Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajaz har fått meningitt..


Recommended Posts

Her er saken: Bajaz ble syk søndagen på vikingskipet, han hylte, tisset på seg, klarte ikke stå på beina og tunga hang ut, vi fikk tilslutt ikke noe særlig kontakt med han og vi var nødt til å dra til veterinæren med han. Her ble han undersøkt fra topp til tå og han hadde tydelig nedsatte reflekser. Det ble tatt både røntgen og blodprøver og til slutt ble det konstantert at han hadde en kraftig infeksjon i kroppen pluss at de trodde det var noe galt med nakken hans. Han hadde forresten ikke feber.

I dag har vi vært først hos min veterinær Torill Moseng før vi ble sendt videre til Jeløya dyreklinikk og veterinær Halldor Skålnes. Hos Halldor ble det tatt MR og flere blodprøver og det ble konstantert at Bajaz har meningitt (ikke smittsom hjernehinnebetennelse).

Jeg venter på mer informasjon fra veterinæren og vil fylle inn det jeg får vite ytterligere :)

Halldor lurte også om det kunne være noe galt med nyrene hans/galleblæra hans så det er også tatt blodprøver som er sendt inn til analyse. Dette vil jeg få svar på på onsdag.

Halldor kunne ikke garantere at han blir frisk fra dette så det blir en usikker tid fremover. Jeg håper selvfølgelig det beste for godgutten min og må bare krysse fingrene og satse på at han blir frisk til slutt :)

Om det er noen her som vet noe om denne sykdommen eller har erfaring med det så vær så snill og skriv det inn, jeg vet så alt for lite om den og vil veldig gjerne lære mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Takk, virker som at veterinærer er veldig usikre på alt mht til at han er så ung som han er :) min veterinær er i møte med andre veterinærer nå for å finne ut ang medisinering og sånt så må nok bare vente å se til de vet noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring og lykke til og håper de finner en medinsinering som funker så han kan få et lengre og godt liv :)

Føler med deg, har selv en tispe med leversvikt som går på spesialfòr og medisiner. Pr nå er hun fit for fight, men jeg er veldig klar på at det nok ikke vil vare evig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen, har nå snakket med veterinær og de driver fortsatt å vurderer hva slags meningitt han har/hvor alvorlig den er. Så vi skal i første omgang prøve med metacam og synulox for å se om det blir noe forbedring med det. De ønsker ikke å sette han direkte på predisolon da det ikke er bra for en så ung hund, kanskje spesielt også pga størrelsen hans. Jeg får vite mer så fort Halldor er ferdig med vurderingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet hvordan det er å ha syk hund. Rett og slett steintøft. Men hold ut, dere kommer dere igjennom dette! :lol:

Huff ja du vet det vel bedre enn de fleste :lol: Håper virkelig han viser forbedring snart, for sånn som han er nå liker jeg ikke i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt barn med meningitt, jeg. Det var veldig, veldig skummelt og absolutt både smittsomt og dødelig. Nå er hun voksen og frisk og fikk ingen mèn i det hele tatt, så det går noen ganger og aller helst bra. :lol:

God bedring og mange mange tanker til dere. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :)

Hvis han blir dårligere bør du vel ha løpende kontakt med vet? Det er jo en alvorlig tilstand dette. (Jeg blir hønemor på dine vegne her ...). Men stooor trøsteklem iallefall. Du skal se han blir frisk og fin igjen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffameg, stakkars deg og Bajaz, skikkelig ubehagelig situasjon du er i :/ krysser alt for at han blir frisk som en fisk igjen! Så ham jo i vikingskipet i garasjen sin, han er nydelig.

Ring vetrinæren med en gang i morgen du, bedre med en telefon for mye. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...