Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussie bruks vs showlinjer?


Aussieglis

Recommended Posts

Det rettferdigjør ikke at vi ødelegger de få rasene vi har som er laget for slik bruk. En ting er å tilpasse linjer til ditten og datten, men det er noe helt annet å ta fra en rase hele grunnlaget til dens eksistens.. Arbeidet..

Hvis vi ikke trenger hunder som aussien, så får vi vel velge noe annet da, og ikke prøve å forandre rasen slik at den passer oss best mulig - som de late sofapotetene vi har blitt idag.

Nei, JEG syns ikke man skal ta vekk det i rasen, men etter det man har hørt rundt omkring så er det dette folk er redd for i en aussie og ikke vil ha der. Desverre er det jo da forståelig (misforstå meg rett) at oppdrettere avler det vekk for å selge hundene. Og de oppdretterne som beholder det? Ja de får pes for det istedet... Det er fillern ikke lett å gjøre alle tillags...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 126
  • Created
  • Siste svar
Mynta er en kanon hund!

Men er det ikke litt synd at det bare fins en slik hund i Norge, og bare en oppdretter i Norge som antageligvis har dem resultatene på avlshunden sin?

Mynta er flott og eieren er dyktig! Mynta er vel et godt bevis på at det finnes gode allroundhunder. Hun kommer ikke fra direkte workinglinjer, men har både utstilling og litt mer arbeidshunder bak i stamtavlen sin. Det er veldig synd at Sea Perto er en av få oppdrettere i Norge som prioriterer arbeidsegenskaper så høyt. Det er 2-3 kennler til som gjør det, men de finnes, så det er håp :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynta er flott og eieren er dyktig! Mynta er vel et godt bevis på at det finnes gode allroundhunder. Hun kommer ikke fra direkte workinglinjer, men har både utstilling og litt mer arbeidshunder bak i stamtavlen sin. Det er veldig synd at Sea Perto er en av få oppdrettere i Norge som prioriterer arbeidsegenskaper så høyt. Det er 2-3 kennler til som gjør det, men de finnes, så det er håp ;)

Toffer hadde garantert hatt en like imponerende resultatliste hadde han fått mer tid på seg her i livet som en frisk hund, tror ikke du? :aww:

Det som er trist er jo at det er 3 mot 30 eller noe slikt.. Hadde det vært 30 oppdrettere som var like nøye som Sea Perto, så hadde kanskje de 3 siste hevet seg med på lasset de også - eller byttet rase til en selskapshund.. Jeg tror at det blir enklere å være "slapp" oppdretter jo flere "slappe" oppdrettere det er i landet. Da blir det liksom "almenn godkjent" virker det som. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det viktigste å opdrette hunder som fungerer i menneskets samfunn?

Jo, forsåvidt. Men er den riktige måten å gjøre det på ved å bare finne to hunder som man tror (og håper??) vil passe sammen, pare dem og fø opp valpekullet for så å selge dem videre til første og beste valpekjøper som tar kontakt? Er ikke den riktige måten å opdrette hunder på som fungerer i samfunnet vårt å teste hundene våre, lære seg å kjenne dem og egenskapene deres, bli klar over deres positive og negative egenskaper og prøve dem i arbeid (siden det tross alt er en rase som har stempel som arbeidshund fremdeles?) og fremdeles være klar over at man er langt ifra utlært?

Det tror jeg..

Jeg tror det er myyye større sjanse for å lage hunder som fungerer godt i samfunnet vårt hvis man er en oppdretter som Sea Perto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke det viktigste å opdrette hunder som fungerer i menneskets samfunn?

Det ene behøver jo ikke å utelukke det andre? Jeg har en helt fantastisk brukshund som også er en suveren familiehund, går ut i fra at den lille også blir sånn men det er jo tidlig å si enda, hun er bare en liten fis på 12 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, jeg mener pen som i å vinne på utstilling. Kelpien er BÅDE pen og brukandes, fikk du ikke med deg det av tittelrekka til Jeanettes Blaze? Og jeg kan strekke meg til å si at en kraftfull bruksmalle er en pen hund, men en pen BELGER er det ikke. Og jeg VET at man kan kombinere både eksteriør og egenskaper i enkelte raser, det er derfor det er totalt uforståelig at det skal være så vanskelig på langhårsbelger og aussie.

Og nei, for at man skulle kunne kombinere, så må man ta hensyn til både eksteriør og egenskaper, det er det som er å kombinere, ikke å fade ut noe for å få mer av noe annet. Det er når det blir prioriteringer den ene eller den andre veien, man får delte raser..

Når det gjelder aussie og sikkert langhårsbelger også, så gidder dessverre flertallet av oppdretterne ikke å brukmerittere hundene sine før de går i avl. Hvorfor skulle de det ? De får jo solgt valpene sine uansett.

Selv om raseklubbene setter krav om kjent mentalstatus og helst ville hatt noen bruksmeritter å vise til for at kullet skal bli godkjent, så blir det avlet på hunder bare de har en rødsløyfe i utstillingsringen å vise til. Veldig trist for rasens utvikling.

Har ikke noen løsning på hva som kan gjøres for å snu dette. Så lenge rasen(e) tiltrekker seg så vidt forskjellige kjøpere så vil det nok denne utviklingen bare fortsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte, at utifra det som ofte blir sagt om aussien, så er det kanskje ikke så rart at folk velger en ''dum, daff, venstresvingende showhund'' som de kan bruke til det de vil.. En en ''spinnvil, sinnsyk, brukhsund med enorme mengder vokt og drifter'' som de MÅ trene bruks og aller helst også gjete med ??

Men at de avler ''dumme, daffe, venstresvingende showhunder'' er vel kanskje fordi det er disse som viser seg å fungere best fordi det er det folk vil ha? Hundeavl går vel som alt annet, marked og etterspørsel...

Hvordan man lager gode allroundere uttaler jeg meg ikke noe om, avl av bikkjer er et tema jeg kan veldig lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Men å andra sidan vet jag inte om man behøver bry sig så førbannat mycket egentligen... Den "fria marknaden" kanske løser saken ændå.

Den sista tiden har jag upptæckt att alltfler av de seriøsa agilityfolken ær vældigt intresserade o pålæsta nær det gæller just sund o funktionell anatomi. Sporten væxer så det knakar o ju fler valpkøpare som gør medvetna val baserat på kunskap om både anatomi och mentalitet - desto fler vettigt uppfødda hundar kommer vi att se.

Så kanske man bara kan nøja sig med att vi som ser efter hundar med både stark kropp o gott huvud får hitta våra uppfødare, så får de som vill ha sællskaps- eller utstællningshundar roa sig med sitt :aww:

Næ, nu får det vara sluttjafsat før min del - dags att ge mig ut før att træna med mina vackra o talangfulla aussies :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte, at utifra det som ofte blir sagt om aussien, så er det kanskje ikke så rart at folk velger en ''dum, daff, venstresvingende showhund'' som de kan bruke til det de vil.. En en ''spinnvil, sinnsyk, brukhsund med enorme mengder vokt og drifter'' som de MÅ trene bruks og aller helst også gjete med ?

Men... det er jo hele prinsippet i diskusjonen om Aussien - som ble utledet av LeneG's rasetråd. Spinnvill og sinnsyke blir jo gjerne hunder om de ikke får gjøre det driftene deres ønsker dem å gjøre (uavhengig av rase), og dermed nevnte enkelte Aussieeiere at det kanskje kunne være en fordel å kjøpe en annen rase slik at man slapp eventuelle problemer om det skulle vise seg at både linjene men mest av alt individet hun fikk var mer krevende enn det hun ønsket seg.

Folk velger (som oftest, og gjerne med litt hjelp) en hund etter hva de trenger å bruke den til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skummet meg gjennom tråden her...

Jeg opplever en del av det samme som labbis skriver. Om hunden er avlet for bruks, gjeting eller show har ikke nødvendigvis noen betydning for hvor arbeidsom og rask hunden er.

Når jeg hentet Yippie på ranchen hun ble avlet frem, møtte jeg mange aussier som var veeeldig rolige. De var balanserte og jobbet godt med kveg og sau, og kunne løpe fort når det var nødvendig. Men de var altså rolige og greie hunder, selv om de kom fra ekte gjeterlinjer. Det var akkurat en slik hund moren min ville ha til å ha med på rideturer, gjete litt kuer og fungere fint løs på gården. Allikevel kan jeg gire henne opp slik at hun fungerer fint som konkurransehund innen f.eks lydighet. Hun er en normal hund som kan hyle i ekstase og spurte i timesvis, men hvis det ikke er noe som skjer, så er hun rolig og vil bare kose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har skummet meg gjennom tråden her...

Jeg opplever en del av det samme som labbis skriver. Om hunden er avlet for bruks, gjeting eller show har ikke nødvendigvis noen betydning for hvor arbeidsom og rask hunden er.

Når jeg hentet Yippie på ranchen hun ble avlet frem, møtte jeg mange aussier som var veeeldig rolige. De var balanserte og jobbet godt med kveg og sau, og kunne løpe fort når det var nødvendig. Men de var altså rolige og greie hunder, selv om de kom fra ekte gjeterlinjer. Det var akkurat en slik hund moren min ville ha til å ha med på rideturer, gjete litt kuer og fungere fint løs på gården. Allikevel kan jeg gire henne opp slik at hun fungerer fint som konkurransehund innen f.eks lydighet. Hun er en normal hund som kan hyle i ekstase og spurte i timesvis, men hvis det ikke er noe som skjer, så er hun rolig og vil bare kose.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener? Om en hund er rolig når det ikke skjer noe, så behøver ikke det å ha noe å si i forhold til arbeidskapasiteten? En brukshund skal jo være rolig så lenge den ikke er "på jobb"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan kanskje også ha noe med å gjøre at Caroline har en renavlet showaussie - avlet for utstillinger ? Linjer har faktisk utrolig mye å si. De har kanskje nesten alt å si :aww:

Tar meg friheten til å quote Anniken her, og spør deretter om ikke bruks og show er to større klasser, som i seg selv består av forskjellige linjer? At det dermed finnes linjer for en hver smak innen både show-avlen og bruks-avlen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toffer hadde garantert hatt en like imponerende resultatliste hadde han fått mer tid på seg her i livet som en frisk hund, tror ikke du? ;)

Jo, det tror jeg. Og jeg tror min egen Brimi kunne kommet ganske langt han også om han hadde fått være frisk. Nå skal det sies, bare som en digresjon for de som ikke kjenner verken Toffer eller Brimi, at begge ble skadet i ulykker og hadde ikke noen medfødte skavanker ;)

... Men å andra sidan vet jag inte om man behøver bry sig så førbannat mycket egentligen... Den "fria marknaden" kanske løser saken ændå.

Den sista tiden har jag upptæckt att alltfler av de seriøsa agilityfolken ær vældigt intresserade o pålæsta nær det gæller just sund o funktionell anatomi. Sporten væxer så det knakar o ju fler valpkøpare som gør medvetna val baserat på kunskap om både anatomi och mentalitet - desto fler vettigt uppfødda hundar kommer vi att se.

Så kanske man bara kan nøja sig med att vi som ser efter hundar med både stark kropp o gott huvud får hitta våra uppfødare, så får de som vill ha sællskaps- eller utstællningshundar roa sig med sitt :)

Næ, nu får det vara sluttjafsat før min del - dags att ge mig ut før att træna med mina vackra o talangfulla aussies :aww:

Jeg tror du har et veldig godt poeng her, Annica :D Vi som ikke driver oppdrett får bruke energien vår der vi er og ofte tror jeg det kan være mer energinyttig og sette innsatsen mot nye valpekjøpere og ikke til oppdretterne. Det er kjøpernes marked og så lenge kjøperne vil ha skikkelige hunder, så må markedet produsere det -og omvendt. Det er fint at hundenorge får økt kunnskap og blir bevisste på hva en god hund er til deres bruk. Kos deg med dine vakre og talentfulle aussier! Jeg skal kose meg med min :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår veldig godt hva du mener, tror jeg :icon_redface: Men det Anniken skriver i første innlegget er jo at "bruksaussier" er vanskeligere enn "showaussier", men min erfaring er at showavlede hunder ofte har ti ganger mer stress og dårligere avknapp enn gode brukshunder, og derfor blir en vanskeligere hund å ha med å gjøre. Også pga det mentale ikke stemmer overens.

Drar en paralell her til min verden med retriever - synes de showavlede retrieverne er mye vanskeligere enn jaktretrieverne. Vanskelig som i horomonell, fjortis, stresset. (Jaktretrievere kan også være stresset, misforstå meg rett)

Jeg fremstiller aussien som en vanskelig hund å kjøpe. Fordi det er såååå mye cræppy avl på rasen av folk som ikke har peiling what so ever.

Skjønner godt hva du mener, og jeg synes det er ok at noen tør å si at sin egen rase ikke er noe for enhver. Men det du skriver her gjelder jo alle raser, aussien er kanskje ikke såå spesiell på det området. Det er nok like vanskelig å kjøpe en golden.

Nettopp dette er kanskje den beste grunnen til at en del brukshundoppdrettere burde lære seg bittelitt om eksteriøre rasetrekk. Jeg tror ikke jeg kjenner til mange bordercollier som IKKE har slitasjeskader eller andre skader, antakelig pga at den eksteriøre bygningen ikke helt henger sammen med hundens aktivitetsnivå og vilje til å jobbe.

En tidligere venn av meg drev svært aktivt med jakt med sin vorsteher. Dessverre kunne han ikke jakte mange dagene siden hunden var så steil i fronten at den fikk belastningsskader lenge før jakta var over... Viljen og evnen var der - men det fysiske holdt rett og slett ikke til lange jaktdager i skog og fjell.

Her er jeg totalt uenig. Er det noe bruks/jakthund oppdrettere er nøye med i sitt avlsarbeide så er det jo nettopp en funksjonell og sterk kropp til å tåle bruken - hvorav de eksteriøravlede hundene viser gjennomgående mangler (i mangel på ord) både mentalt og eksteriørt. Men at det finnes bruksoppdrettere som ikke har vært flinke nok med eksteriøret og avlet for ekstremt; absolutt. Det er ingen hemmelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av ren nyskjerrighet, joda aussie er en hund på "kanskje-listen"....

Hvilke er de få oppdretterne i Norge dere anbefaler i tillegg til Sea Perto?

Hvis man da skal ha en hund med både brains and beauty :wub:

Sender en PM :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av ren nyskjerrighet, joda aussie er en hund på "kanskje-listen"....

Hvilke er de få oppdretterne i Norge dere anbefaler i tillegg til Sea Perto?

Hvis man da skal ha en hund med både brains and beauty :wub:

Spørs hva du mener med beauty :wub: Jeg ville sett på Dancing Skies og Nordlandsbris i tillegg. Kanskje Aussieboxy også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du mener med beauty :) Jeg ville sett på Dancing Skies og Nordlandsbris i tillegg. Kanskje Aussieboxy også.

At hunden ser ut som den skal i henhold til standarden og ikke har problemer med å oppnå en minimum rød slufse i utstillingringen.

Jeg synes ikke noe om hunder som enten er stygg og arbeidsvillig eller pen og hjernedød...

Altså den bør være både kapabel til å jobbe og samtidig være ok å hvile øynene på :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs hva du mener med beauty :) Jeg ville sett på Dancing Skies og Nordlandsbris i tillegg. Kanskje Aussieboxy også.

Enig med Lone :) Kan også oppføre Zharantas kennel på lista nå etter å ha fulgt med det første valpekullet hennes. Det kommer nok til å bli noen herlige aussiekrek! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden ser ut som den skal i henhold til standarden og ikke har problemer med å oppnå en minimum rød slufse i utstillingringen.

Jeg synes ikke noe om hunder som enten er stygg og arbeidsvillig eller pen og hjernedød...

Altså den bør være både kapabel til å jobbe og samtidig være ok å hvile øynene på :o

I see, enig med deg :) Anbefaler deg også å se over til Sverige og Finnland. Og ikke minst snakke med valpeformidler i aussieklubben, Mailin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke helt skjønt den arvegangen der helt men her er noen linker iallefall :)

Inheritance of color in the aussie  (nederst finner du en videre meny til videre lesing av farger, nesefarge og non-farger :P )

FAQ about aussie color and breeding

Generellt godt lesestoff

Lethal Whites

ellers kan du jo sikkert spørre Elin og Madde (som forresten også er en anbefaling i oppdretter..)

Jeg kan legge inn mere når jeg kommer på det..

åja.. å velge aussie etter de "fine" fargene er sjeldent godt tatt imot.. det er noe man gjerne ønsker, men ikke krever :P (men det betyr ikke at du kan få det du vil ha :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har inntrykk av at de fleste seriøse oppdretterne ikke velger å plassere ut valpene sine før de er rundt 6-8 uker gamle. Først da vil en seriøs oppdretter begynne å føle at hun kjenner valpene sine godt nok til å vite hvilken av valpekjøperne de vil passe best til. Dvs. at de fleste oppdrettere ikke selger valper etter farger.... MEN de fleste sier også at man kan få ha fargeønsker, men de gjør det klart for deg at de ikke kan love å oppfylle alle ønskene til valpekjøperne (som jo kan være over 10++ stk)

Da er det jo opp til deg selv å velge - vil man ha den valpen man får i fanget, eller vil man takke nei og lete etter en med riktig farge..

(sier en med en "fargeløs aussie" som gjerne kunne tenkt seg en dyp og mørk red merle men som trives utmerket med sin sort/hvite :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...