Gå til innhold
Hundesonen.no

Greyhounds (og andre mynder) og vaktinstinkt?


Rosin

Recommended Posts

Hvordan er det egentlig med mynder og vokterinstinkt?

Mange sier de ikke hadde brydd seg hvis det kom truende mennesker bort til eiern, mens i et par av hundebøkene jeg har står det at de er "vaktsome" (hva nå enn definisjonen på vaktsom er.. )

Tror dere en mynde ville forsvart eiern i en truende situasjon?

(jeg er klar over at variasjonene er store mellom individene, men det finnes sikkert en oppfatning om flertallet av mynder..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg kan jo fortelle deg hvordan jeg opplever min ulvehund? Annet enn det vet jeg ikke så mye om :?

Hun har aldri bjeffet på et menneske som har kommet.. Ikke om hun ligger og sover og det er kvelden en gang.

Forrige helg hadde mamma rullet sammen gulvteppet og satt det på trappa, rett utenfor glasset. Det syntes ikke at det var et teppe, det var bare en stor og mørk kladd. Da lusket Mona seg bort til døra og snuste på dørstokken, føe hun begynte å boffe. Jeg tror hun fikk øye på teppet som var stort og mørkt, men ikke visste hva det var.

Noen ganger om kvelden har hun også boffet når hun har hørt hestene nede på jordet, men det er vel heller fordi hun kun ser og ikke hører, hun gjør det ikke når det er lyst.

Biler er hun heller ikke interessert i annet enn at det kommer mennesker ut av dem som hun kan hilse på.

Det jeg er veldig glad for, er at hun er "typisk" mynde på punktet ved at hun ikke er overivrig på å hilse på folk. Byen er det stedet hun går aller penest i bånd, selv om det kanskje ikke har så mye med vokterinstinkt å gjøre.

MEN nå folk kommer inn i huset skal de hilses veldig ordentlig på :) Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digger mynder :)

Azawakh er blitt brukt til vokteroppgaver, trolig også sloughi.

Klarte å somle bort den beste linken min, men dette er KOPIERT fra

www.mynde.info:

"Azawakh er en svært primitiv hunderase og kan ikke regnes for fullt domistisert <javascript:;>. Rasen har fortsatt mange av villhundens instinkter bevart. De forsvarer flokkens interesser på ulvers vis. Fremmede må regne med å bli møtt med høylydt snerring og glinsende hvite tenner om de våger seg inn på dens enemerker. Om den føler seg eller flokkens interesser truet, vil den angripe med livet som innsats. Gemytt og framferd må på ingen måte sidestilles med vanlig aggresjon hos hunder, da det er en naturlig følge av manglende domistisering. Det høres og ser værre ut enn det er, som følge av rasens tydelige kroppsspråk. Man skal allikevel ta slike signaler meget seriøst."

På en annen myndeinfo side sto det at azawakh tross det spede utseendet var fysisk og psykisk meget sterk og ville f.eks ha lite problem med å drepe (!det sto faktisk det :? :-o ) en større, men ikke-primitiv hund ala schæfer eller dobermann hvis den ble angrepet (men at de generelt prøver å unngå bråk med hunder).

Har sett flere oppdrettere som skriver at azawakhen ikke er førstegangshunder/hunder for gjennomsnittseiere pga det litt vel sterke vokterinstinktet. (i tillegg til jakt da..)

Utifra det jeg har lest om mynder (som ikke er all verdens) viker det som det er mindre vaktinstinkt jo mindre primitiv myndetype det er, mao. at de "vanlige" myndene har lite, mens de "eksotiske" har mer. (?)

Har ingen erfaring med mynder da, annet enn har noen myndekompiser til hundene mine, bare liker dem. :)

På mynde klubbens sider står det oversikt over mange "ukjente" mynderaser. Fine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en annen myndeinfo side sto det at azawakh tross det spede utseendet var fysisk og psykisk meget sterk og ville f.eks ha lite problem med å drepe (!det sto faktisk det ) en større, men ikke-primitiv hund ala schæfer eller dobermann hvis den ble angrepet (men at de generelt prøver å unngå bråk med hunder).

:-o Det hadde jeg ikke trodd. (Og ja, det var jo en nokså uvanlig ting å skrive i en rasebeskrivelse :) )

Men det kan jo tenkes at det stemmer. :)

Azawakh er kjempeflotte. Men tør ikke å satse på en slik som førstegangshund tror jeg.. så det får vente ^^

(Planlegger hund til året en gang)

Azawakh er en svært primitiv hunderase og kan ikke regnes for fullt domistisert Rasen har fortsatt mange av villhundens instinkter bevart. De forsvarer flokkens interesser på ulvers vis

Jeg har lest en del om saarlos wolfhound.. som også går for å være en rase med sterke instinkter. Og på de fleste sidene har det stått at de er IKKE egnet til vakthunder siden de, på ulvers vis, vil søke trygghet hos eiern/ledern istedetfor å ta initiativ til forsvar selv.

Så om primitive hunder/hunder med "ur-instinkt"/hunder med ulveaktig adferd er gode vakthunder tror jeg er omdiskutert...

Hadde vært intressant å hørt fra noen med erfaringer fra en slik rase. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heheh Ja jeg skvatt litt. :)

Her sto det visst også litt om vaktegenskapene til azawakh :

http://www.canis.no/redirect.php?target=/index.php

Ja.. Har møtt en ulvehybridhann (ulv-malamute), og den hadde lite vaktinstinkt virket det som. Men veldig selvsikker. Og var ekstremt tolerant mot hyper-unghunden min. :)

Har selv en urhund. (Stor type xoloitzcuintle). Står litt om de på f.eks svenske urhundklubben eller her http://user.tninet.se/~kmr888m/homeeng.htm. De oppdretterne jeg snakket med sa det ikke var førstegangshund og det tror jeg nok stemmer. Disse har vaktinstinkt (og jakt), men er myke og følsomme hunder, vil tro de ligner litt på mynder i psyken.

Syns Sloughiene er fine også, tror de er en del mildere enn azawakhen.

Men jeg tror at hvis det er en mellomstor/ stor hund som kan bjeffe litt, og kanskje ikke er av de rasene som er vidt kjent som håpløse ift. (ikke-)vokting, så holder det sikkert for å være trygg, ikke noe vits å gå rundt med skarpere hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kan jo fortelle om whippeten min da. han er slettes ingen vakthund! :) .når det kommer besøk er det ikke bestandig han gidder å gå å hilse en gang,og hvis han gjør det så lukter han bare,å går å legger seg igjen. han bjeffer omtrent aldri, og hvis det hadde kommet noen inn døra har om natta,hadde ihvertfall ikke Ike vært grunnen til at jeg hadde våkna for å si det sånn... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

hehe:p det er litt sånn små krangling hvor de hører til:p

Vel, Serchaj har veldig vokterinstinkt, har opptil flere ganger opplevd når det er skumle folk(Narkomaner og sånne:p) Så kan Serchaj boffe litt og sånt før vi er der, engang, rett ved den skogen vi var på, var det en blotter, han nekta å gå inn, bjeffa knurra og visste ikke hva han skulle gjøre får å beskytte meg(siden dumme meg ikke skjønte noe og kjefta på han:p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...