Gå til innhold
Hundesonen.no

Det første du tenkte..


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Jeg vil ikke ha DEN! Jeg vil ha den hvite...

Jeg syns ikke dyret var noe pent jeg, likte ikke brindlefargen i det hele tatt.

Det er nesten så en kan si at jeg syns den brindle var meget, veldig lite pen.

Heldigvis var oppdretter såpass påstående at jeg skulle ha den brindle og at det ikke var noe å diskutere. :rolleyes2:

Jeg brukte en del besøk hos oppdretter til å venne meg til tanken at det ble den brindle og ikke den hvite, og det endte jo med at den brindle ble med meg hjem.

Og jeg har aldri angret på det. For jeg har verdens peneste, snilleste brindle amstaff :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :rolleyes2:

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyyy, jeg ler meg i hjel! :getlost::P Likte spessielt det med at hun var stygg! :D

Hahaha! :o Jeg vet, det var stygt av meg, men hun har jo ikke bliss som er bredt og går opp på hodet (det smalner gradvis og stopper mellom øynene). Og i mitt hode hadde alle springere slike bliss. :blink: Når man tilsetter 2 kvm ekstra hud, så ser det ikke bra ut! :D Men jeg har blitt vant til blisset, og huden har jo heldigvis blitt passelig etterhvert, og nå er hun selvsagt verdens skjønneste.. :rolleyes2:

Jeg ble (litt omvendt av Huldra med Tulla) - nesten litt lettet, for Ellie var MYE søtere i virkeligheten enn på bildene (de dårlige) fra oppdretter! Utfra bildene ville jeg helst hatt en av de andre tispene,men i virkeligheten var Ellie den fineste likevel :P

Så jeg ble bare fantstisk glad over hvor søt og herlig og rampete hun var :D

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, hver gang jeg ser Ellie, så tenker jeg alltid på hvor uendelig søt hun er! Ellie skal ha sin del av kaken for at jeg faktisk vurderer å skaffe meg welsh en gang i tiden. Spørsmålet er vel hvor jeg kan finne en welsh som er like søt som Ellie da..? :D

Åh takk.... :P

Nei det blir nok ikke lett det :getlost:

hmm, fremtidig valpekjøper? :rolleyes2:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe+e+5+uker+1.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: "Hvorfor er den så liten? Skal den hå kort pels? Er det noe schæfer innblandet her en plass? TÅLER den noe? Blir den å vokse inn i ørene sine??"

My sitt kull var jeg og hilste på når de var 5uker og da visste jeg ikke hvem som skulle bli min. Den dagen så jeg ikke noe særlig av My heller, men det lille jeg så tenkte jeg nok: "så søtrar!" om :aww:

Når My skulle hentes hjem og jeg visste hvilken valp som skulle bli min så tenkte jeg bare masse kaos som: "OMG den slipper ikke håret mitt, blir jeg å takle en aussie???", "for en fart! Blir jeg å takle en aussie????", "så rare lyder! Blir jeg å takle en aussie???", "for en lekelyst! Blir jeg å takle en aussie???" osv osv osv :) Men jeg tenkte jo også mye på selve VALPEN min - at den faktisk var MIN, og at hun var så lita, og så perfekt... Og jeg kunne ikke forstå at jeg hadde fått lov til å ta henne med hjem til Norge og la henne bli min. Bare min.. Og jeg klarte ikke slutte å le av den lille, rare og lange stumpen hennes (som hun heldigvis har vokst inn i) som gikk som en propell konstant, bare man så på henne og pratet til henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte var vel.. jeg MÅ ha en av disse!!

Jeg skulle jo ikke egentlig ha hund. HVertfall ikke ennå (nettopp fylt sytten) Men jeg fikk da mast på meg han, noe jeg aldri har angret på siden jeg er eier av verdens vakreste :icon_redface:

legger ved bilde av han, samme dag som jeg så han første gang. Da visste jeg ikke at han skulle bli min.

KopiavMopsebabyer002.jpg

Jeg syns han var stor og tjukk.. helt til han møtte Charlie.. *legge ved bilde*

Boris11-08023.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt samme opplevelse som huldra faktisk. Ike var 5mnd gammel da jeg fikk han,og det første jeg tenkte da jeg så han var; åh, ser han sånn ut?.."Jeg syntes han var litt småstygg og så veldig pinglete ut :icon_redface: Men det varte ikke lenge,da han sovnet i armene mine den natta var han verdens skjønneste,og så MIN liksom. Vi klaffa så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk.... :)

Nei det blir nok ikke lett det :aww:

hmm, fremtidig valpekjøper?

:aww:

Edit:

Bilde fra oppdretter:

tispe%20e%205%20uker%201.JPG

Bilde tatt av oss:

post-3504-1234616935.jpg

Pjuskenusken :)

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :icon_redface::lol:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :) Nei, det blir nok noen år til enda dessverre. Blir jo sannsynligvis valp i hus om ikke så alt for lenge, og mer enn tre hunder tror jeg ikke vi kan ha (selv om jeg personlig mener at Aynï ikke teller da *host*)! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæææ? *nysgjerrig*

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du skjønner, Aynï er så enkel at hun knapt kan regnes med mener jeg. Man merker ingenting til henne innendørs (som oftest i alle fall), og jeg har alltid sagt jeg kunne hatt åtte stk av henne uten å merke noe! :icon_redface: Ja, bortsett fra når hun river Tulla i fillebiter da, men det er jo ikke hele tiden, det er mest når Tulla fortjener det, dvs når hun kaver seg opp fordi jeg kommer hjem. Det trenger man jo slett ikke, mener Aynï. :)

Jammenjammen. :aww: Hva slags valp er det du skal ha lurte jeg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så Buster tenkte jeg vel helst på om det hadde klikket helt fra mamma, hun som hadde kjøpt han beregnet på meg. :aww: Tanke nr 2 var; herregud så svær!

Da jeg så Decoy så var første tanken at han var utrolig nydelig, og egentlig så hadde jeg bestemt meg for at den ville jeg ha, allerede da han var 1 uke gammel og det første hodebildet av han kom. :icon_redface:

Om Vixen var min første tanke: Så lite hvitt?? Og det syns jeg enda, foreldredyrene kunne godt ha spandert litt mer hvite tegninger på henne. :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenkte da jeg var alene med valpisen - altså rett etter at vi hadde gått ut fra oppdretterens hus og pappa stod i døra og sa hadetbra - var "herregud, dette kommer jeg aldri til å få til, hvor mye tåler en valp egentlig, kan jeg løfte henne inn i bilen eller skal hun hoppe inn selv, hun kan jo ikke å gå i trapper en gang og stakkars liten, kommer hun ikke til å fryse når det er så kaldt og hun er helt bar på magen og wæææ!!"

Så satte vi oss inn i bilen (hun tålte jammen meg å bli løftet opp) og hun sovnet med en gang med den lille kroppen mellom beina mine og det lille hodet (som allerede da hadde et gigantisk overbitt) oppå foten min, og jeg tenkte at "dette går nok helt fint." :icon_redface:

Nå fikk jeg lyst på valp igjen, jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*ler* Denne er lett å svare på ....

Jeg så min Noah første gang da han var akkurat på dagen 21 dager gammel - og det første jeg tenkte var:

Æææææsj, den skal jeg i alle fall ikke ha!!

Tre uker senere, når jeg skulle velge en av disse tre små guttene så var det bare en eneste valp jeg så, og det var den jeg hadde avskrevet som totalt uaktuell ved første møte - det ble også han som fikk komme å bo hos meg :icon_redface:

aIMG_9939.jpg

Den til høyre her liksom.... - det er Noah det :) (og her på dette bildet er han avskrevet som kandidat)

(Edit: lagt til info om at bildet er fra første møte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig tråd!

Sari: Hun hadde blitt hentet i Sverige av ene deleieren, og jeg fikk først møte henne på parkeringsplassen utenfor en bensinstasjon. Da hun ble løftet ut av buret sitt, tisset hun *fnise* Og jeg klarte så vidt holde tårene tilbake da jeg fikk det lille lykketrollet i armene mine. Tanken var "fy søren så utrolig dyrebar hun er, henne må jeg ta godt vare på" Neste tanke var "gud, hvordan skal jeg klare å gi henne et godt nok hjem, hun fortjener noen som har mer peiling enn meg" Da hun kom hjem og angrep det meste med stor lyst (tepper, buksebein, osv, osv) "yikes, hvordan skal jeg overleve med dette, kanskje jeg bør gi henne tilbake til eierne" :) Noe jeg selvfølgelig ikke klarte å gjøre, for hun sneik seg rett inn i hjerterota mi.

Rina: Hun hadde jeg valgt ut fra bilder og oppdretters beskrivelse. Og første gang jeg så henne satt hun i et bur på ei palle i et veldig travelt lager utenfor LAX, og kikket med sine mørke øyner mellom gitteret. "Stakkars, stakkars valp," tenkte jeg da, mens tårene presset på, "hva har jeg utsatt henne for"

Da jeg stakk fingrene bort i buret hennes begynte hun straks og vaske de, mens hun logret. "Det virker ikke som hun har fått noen traumer av hele turen"

Og da jeg endelig fikk i orden tollpapirene og fikk henne ut av buret, angrep hun med med susser og logret som bare det. "Verdens herligste, henne skal jeg i alle fall sørge for får et laaaangt og godt liv" :icon_redface:

Er litt våt i øyenkroken... Allergi kanskje? :aww: *mimre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke hva jeg tenkte første gangen jeg så Nora, for jeg var ikke der for å se på valp til meg, liksom. Sikkert noe sånt som "tervvalper er så søte" eller "dette var jo en trivelig gjeng" eller noe..

Når jeg så Dina første gangen, så tenkte jeg at hun var pen, men kjedelig.. Og at jeg ikke hadde orka å ha en så personlighetsløs hund sjøl *flir* Når det ble bestemt at jeg skulle ha henne en periode, så tenkte jeg at jeg ihvertfall ikke skulle beholde henne, hun er jo kjedelig.. Og når BP sa jeg kunne levere henne igjen, så tenkte jeg at det kan jeg jo ikke, hun er jo min hund.. *ler* Og Dinamor er ikke så kjedelig når man bare blir kjent med henne, heldigvis :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært så mange,..men med Gross så tenkte jeg,at greit tispa er tøffest men det blir hannhunden likevel :)

Og når han endte opp som min har jeg ikke angret et sekund.

Arok var Forsvaret's og det gikk fort for seg.Leverte Ajax,og fikk med Arok hjem samme dag. Og tenkte, jippi, endelig en langhår på foravtale også :aww: Mens jeg helst bare ville hente ut igjen Ajax.... :)

Og her er vi i dag,to forvert valper som aldri ble levert tilbake...har blitt til gutta mine :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns hun var søt på begge bildene jeg..? :):cry:

Hehe, valpekjøper ja..! Spørs det; når skal du ha valpiser? :lol:

Takk bra det da! Hun var hvertfall enda søtere i virkeligheten :wub:

Var mest spøk med valpiser altså, så vet ikke om hun skal ha det. Men jeg skal vurdere det når hun er voksen, om hun er en god hund da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...