Gå til innhold
Hundesonen.no

Bajaz har fått meningitt..


Recommended Posts

Her er saken: Bajaz ble syk søndagen på vikingskipet, han hylte, tisset på seg, klarte ikke stå på beina og tunga hang ut, vi fikk tilslutt ikke noe særlig kontakt med han og vi var nødt til å dra til veterinæren med han. Her ble han undersøkt fra topp til tå og han hadde tydelig nedsatte reflekser. Det ble tatt både røntgen og blodprøver og til slutt ble det konstantert at han hadde en kraftig infeksjon i kroppen pluss at de trodde det var noe galt med nakken hans. Han hadde forresten ikke feber.

I dag har vi vært først hos min veterinær Torill Moseng før vi ble sendt videre til Jeløya dyreklinikk og veterinær Halldor Skålnes. Hos Halldor ble det tatt MR og flere blodprøver og det ble konstantert at Bajaz har meningitt (ikke smittsom hjernehinnebetennelse).

Jeg venter på mer informasjon fra veterinæren og vil fylle inn det jeg får vite ytterligere :)

Halldor lurte også om det kunne være noe galt med nyrene hans/galleblæra hans så det er også tatt blodprøver som er sendt inn til analyse. Dette vil jeg få svar på på onsdag.

Halldor kunne ikke garantere at han blir frisk fra dette så det blir en usikker tid fremover. Jeg håper selvfølgelig det beste for godgutten min og må bare krysse fingrene og satse på at han blir frisk til slutt :)

Om det er noen her som vet noe om denne sykdommen eller har erfaring med det så vær så snill og skriv det inn, jeg vet så alt for lite om den og vil veldig gjerne lære mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist diagnose dere har fått, men samtidig godt å få et svar så kjapt - og dette er ingen automatisk dødsdom!

Vi hadde ei tispe med aseptisk meningitt, hun hadde ett anfall gjennom hele sitt liv, det kom da hun var cirka ti måneder gammel.

Jeg husker dessverre ikke hva slags medisinering tispa fikk der og da, da det er lenge siden - jeg kan forsøke å finne det ut om du ønsker. Men tispa hadde det ene anfallet, gikk på én pillekur, levde resten av sitt liv helt normalt, ble dog fjernet fra våre avlsplaner, og døde drøye ni år gammel av beinkreft.

NBSK godtar ikke at hunder med meningitt brukes i avl, og hunder som har gitt meningitt skal kun brukes på linjer hvor det ikke er registrert meningitt. Det er et gammelt punkt i avlsreglene, det henger nesten igjen som en sovende paragraf, da det i dag er veldig sjelden en hører om bernere med aseptisk meningitt. På de siste ti årene kan jeg faktisk bare komme på to bernere i Norge, hvorav den ene er vår (jeg sier ikke at jeg har stålkontroll over alle norske bernere, men informasjonsflyten er rimelig grei med hjemmesider og engasjement i klubben). Og jeg ser at søsken av den andre brukes i avl, foreløpig uten at det har vært noe problem hos avkommene.

På 1990-tallet ble det faktisk foretatt et forsøkskull for å lære mer om dette, hvor ei tispe som hadde hatt meningitt ble parret med en hannhund som hadde gitt meningitt (eller om det var motsatt?), hvor det kom fem valper og tre av dem fikk meningitt i en eller annen grad (forsøkskullet var i tett-tett samarbeid med NVH, det var ikke et cowboyprosjekt). Det er arvelig, det er en faktor å ta hensyn til i avl - men det må ikke bety noen alvorlig skjebne for hunden som er rammet.

Joda, det er nyanser, jeg husker Zandra som hadde minianfall omtrent daglig, jeg vet om hunder som har blitt avlivet fordi medisinene ikke kunne holde sykdommen i sjakk, og jeg vet om de som har levd fint ved å gå på medisiner hele sitt liv. Men du har også de hundene som vår tispe, som etter det ene anfallet aldri merket noe mer til det.

Lykke til videre! Noen mener at hunder kan vokse det av seg, og at det særlig gjelder for de som blir syke i veldig ung alder.

Takk, virker som at veterinærer er veldig usikre på alt mht til at han er så ung som han er :) min veterinær er i møte med andre veterinærer nå for å finne ut ang medisinering og sånt så må nok bare vente å se til de vet noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring og lykke til og håper de finner en medinsinering som funker så han kan få et lengre og godt liv :)

Føler med deg, har selv en tispe med leversvikt som går på spesialfòr og medisiner. Pr nå er hun fit for fight, men jeg er veldig klar på at det nok ikke vil vare evig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen, har nå snakket med veterinær og de driver fortsatt å vurderer hva slags meningitt han har/hvor alvorlig den er. Så vi skal i første omgang prøve med metacam og synulox for å se om det blir noe forbedring med det. De ønsker ikke å sette han direkte på predisolon da det ikke er bra for en så ung hund, kanskje spesielt også pga størrelsen hans. Jeg får vite mer så fort Halldor er ferdig med vurderingen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet hvordan det er å ha syk hund. Rett og slett steintøft. Men hold ut, dere kommer dere igjennom dette! :lol:

Huff ja du vet det vel bedre enn de fleste :lol: Håper virkelig han viser forbedring snart, for sånn som han er nå liker jeg ikke i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt barn med meningitt, jeg. Det var veldig, veldig skummelt og absolutt både smittsomt og dødelig. Nå er hun voksen og frisk og fikk ingen mèn i det hele tatt, så det går noen ganger og aller helst bra. :lol:

God bedring og mange mange tanker til dere. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere, akkurat nå er jeg litt bekymret fordi han vil verken spise eller drikke, samt ikke gå på do og han virker enda mer desorientert... Redd for at meningitten blir sterkere :lol: Er han ikke bedre i morgen ringer jeg vet. og hører om vi skal prøve kortison :)

Hvis han blir dårligere bør du vel ha løpende kontakt med vet? Det er jo en alvorlig tilstand dette. (Jeg blir hønemor på dine vegne her ...). Men stooor trøsteklem iallefall. Du skal se han blir frisk og fin igjen! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffameg, stakkars deg og Bajaz, skikkelig ubehagelig situasjon du er i :/ krysser alt for at han blir frisk som en fisk igjen! Så ham jo i vikingskipet i garasjen sin, han er nydelig.

Ring vetrinæren med en gang i morgen du, bedre med en telefon for mye. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...