Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er klikkertrening?


Elisabeth

Recommended Posts

Da er vi enige :)

For all del.. Bikkja mi går ikke på 100 meter markering fordi hun tror jeg blir lei meg hvis hun ikke gjør det. Hun gjør det for å få lov til å løpe og hente en gang til - altså en gode. Eller for å unngå at jeg går og henter den selv. Jeg er kanskje ikke en klikkertrener, men man dør ikke av å lese læringspsykologi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Positivt:

*Arbeidsglade hunder som ikke er redde for å gjøre feil

*I stedet for å lokke og lure, lar vi for det meste hunden selv finne ut hva vi belønner, dermed blir den ikke like avhengig av unødvendige hjelpebetingelser.

*Klikkertrente atferder ser ut til å generaliseres lettere i nye miljøer og situasjoner.

*Bra timing på belønningen = du får akkurat den atferden du er ute etter

*Vi setter på kommandoordet når hunden har lært øvelsen, og slik får vi en sikrere kommando.

*Kreative og "morsomme" hunder :)

Negativt:

For klikkere som bruker mye godbiter blir det veldig mye klissklass i lommene etter karbonadekakene :)

*Man blir avhengig! :wink:

*Det kreves veldig mye tålmodighet fra eier i begynnelsen, men egentlig er ikke det særlig negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del.. Bikkja mi går ikke på 100 meter markering fordi hun tror jeg blir lei meg hvis hun ikke gjør det. Hun gjør det for å få lov til å løpe og hente en gang til - altså en gode. Eller for å unngå at jeg går og henter den selv. Jeg er kanskje ikke en klikkertrener, men man dør ikke av å lese læringspsykologi ;)

Fortsatt enig.

Ingen overtro eller kvasireligiøse forklaringer, kun læringspsykologi. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt enig.

Ingen overtro eller kvasireligiøse forklaringer, kun læringspsykologi. :)

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det :)

Nja... Det kaller jeg overtroisk MED selvinnsikt ;)

Er ikke så uenig egentlig. Du definerer jo også atferden på sett og vis egoistisk i praksis. Bortsett fra magefølelsen :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine trenes ikke fullt og helt gjennom verken klikkertrening eller andre metoder. Vi begynte å bruke klikker i sommer for å teste ut om det var noe, for mildt sagt har jeg vel hatt liten tro på det selv, men da jeg så forandringen på hundene mine ble jeg totalt overbevist. Mia (min eldste) gikk på nybegynnerkurs i klubben til Vicky og mistet totalt treningslysten i lydighet! Denne "vil-du-ikke-så-skal-du" mentaliteten ødela all motivasjon hos henne og jeg har mistet all respekt for den typen trening som helhet. Etter at jeg begynte å trene litt med klikker har hun fått frem jobbeglede og spinner rundt på gulvet her når hun ser jeg tar frem klikkeren. Ærlig talt driter jeg totalt i om hun jobber for å få godbiten eller for den gode kontakten med meg, hun koser seg med treningen og gjør det jeg ber henne om og for meg er det faktisk det viktigste! Ja, jeg kan fortsatt finne på å si hardt nei hvis en av hundene mine gjør noe jeg ikke liker, men ikke i en normal treningssituasjon, da må de i såfall finne på å løpe ut eller noe.. Jeg vil ha hunder som trives med å jobbe, uansett om det er for godbit eller kontakt med meg, ikke en hund som jobber med meg fordi den er redd for hva som skjer hvis den ikke gjør det.

Så lenge hundene mine kommer og legger seg på fanget mitt for kos i hvert ledige øyeblikk, tør jeg påstå at de faktisk da jobber for kontakt med meg, og at det er meg de er glad i - ikke leverkakene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faller nok litt under kategorien du kaller overtroisk. Jeg tror fullt og holdent på will to please, men ikke i den forstand som de fleste klikkere tror. Hunden jobber ikke fpr å gjøre meg glad eller fordi den er redd jeg kan bli lei meg, men for å tilfredstille meg såpass at den kan få lov til å gjøre oppgaven en gang til. Altså er hunden min willing to please i kombinasjon med ønsket om å oppnå noe. om jeg skrev i en annen debatt, jeg har flere eksempler på hunder som utfører helt sinnsyke oppgaver bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Dette tror jeg faller inn under will to please, og jeg mener det er den tredje og siste faktoren som bestemmer hvorfor hunden jobber for oss: oppnå en gode, unngå et ubehag og will to please.

Jajaja, Svartdal og Egtvedt og alle sier at det ikke finnes noe sånt. Men magefølelsen og egoet mitt sier at det gjør det ;)

Forstod ikke hvor will to please falt inn? Oppfattet det som om du definerte will to please og oppnå et gode på eksakt samme måte..:P Mulig jeg har misforstått altså :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstod ikke hvor will to please falt inn? Oppfattet det som om du definerte will to please og oppnå et gode på eksakt samme måte..:P Mulig jeg har misforstått altså :wink:

Jeg mener det er to forskjellige ting. Hunder kan utføre de mest sinnsyke oppgavene selvom de vet at de ikke oppnår noe med det. Om jeg hadde vent Lisa til 100x100meter feltsøk og aldri gjort øvelsen mer enn en gang pr trening (altså oppnår hun ikke få løpe ut og jobber mer) så hadde hun fortsatt gjort dette, av ren vilje til å tilfredstille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kontakten trenes inn med ros, kos og kjærtegn :)

Jeg har trent inn kontakt med klikk og godbit. Det fungerer veldig bar. Alle må jo ikke trene på samme måte. For oss fungerer det best med klikker. Kontakten er veldig bra selv om jeg ikke har godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er to forskjellige ting. Hunder kan utføre de mest sinnsyke oppgavene selvom de vet at de ikke oppnår noe med det. Om jeg hadde vent Lisa til 100x100meter feltsøk og aldri gjort øvelsen mer enn en gang pr trening (altså oppnår hun ikke få løpe ut og jobber mer) så hadde hun fortsatt gjort dette' date=' av ren vilje til å tilfredstille.[/quote']

Hun ville jo oppnådd noe med å søke rundt - hun ville funnet en dummy, og for en labrador (og særlig en jaktlabrador) er det absolutt å oppnå noe. Og om hun ikke hadde funnet en dummy hver eneste gang så ville det vært akkurat det samme som å bruke variabel forsterkning på f.eks. sitt. Lysten til å løpe ut og søke mer ville ikke ha minsket fordi hun fremdeles ville fortsatt å jobbe for å oppnå å finne dummyen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du er klikkertrening? Hva er positivt og hva er negativt med denne treningsmetoden? :?

Klikkertrening er først og fremst en effektiv og positiv måte å trene dyr på, den var i utgangspunktet ikke brukt på hunder. De som har lest "Chicken camp " eller lest om Bob bailys arbeide med forskjellige dyr, vet at den kan brukes på andre dyr også, inkl. mennesker.

Enkelte treningsmetoder anbefaler at man ikke begynner trening av valper før de er flere mnd gammel, med klikkertrening er ikke dette noe problem du kan begynne veldig tidlig. Klikkertrening er aggresjonsdempende både for hund og fører og man ser oftere og oftere utfordringer enn problemer.

Man blir mer nøyaktig, og det stiller krav til fører og ikke til hunden.

Klikkertrening er dyrevennlig, og man får mer empati med dyr generelt.

Det som trekker ned er at det ofte er "tungt" lesestoff om man vil fordype seg. Mange ord og uttrykk som er ukjente for de fleste, det er en relativt ny måte å trene hunder på selv om sammenligningsgrunnlaget bare blir større og større. Det krever mye av fører i starten bla. koordineringen av bånd, klikker, godis og observasjon ( endel gir opp allerede her ) og kanskje ikke minst " hva gjør jeg nå " når hunden ikke gjør som planlagt, eller hunden klarer noe ved første forsøk. En annen utfordring er "crossoverhunder" hvordan få frem atferder. Tolmodighet er noe som trekker ned hos noen. Nøyaktigheten i klikket er både pos. og neg. i begynnelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...