Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er klikkertrening?


Elisabeth

Recommended Posts

Da er vi enige :)

For all del.. Bikkja mi går ikke på 100 meter markering fordi hun tror jeg blir lei meg hvis hun ikke gjør det. Hun gjør det for å få lov til å løpe og hente en gang til - altså en gode. Eller for å unngå at jeg går og henter den selv. Jeg er kanskje ikke en klikkertrener, men man dør ikke av å lese læringspsykologi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Positivt:

*Arbeidsglade hunder som ikke er redde for å gjøre feil

*I stedet for å lokke og lure, lar vi for det meste hunden selv finne ut hva vi belønner, dermed blir den ikke like avhengig av unødvendige hjelpebetingelser.

*Klikkertrente atferder ser ut til å generaliseres lettere i nye miljøer og situasjoner.

*Bra timing på belønningen = du får akkurat den atferden du er ute etter

*Vi setter på kommandoordet når hunden har lært øvelsen, og slik får vi en sikrere kommando.

*Kreative og "morsomme" hunder :)

Negativt:

For klikkere som bruker mye godbiter blir det veldig mye klissklass i lommene etter karbonadekakene :)

*Man blir avhengig! :wink:

*Det kreves veldig mye tålmodighet fra eier i begynnelsen, men egentlig er ikke det særlig negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del.. Bikkja mi går ikke på 100 meter markering fordi hun tror jeg blir lei meg hvis hun ikke gjør det. Hun gjør det for å få lov til å løpe og hente en gang til - altså en gode. Eller for å unngå at jeg går og henter den selv. Jeg er kanskje ikke en klikkertrener, men man dør ikke av å lese læringspsykologi ;)

Fortsatt enig.

Ingen overtro eller kvasireligiøse forklaringer, kun læringspsykologi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt enig.

Ingen overtro eller kvasireligiøse forklaringer, kun læringspsykologi. :)

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det :)

Nja... Det kaller jeg overtroisk MED selvinnsikt ;)

Er ikke så uenig egentlig. Du definerer jo også atferden på sett og vis egoistisk i praksis. Bortsett fra magefølelsen :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine trenes ikke fullt og helt gjennom verken klikkertrening eller andre metoder. Vi begynte å bruke klikker i sommer for å teste ut om det var noe, for mildt sagt har jeg vel hatt liten tro på det selv, men da jeg så forandringen på hundene mine ble jeg totalt overbevist. Mia (min eldste) gikk på nybegynnerkurs i klubben til Vicky og mistet totalt treningslysten i lydighet! Denne "vil-du-ikke-så-skal-du" mentaliteten ødela all motivasjon hos henne og jeg har mistet all respekt for den typen trening som helhet. Etter at jeg begynte å trene litt med klikker har hun fått frem jobbeglede og spinner rundt på gulvet her når hun ser jeg tar frem klikkeren. Ærlig talt driter jeg totalt i om hun jobber for å få godbiten eller for den gode kontakten med meg, hun koser seg med treningen og gjør det jeg ber henne om og for meg er det faktisk det viktigste! Ja, jeg kan fortsatt finne på å si hardt nei hvis en av hundene mine gjør noe jeg ikke liker, men ikke i en normal treningssituasjon, da må de i såfall finne på å løpe ut eller noe.. Jeg vil ha hunder som trives med å jobbe, uansett om det er for godbit eller kontakt med meg, ikke en hund som jobber med meg fordi den er redd for hva som skjer hvis den ikke gjør det.

Så lenge hundene mine kommer og legger seg på fanget mitt for kos i hvert ledige øyeblikk, tør jeg påstå at de faktisk da jobber for kontakt med meg, og at det er meg de er glad i - ikke leverkakene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det ;)

Forstod ikke hvor will to please falt inn? Oppfattet det som om du definerte will to please og oppnå et gode på eksakt samme måte..:P Mulig jeg har misforstått altså :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstod ikke hvor will to please falt inn? Oppfattet det som om du definerte will to please og oppnå et gode på eksakt samme måte..:P Mulig jeg har misforstått altså :wink:

Jeg mener det er to forskjellige ting. Hunder kan utføre de mest sinnsyke oppgavene selvom de vet at de ikke oppnår noe med det. Om jeg hadde vent Lisa til 100x100meter feltsøk og aldri gjort øvelsen mer enn en gang pr trening (altså oppnår hun ikke få løpe ut og jobber mer) så hadde hun fortsatt gjort dette, av ren vilje til å tilfredstille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kontakten trenes inn med ros, kos og kjærtegn :)

Jeg har trent inn kontakt med klikk og godbit. Det fungerer veldig bar. Alle må jo ikke trene på samme måte. For oss fungerer det best med klikker. Kontakten er veldig bra selv om jeg ikke har godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er to forskjellige ting. Hunder kan utføre de mest sinnsyke oppgavene selvom de vet at de ikke oppnår noe med det. Om jeg hadde vent Lisa til 100x100meter feltsøk og aldri gjort øvelsen mer enn en gang pr trening (altså oppnår hun ikke få løpe ut og jobber mer) så hadde hun fortsatt gjort dette' date=' av ren vilje til å tilfredstille.[/quote']

Hun ville jo oppnådd noe med å søke rundt - hun ville funnet en dummy, og for en labrador (og særlig en jaktlabrador) er det absolutt å oppnå noe. Og om hun ikke hadde funnet en dummy hver eneste gang så ville det vært akkurat det samme som å bruke variabel forsterkning på f.eks. sitt. Lysten til å løpe ut og søke mer ville ikke ha minsket fordi hun fremdeles ville fortsatt å jobbe for å oppnå å finne dummyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du er klikkertrening? Hva er positivt og hva er negativt med denne treningsmetoden? :?

Klikkertrening er først og fremst en effektiv og positiv måte å trene dyr på, den var i utgangspunktet ikke brukt på hunder. De som har lest "Chicken camp " eller lest om Bob bailys arbeide med forskjellige dyr, vet at den kan brukes på andre dyr også, inkl. mennesker.

Enkelte treningsmetoder anbefaler at man ikke begynner trening av valper før de er flere mnd gammel, med klikkertrening er ikke dette noe problem du kan begynne veldig tidlig. Klikkertrening er aggresjonsdempende både for hund og fører og man ser oftere og oftere utfordringer enn problemer.

Man blir mer nøyaktig, og det stiller krav til fører og ikke til hunden.

Klikkertrening er dyrevennlig, og man får mer empati med dyr generelt.

Det som trekker ned er at det ofte er "tungt" lesestoff om man vil fordype seg. Mange ord og uttrykk som er ukjente for de fleste, det er en relativt ny måte å trene hunder på selv om sammenligningsgrunnlaget bare blir større og større. Det krever mye av fører i starten bla. koordineringen av bånd, klikker, godis og observasjon ( endel gir opp allerede her ) og kanskje ikke minst " hva gjør jeg nå " når hunden ikke gjør som planlagt, eller hunden klarer noe ved første forsøk. En annen utfordring er "crossoverhunder" hvordan få frem atferder. Tolmodighet er noe som trekker ned hos noen. Nøyaktigheten i klikket er både pos. og neg. i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...