det vil si, det hender de får litt godbiter mens jeg lager mat, men når jeg setter meg ned for å spise, vil jeg ha matfred, så da får de ikke noe. Det kan ta en tid før de skjønner det, men det går opp for dem til slutt!

Nå trener jo ikke jeg så voldsomt med mine, men har ikke noe problem med å få dem til å tigge i andre situasjoner enn når jeg spiser selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det lov å tigge så lenge det ikke plager meg:P

men stort sett så plager det meg at Rex står og nistirrer på meg og maten min så da får han enten ett lite knurr eller legg seg kommando. De gir forsåvidt samme resultat, men egentlig så er knurret mer effektivt. Da holder han seg borte:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar Zoey tigge, og jeg har ingen problemer med det.. Nå skal det også sies at jeg har ingen nubbekjangs i verden til å klare å motstå "mamma... Jeg døøør rett og slett snart hvis jeg ikke får smake på det der" - blikket, så her tigges og belønnes tiggingen over en lav sko.. :icon_redface:

Skal også sies at hun ikke tagg så mye når jeg bodde hjemme hos mutter og fatter, men når jeg flytta alene så ble det mer av det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min får ikke tigge, da får ho gå å legge seg på plassen sin :icon_redface: vil gjerna ha maten min i fred, og ho har aldri fått noe av meg mens jeg sitter og spiser.

Tigging får ho heller ikke gjøre på besøkende.

Grunnen er enkel, synes ikke noe om at hunden sitter og nistirrer på meg, og noen sikler mye (ikke i mitt tilfelle). så rekker ho glatt opp til bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tigge pent er greit, men jeg vil ikke ha hund i fanget eller stirrende hund 2 cm fra maten min. De får ikke noe fra bordet mens vi spiser, men de får da menneskemat i skålen. Jeg sliter ikke med nevneverdig tigging av den grunn.

Nå skal det være sagt at datteren er litt svak og kan finne på å "miste" mat, så hundene henger jo litt rundt henne. Men det er ikke aktiv tigging, det er mer passivt og avventende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har aldri fått "menneskemat" og dette ser vi igjen nå. Har aldri tigget om vår mat :icon_redface:

Veldig behaglig at hunden ser forskjell på vår / sin mat.

Sånn hadde jeg og Ganzie det før jeg traff min nåværende samboer. Hun hadde aldri fått mat ved bordet/når jeg spiste, og hun tagg derfor aldri. Så kom gubben i hus... :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forskjellige regler etter hvor vi er, vi. :icon_redface:

Nå er jeg hos moren min, og her har han egen stol ved kjøkkenbordet han sitter og tigger på. :icon_redface: Det er ikke så ofte han får noe, og når det er middag vi spiser gir vi eventuelle rester til ham etterpå. Hjemme sitter han på gulvet og tigger, men der er det veldig sjelden han får noe.

Å stå med forbeina i fanget og annen fysisk tigging er strengt forbudt overalt, og sitter vi i sofaen og spiser må han gå ned. Har vi besøk ber jeg ham gå og legge seg et annet sted mens vi spiser, og det synes han er helt greit og sovner som regel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får de bare stirre så mye de vil, så lenge de ikke står helt oppi meg, eller lager lyd. Bryr meg ikke nevneverdig om tigging. Det hender at de enten får en smakebit når jeg er ferdigspist, eller at jeg mister noe (ikke med vilje,selvsagt) - så det ligger alltids en hund nedenfor beina mine. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får ikke hundene heller lov til å tigge. De må legge seg på plassene sine. Men hender de får rester vis det blir mye igjen. :icon_redface:

Den gamle hunden min viste at tigging ikke var lov, til typen min gav han ost med bordet. Da var det gjort. De hundene vi har nå, får ingenting ved bordet, men rester i sine egne matskåler :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ser ikke problemet. Her tigger ingen hunder og ingen hunder får noe ved bordet. De har smakt menneskemat ved mange anledninger uten at det har fremelsket mer tiggeadferd, de har god kontakt i treningen selv om de ikke tigger ved bordet. Men om de hadde tigget, så bryr det meg ingenting allikevel, så har ikke gjort noe for at de ikke skal tigge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...