Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajaz har fått meningitt..


Recommended Posts

Skrevet

Her er saken: Bajaz ble syk søndagen på vikingskipet, han hylte, tisset på seg, klarte ikke stå på beina og tunga hang ut, vi fikk tilslutt ikke noe særlig kontakt med han og vi var nødt til å dra til veterinæren med han. Her ble han undersøkt fra topp til tå og han hadde tydelig nedsatte reflekser. Det ble tatt både røntgen og blodprøver og til slutt ble det konstantert at han hadde en kraftig infeksjon i kroppen pluss at de trodde det var noe galt med nakken hans. Han hadde forresten ikke feber.

I dag har vi vært først hos min veterinær Torill Moseng før vi ble sendt videre til Jeløya dyreklinikk og veterinær Halldor Skålnes. Hos Halldor ble det tatt MR og flere blodprøver og det ble konstantert at Bajaz har meningitt (ikke smittsom hjernehinnebetennelse).

Jeg venter på mer informasjon fra veterinæren og vil fylle inn det jeg får vite ytterligere :)

Halldor lurte også om det kunne være noe galt med nyrene hans/galleblæra hans så det er også tatt blodprøver som er sendt inn til analyse. Dette vil jeg få svar på på onsdag.

Halldor kunne ikke garantere at han blir frisk fra dette så det blir en usikker tid fremover. Jeg håper selvfølgelig det beste for godgutten min og må bare krysse fingrene og satse på at han blir frisk til slutt :)

Om det er noen her som vet noe om denne sykdommen eller har erfaring med det så vær så snill og skriv det inn, jeg vet så alt for lite om den og vil veldig gjerne lære mer.

Skrevet

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Skrevet
Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Takk, virker som at veterinærer er veldig usikre på alt mht til at han er så ung som han er :) min veterinær er i møte med andre veterinærer nå for å finne ut ang medisinering og sånt så må nok bare vente å se til de vet noe mer.

Skrevet

God bedring og lykke til og håper de finner en medinsinering som funker så han kan få et lengre og godt liv :)

Føler med deg, har selv en tispe med leversvikt som går på spesialfòr og medisiner. Pr nå er hun fit for fight, men jeg er veldig klar på at det nok ikke vil vare evig...

Skrevet

Takk alle sammen, har nå snakket med veterinær og de driver fortsatt å vurderer hva slags meningitt han har/hvor alvorlig den er. Så vi skal i første omgang prøve med metacam og synulox for å se om det blir noe forbedring med det. De ønsker ikke å sette han direkte på predisolon da det ikke er bra for en så ung hund, kanskje spesielt også pga størrelsen hans. Jeg får vite mer så fort Halldor er ferdig med vurderingen :)

Skrevet
Er dette den samme typen meningitt som fins bl.a. hos beagles og tollere?

Dyrlegen er ikke helt ferdig med å konstantere akkurat hvilken type meningitt det er enda, så er usikker på det fortsatt :)

Skrevet

Huff så dramatisk og fortvilende dette må være for deg og Bajaz! Jeg føler virkelig med deg og krysser fingre, tær og potelutter for at alt går bra!

Skrevet
Huff så dramatisk og fortvilende dette må være for deg og Bajaz! Jeg føler virkelig med deg og krysser fingre, tær og potelutter for at alt går bra!

Takk Mari, det er ikke morsomt i det hele tatt :lol:

Skrevet
Takk Mari, det er ikke morsomt i det hele tatt :lol:

Ja, jeg vet hvordan det er å ha syk hund. Rett og slett steintøft. Men hold ut, dere kommer dere igjennom dette! :lol:

Skrevet
Ja, jeg vet hvordan det er å ha syk hund. Rett og slett steintøft. Men hold ut, dere kommer dere igjennom dette! :lol:

Huff ja du vet det vel bedre enn de fleste :lol: Håper virkelig han viser forbedring snart, for sånn som han er nå liker jeg ikke i det hele tatt :)

Skrevet

Har bare hatt barn med meningitt, jeg. Det var veldig, veldig skummelt og absolutt både smittsomt og dødelig. Nå er hun voksen og frisk og fikk ingen mèn i det hele tatt, så det går noen ganger og aller helst bra. :lol:

God bedring og mange mange tanker til dere. :lol:

Skrevet

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :lol:

Skrevet
Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :)

Hvis han blir dårligere bør du vel ha løpende kontakt med vet? Det er jo en alvorlig tilstand dette. (Jeg blir hønemor på dine vegne her ...). Men stooor trøsteklem iallefall. Du skal se han blir frisk og fin igjen! :lol:

Skrevet

Uffameg, stakkars deg og Bajaz, skikkelig ubehagelig situasjon du er i :/ krysser alt for at han blir frisk som en fisk igjen! Så ham jo i vikingskipet i garasjen sin, han er nydelig.

Ring vetrinæren med en gang i morgen du, bedre med en telefon for mye. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...