Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Jeg vil ikke ha DEN! Jeg vil ha den hvite...

Jeg syns ikke dyret var noe pent jeg, likte ikke brindlefargen i det hele tatt.

Det er nesten så en kan si at jeg syns den brindle var meget, veldig lite pen.

Heldigvis var oppdretter såpass påstående at jeg skulle ha den brindle og at det ikke var noe å diskutere. :rolleyes2:

Jeg brukte en del besøk hos oppdretter til å venne meg til tanken at det ble den brindle og ikke den hvite, og det endte jo med at den brindle ble med meg hjem.

Og jeg har aldri angret på det. For jeg har verdens peneste, snilleste brindle amstaff :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :rolleyes2:

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyyy, jeg ler meg i hjel! :getlost::P Likte spessielt det med at hun var stygg! :D

Hahaha! :o Jeg vet, det var stygt av meg, men hun har jo ikke bliss som er bredt og går opp på hodet (det smalner gradvis og stopper mellom øynene). Og i mitt hode hadde alle springere slike bliss. :blink: Når man tilsetter 2 kvm ekstra hud, så ser det ikke bra ut! :D Men jeg har blitt vant til blisset, og huden har jo heldigvis blitt passelig etterhvert, og nå er hun selvsagt verdens skjønneste.. :rolleyes2:

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :P

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :D

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :D

Åh takk.... :P

Nei det blir nok ikke lett det :getlost:

hmm, fremtidig valpekjøper? :rolleyes2:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe+e+5+uker+1.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: "Hvorfor er den så liten? Skal den hå kort pels? Er det noe schæfer innblandet her en plass? TÅLER den noe? Blir den å vokse inn i ørene sine??"

My sitt kull var jeg og hilste på når de var 5uker og da visste jeg ikke hvem som skulle bli min. Den dagen så jeg ikke noe særlig av My heller, men det lille jeg så tenkte jeg nok: "så søtrar!" om :aww:

Når My skulle hentes hjem og jeg visste hvilken valp som skulle bli min så tenkte jeg bare masse kaos som: "OMG den slipper ikke håret mitt, blir jeg å takle en aussie???", "for en fart! Blir jeg å takle en aussie????", "så rare lyder! Blir jeg å takle en aussie???", "for en lekelyst! Blir jeg å takle en aussie???" osv osv osv :) Men jeg tenkte jo også mye på selve VALPEN min - at den faktisk var MIN, og at hun var så lita, og så perfekt... Og jeg kunne ikke forstå at jeg hadde fått lov til å ta henne med hjem til Norge og la henne bli min. Bare min.. Og jeg klarte ikke slutte å le av den lille, rare og lange stumpen hennes (som hun heldigvis har vokst inn i) som gikk som en propell konstant, bare man så på henne og pratet til henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte var vel.. jeg MÅ ha en av disse!!

Jeg skulle jo ikke egentlig ha hund. HVertfall ikke ennå (nettopp fylt sytten) Men jeg fikk da mast på meg han, noe jeg aldri har angret på siden jeg er eier av verdens vakreste :icon_redface:

legger ved bilde av han, samme dag som jeg så han første gang. Da visste jeg ikke at han skulle bli min.

KopiavMopsebabyer002.jpg

Jeg syns han var stor og tjukk.. helt til han møtte Charlie.. *legge ved bilde*

Boris11-08023.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt samme opplevelse som huldra faktisk. Ike var 5mnd gammel da jeg fikk han,og det første jeg tenkte da jeg så han var; åh, ser han sånn ut?.."Jeg syntes han var litt småstygg og så veldig pinglete ut :icon_redface: Men det varte ikke lenge,da han sovnet i armene mine den natta var han verdens skjønneste,og så MIN liksom. Vi klaffa så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk.... :)

Nei det blir nok ikke lett det :aww:

hmm, fremtidig valpekjøper?

:aww:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe%20e%205%20uker%201.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :)

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :icon_redface::lol:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :) Nei, det blir nok noen år til enda dessverre. Blir jo sannsynligvis valp i hus om ikke så alt for lenge, og mer enn tre hunder tror jeg ikke vi kan ha (selv om jeg personlig mener at Aynï ikke teller da *host*)! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæææ? *nysgjerrig*

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Jammenjammen. :aww: Hva slags valp er det du skal ha lurte jeg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så Buster tenkte jeg vel helst på om det hadde klikket helt fra mamma, hun som hadde kjøpt han beregnet på meg. :aww: Tanke nr 2 var; herregud så svær!

Da jeg så Decoy så var første tanken at han var utrolig nydelig, og egentlig så hadde jeg bestemt meg for at den ville jeg ha, allerede da han var 1 uke gammel og det første hodebildet av han kom. :icon_redface:

Om Vixen var min første tanke: Så lite hvitt?? Og det syns jeg enda, foreldredyrene kunne godt ha spandert litt mer hvite tegninger på henne. :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte da jeg var alene med valpisen - altså rett etter at vi hadde gått ut fra oppdretterens hus og pappa stod i døra og sa hadetbra - var "herregud, dette kommer jeg aldri til å få til, hvor mye tåler en valp egentlig, kan jeg løfte henne inn i bilen eller skal hun hoppe inn selv, hun kan jo ikke å gå i trapper en gang og stakkars liten, kommer hun ikke til å fryse når det er så kaldt og hun er helt bar på magen og wæææ!!"

Så satte vi oss inn i bilen (hun tålte jammen meg å bli løftet opp) og hun sovnet med en gang med den lille kroppen mellom beina mine og det lille hodet (som allerede da hadde et gigantisk overbitt) oppå foten min, og jeg tenkte at "dette går nok helt fint." :icon_redface:

Nå fikk jeg lyst på valp igjen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler* Denne er lett å svare på ....

Jeg så min Noah første gang da han var akkurat på dagen 21 dager gammel - og det første jeg tenkte var:

Æææææsj, den skal jeg i alle fall ikke ha!!

Tre uker senere, når jeg skulle velge en av disse tre små guttene så var det bare en eneste valp jeg så, og det var den jeg hadde avskrevet som totalt uaktuell ved første møte - det ble også han som fikk komme å bo hos meg :icon_redface:

aIMG_9939.jpg

Den til høyre her liksom.... - det er Noah det :) (og her på dette bildet er han avskrevet som kandidat)

(Edit: lagt til info om at bildet er fra første møte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig tråd!

Sari: Hun hadde blitt hentet i Sverige av ene deleieren, og jeg fikk først møte henne på parkeringsplassen utenfor en bensinstasjon. Da hun ble løftet ut av buret sitt, tisset hun *fnise* Og jeg klarte så vidt holde tårene tilbake da jeg fikk det lille lykketrollet i armene mine. Tanken var "fy søren så utrolig dyrebar hun er, henne må jeg ta godt vare på" Neste tanke var "gud, hvordan skal jeg klare å gi henne et godt nok hjem, hun fortjener noen som har mer peiling enn meg" Da hun kom hjem og angrep det meste med stor lyst (tepper, buksebein, osv, osv) "yikes, hvordan skal jeg overleve med dette, kanskje jeg bør gi henne tilbake til eierne" :) Noe jeg selvfølgelig ikke klarte å gjøre, for hun sneik seg rett inn i hjerterota mi.

Rina: Hun hadde jeg valgt ut fra bilder og oppdretters beskrivelse. Og første gang jeg så henne satt hun i et bur på ei palle i et veldig travelt lager utenfor LAX, og kikket med sine mørke øyner mellom gitteret. "Stakkars, stakkars valp," tenkte jeg da, mens tårene presset på, "hva har jeg utsatt henne for"

Da jeg stakk fingrene bort i buret hennes begynte hun straks og vaske de, mens hun logret. "Det virker ikke som hun har fått noen traumer av hele turen"

Og da jeg endelig fikk i orden tollpapirene og fikk henne ut av buret, angrep hun med med susser og logret som bare det. "Verdens herligste, henne skal jeg i alle fall sørge for får et laaaangt og godt liv" :icon_redface:

Er litt våt i øyenkroken... Allergi kanskje? :aww: *mimre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hva jeg tenkte første gangen jeg så Nora, for jeg var ikke der for å se på valp til meg, liksom. Sikkert noe sånt som "tervvalper er så søte" eller "dette var jo en trivelig gjeng" eller noe..

Når jeg så Dina første gangen, så tenkte jeg at hun var pen, men kjedelig.. Og at jeg ikke hadde orka å ha en så personlighetsløs hund sjøl *flir* Når det ble bestemt at jeg skulle ha henne en periode, så tenkte jeg at jeg ihvertfall ikke skulle beholde henne, hun er jo kjedelig.. Og når BP sa jeg kunne levere henne igjen, så tenkte jeg at det kan jeg jo ikke, hun er jo min hund.. *ler* Og Dinamor er ikke så kjedelig når man bare blir kjent med henne, heldigvis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært så mange,..men med Gross så tenkte jeg,at greit tispa er tøffest men det blir hannhunden likevel :)

Og når han endte opp som min har jeg ikke angret et sekund.

Arok var Forsvaret's og det gikk fort for seg.Leverte Ajax,og fikk med Arok hjem samme dag. Og tenkte, jippi, endelig en langhår på foravtale også :aww: Mens jeg helst bare ville hente ut igjen Ajax.... :)

Og her er vi i dag,to forvert valper som aldri ble levert tilbake...har blitt til gutta mine :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :):cry:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :lol:

Takk bra det da! Hun var hvertfall enda søtere i virkeligheten :wub:

Var mest spøk med valpiser altså, så vet ikke om hun skal ha det. Men jeg skal vurdere det når hun er voksen, om hun er en god hund da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...