Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Jeg vil ikke ha DEN! Jeg vil ha den hvite...

Jeg syns ikke dyret var noe pent jeg, likte ikke brindlefargen i det hele tatt.

Det er nesten så en kan si at jeg syns den brindle var meget, veldig lite pen.

Heldigvis var oppdretter såpass påstående at jeg skulle ha den brindle og at det ikke var noe å diskutere. :rolleyes2:

Jeg brukte en del besøk hos oppdretter til å venne meg til tanken at det ble den brindle og ikke den hvite, og det endte jo med at den brindle ble med meg hjem.

Og jeg har aldri angret på det. For jeg har verdens peneste, snilleste brindle amstaff :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :rolleyes2:

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyyy, jeg ler meg i hjel! :getlost::P Likte spessielt det med at hun var stygg! :D

Hahaha! :o Jeg vet, det var stygt av meg, men hun har jo ikke bliss som er bredt og går opp på hodet (det smalner gradvis og stopper mellom øynene). Og i mitt hode hadde alle springere slike bliss. :blink: Når man tilsetter 2 kvm ekstra hud, så ser det ikke bra ut! :D Men jeg har blitt vant til blisset, og huden har jo heldigvis blitt passelig etterhvert, og nå er hun selvsagt verdens skjønneste.. :rolleyes2:

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :P

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :D

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :D

Åh takk.... :P

Nei det blir nok ikke lett det :getlost:

hmm, fremtidig valpekjøper? :rolleyes2:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe+e+5+uker+1.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: "Hvorfor er den så liten? Skal den hå kort pels? Er det noe schæfer innblandet her en plass? TÅLER den noe? Blir den å vokse inn i ørene sine??"

My sitt kull var jeg og hilste på når de var 5uker og da visste jeg ikke hvem som skulle bli min. Den dagen så jeg ikke noe særlig av My heller, men det lille jeg så tenkte jeg nok: "så søtrar!" om :aww:

Når My skulle hentes hjem og jeg visste hvilken valp som skulle bli min så tenkte jeg bare masse kaos som: "OMG den slipper ikke håret mitt, blir jeg å takle en aussie???", "for en fart! Blir jeg å takle en aussie????", "så rare lyder! Blir jeg å takle en aussie???", "for en lekelyst! Blir jeg å takle en aussie???" osv osv osv :) Men jeg tenkte jo også mye på selve VALPEN min - at den faktisk var MIN, og at hun var så lita, og så perfekt... Og jeg kunne ikke forstå at jeg hadde fått lov til å ta henne med hjem til Norge og la henne bli min. Bare min.. Og jeg klarte ikke slutte å le av den lille, rare og lange stumpen hennes (som hun heldigvis har vokst inn i) som gikk som en propell konstant, bare man så på henne og pratet til henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte var vel.. jeg MÅ ha en av disse!!

Jeg skulle jo ikke egentlig ha hund. HVertfall ikke ennå (nettopp fylt sytten) Men jeg fikk da mast på meg han, noe jeg aldri har angret på siden jeg er eier av verdens vakreste :icon_redface:

legger ved bilde av han, samme dag som jeg så han første gang. Da visste jeg ikke at han skulle bli min.

KopiavMopsebabyer002.jpg

Jeg syns han var stor og tjukk.. helt til han møtte Charlie.. *legge ved bilde*

Boris11-08023.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt samme opplevelse som huldra faktisk. Ike var 5mnd gammel da jeg fikk han,og det første jeg tenkte da jeg så han var; åh, ser han sånn ut?.."Jeg syntes han var litt småstygg og så veldig pinglete ut :icon_redface: Men det varte ikke lenge,da han sovnet i armene mine den natta var han verdens skjønneste,og så MIN liksom. Vi klaffa så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk.... :)

Nei det blir nok ikke lett det :aww:

hmm, fremtidig valpekjøper?

:aww:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe%20e%205%20uker%201.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :)

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :icon_redface::lol:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :) Nei, det blir nok noen år til enda dessverre. Blir jo sannsynligvis valp i hus om ikke så alt for lenge, og mer enn tre hunder tror jeg ikke vi kan ha (selv om jeg personlig mener at Aynï ikke teller da *host*)! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæææ? *nysgjerrig*

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Jammenjammen. :aww: Hva slags valp er det du skal ha lurte jeg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så Buster tenkte jeg vel helst på om det hadde klikket helt fra mamma, hun som hadde kjøpt han beregnet på meg. :aww: Tanke nr 2 var; herregud så svær!

Da jeg så Decoy så var første tanken at han var utrolig nydelig, og egentlig så hadde jeg bestemt meg for at den ville jeg ha, allerede da han var 1 uke gammel og det første hodebildet av han kom. :icon_redface:

Om Vixen var min første tanke: Så lite hvitt?? Og det syns jeg enda, foreldredyrene kunne godt ha spandert litt mer hvite tegninger på henne. :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte da jeg var alene med valpisen - altså rett etter at vi hadde gått ut fra oppdretterens hus og pappa stod i døra og sa hadetbra - var "herregud, dette kommer jeg aldri til å få til, hvor mye tåler en valp egentlig, kan jeg løfte henne inn i bilen eller skal hun hoppe inn selv, hun kan jo ikke å gå i trapper en gang og stakkars liten, kommer hun ikke til å fryse når det er så kaldt og hun er helt bar på magen og wæææ!!"

Så satte vi oss inn i bilen (hun tålte jammen meg å bli løftet opp) og hun sovnet med en gang med den lille kroppen mellom beina mine og det lille hodet (som allerede da hadde et gigantisk overbitt) oppå foten min, og jeg tenkte at "dette går nok helt fint." :icon_redface:

Nå fikk jeg lyst på valp igjen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler* Denne er lett å svare på ....

Jeg så min Noah første gang da han var akkurat på dagen 21 dager gammel - og det første jeg tenkte var:

Æææææsj, den skal jeg i alle fall ikke ha!!

Tre uker senere, når jeg skulle velge en av disse tre små guttene så var det bare en eneste valp jeg så, og det var den jeg hadde avskrevet som totalt uaktuell ved første møte - det ble også han som fikk komme å bo hos meg :icon_redface:

aIMG_9939.jpg

Den til høyre her liksom.... - det er Noah det :) (og her på dette bildet er han avskrevet som kandidat)

(Edit: lagt til info om at bildet er fra første møte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig tråd!

Sari: Hun hadde blitt hentet i Sverige av ene deleieren, og jeg fikk først møte henne på parkeringsplassen utenfor en bensinstasjon. Da hun ble løftet ut av buret sitt, tisset hun *fnise* Og jeg klarte så vidt holde tårene tilbake da jeg fikk det lille lykketrollet i armene mine. Tanken var "fy søren så utrolig dyrebar hun er, henne må jeg ta godt vare på" Neste tanke var "gud, hvordan skal jeg klare å gi henne et godt nok hjem, hun fortjener noen som har mer peiling enn meg" Da hun kom hjem og angrep det meste med stor lyst (tepper, buksebein, osv, osv) "yikes, hvordan skal jeg overleve med dette, kanskje jeg bør gi henne tilbake til eierne" :) Noe jeg selvfølgelig ikke klarte å gjøre, for hun sneik seg rett inn i hjerterota mi.

Rina: Hun hadde jeg valgt ut fra bilder og oppdretters beskrivelse. Og første gang jeg så henne satt hun i et bur på ei palle i et veldig travelt lager utenfor LAX, og kikket med sine mørke øyner mellom gitteret. "Stakkars, stakkars valp," tenkte jeg da, mens tårene presset på, "hva har jeg utsatt henne for"

Da jeg stakk fingrene bort i buret hennes begynte hun straks og vaske de, mens hun logret. "Det virker ikke som hun har fått noen traumer av hele turen"

Og da jeg endelig fikk i orden tollpapirene og fikk henne ut av buret, angrep hun med med susser og logret som bare det. "Verdens herligste, henne skal jeg i alle fall sørge for får et laaaangt og godt liv" :icon_redface:

Er litt våt i øyenkroken... Allergi kanskje? :aww: *mimre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hva jeg tenkte første gangen jeg så Nora, for jeg var ikke der for å se på valp til meg, liksom. Sikkert noe sånt som "tervvalper er så søte" eller "dette var jo en trivelig gjeng" eller noe..

Når jeg så Dina første gangen, så tenkte jeg at hun var pen, men kjedelig.. Og at jeg ikke hadde orka å ha en så personlighetsløs hund sjøl *flir* Når det ble bestemt at jeg skulle ha henne en periode, så tenkte jeg at jeg ihvertfall ikke skulle beholde henne, hun er jo kjedelig.. Og når BP sa jeg kunne levere henne igjen, så tenkte jeg at det kan jeg jo ikke, hun er jo min hund.. *ler* Og Dinamor er ikke så kjedelig når man bare blir kjent med henne, heldigvis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært så mange,..men med Gross så tenkte jeg,at greit tispa er tøffest men det blir hannhunden likevel :)

Og når han endte opp som min har jeg ikke angret et sekund.

Arok var Forsvaret's og det gikk fort for seg.Leverte Ajax,og fikk med Arok hjem samme dag. Og tenkte, jippi, endelig en langhår på foravtale også :aww: Mens jeg helst bare ville hente ut igjen Ajax.... :)

Og her er vi i dag,to forvert valper som aldri ble levert tilbake...har blitt til gutta mine :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :):cry:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :lol:

Takk bra det da! Hun var hvertfall enda søtere i virkeligheten :wub:

Var mest spøk med valpiser altså, så vet ikke om hun skal ha det. Men jeg skal vurdere det når hun er voksen, om hun er en god hund da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...