Gå til innhold
Hundesonen.no

Leveringsalder på valper


Guest Stella

Recommended Posts

Hei!

Først må jeg beklage om det finnes en slik tråd fra før, har ikke lett så grunndig. Ikke så bevandret her enda.

Jeg har lenge tenkt på dette med leveringsalder på valper. Selv fikk jeg hunden min da hun var 4.5mnd gammel, og har gode og dårlige erfaringer med dette. Forrige hund før det var 7mnd da jeg fikk ham fra oppdretter, og fikk alt som hørte med der også... Det skal sies, og understrekes, at begge disse hundene har kommet fra storoppdretter og ikke fått noen individuell oppmerksomhet eller trening før de kom til meg, ikke en gang renslighetstrening eller hatt på halsbånd.

Valper leveres jo vanligvis ved 8 uker. Noen litt før, og en del noe senere. Har hørt flere oppdrettere si at de gjerne beholder valpene til 12 uker, da får de selv preget dem best mulig og det er lettere å se hvordan valpene blir jo eldre de blir.

Hva er grunnen til at det er satt 8 uker som beste alder ved levering? Hva skiller en valp på 8 uker og en på 12? Hva bør en valp oppleve/trenes til i de 4 ukene?

Jeg er altså ikke hundeoppdretter, har bare en tispe på 7mnd som kosehund, men har lang erfaring som kaninoppdretter. Der var det for ikke mange årene siden helt vanlig at ungene ble avvent og levert bort ved 4-5uker. Dette har vi nå gått bort fra, og de seriøse oppdretterne tar sterk avstand fra å avvenne ungene før 6 uker, og levering ved 7 uker. I Sverige er det lov på dette, det er forbudt å selge kaninunger under 6 uker. Noe av det samme er det vel på katt? At det tidligere var vanlig å selge kattunger ved både 8 og 6 uker, men at man nå mer og mer lar ungene være med mor og søsken til de er 12 uker? Denne utviklingen kommer av større kunnskap om hvordan disse artene fungerer, hva de ulike salgsaldrene gjør med individene. Hvordan er dette for hund?

Jeg har altså ingen mening om dette, kan ikke stort om dette på hund, men vil veldig gjerne høre både erfaringer og gode argumenter for og imot ulike leveringsaldre. :lol:

Mvh Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, 4,5 mnd var tidlig!'

Heh? Det står mnd, ikke uker :lol: En dvergpuddel på 4.5mnd er en ungdom. Hun har nå første løpetid og er ferdigvokst. 4.5mnd er sent. Men det er ikke det jeg lurer på, jeg lurer mest i forhold til 8 kontra 12 ukers alder.

Mvh Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh? Det står mnd, ikke uker :lol: En dvergpuddel på 4.5mnd er en ungdom. Hun har nå første løpetid og er ferdigvokst. 4.5mnd er sent. Men det er ikke det jeg lurer på, jeg lurer mest i forhold til 8 kontra 12 ukers alder.

Mvh Cec

Hahahaha :lol: Jeg leste at det sto uker, men skrev mnd selv jo...så teit jeg er :D

Men synes fortsatt 2nes innlegg passer her, om at 8 uker er passe for da har vi fortsatt noen uker igjen til sosialisering.

Jeg hentet min hund da han var nærmere 12 uker (matilsynet, importering osv), og jeg fikk mye gratis, med tanke på tissetrening og alt det der. Jeg har bare posetive erfaringer med det, men det har jo veldig mye med oppdretter å gjøre, at hun tydeligvis har tatt seg tid til å gjøre mye for meg, venne ham til diverse osv. Hvis oppdretter sitter igjen med 10 valper på 12 uker sier det seg nesten selv at det blir liten tid til individuel sosialisering og miljøtrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når valper blir 7-9uker så begynner å de å bli så selvstendige og søkende etter andre ting en valpekassa at de er klare for nye utfordringer...

Tispen begynner også å si seg "ferdig med" valpene...

Man ser det liksom på valpene, de er klare for nye utfordringer... :lol:

Raseforskjeller er det også her...

(uten at jeg er i nærheten av noen ekspert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er litt forskjellig

Sitat fra Turid Rugås "Valpene er lite skeptiske til ting og folk fram til 5-7 ukers alder. I 8 ukers alder får de en ”skepsis-topp” – og det er derfor en uheldig tid å skifte hjem akkurat da." Les mere på http://www.turid-rugaas.no/

Ellers så finnes det en fin artikkel om hva valpen bør ha gjenomgått av miljø"trening" fra 7 til 12 uker.

Lista er litt ambesiøs med tanke på at det skal skje fram til 12 uker.. Dette påpeker artikelforfatteren.

"Valpens utvikkling;- Lek på ramme allvor" av Runar Næss

Litte uttrekk fra artikelen

Tips til GOD miljøtrening og max utnyttelse av pregingsperioden

Minimum 12 ulike underlag: Parkett, teppe, fliser, trespon, asfalt, betong, gress, vått gress, vann, snø?, søle, singel, fjell, mose & lyng, på et bord, på en stol, skrå flater, osv.

Lekt med 12 forskjellige leker: Kosedyr, stor & liten ball, harde leker, leker med lyder, leker i tre, plast og kartong, melkekartong, leke i metall, bilnøkler, tau, osv.

Opplevd 12 ulike miljø: Hjemme (inne), hjemme (ute), fremmed hus, bil, garasje, skolegård, sjøen, elv/foss, vaskerom, bensinstasjon, kjeller, heis, butikk, tog stasjon, skog, motorvei, veterinær (bare hilse på og få masse godbiter), osv.

Møte og samhandle med minst 12 nye personer: Barn (alle aldere), voksne (mest menn), eldre (også mest menn), rullestolbrukere, folk på krykker, i regntøy, på ski, folk i motorsykkelutstyr (inkl. hjelm), med hatt, solbriller, paraply, osv.

Eksponert for minimum 12 ulike og uvanlige lyder: Klapping, synging, vaskemaskin, støvsuger, dørklokke, garasjeport, buss/lastebil, motorsykkel, tordenvær, fyrverkeri, skudd, slagdrill, andre dyr (hest/ku, osv.), gressklipper, osv.. Her er det viktig å alltid følge med valpens reaksjon og legge lydnivået så lavt at valpen ikke blir skremt! Den kan vise interesse, men ikke frykt. Gradvis økning og masse belønning (mat/lek) for å ignorere lyden er nøkkelen her. Selv bruker jeg, i tillegg til naturlige lyder, også CD-plater med ca.500 ulike lyder som spilles (gradvis sterkere) fra valpene er 4-5 uker gamle.

Eksponert for minst 12 bevegelige objekter: Sykkel, skateboard, jogger, biler, mopeder, skurefilla, barn som spiller fotball, frisbee, katter/ekorn/hester og lignende som løper, modellfly, osv.. Disse objektene skal ikke jages – kun observeres! Belønn ro!

Oppleve 12 ”utfordringer”: Klatre over/ inn i/ ut av/ gjennom en pappeske, gå gjennom papp rør, opp trappetrinn, over hindringer av ulik form og materiale, leke gjemsel, nærme seg en oppslått paraply, ballansere på ujevnt og ustødig underlag, få godbiter ut av en flaske eller lignende, klatre over kosteskaft/trestamme, osv.. Oppgavene må tilpasses rase, alder og individ – og ikke være vanskeligere enn at valpen lykkes.

Håndtert av alle familiens medlemmer minst 12 ganger i uken: Løft over bakken, hold mot brystet, legg på fanget, ta på/i ører, ta i munn, ta ”tempen”, berør labber, klipp negler, hold rolig på et bord (type; veterinærbesøk), børst pels, av/på med halsbånd osv.

Fått mat fra 12 ulike fat og/eller situasjoner: Metallskål, plastskål, papp plate, fra toppen av en snudd skål, fra hånden, rett fra bakken, i en Kong-ball, strødd utover, osv.

Spist på 12 forskjellige steder: På kjøkken, i stuen, på terrassen, på gresset, i bur, i bilen, i skolegården, på hytta, i garasjen, under en paraply, i ett telt, nær en skytebane (uten skudd), på venteværelse til veterinæren, i fremmed hus, osv.

Lekt med 12 ukjente valper (og/eller rolige hunder) så mye som mulig: Under oppsyn og i trygge omgivelser. Unngå mas (stress) og overdreven aggresjon mellom valpene. Gi dem oppgaver og utfordringer som beholder roen.

Vært alene 5 til 45 minutter 12 ganger i uken: Uten familie eller andre hunder til stede, helst når valpen er trett - og alltid i trygge omgivelser. Gradvis utvikling fra å være alene med kullsøsken - til uten andre tilstede. Tilpass etter valpens alder og personlighet.

Gått i bånd (kobbel) minst 12 ganger - på minst 12 forskjellige steder: Bruk gjerne sporsele (sykkelsele) vekselvis, eller i stedet for halsbånd. Halsbånd bør ikke brukes som redskap for straff."

Artikelen står bla på denne hjemmesiden. http://www.samojedhund.no/trening_valp.php?meny=3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at det er 8 forskjellige underlag, leker, mennesker osvosv. Hørte det senest nå i helga på kurs.

uansett, jeg syns 8 uker er akkurat passe. Da har man selv kontroll over den viktige sosialiseringsperioden som varer til 14 uker. Jeg vil selv gjøre mest mulig med valpen, og vite hva som den skal oppleve.

Hørte også i helga at det var ulovlig/skulle bli ulovlig og selge valper under 8 uker. Noen som vet om dette er fakta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at det er 8 forskjellige underlag, leker, mennesker osvosv. Hørte det senest nå i helga på kurs.

uansett, jeg syns 8 uker er akkurat passe. Da har man selv kontroll over den viktige sosialiseringsperioden som varer til 14 uker. Jeg vil selv gjøre mest mulig med valpen, og vite hva som den skal oppleve.

Hørte også i helga at det var ulovlig/skulle bli ulovlig og selge valper under 8 uker. Noen som vet om dette er fakta?

Vet ikke om det skal bli lovpålagt men håper det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skal ha kull selv noen gang kommer jeg til å vente med salg til de er minst 9, helst 10, uker gamle. Jeg har alltid tenkt 8 uker, det har jo vært normalen. Men etter å ha fulgt flere valpekull fra livmoren til unghundalder (ca 1år) har jeg sett hvilken forskjell det blir på de valpene i forhold til trygghet, selvstendighet, kroppspråk og harmoni. Nå kan det jo hende at ulike raser utvikler seg forskjellig her, samt at hunder til ulike formål bør ha ulike krav. Men jeg kommer nok alikevel å vente med flytting til 9- 10 uker, da det skjer mye med valpene når mamma går lei og lager de første reglene. Slik jeg har opplevd dem iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skal ha kull selv noen gang kommer jeg til å vente med salg til de er minst 9, helst 10, uker gamle. Jeg har alltid tenkt 8 uker, det har jo vært normalen. Men etter å ha fulgt flere valpekull fra livmoren til unghundalder (ca 1år) har jeg sett hvilken forskjell det blir på de valpene i forhold til trygghet, selvstendighet, kroppspråk og harmoni. Nå kan det jo hende at ulike raser utvikler seg forskjellig her, samt at hunder til ulike formål bør ha ulike krav. Men jeg kommer nok alikevel å vente med flytting til 9- 10 uker, da det skjer mye med valpene når mamma går lei og lager de første reglene. Slik jeg har opplevd dem iallefall.

Da lurer jeg på et par ting.. Som f.eks har du hatt ansvaret for preging og oppdragelse av et helt kull noen gang? Hvor mange valper var det i så fall i det kullet?

Jeg ville f.eks ikke påtatt meg ansvaret for å gi hele Dinas kull de utfordringer, den sosialiseringen, den oppdragelsen valper på 9-10-12 uker krever. Det har vært hhv 6 og 7 valper i kullene, og det tar hele dagen det, å gi hver og en av de den tiden de fortjener, de opplevelsene de trenger. Selv om jeg har tiden til det, og jeg tør påstå kunnskapen til det, så er det en himla stor oppgave å påta seg.

Jeg ville heller ikke kjøpt valp fra en oppdretter som ikke ville overlevere valpen min før den var 10 uker. Hvis vedkommende har en så liten tiltro til meg og min kunnskap, samt mine hunder, at jeg ikke FÅR valpen min før det, så er det neppe en oppdretter jeg vil ha valp fra.

- Jeg tror forøvrig ikke at "mamma går lei". Etter å ha hatt igjen valper her etter Dinas to kull, så tør jeg nesten påstå at hun ikke blir lei valpene sine, selv om hun blir strengere eller overlater de mer til seg selv. Det er en del av oppdragelsen, tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke det at jeg har noen erfaring da. Men etter hva du sier 2ne, så er det jo kanskje en mulighet at de som har erfaring med hund får dem ved 8 uker. Så sitter oppdretter igjen med siste "kanskje" halvpart, og da snakker vi kanskje bare 4 valper å sosialisere, og det burde jo gå mye bedre. Og da blir det kanskje litt lettere for førstegangseiere.

Har selv etter hvert tenkt å sette valper på Tinka. Hvis det viser seg at hun utmerker seg mer enn det hun gjør idag og kan vise resultater (og selvfølgelig at hun er røngtet og øyenlyst). Og sist ikke minst at jeg finner en egnet hannhund.

Poenget er ihvertfall at det sikkert er mange meninger om hvilken alder man bør utlevere valper. Men det er vel sånn at den viktigste sosialiseringsfasen er fra 8uker til 14uker. Så spørsmålet er vel egentlig hvem som skal ha ansvaret for denne perioden, oppdretter eller kjøper.. evt. delt ansvar.

Tinka hentet jeg ved 8 uker, og i etterkant kan jeg si at jeg merket at jeg måtte sette masse grenser. Men det må man vel uansett, og jeg sosialiserte masse og reiste mye med kollektivt. Og jeg endte opp med en ganske oversosial hund. Men heller det enn en undersosial en. Men da er spørsmålet om en oppdretter, selv med kun 4 valper, har mulighet til å gjøre alt dette med hver og en av valpene...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo Stella 4.5mnd gammel, ikke 12 uker, og hun hadde kun sett innsiden på et hus, en mengde andre små hunder og det kaoset det innebærer. Hun hadde vært to ganger hos veterinær, men ellers aldri ute av huset. Og enda har dette gått veldig fint.

Så jeg lurer: Hvor ekstremt viktig er det at oppdretter er så voldsomt dyktig og gjør så mye med valpene? Er det store forskjeller mellom rasene (det kan virke sånn)?

Cecilie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer uten og Quote da innlegget blir så langt, men:

Jeg har vært på på å trene opp to kull (6+ 4 valper) til de var ca 10 mnd, pluss ett kull på 6 mnd der jeg var med litt mindre aktivt men til de var ca året her og. Jeg har også fulgt ett kull til de ble 8 uker og hatt kontakt med flere av disse hundene senere. Det er forskjeller. Alle valpene er brukshunder til jakt/ trekk.

Det handler ikke om at jeg mangler tiltro til andre hundefolk, men om hva jeg har sett av utvikling i valpene når de fikk litt lengre tid med mor og søsken. og jeg burde skrevet "lei" og ikke lei kanskje angående moren, men det jeg tenkte på var når moren begynner å sette litt regler for mat og oppførsel og ikke lenger bare er en vennlig fôrstasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke det at jeg har noen erfaring da. Men etter hva du sier 2ne, så er det jo kanskje en mulighet at de som har erfaring med hund får dem ved 8 uker. Så sitter oppdretter igjen med siste "kanskje" halvpart, og da snakker vi kanskje bare 4 valper å sosialisere, og det burde jo gå mye bedre. Og da blir det kanskje litt lettere for førstegangseiere.

Har selv etter hvert tenkt å sette valper på Tinka. Hvis det viser seg at hun utmerker seg mer enn det hun gjør idag og kan vise resultater (og selvfølgelig at hun er røngtet og øyenlyst). Og sist ikke minst at jeg finner en egnet hannhund.

Poenget er ihvertfall at det sikkert er mange meninger om hvilken alder man bør utlevere valper. Men det er vel sånn at den viktigste sosialiseringsfasen er fra 8uker til 14uker. Så spørsmålet er vel egentlig hvem som skal ha ansvaret for denne perioden, oppdretter eller kjøper.. evt. delt ansvar.

Tinka hentet jeg ved 8 uker, og i etterkant kan jeg si at jeg merket at jeg måtte sette masse grenser. Men det må man vel uansett, og jeg sosialiserte masse og reiste mye med kollektivt. Og jeg endte opp med en ganske oversosial hund. Men heller det enn en undersosial en. Men da er spørsmålet om en oppdretter, selv med kun 4 valper, har mulighet til å gjøre alt dette med hver og en av valpene...?

Jeg må bare spørre - hvilken grenser mener du at du måtte sette, som moren kunne lært henne? For jeg beholdt jo ene valpen til Dina fra hennes første kull (Emma), og jeg måtte da virkelig lære henne "grenser" allikevel - selv om hun bodde sammen med moren sin til hun var to år.. Det samme har jeg måtte med Nora, som flyttet til Dina og meg når hun var 8 uker..

Det hundemor og søsken lærer valpen din, er hundespråk. Skulle jeg overlatt all oppdragelse av husets valper til Dina, hadde de ikke blitt veldig oppdragne (så kan det diskuteres om mine hunder kan kalles oppdragne i utgangspunktet *flir*). Ei tispe bryr seg ikke om en valp gnager på møbler, jakter på buksebein eller bæsjer på kjøkkengulvet. Hun bryr seg fint lite om de går pent i bånd, om de lar deg klippe klør og sjekke øyne & ører. Ei tispe tar ikke med valpen sin ut på tur for å møte andre folk og hunder, for å oppleve forskjellige miljøer eller venner den til å kjøre bil. Hun lærer ikke valper å omgås med barn, eller barn å omgås med valper.

Min erfaring er at voksne hunder ikke engang er spesielt flinke til å lære valper bitthemning. Dina f.eks er langt mer tolerant for biting og herjing enn hva jeg er - sannsynligvis fordi jeg tåler mindre enn henne, jeg syns det er vondt med sylskarpe valpetenner lenge før hun syns at det er det - og jeg igjen tåler mer enn hva et f.eks 5 år gammelt barn ville gjort.

Jeg sier ikke det at det er noen ulempe å ha en god voksen hund til "hjelp" når en valp vokser opp, men å overlate flere uker av sosialiseringsperioden til oppdretteren og forvente å få en godt sosialisert valp forutsetter at oppdretteren er flink til å sosialisere. At oppdretter har tid til å sosialisere hver og enkelt valp for seg selv.

At valpen har lært mye hundespråk og "hundegrenser" fordi den var hos moren sin ut over de vanlige 8 ukene, forutsetter at moren har fått lov til å være sammen med valpene sine (det er jo den gjengse oppfatninga at når mor begynner å oppdra de, så er hun lei dem..), at moren faktisk er en hund som burde få lov til å oppdra valpene sine utover de første 8 ukene (det er ikke alle voksne hunder som er greie oppdragere).

En annen ting er at valper trenger å møte hunder av andre raser (og med det så mener jeg ikke at de skal utsettes for alt mulig av andre hunder når de er bittesmå - de skal møte andre trygge voksne hunder som oppfører seg ordentlig mot de). Svært mange valper er rasister, de reagerer når de ser hunder av raser de ikke har sett før. Vel, når sant skal sies, så kan valper reagere på mennesker de ikke har sett før også - det er derfor man har disse "reglene" med 12 eller 8.. Det er også derfor hunder som har vokst opp i byer ofte er mer miljøsterke enn hunder som har vokst opp på bygda..

Det er et par artikler om sosialisering av valper hos Canis og Fjellanger hundeskole, jeg anbefaler at dere leser de, enten dere har tenkt å beholde valper til de er mer enn 8 uker, eller tenker å kjøpe valper etter at de har blitt 8 uker. Med tanke på at sosialiseringsperioden går over mellom 12 og 14 uke, så har du altså 2-4 uker på deg om du henter en 10 uker gammel valp til å sosialisere den på alt du trenger at den er sosialisert på, så er det veldig avhengig av at oppdretter faktisk gjør en ordentlig jobb før du får den - og oppdrettere er bare folk de og, de har jobber og familie, og de er ikke nødvendigvis veldig kunnskapsrike selv om de finner ut at tispa deres er verdens beste og burde gå i avl - det har vi vel et par tre tråder om her på forumet fra før av..

Fake EDIT:

Jeg ser det har kommet noen innlegg siden jeg begynte å skrive.. Den hunden jeg har hatt som har vært den aller greieste med andre hunder, og som har vært tryggest i miljøer, som har vært totalt uten diller, var huskyen. Gubbelille bodde i skogen til han var 6 mnd gammel, gikk sammen med både mor og søsken til han var så gammel, han hadde aldri kjørt bil før jeg flytta ut av skogen, de eneste hundene han hadde møtt var alle alaska huskyer minus en, som var en collie, og han hadde kanskje sett en håndfull med mennesker. Den miljøtreninga han fikk når han førstes ble flytta ut av skogen, var heller ikke spesielt gjennomtenkt, jeg kasta han mer eller mindre inn i alle nye situasjoner uten å ta noen større hensyn til den stakkars hunden, og han takla alt..

Jada, jeg tar høyde for at alt man har lært om sosialisering er feil (det sto en veldig fin artikkel om det i Hundesport.. Nr 11-12 2007 mener jeg det var), og at det er sånn det burde gjøres, å ikke sosialisere i det hele tatt, bare la de gå på stas til de er et halvt til et år gamle - men jeg tenker som så at han ble så bra fordi han hadde genene til det, han ble så bra til tross for alt det gale jeg gjorde med han. Og jeg har ikke tenkt til å satse på hverken gode gener eller flaks igjen - jeg har prøvd å ha hunder med adferdsproblemer, det er slettes ikke noe artig i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja som du sier. Voksne hunder lar seg herje ganske mye med. Der måtte jeg sette en del grenser. Vi var jo masse hos foreldrene mine i starten (bodde der noen uker også). Og der har de en annen hund, og han sa ikke ifra når det ble nok, men gikk derifra. Noe som burde være et tegn på at han ikke orker mer. Det dreit lille Tinka rett og slett i. Så der hadde jeg time-outer når hun ble for voldsom, altså hun måtte vekk fra ham.

Ofte er det jo den voksne hunden man tar vekk. Men jeg mener at man av og til må ta vekk valpen hvis den er for voldsom med andre hunder.

Som jeg sa så vet jeg personlig ikke hva forskjellen hadde vært, om hun hadde blitt 2-4uker lenger hos oppdretter. Jeg driver som sagt bare og spekulerer! Jeg kan lite om det med valper, men ønsker selvfølgelig å lære mer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som valpekjøper ville jeg nok hatt valpen når den var 9 uker. Iallefall hvis oppdretter hadde mange hunder i oppdrettet sitt. Da har jeg 3 uker å gå på iforhold til de viktige 12 ukersregelen i forhold til preging. Selv om den på en måte kan strekkes til 16 uker. Grunnen til at jeg ikke vil ha valpen lengre hos oppdretter hvis de har mange hunder (fler en 4?) er at hunden da blir preget veldig mot andre hunder. Altså den vil/kan bli noe hundefiksert.

Jeg fikk jo "min" puddel da hun var 16 uker (førehundvalp). Hun var VELDIG godt miljøtrent på mange områder.. utrolig uredd på lyder og "ting". Det som har vært det største problemet har vært at hun er helt turbo i forhold til andre hunder. Hun har jo bodd på kennel fram til hun var 16 uker.

Nå har jeg hatt henne i 15 mnd. Hun har ALDRI hilst på andre hunder , eller mennesker, når hun går i bånd.

Fellestreninger er ofte svært vanskelig. I allefall de første 30 min. Da er hun mest fiksert på andre hunder. At det er mange menesker bryr hun seg ikke om. (PS denne teorien om hunder som preges veldig på andre hunder om de er sammen med mange andre hunder i pregingsperioden, fram til 16 uker, har jeg lest ett par steder).

Puddel har bestått testen på førehundskolen og skal starte trenong *stolt "mamma"*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mulig for en oppdretter og gi alle valpene det de skal ha i form av sosial trening/miljøtrening etc om han/hun beholder alle valper i en lengre periode utover 8 uker.

Alle som har hatt kull vet at valpene er mer hund for hver uke,og krever langt mer!

Den viktigste perioden mht sosialisering er som kjent fra 3 til 12(16) uker.

Stort sett sier folk fra 4-5 til 12 uker,med utvidet til 16 fordi det er denne perioden hunden er oppegående nok til å være med på mer utfordrende saker.Første leveuker går mer på menneskelig kontakt og håndtering.

Hvorfor enkelte oppdrettere velger og holde på sine valper til uke 12 er meg en gåte,og det provoserer meg faktisk!

Det sier seg selv at hunden har behov for å komme inn i sin nye familie,og lære,oppleve og utforske de omgivelser den gjennom livet skal leve i sammen med ny familie.Hva i alle dager hjelper det da hva oppdretterfamilien har "gitt den?"

Alle mennesker har ulik hverdag,ulikt miljø rundt seg,og generelt tar hunden med på forskjellige ting.

At oppdretter holder på en gjeng valper til feks 12 ukers alder er i mine øyne bare uvitenhet.

Valpene skal hele livet leve med sin nye familie (håper vi) og da er det naturlig at valpeeieren får påta seg den viktige delen av sosialiseringen sånn at hunden er rustet for de omgivelser den skal leve i resten av sin tid.

Hvis man som oppdretter ikke stoler på og kan tro at valpeeier gjør en ordentlig jobb med sosialiseringen så er det feil eier man har valgt seg,ganske enkelt.

Jeg synes det er direkte frekkt og frarøve valpekjøper tiden sammen med valpen på det grunnlag at hunden "trenger" å være lengre hos oppdretter.Det kan umulig være gode grunner for dette!

Likevel mener jeg det er veldig viktig at oppdretter i jevne posjoner gir valpene tid på fremmede området i den tiden folk flest har sine valper,altså før 8 uker.Det er viktig med forarbeide!Forskjellen er uansett stor på å gi valpen litt erfaringer i forkant av hjemreise,og det og påta seg HELE sosialiseringen,hvilket jo er det man gjør om man velger og beholde valpen til den er 12 uker.

Har man valpen så lenge hos seg har man automatisk tatt på seg ansvar for å gi valpen sin fulle rett til sosial trening og miljøtrening.Det kan ikke sammenlignes med 5-6-7 ukers nøster som daffer rundt og leker litt i verden.

Selv har jeg hatt kull som har blitt behandlet individuelt,parvis og samlet på ulike utflukter.

Har ikke hatt mer en 5 valper i noe kull noen gang,men har likevel hatt behov for seriøs HJELP på mine utflukter der valpene skal oppleve verden.

Tenk da å ha 8-10 valper som skal ha samme opmerksomhet,over lengre perioder?

Det er super krevende og bruke 1-2 timer på EN valp pr utflukt(reisetid /oppholdstid) der resten fortsatt venter sitt.

1-2 timer blir det likevel bare for dem som bor et steinkast fra der det skal oppleves...

Med tanke på at de andre valpene krever sitt på hjemmebane er det ofte ikke mulig og få tatt alle på en dag.

Det betyr altså at man hver dag må yte noe,for i mitt hode er ikke oppdretters hus og hage særlig tilfredstillende i lengden.

Så hvor mange ganger til dagen må man ,hvor mange ganger i uka må man,og med HVOR mange valper rekker man iløpet av 5 til 12 uker og få sosialisert enkeltvis?

Har man mye hjelp er jo endel av problemet løst,men likevel får man sjeldent hjelp hver gang med mindre man har folk rundt seg som ikke gjør noe annet enn og vente på valpekos.Det er jobb!

Regn ut selv.Det er ikke noe enkelt,og for vår del har det blitt maange dagsturer ettersom vi bor på en øy.

Vi valgte byen fordi øya ikke byr på annet enn marker,og stillhet.

Masse ferjeturer,mange stopp,masse turer i uka,og hjemme måtte vi ha hjelp til å styre med dem som ikke var med.

KREVENDE er ordet.

At det er særlig mindre krevende for folk som bor på normale stederuten ferjestyr tror jeg ikke,uansett!

Jeg gjør det fordi jeg VIL fra 5 til 8 uker(eller til de drar)men nå hadde jeg en valp igjen til han var 13 uker og jeg er da ikke så dum at jeg ikke skjønner at han behøvde mer sosialisering fra søskenene dro og til han selv fikk dra.

Ville være idiotisk og la han trø rundt på tomta her og aldri se byen/folk /ting etc.

Så der ble det tur på tur,og stell.TENK om jeg da skulle hatt alle søsken i tillegg?

Jeg kunne ikke da være sikker på at jeg klarte å kommer over alle sammen,og få "utvikle dem" på det nivå de burdte.

En restvalp eller 3 kan man leve med,i den alderen,men det sier seg selv at selv om man yter sitt beste så er det langt fra i nærheten av hva de trenger.

Det går om man vil,men jeg ser ingen grunn til og med vilje ta på seg mer arbeid enn man behøver når det faktisk finnes valpeeiere som har all den tid som behøvs.

Jeg kunne aldri drømt om å holde tilbake hele gjengen til uke 12 fordi jeg hadde en forvridd tanke om at jeg kunne gjøre en bedre jobb med sosialtreningen enn valpeeieren.Enkel matematikk!

Man har ikke kapasitet til det ganske enkelt,og jo før enhver oppdretter med lyse ideer finner det ut jo før kan oppdretter levere valper på normal tid sånn de kan begynne sine nye liv og ikke bli holdt tilbake.

For i mine øyne er det nettopp det man gjør når man holder på dem...Man holder dem tilbake i forhold til og bli kjent med sitt nye liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke mulig for en oppdretter og gi alle valpene det de skal ha i form av sosial trening/miljøtrening etc om han/hun beholder alle valper i en lengre periode utover 8 uker.

Alle som har hatt kull vet at valpene er mer hund for hver uke,og krever langt mer!

Den viktigste perioden mht sosialisering er som kjent fra 3 til 12(16) uker.

Stort sett sier folk fra 4-5 til 12 uker,med utvidet til 16 fordi det er denne perioden hunden er oppegående nok til å være med på mer utfordrende saker.Første leveuker går mer på menneskelig kontakt og håndtering.

Hvorfor enkelte oppdrettere velger og holde på sine valper til uke 12 er meg en gåte,og det provoserer meg faktisk!

*klipp*

Jeg synes det er direkte frekkt og frarøve valpekjøper tiden sammen med valpen på det grunnlag at hunden "trenger" å være lengre hos oppdretter.Det kan umulig være gode grunner for dette!

*klipp*

Jeg kunne aldri drømt om å holde tilbake hele gjengen til uke 12 fordi jeg hadde en forvridd tanke om at jeg kunne gjøre en bedre jobb med sosialtreningen enn valpeeieren.Enkel matematikk!

Man har ikke kapasitet til det ganske enkelt,og jo før enhver oppdretter med lyse ideer finner det ut jo før kan oppdretter levere valper på normal tid sånn de kan begynne sine nye liv og ikke bli holdt tilbake.

For i mine øyne er det nettopp det man gjør når man holder på dem...Man holder dem tilbake i forhold til og bli kjent med sitt nye liv.

Men hvordan fungerer det da, på mange hunder? Hvorfor er hunden min såpass velfungerende som hun er når hun har blitt både frarøvet muligheten til å undersøke sitt nye liv og har vært isolert med en mengde andre små hunder til en så høy alder som 4.5mnd? Hvorfor fungerte det så bra med den hunden jeg fikk da han var 7mnd?

Før noen begynner å misforstå så er jeg ikke imot å levere valpene ved 8 uker, jeg er ikke for å få hunden sent, men jeg prøver å få diskusjonen videre. Jeg har jo sett at det har fungert med eldre hunder, to ganger av to ganger...

Grunnen til at jeg ikke vil ha valpen lengre hos oppdretter hvis de har mange hunder (fler en 4?) er at hunden da blir preget veldig mot andre hunder. Altså den vil/kan bli noe hundefiksert.

Min erfaring er ikke slik. Begge mine hunder har vært veldig lenge i "flokk", begge oppdretterene hadde langt over 20 hunder sammen med hunden jeg fikk. Men begge har vært svært avslappet med andre hunder, og vært veldig språksterke. Tispen jeg har nå er veldig fin med andre hunder, har aldri hatt problemer, ikke når det gjelder passering eller slikt heller. Hannen jeg hadde tidligere var litt mer pågående, og etter dårlige opplevelser med andre hanner ble han litt vrien med andre hanner, men dette var problemer som kom lenge etter han kom til meg, og hadde ikke noe med oppveksten å gjøre.

Begge hundene er pudler. Har rase mye å si her?

Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi noen oppdrettere muligens gir hunden det den krever av sosial omgang etc

(behandler den som sin egen private valp)sånn at den er rustet?

Eller fordi hunden har en natur som er som den er og den tar imot alt nytt med "et smil"

Raser er så forskjellige,men de raser jeg kjenner best og har/har hatt har IKKE godt av den type "holdback"

Ser man på animal planet så ser man mange hunder som er mishandlet,har mangel på sosialisering og hele pakken men som likevel blir allrighte hunder selv om de finner livet i voksen alder og har kanskje levd avskåret i hele valpetiden,og halve voksne liv.

MEN så kan man si at mange av disse har levd avskåret fra kontakten,men ikke miljøet.Det er mange hunder som lever ville i bymiljø/forstader som aldri har direkte kontakt med mennesker,men som likevel ser og blir varm i miljøet.

Kontakten blir da den siste biten som skal på plass for disse.

En liten avsporing det da,men...Poenget er at enkelte hunder kan leve i en valpekasse,eller i et lite bur på en valpefabrikk / kamphundområde og likevel bli stødig og grei.

Et menneske kan også vokse opp i forferdelige,eller lite stimulerende omgivelser og likevel bli menneske.Når man ser på historien,eller verden rundt oss er mange syke mennesker et resultat av deres syke syke barndom osv.

Noen av disse utsatte kan man aldri tro er utsatt fordi de går videre og blir mennesker,mens andre blir mordere og det som verre er.

Hundene er like forskjellige som oss,men det betyr ikke at mennesker har godt av og bli utsatt for grovt misbruk fordi NOEN har blitt omsorgsfulle mennesker på tross av det.

Noen hunder ER bare sånn.Det betyr ikke at man skal ta for gitt at ting kommer av seg selv.

Vi har ansvar for å temme hundene,og gi dem det de behøver og derfor mener jeg bastant at folk bør følge fornuften og la valpene komme i nye hjem ved 8 uker.

Alle vet at noen valper kan bli igjen til de er både 3-6 mndr om oppdretter holder den igjen av "egoistiske årsaker " som feks ønske om og beholde,se utviklingen eller så så er jo det helt greit sålenge oppdretter kan gjøre jobben med det

Her vil hunden i de fleste tilfeller likevel få oppleve verden som den skal,i den grad det behøvs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja som du sier. Voksne hunder lar seg herje ganske mye med. Der måtte jeg sette en del grenser. Vi var jo masse hos foreldrene mine i starten (bodde der noen uker også). Og der har de en annen hund, og han sa ikke ifra når det ble nok, men gikk derifra. Noe som burde være et tegn på at han ikke orker mer. Det dreit lille Tinka rett og slett i. Så der hadde jeg time-outer når hun ble for voldsom, altså hun måtte vekk fra ham.

Ofte er det jo den voksne hunden man tar vekk. Men jeg mener at man av og til må ta vekk valpen hvis den er for voldsom med andre hunder.

Som jeg sa så vet jeg personlig ikke hva forskjellen hadde vært, om hun hadde blitt 2-4uker lenger hos oppdretter. Jeg driver som sagt bare og spekulerer! Jeg kan lite om det med valper, men ønsker selvfølgelig å lære mer!

Ja, var det ikke omtrent det jeg sa? At hunder er langt tålmodige med valper enn det vi mennesker er? For det er i hvertfall min erfaring, at voksne hunder er skrekkelig gode på ignorering. Der har faktisk vi straffekåte mennesker noe å lære av hunder..

Jeg fikk jo "min" puddel da hun var 16 uker (førehundvalp). Hun var VELDIG godt miljøtrent på mange områder.. utrolig uredd på lyder og "ting". Det som har vært det største problemet har vært at hun er helt turbo i forhold til andre hunder. Hun har jo bodd på kennel fram til hun var 16 uker.

Nå har jeg hatt henne i 15 mnd. Hun har ALDRI hilst på andre hunder , eller mennesker, når hun går i bånd.

Fellestreninger er ofte svært vanskelig. I allefall de første 30 min. Da er hun mest fiksert på andre hunder. At det er mange menesker bryr hun seg ikke om. (PS denne teorien om hunder som preges veldig på andre hunder om de er sammen med mange andre hunder i pregingsperioden, fram til 16 uker, har jeg lest ett par steder).

Puddel har bestått testen på førehundskolen og skal starte trenong *stolt "mamma"*

Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner hva du mener, særlig ikke det jeg har fremhevet her. Om jeg har forstått det riktig, er din hund preget mye på andre hunder og miljø, men kanskje ikke så mye på mennesker? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, var det ikke omtrent det jeg sa? At hunder er langt tålmodige med valper enn det vi mennesker er? For det er i hvertfall min erfaring, at voksne hunder er skrekkelig gode på ignorering. Der har faktisk vi straffekåte mennesker noe å lære av hunder..

Helt enig med deg der. Det er vel egentlig bedre å sette grenser ved å ignorere ting man ikke liker. Kjefte på en valp som leke biter blir jo feil, og nesten alle artikler/bøker om valper jeg har vært innom, sier jo at du skal ignorere hunden hvis den biter.

Vi burde vel prøve å gjøre det med alt. Jeg lærte ihvertfall masse der nå som jeg fikk min første egne hund. Tålmodighet er alfa-omega, men også noe vi mennesker generelt har litt lite av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra sakt Tinka T ! "Tålmodighet er alfa-omega, men også noe vi mennesker generelt har litt lite av! "

Alle "problemer" med hundene skulle helst vært fikset i går. Rolig og konsekvent... over tid. Gir resultater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...