Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp!


Wheaten terrier

Recommended Posts

Personlig hadde jeg nok ikke risikert narkose for å kastrere en 7 år gammel kanin. For meg blir dette en unøvendig risiko, og det er ikke sikkert at kaninen kommer til å leve så veldig mange flere år.

Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Men det er vel ikke gitt at trådstarters kanin kommer til å bli 11 eller eldre? Hvis trådstarter heller ikke har sett på kastrering som aktuelt tidligere, så ser jeg ikke vitsen med å utsette kaninen for denne påkjenningen. (Har i hvert fall ikke fått med meg at hennes kanin angriper eller har renslighetsproblemer.) Nå er det ikke slik at annenhver kanin dør under narkose, men det hender, og for eldre dyr er det en større påkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråtass ble 11 år, og fire år synes jeg er mange, når vi snakker om en kanin. :icon_redface: Happy er åtte år, og ble kastrert når han var sju. Det gikk helt supert og det var ingen problematikk med det. :) Jeg vil heller risikere litt for og få en lykkelig kanin som kan leve lenge, enn og ha en kanin som har veldig store hormonsvingninger og hele tiden skal angripe ting i buret. Det blir slitsomt. Uansett ble Happy renslig etter vi kastrerte ham, og det var et stort pluss! :aww:

Altså, det er IKKE slik at selvom en hannkanin (og hunnkanin) er ukastrert har den store hormonsvingninger og angriper ting i buret! Det er helt feil, jeg kan ikke skjønne hvor du har det ifra. Ingen av kaninene jeg har hatt har vært slik. Såklart, når hannkaninen begynner å ri på deg og plages veldig av instinktene, da kan det være en idé å gjøre noe. Men en helt normal hannkanin er da visserlig ikke slik! Ene hannkaninen min (Tristan) bryr seg katta om hunnkaniner om jeg har en hunn inne med han. Passer selvsagt veldig godt på, man vet jo aldri når det skjer noe. Men han velger uten å nøle mat fremfor hunnkanin om jeg holder maten over hunnkaninen. Han kan også gå rundt hunnkaninen og vaske henne uten at kjønnsdriften griper inn. Men nå sier jeg ikke at alle kaniner er slik, de aller fleste er en mellomting mellom den veldig hormonelle og Tristan :) Og slike hannkaniner er det ikke nødvendig å kastrere - synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville bekymret meg mest for var om hunnen kan føde ungene. For at hunnen skal gå i avl må den holdes i avl jevnlig, dvs minst et kull i året. En 5 år gammel hunn er en veldig gammel avlshunn, de færreste oppdrettere bruker hunnene til den alderen, og da er det snakk om hunner som går i avl jevnlig. Du har, som jeg ser det, to valgmuligheter:

- Vente ut drektighetstiden (ca 31 dager) og ved termin følge opp hunnen skikkelig. På forhånd tar du kontakt med veterinærer så du vet hvem du kan dra til om det skulle bli problemer. Keisersnitt kan bli aktuelt. En fødsel skal gå raskt (halvtime!) og du skal ikke se hunnen ha rier og streve. En normal fødsel starter uten at du merker det, hunnen går inn i kassa, føder lett, og kommer ut igjen etter kort tid, ferdig. Fødsel starter vanligvis i sammenheng med napping. Sitter hunnen derimot og trykker, er rastløs, har synlige rier og det drar ut på tid er det noe galt.

- Kastrere hunnen. Ved kastrasjon tas livmor med foster. Dette kan gjøres først etter hunnen er sjekket for drektighet, det kan gjøres fra 11-12 dager siden paring. Dra til en dyktig kaninveterinær med erfaring med kastrasjon av hunnkaniner.

Kastrasjon av en så gammel hann vil gjøre ham steril, men antageligvis ikke endre adferden. Det er derfor ikke sikkert han kan få bo sammen med hunnen uansett, grunnet fortsatt masing og ridning, noe som kan gi krangling. Gammel vane er vond å vende :wub:

Mvh Cecilie, kaninoppdretter i 14 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Oi, var visst to sider her...

Ja, det sjokket meg litt og.

Men det er vel ikke gitt at trådstarters kanin kommer til å bli 11 eller eldre? Hvis trådstarter heller ikke har sett på kastrering som aktuelt tidligere, så ser jeg ikke vitsen med å utsette kaninen for denne påkjenningen. (Har i hvert fall ikke fått med meg at hennes kanin angriper eller har renslighetsproblemer.) Nå er det ikke slik at annenhver kanin dør under narkose, men det hender, og for eldre dyr er det en større påkjenning.

Nei, men med godt stell er det ingen ting som forutsier at han ikke skal bli det? Jeg fikk ikke inntrykket av at hun hadde sett på det som helt uaktuelt, beklager om jeg har forstått feil. Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :wub:

Altså, det er IKKE slik at selvom en hannkanin (og hunnkanin) er ukastrert har den store hormonsvingninger og angriper ting i buret! Det er helt feil, jeg kan ikke skjønne hvor du har det ifra.

Hvor jeg har det i fra? Kaninen min var sånn, så det er ikke helt feil. Jeg sier ikke at alle kaniner er sånn, jeg sier at MIN kanin var sånn før vi kastrerte ham.

Ingen av kaninene jeg har hatt har vært slik. Såklart, når hannkaninen begynner å ri på deg og plages veldig av instinktene, da kan det være en idé å gjøre noe. Men en helt normal hannkanin er da visserlig ikke slik!

Fint at ingen av dine kaniner har vert slik da, men det var min. Han begynte ikke og ri på meg, men han ble veldig aggresiv og overbeskyttende mot maten. Så ja, hvis jeg ville ha en kanin som jeg kunne ha glede av, så måtte jeg prøve og kastrere. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Nå er han nemlig blitt en veldig hyggelig kanin, som finner seg i alle slags håndtering. (Jeg driver ikke og hemser med ham, men han er blitt veldig rolig, så små barn kan klappe osv. Han kan også bli løftet uten protest o.l.)

Muligens var ikke Happy en normal hannkanin, men det var nå en gang sånn at han var aggresiv, og at han ble snill etter kastrering.

Ene hannkaninen min (Tristan) bryr seg katta om hunnkaniner om jeg har en hunn inne med han. Passer selvsagt veldig godt på, man vet jo aldri når det skjer noe. Men han velger uten å nøle mat fremfor hunnkanin om jeg holder maten over hunnkaninen. Han kan også gå rundt hunnkaninen og vaske henne uten at kjønnsdriften griper inn. Men nå sier jeg ikke at alle kaniner er slik, de aller fleste er en mellomting mellom den veldig hormonelle og Tristan :cry: Og slike hannkaniner er det ikke nødvendig å kastrere - synes jeg.

Hvorfor ha hunnkaninen sammen med hannkaninen? Blir det ikke trist for ham når du skiller dem?

- Selfølgelig ingen grunn til og kastrere en hann som bare er snill og grei. Så lenge man ikke skal ha den sammen med en annen kanin :lol:

Men dette ble veldig OT, beklager TS. Måtte bare svare :P

- Synes fortsatt du børe sjekke om hun er gravid, og ta kontakt med en omplassering, evt. henge ut lapper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det sjokket meg litt og.

Nei, men med godt stell er det ingen ting som forutsier at han ikke skal bli det? Jeg fikk ikke inntrykket av at hun hadde sett på det som helt uaktuelt, beklager om jeg har forstått feil. Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :cry:

Hvor jeg har det i fra? Kaninen min var sånn, så det er ikke helt feil. Jeg sier ikke at alle kaniner er sånn, jeg sier at MIN kanin var sånn før vi kastrerte ham.

Ok, da missforstod jeg måten du utrykte deg på, du fikk det til å høres annerledes ut. Jeg trodde du gikk på hannkaniner generelt.

Fint at ingen av dine kaniner har vert slik da, men det var min. Han begynte ikke og ri på meg, men han ble veldig aggresiv og overbeskyttende mot maten. Så ja, hvis jeg ville ha en kanin som jeg kunne ha glede av, så måtte jeg prøve og kastrere. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Nå er han nemlig blitt en veldig hyggelig kanin, som finner seg i alle slags håndtering. (Jeg driver ikke og hemser med ham, men han er blitt veldig rolig, så små barn kan klappe osv. Han kan også bli løftet uten protest o.l.)

Muligens var ikke Happy en normal hannkanin, men det var nå en gang sånn at han var aggresiv, og at han ble snill etter kastrering.

Som jeg sa, om Happy plagdes med hormondriften var det en god grunn til å kastrere. Men jeg er ikke helt for den "kastrere bare for å kastrere"..

Hvorfor ha hunnkaninen sammen med hannkaninen? Blir det ikke trist for ham når du skiller dem?

- Selfølgelig ingen grunn til og kastrere en hann som bare er snill og grei. Så lenge man ikke skal ha den sammen med en annen kanin :lol:

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. :wub: Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Men dette ble veldig OT, beklager TS. Måtte bare svare :P

- Synes fortsatt du børe sjekke om hun er gravid, og ta kontakt med en omplassering, evt. henge ut lapper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. :wub: Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Nå er det engang slik at hunder ikke er som kaniner eller omvendt, da. Kaniner har ikke samme glede av å hilse på andre kaniner for 15 minutter som hunder har. Kaniner leker ikke sånn som hunder gjør - først må de bestemme rang, så kan de kose med hverandre. Dette skjer da hver gang de møtes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun ikke har noen planer om og ha dem sammen, er det selvfølgelig trenger hun selvfølgelig ikke kastrere ham. Men da må hun også sikre skikkelig så dette ikke skjer igjen! :wub:

Vel, nå tolket jeg tråden som om trådstarter har to kaniner som bor fra hverandre, men som denne ene gangen har kommet sammen. Da regner jeg med at hun etter 5 år hvor de har bodd atskilt(gitt at hun har hatt dem så lenge) ikke plutselig har bestemt seg for å prøve og la dem bo sammen. Jeg synes da at det er unødvendig å utsette denne gamle hannkaninen for en slik påkjenning i tilfelle dette kanskje muligens en eller annen gang mot alle odds skulle skje igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Jeg føler at du er veldig frekk i måten du skriver til meg. Jeg legger meg helt flat jeg, men du skriver liksom på en sarkastisk måte. "Haha, trist faktisk", det går inn på meg at du virker så frekk. Jeg synes du må lese det Lena skrev nedenfor her, for det var det jeg mente!

Nå er det engang slik at hunder ikke er som kaniner eller omvendt, da. Kaniner har ikke samme glede av å hilse på andre kaniner for 15 minutter som hunder har. Kaniner leker ikke sånn som hunder gjør - først må de bestemme rang, så kan de kose med hverandre. Dette skjer da hver gang de møtes.

EDIT:

Vel, nå tolket jeg tråden som om trådstarter har to kaniner som bor fra hverandre, men som denne ene gangen har kommet sammen. Da regner jeg med at hun etter 5 år hvor de har bodd atskilt(gitt at hun har hatt dem så lenge) ikke plutselig har bestemt seg for å prøve og la dem bo sammen. Jeg synes da at det er unødvendig å utsette denne gamle hannkaninen for en slik påkjenning i tilfelle dette kanskje muligens en eller annen gang mot alle odds skulle skje igjen.

Det var jo ikke det jeg mente da! Nå ble alt bare tull her jo. Jeg har forresten skjønt at du ikke mener hun skal kastrere, og jeg har lagt meg flat igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at du er veldig frekk i måten du skriver til meg. Jeg legger meg helt flat jeg, men du skriver liksom på en sarkastisk måte. "Haha, trist faktisk", det går inn på meg at du virker så frekk. Jeg synes du må lese det Lena skrev nedenfor her, for det var det jeg mente!

Unnskyld om jeg virket frekk, det var ikke ment sarkastisk. Men utalelsen din var bare litt morsom :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri.. De starter heller rett på kosingen, ikkeno' krangling :wub:

Haha, nå skjedde det noe rart her :cry: Understreker det jeg skulle redigere i den andre posten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei?

For det første, jeg har ikke disse to kaninene inne for at de absolutt skal kose seg sammen, men fordi JEG synes det er kos å ha to inne. Disse to starter ikke å krangle om rangordningen for hver gang - de har faktisk aldri gjort det, ever. Men det har jo noe med at Tristan er en ukastrert hannkanin og Yvaine er en ukastrert hunnkanin, å bestemme rangen er kanskje ikke 1 pri..

Jeg vil ikke kalle kaninene dine unormale, men det er veldig sjelden at de ikke bryr seg om rangen. Da er du vel heldig, da! :wub:

Jeg hadde uansett aldri turt å hatt to ukastrerte kaniner av forskjellig kjønn sammen da de kan parre på to sekunder, men det er nå en annen sak. :cry: Kan skje på et blunk, men jeg er veldig sikker på at du passer på heletiden uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist? Nei, det tviler jeg veldig på. Jeg har de sammen noen ganger i stua bare for kosens skyld. Haha, trist faktisk. Tror du to hunder som er sammen i 15 minutter blir triste når man tar de fra hverandre?

Du kan ikke sammenlikne kanin og hund, da det ene dyret er flokkdyr og det andre kolonidyr. De fungerer, sosialt, på helt vidt forskjellig måte. Det å sette kaniner sammen gjentatte ganger, i korte perioder, gir dem ikke noe annet enn stress. Kaniner er ikke slik at de treffer artsfrender for sosial omgang som f.eks hunder gjør.

Min mening er at enten har man kaninene sammen, permanent, eller så har man dem adskilt. Jeg går for sammen, og har selv alle mine kaniner, bortsett fra en hann som ikke har partner, en hunn med kull og en drektig hunn (hvor da hannen egentlig er den eneste som er alene, hunnene er veldig fornøyde med sine tilstander :cry: ), sammen med andre kaniner. Ingen er kastrert, men det er fordi de sitter i avlsgrupper, poenget er at de skal avle :wub:

Kaniner er ganske kompliserte sosialt og det krever at man kan en del om dem før man prøver å sette dem sammen osv. Man kan ikke tenke på kaninen ut fra menneskets måte å tenke på, og heller ikke fra hundens.

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt klar over at kaniner og hunder har forskjellige adferdsbehov.

Jeg kan vitterlig ikke skjønne at mine to skal bli stresset av å ligge på sofaen ved siden av hverandre noen få ganger i måneden og pleie hverandre. De er ikke stressede og i mine øyne er det helt greit sålenge de trives i hverandres selskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg måtte si det likevel, selv om du har kontroll på dine, fordi det er ikke alle som har like mye kunnskap og som kunne funnet på å ha "playdates" mellom sine kaniner. Det at dine to går så bra sammen er heller unntaket enn regelen.

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville bekymret meg mest for var om hunnen kan føde ungene. For at hunnen skal gå i avl må den holdes i avl jevnlig, dvs minst et kull i året. En 5 år gammel hunn er en veldig gammel avlshunn, de færreste oppdrettere bruker hunnene til den alderen, og da er det snakk om hunner som går i avl jevnlig. Du har, som jeg ser det, to valgmuligheter:

- Vente ut drektighetstiden (ca 31 dager) og ved termin følge opp hunnen skikkelig. På forhånd tar du kontakt med veterinærer så du vet hvem du kan dra til om det skulle bli problemer. Keisersnitt kan bli aktuelt. En fødsel skal gå raskt (halvtime!) og du skal ikke se hunnen ha rier og streve. En normal fødsel starter uten at du merker det, hunnen går inn i kassa, føder lett, og kommer ut igjen etter kort tid, ferdig. Fødsel starter vanligvis i sammenheng med napping. Sitter hunnen derimot og trykker, er rastløs, har synlige rier og det drar ut på tid er det noe galt.

- Kastrere hunnen. Ved kastrasjon tas livmor med foster. Dette kan gjøres først etter hunnen er sjekket for drektighet, det kan gjøres fra 11-12 dager siden paring. Dra til en dyktig kaninveterinær med erfaring med kastrasjon av hunnkaniner.

Kastrasjon av en så gammel hann vil gjøre ham steril, men antageligvis ikke endre adferden. Det er derfor ikke sikkert han kan få bo sammen med hunnen uansett, grunnet fortsatt masing og ridning, noe som kan gi krangling. Gammel vane er vond å vende :)

Mvh Cecilie, kaninoppdretter i 14 år.

Tusen takk for råd. Jeg skal prøve å få en time hos dyrlegen i løpet av uka, og få sjekket om hun er drektig, og da evt. kastrere. Så får vi se. Orker ikke tanken på hva jeg skal gjøre om jeg ikke finner eiere til evt. kaninunger...

MrsPowers: Har hatt kaninene fra de var unger begge to ja, og har holdt dem adskilt hele den tiden, så det var ikke egentlig for å ha dem sammen jeg vurderte kastrering, men som en sikkerhet for at det ikke skjer igjen.

Men blir hokaninen kastrert, så holder vel det. Har ingen andre problemer med han enn at han, som andre ukastrerte kaniner (spesielt hannkaniner) er temmelig kåt av seg, snuser mye rundt buret til hoa og skvetter her og der, men har ikke merket noen annen negativ adferd hos han.

Og så begynner han jo å komme opp i åra og hvis risikoen øker jo eldre kaninen er, hvis det er det du skriver, så vil jeg nok heller la være når det gjleder han da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd. Jeg skal prøve å få en time hos dyrlegen i løpet av uka, og få sjekket om hun er drektig, og da evt. kastrere. Så får vi se. Orker ikke tanken på hva jeg skal gjøre om jeg ikke finner eiere til evt. kaninunger...

MrsPowers: Har hatt kaninene fra de var unger begge to ja, og har holdt dem adskilt hele den tiden, så det var ikke egentlig for å ha dem sammen jeg vurderte kastrering, men som en sikkerhet for at det ikke skjer igjen.

Men blir hokaninen kastrert, så holder vel det. Har ingen andre problemer med han enn at han, som andre ukastrerte kaniner (spesielt hannkaniner) er temmelig kåt av seg, snuser mye rundt buret til hoa og skvetter her og der, men har ikke merket noen annen negativ adferd hos han.

Og så begynner han jo å komme opp i åra og hvis risikoen øker jo eldre kaninen er, hvis det er det du skriver, så vil jeg nok heller la være når det gjleder han da...

PS: Det er ett større inngrep å fjere livmor og eggstokker enn det er for hannkaninen å bli kastrert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS: Det er ett større inngrep å fjere livmor og eggstokker enn det er for hannkaninen å bli kastrert

Antar hun mener at om hunnen blir kastrert fordi hun er drektig og de ikke vil risikere hjemløse unger og fødselsproblemer, se tidligere innlegg i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sjekket ut nærmeste dyrlege her om kastrering av hunnkanin, og det virker som et inngrep de ikke gjør særlig ofte... I tillegg vil prisen antakelig komme på rundt 1500-2000 kroner (må jo tross alt ta det i betraktning og...), og de virket ikke veldig lystne på å gjøre det inngrepet, men kunne altså gjøre det likevel. Så jeg er skikkelig i villrede nå.... :)

Må bestemme meg i løpet av de neste par dagene, for det er allerede gått 12 dager siden (antatt) parring.

Så... Noen som har noen gode råd å komme med? Hva ville dere gjort i min situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...