Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase(spisshund)


theblast

Recommended Posts

Hvilken store forskjeller var det du tenkte på?

Pelsen til tervuren er også praktisk i forhold til norske vintere osv.

Både belger og spisshunder trives godt ute både vinter og sommer.

Trur kanskje tervuren kan sammenlignes litt med alaskan malamute og siberian husky, uten at de 2 sist nevnte har litt mer jaktinnstinkt og bedre pels.

Men trur finsk lapphund, samojed osv er lettere å lære opp til å bli med på jobben en både tervuren og alaskan malamute.

Har vært borti noen collier og det er ikke helt det jeg er ute etter.

Hehe, hvor skal man begynne...? Jeg tror du må prøve å gå litt under overflaten på de rasene du vurderer, les, les, les så du danner deg et mer helhetlig bilde som går lenger enn pelskvalitet, størrelse etc. Hvis du går ut i fra at terven er muttens rake motsetning så er du på god vei. (Typ Ferrari vs. en eller annen off-roader, litt vanskelig å diskutere fordi egenskapene er så ulike.)

Generelt er typsike spisshundegenskaper; "urhund" - selvstendig og sta, veldig intelligent men mye mindre førerorientert enn mange andre raser (terven er på topp der), går fort lei under trening, kan bjeffe mye, hannhundaggresjon, sterke jaktinnstinkter, reservert overfor fremmede. Dette er ofte ting som man bør være innstilt på å jobbe med. Mao det finnes raser som er mye enklere å håndtere enn mange spisshundraser. Men så lenge du ikke stiller større krav til hunden enn at den skal kunne være med på jobb og gå tur i marka så er det selvfølgelig ingen ting i veien for å vurdere en spisshund. Men jeg ser ikke helt hensikten med å gå for en typisk trekkrase som malamuten som trenger å jobbe fysisk. Kan heller ikke være løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det står at alaskan malamute ikke er en enmannshund, hvordan er samojeden på dette området, hvordan trives den med en eier.

det betyr bare at dette ikke er en hund som knytter seg mest til en person. Mine huskyer er også litt sånn "er du grei, så er vi med vi". Selvsagt kan man være "eneeier" med en malamute likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det betyr bare at dette ikke er en hund som knytter seg mest til en person. Mine huskyer er også litt sånn "er du grei, så er vi med vi". Selvsagt kan man være "eneeier" med en malamute likevel.

Ok, da er det egentlig litt fordel også at den kan være knytt litt til andre kjente også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Akita har jeg fått inntrykk av som en ganske hissig hund, til andre hunder. Har aldrig hatt en selv, men har møtt en del av dem, både på tur og utstilling og alle har bjeffet/knurret og gjort utfall mot mine og andre rundt.

Finsk lapphund har jeg lite kjennskap til, men de få jeg har møtt har vært supre på alle måter.

Eurasier har jeg kun hørt bra om, rolige, lettlærte og trivelige hunder.

Samojed er en mildere hund enn malamuten til andre hunder og har mindre jaktinnstinkt, de jeg har møtt er ikke 'gneldrebikkjer'.

Alaskan malamute kan gå løs, kan være flink til andre hunder osv, men det krever MYE arbeid, det krever mye fysisk/psykisk aktivisering, ivertfall mer enn 15-45min 3-4 dager i uka, selv om den får mye tur i helga. Og det krever at man er en tydelig(konsekvent, rettferdig) leder for hunden. Ellers er de utrolig kjekke, de bjeffer sjeldent/aldrig, men de kan ule om de er alene( men det er jo vis de ikke er vent på riktig, for de har ingen problem med å være alene en hel arbeidsdag).

Siberian Husky er ganske lik malamute, det er vertfall mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Samojed så klart!

Min opplevelse av samojeden er at du får en stødig og svært vennlig hund.

Samojeden er robust og arbeidsom.

En samojed trives svært godt om den får bære kløv, trekke sykkel,kjærrer, ski e.l.

eller å ha på seg sele å trekke deg fra "magebelte".De trives best når de får bruke musklene sine godt på denne måten noen ganger i uka (altså ikke bare å gå tur i "leiebånd").

Jeg synes det er VELDIG OK å ha hund som trives med denne formen for aktivisering

Igrunnen litt lettvint å ta på hunden sele og la den trave forran sykkelen i 30-45 min.. å vite at den gjør noe av det den trives mest med.

Tidsmessig krever de ikke mere enn andre hunder.

At samojeden i tillegg er svært vakker er vel ingen ulempe LOL

Det er mange flotte oppdrettere. De aller fleste oppdrettere tar vare på den allsidige brukshunden samojed. Andre igjen satser mest på trekkhunder.

Legger med linken til min oppdretter som jeg synes levere flotte hunder.

SÅ kan du starte ett sted.

www.samojeder.com

Jeg har ei lita samojed-tispe på 6 år og en samojed-gutt på 4 mnd.

JA.. en samojed kan være sta og låse seg. ... men de er vennlige og snille. skjelden/aldri nervøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund! :D Samojed er ikke så veldig mye større en finsk lapphund egentlig, om de i det hele tatt er det? Ble usikker nå.

Svensk lapphund er vel heller ikke noe større tror jeg.

Whåt? :icon_confused: Samojed er jo ganske mye større da! Mulig jeg er miljøskadd som har mest med bruks-samojeder å gjøre, men utstillingsvarianten er jo bare breiere og litt mer kortbeint. :D

Ellers vil jeg også holde en knapp på finsk lapphund - ja, de kan bjeffe endel, men det er det mange spisshunder som gjør. Med tanke på å lære hunden å gå løs, tror jeg nok dette er av de bedre valgene (du må nok bare droppe typiske polarhunder - malamute, husky osv; de har masse jaktinstinkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeden er nok en del større en finsk lapphund ja! Mankehøyden for tisper er 50-56 cm og 54-60 cm for hanner, og finsk lapphund : Hannhunder: 49 cm, +/- 3 cm Tisper: 44 cm, +/- 3 cm .

Samojeden er en flott hund på mange vis, det negative med rasen, synes jeg, er at det er mye avl hvor man avler korte bein, masse kropp og masse pels, noe som kanskje ikke er det ideele for en brukshund (hvilket samojeden er, om man liker det eller ei). Utstilingsavlen har tatt litt over, og noen hevder de bruker sine hunder til allround-hund (trekk, kløv, tur) men bruker de ikke til annet en utstilling. Trist! For oss som ønsker å bruke samojeden til det den er skapt for, nemmelig å jobbe, blir mange av disse utstillingshundene vanskelig å bruke da de kan ha så mye pels at de ikke får til å jobbe skikkelig (pga varmen). De er også tyngre i kroppen, for eksempel er gjerne en utstillingsavla samojed 6-10 kg tyngre en min hannhund på 60 cm (24 kg)..... Det er langt fra alle som avler til rasen og hundenes beste. Hvilken brukshund har godt av å være stor og tung med masse pels, egentlig..?

Samojeden skal være en frisk, rask, sunn, rasetypisk, trekkhund og familiehund som med glede er med på det meste du finner på!

men hvis det er en hund som kan dilte etter deg løs, så er det nok ikke nødvendigvis samojed eller polarhund overhodet du er ute etter! Du kan være heldig, men ofte er det mye jakt og uavhengighet i disse;)

0904123.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm..

Jeg vil bare påpeket at det er en god del samjedoppdrettere som liker å gå på utstilling og som også driver med trekk.

Men enkelte oppdrettere er flinke å rakke ned på andre for å framheve seg selv.

Det er en stor fordel for rasen at det er mange oppdrettere med ulikt fokus. Det skaper ett stort genetisk variasjon

.En skal svært forsiktig med å "svarteliste" andre oppdrettere uten at man helt vet hva man snakker om.. bare for de har hunder som det står NUCH forran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm..

Jeg vil bare påpeket at det er en god del samjedoppdrettere som liker å gå på utstilling og som også driver med trekk.

Men enkelte oppdrettere er flinke å rakke ned på andre for å framheve seg selv.

Det er en stor fordel for rasen at det er mange oppdrettere med ulikt fokus. Det skaper ett stort genetisk variasjon

.En skal svært forsiktig med å "svarteliste" andre oppdrettere uten at man helt vet hva man snakker om.. bare for de har hunder som det står NUCH forran.

Vet ikke om det er meg du prøver å sikte til her, men jeg har ikke svartelista noen, det er heller ingen oppdertter der ute jeg har noe personlig i mot eller er på kant med, tvert i mot. Liker godt å stille ut hundene mine selv, men mener mye av (ekstrem) fokuset på utstilling desverre fører til at vi minster en del av brukshunden, som ved en del andre raser.

Det må være lov å ha ulik mening om hva som er bra for rasen uten å hevde at andre ikke vet hva de snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var ikke rettet spesielt til deg.. men til de som leste det. :innocent:

Godt, vi må få ha ulike meninger:)

En av de positive tingene ved rasen vår er at de kan brukes til alt. Mine går også litt agility og lydighet, de er med oss på jobb innen grønn omsorg, og de brukes kløv, trekk og utstilling men først og fremst er de familiemedlemmer. Og det er ikke sånn at en bruksavla hund ikke kan brukes til utstilling. Min lange slanke sak på 24 kg har 4xHP, 1 cert og 1ck i en alder av 19 mnd. Men mange dommere foretrekker showhunder med tyngre kropper, kortere bein og mer pels, en type samojed jeg personlig ikke ville valgt da den ikke passer mitt bruksområde og fokus.

Vet ikke hvor i landet trådstarter holder til, men en ting som er positivt her oppe er at miljøet rundt utstillingsringen er veldig godt. Alle blir godt mottatt og tatt inn i varmen, og vi har mange typer samojed rundt ringene her! Det er godtatt å ha ulike meninger om hva man liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint! Jeg ser på hjemmesiden din at hundene dine har det gode liv!

Selv driver jeg ikke med hundekjøring.

Jeg bruker sykkel, ski og sparksykkel samt å gå i sele hektet til magebelte for å dekke det behovet.

Ja samojeden er svært sosiale dyr!

VI står på liste på å få kursing med sertifisering på dyreasseistert terapi hos NODAT.

Ang utstilling

Min oppdretter sier at de er veldig fornøyd, og "steber" etter ett oppdrett som gir hunder som får rødt/1 kval fra flere ulike dommere når det gjelder utstillingsbiten.

Helse er viktig. Trygge og sosiale hunder like så. Og selvfølgelig får dyrene der jobbe med "musklene" sine!!

Jeg trener også agility med min lille tuttemor på 6 år. Stakkars hun er så liten (47,5 cm) og har nok mye pels (hennes oppdretter regner jeg IKKE som min oppdrette. .). Men hun liker å jobbe. Hun mangler bare stor certet på NUCH tittelen.. men det er ikke så viktig for meg å få det på henne (hun har ikke vært stilt på mange år). Men jaggu tror jeg vi skal prøve når det blir NKK utstilling "nedi veien" her hos oss. Dommere som liker henne er ofte de som setter pris på hunder med SVÆRT tydelig kjønnspreg.. hun er utrolig søt.. og har gode bevegelser.)

Hun skal ALDRI ha valper etter seg.

Gutten min på 4 mnd er etter en mellomstor hanne og en relativ stor tispe (min oppdretter har begge hundene). Pappan ble NUCH forrige helg (2 år og 2 mnd).. om 14 dager er skal han forsøke seg på polarhundtesten om 14 dager(mila på timen med 30KG i sleden). Han er en svært arbeidsvillig kar samtidig som han er en skikkelig rolig kosegutt. Det er vist nok en ganske tung øvelse kontra fler spann.. både for hund og "fører". :innocent:

Jeg har planer om at min "Lille-gutt" også skal klare polarhundtesten når den tid kommer.

Selv debuterte jeg i utstillingsringen forrige helg med valpen min. Jeg hadde vel ALDRI trodd at jeg skulle gjøre det noen gang (tispa mi er det andre som har stiltut tidligere).Jeg ser på utstilling og utstillingstrening som nok en aktivitet for meg og hundene (jeg er medlem i en hundeklubb som har 30 min utstillingstrening 1 gang i uka). Tror jeg har mye å lære der. Mitt mål er å lær meg å vise hunden min på best mulig måte.

Og selvfølgelig få han til å trives i den settingen. Resultatmessig håper jeg han holder til 1.kval/rødt. Plassering er vel ikke så viktig..men kritikken er den som sier mest.

Jeg er medlem i Bø og Sauherad hundeklubb. Der er vi med på ulike aktiviteter fra 2-4 ganger i uka.

Dette var litt om meg og mine hunders hverdag/syn-

Jeg tror vi begge er enig om at samojeden er en fantastisk hunderase. Og at langt flere kunne fått øynene opp for denne rasen. Derfor er det også viktig at vi viser samojedene våre fram.. både i løype, utstilling, agility, lydighet og i sosiale "settinger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten historie fra utstillingsringen forrige helg.

På søndag stilte vi for en svenske som var polarhundspesialist.

Han "tok for seg" to av utstilleren og påpekte at de IKKE måtte ødelegge pelsen til hundene sine med vask og børsting (ene av disse hundene var bla INT Champ).

Så pekte han ut den ene tispen til min oppdretter å sa at "dette er riktig pels". Etterpå stimelt alle utstillerene rundt denne tispa.. og det ble en kjempemorsom diskusjon/prat. Denne tispa fikk sitt CK og Cert og ble plassert etter int Champen. Noe som kanskje var overraskende for noen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Norsk lundehund? De er jo ikke så store da, men en fantastisk rase på alle måter! jeg føler at man får en stor hund i en liten kropp, noe som er veldig praktisk og herlig på alle måter :wub: De tåler å være ute, sommer som vinter. Hvertfall gamle lundisen min elska både vinter og sommer. Og han kunne lett holde tritt med 4-5 pointere på skogstur i flere timer.

Bare en liten anbefaling fra Lundehundfrelst her :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...