Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase(spisshund)


theblast

Recommended Posts

Hvilken store forskjeller var det du tenkte på?

Pelsen til tervuren er også praktisk i forhold til norske vintere osv.

Både belger og spisshunder trives godt ute både vinter og sommer.

Trur kanskje tervuren kan sammenlignes litt med alaskan malamute og siberian husky, uten at de 2 sist nevnte har litt mer jaktinnstinkt og bedre pels.

Men trur finsk lapphund, samojed osv er lettere å lære opp til å bli med på jobben en både tervuren og alaskan malamute.

Har vært borti noen collier og det er ikke helt det jeg er ute etter.

Hehe, hvor skal man begynne...? Jeg tror du må prøve å gå litt under overflaten på de rasene du vurderer, les, les, les så du danner deg et mer helhetlig bilde som går lenger enn pelskvalitet, størrelse etc. Hvis du går ut i fra at terven er muttens rake motsetning så er du på god vei. (Typ Ferrari vs. en eller annen off-roader, litt vanskelig å diskutere fordi egenskapene er så ulike.)

Generelt er typsike spisshundegenskaper; "urhund" - selvstendig og sta, veldig intelligent men mye mindre førerorientert enn mange andre raser (terven er på topp der), går fort lei under trening, kan bjeffe mye, hannhundaggresjon, sterke jaktinnstinkter, reservert overfor fremmede. Dette er ofte ting som man bør være innstilt på å jobbe med. Mao det finnes raser som er mye enklere å håndtere enn mange spisshundraser. Men så lenge du ikke stiller større krav til hunden enn at den skal kunne være med på jobb og gå tur i marka så er det selvfølgelig ingen ting i veien for å vurdere en spisshund. Men jeg ser ikke helt hensikten med å gå for en typisk trekkrase som malamuten som trenger å jobbe fysisk. Kan heller ikke være løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det står at alaskan malamute ikke er en enmannshund, hvordan er samojeden på dette området, hvordan trives den med en eier.

det betyr bare at dette ikke er en hund som knytter seg mest til en person. Mine huskyer er også litt sånn "er du grei, så er vi med vi". Selvsagt kan man være "eneeier" med en malamute likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det betyr bare at dette ikke er en hund som knytter seg mest til en person. Mine huskyer er også litt sånn "er du grei, så er vi med vi". Selvsagt kan man være "eneeier" med en malamute likevel.

Ok, da er det egentlig litt fordel også at den kan være knytt litt til andre kjente også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Akita har jeg fått inntrykk av som en ganske hissig hund, til andre hunder. Har aldrig hatt en selv, men har møtt en del av dem, både på tur og utstilling og alle har bjeffet/knurret og gjort utfall mot mine og andre rundt.

Finsk lapphund har jeg lite kjennskap til, men de få jeg har møtt har vært supre på alle måter.

Eurasier har jeg kun hørt bra om, rolige, lettlærte og trivelige hunder.

Samojed er en mildere hund enn malamuten til andre hunder og har mindre jaktinnstinkt, de jeg har møtt er ikke 'gneldrebikkjer'.

Alaskan malamute kan gå løs, kan være flink til andre hunder osv, men det krever MYE arbeid, det krever mye fysisk/psykisk aktivisering, ivertfall mer enn 15-45min 3-4 dager i uka, selv om den får mye tur i helga. Og det krever at man er en tydelig(konsekvent, rettferdig) leder for hunden. Ellers er de utrolig kjekke, de bjeffer sjeldent/aldrig, men de kan ule om de er alene( men det er jo vis de ikke er vent på riktig, for de har ingen problem med å være alene en hel arbeidsdag).

Siberian Husky er ganske lik malamute, det er vertfall mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Samojed så klart!

Min opplevelse av samojeden er at du får en stødig og svært vennlig hund.

Samojeden er robust og arbeidsom.

En samojed trives svært godt om den får bære kløv, trekke sykkel,kjærrer, ski e.l.

eller å ha på seg sele å trekke deg fra "magebelte".De trives best når de får bruke musklene sine godt på denne måten noen ganger i uka (altså ikke bare å gå tur i "leiebånd").

Jeg synes det er VELDIG OK å ha hund som trives med denne formen for aktivisering

Igrunnen litt lettvint å ta på hunden sele og la den trave forran sykkelen i 30-45 min.. å vite at den gjør noe av det den trives mest med.

Tidsmessig krever de ikke mere enn andre hunder.

At samojeden i tillegg er svært vakker er vel ingen ulempe LOL

Det er mange flotte oppdrettere. De aller fleste oppdrettere tar vare på den allsidige brukshunden samojed. Andre igjen satser mest på trekkhunder.

Legger med linken til min oppdretter som jeg synes levere flotte hunder.

SÅ kan du starte ett sted.

www.samojeder.com

Jeg har ei lita samojed-tispe på 6 år og en samojed-gutt på 4 mnd.

JA.. en samojed kan være sta og låse seg. ... men de er vennlige og snille. skjelden/aldri nervøs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund! :D Samojed er ikke så veldig mye større en finsk lapphund egentlig, om de i det hele tatt er det? Ble usikker nå.

Svensk lapphund er vel heller ikke noe større tror jeg.

Whåt? :icon_confused: Samojed er jo ganske mye større da! Mulig jeg er miljøskadd som har mest med bruks-samojeder å gjøre, men utstillingsvarianten er jo bare breiere og litt mer kortbeint. :D

Ellers vil jeg også holde en knapp på finsk lapphund - ja, de kan bjeffe endel, men det er det mange spisshunder som gjør. Med tanke på å lære hunden å gå løs, tror jeg nok dette er av de bedre valgene (du må nok bare droppe typiske polarhunder - malamute, husky osv; de har masse jaktinstinkt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeden er nok en del større en finsk lapphund ja! Mankehøyden for tisper er 50-56 cm og 54-60 cm for hanner, og finsk lapphund : Hannhunder: 49 cm, +/- 3 cm Tisper: 44 cm, +/- 3 cm .

Samojeden er en flott hund på mange vis, det negative med rasen, synes jeg, er at det er mye avl hvor man avler korte bein, masse kropp og masse pels, noe som kanskje ikke er det ideele for en brukshund (hvilket samojeden er, om man liker det eller ei). Utstilingsavlen har tatt litt over, og noen hevder de bruker sine hunder til allround-hund (trekk, kløv, tur) men bruker de ikke til annet en utstilling. Trist! For oss som ønsker å bruke samojeden til det den er skapt for, nemmelig å jobbe, blir mange av disse utstillingshundene vanskelig å bruke da de kan ha så mye pels at de ikke får til å jobbe skikkelig (pga varmen). De er også tyngre i kroppen, for eksempel er gjerne en utstillingsavla samojed 6-10 kg tyngre en min hannhund på 60 cm (24 kg)..... Det er langt fra alle som avler til rasen og hundenes beste. Hvilken brukshund har godt av å være stor og tung med masse pels, egentlig..?

Samojeden skal være en frisk, rask, sunn, rasetypisk, trekkhund og familiehund som med glede er med på det meste du finner på!

men hvis det er en hund som kan dilte etter deg løs, så er det nok ikke nødvendigvis samojed eller polarhund overhodet du er ute etter! Du kan være heldig, men ofte er det mye jakt og uavhengighet i disse;)

0904123.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm..

Jeg vil bare påpeket at det er en god del samjedoppdrettere som liker å gå på utstilling og som også driver med trekk.

Men enkelte oppdrettere er flinke å rakke ned på andre for å framheve seg selv.

Det er en stor fordel for rasen at det er mange oppdrettere med ulikt fokus. Det skaper ett stort genetisk variasjon

.En skal svært forsiktig med å "svarteliste" andre oppdrettere uten at man helt vet hva man snakker om.. bare for de har hunder som det står NUCH forran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm..

Jeg vil bare påpeket at det er en god del samjedoppdrettere som liker å gå på utstilling og som også driver med trekk.

Men enkelte oppdrettere er flinke å rakke ned på andre for å framheve seg selv.

Det er en stor fordel for rasen at det er mange oppdrettere med ulikt fokus. Det skaper ett stort genetisk variasjon

.En skal svært forsiktig med å "svarteliste" andre oppdrettere uten at man helt vet hva man snakker om.. bare for de har hunder som det står NUCH forran.

Vet ikke om det er meg du prøver å sikte til her, men jeg har ikke svartelista noen, det er heller ingen oppdertter der ute jeg har noe personlig i mot eller er på kant med, tvert i mot. Liker godt å stille ut hundene mine selv, men mener mye av (ekstrem) fokuset på utstilling desverre fører til at vi minster en del av brukshunden, som ved en del andre raser.

Det må være lov å ha ulik mening om hva som er bra for rasen uten å hevde at andre ikke vet hva de snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var ikke rettet spesielt til deg.. men til de som leste det. :innocent:

Godt, vi må få ha ulike meninger:)

En av de positive tingene ved rasen vår er at de kan brukes til alt. Mine går også litt agility og lydighet, de er med oss på jobb innen grønn omsorg, og de brukes kløv, trekk og utstilling men først og fremst er de familiemedlemmer. Og det er ikke sånn at en bruksavla hund ikke kan brukes til utstilling. Min lange slanke sak på 24 kg har 4xHP, 1 cert og 1ck i en alder av 19 mnd. Men mange dommere foretrekker showhunder med tyngre kropper, kortere bein og mer pels, en type samojed jeg personlig ikke ville valgt da den ikke passer mitt bruksområde og fokus.

Vet ikke hvor i landet trådstarter holder til, men en ting som er positivt her oppe er at miljøet rundt utstillingsringen er veldig godt. Alle blir godt mottatt og tatt inn i varmen, og vi har mange typer samojed rundt ringene her! Det er godtatt å ha ulike meninger om hva man liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefint! Jeg ser på hjemmesiden din at hundene dine har det gode liv!

Selv driver jeg ikke med hundekjøring.

Jeg bruker sykkel, ski og sparksykkel samt å gå i sele hektet til magebelte for å dekke det behovet.

Ja samojeden er svært sosiale dyr!

VI står på liste på å få kursing med sertifisering på dyreasseistert terapi hos NODAT.

Ang utstilling

Min oppdretter sier at de er veldig fornøyd, og "steber" etter ett oppdrett som gir hunder som får rødt/1 kval fra flere ulike dommere når det gjelder utstillingsbiten.

Helse er viktig. Trygge og sosiale hunder like så. Og selvfølgelig får dyrene der jobbe med "musklene" sine!!

Jeg trener også agility med min lille tuttemor på 6 år. Stakkars hun er så liten (47,5 cm) og har nok mye pels (hennes oppdretter regner jeg IKKE som min oppdrette. .). Men hun liker å jobbe. Hun mangler bare stor certet på NUCH tittelen.. men det er ikke så viktig for meg å få det på henne (hun har ikke vært stilt på mange år). Men jaggu tror jeg vi skal prøve når det blir NKK utstilling "nedi veien" her hos oss. Dommere som liker henne er ofte de som setter pris på hunder med SVÆRT tydelig kjønnspreg.. hun er utrolig søt.. og har gode bevegelser.)

Hun skal ALDRI ha valper etter seg.

Gutten min på 4 mnd er etter en mellomstor hanne og en relativ stor tispe (min oppdretter har begge hundene). Pappan ble NUCH forrige helg (2 år og 2 mnd).. om 14 dager er skal han forsøke seg på polarhundtesten om 14 dager(mila på timen med 30KG i sleden). Han er en svært arbeidsvillig kar samtidig som han er en skikkelig rolig kosegutt. Det er vist nok en ganske tung øvelse kontra fler spann.. både for hund og "fører". :innocent:

Jeg har planer om at min "Lille-gutt" også skal klare polarhundtesten når den tid kommer.

Selv debuterte jeg i utstillingsringen forrige helg med valpen min. Jeg hadde vel ALDRI trodd at jeg skulle gjøre det noen gang (tispa mi er det andre som har stiltut tidligere).Jeg ser på utstilling og utstillingstrening som nok en aktivitet for meg og hundene (jeg er medlem i en hundeklubb som har 30 min utstillingstrening 1 gang i uka). Tror jeg har mye å lære der. Mitt mål er å lær meg å vise hunden min på best mulig måte.

Og selvfølgelig få han til å trives i den settingen. Resultatmessig håper jeg han holder til 1.kval/rødt. Plassering er vel ikke så viktig..men kritikken er den som sier mest.

Jeg er medlem i Bø og Sauherad hundeklubb. Der er vi med på ulike aktiviteter fra 2-4 ganger i uka.

Dette var litt om meg og mine hunders hverdag/syn-

Jeg tror vi begge er enig om at samojeden er en fantastisk hunderase. Og at langt flere kunne fått øynene opp for denne rasen. Derfor er det også viktig at vi viser samojedene våre fram.. både i løype, utstilling, agility, lydighet og i sosiale "settinger".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten historie fra utstillingsringen forrige helg.

På søndag stilte vi for en svenske som var polarhundspesialist.

Han "tok for seg" to av utstilleren og påpekte at de IKKE måtte ødelegge pelsen til hundene sine med vask og børsting (ene av disse hundene var bla INT Champ).

Så pekte han ut den ene tispen til min oppdretter å sa at "dette er riktig pels". Etterpå stimelt alle utstillerene rundt denne tispa.. og det ble en kjempemorsom diskusjon/prat. Denne tispa fikk sitt CK og Cert og ble plassert etter int Champen. Noe som kanskje var overraskende for noen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Norsk lundehund? De er jo ikke så store da, men en fantastisk rase på alle måter! jeg føler at man får en stor hund i en liten kropp, noe som er veldig praktisk og herlig på alle måter :wub: De tåler å være ute, sommer som vinter. Hvertfall gamle lundisen min elska både vinter og sommer. Og han kunne lett holde tritt med 4-5 pointere på skogstur i flere timer.

Bare en liten anbefaling fra Lundehundfrelst her :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...