Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg skal til fredag hente en 14mnd gammel hannhund jeg skal ha på prøve.

Rasen er kjent for å kunne være agressive og ha sterke kjønnsdrifter.

Linjene til denne hunden har hatt lite krangling og jeg kjenner flere halvsøsken av denne hannhunden som er veldig greie hannhunder.

Denne hunden er veldig vilter, glad og virker litt umoden.

Jeg har hatt en hannhund før og han var agressiv mot andre hannhunder.

Har nå 8 år gammel tispe som er usikker på fremmede hunder ( og bjeffer på noen ) men aldri sloss/vært ufin.

Så kommer saken, jeg kjenner på meg selv at jeg er redd for å få en "problemhund" og lurer på noen enkle gode råd for å unngå dette.

Å kun la han være sammen med ordentlig greie hannhunder er greit. Ute på tur kan aldri garantere hva man treffer. Så vet jeg at jeg må passe på min egen reaksjon når vi treffer andre hunder. Er det andre ting man bør være litt obs på ?

Litt spent på hvor påvirket han vil bli av tispa. Skal jobbe mer med henne også, slik at de ikke girer hverandre opp når vi ser andre hunder på tur ( vi hilser aldri på fremmende hunder - siden hun ikke liker dette )

Gode tips mottas med takk

Håper å få en grei og ålright hannhund denne gangen.

Skrevet

Jeg henger meg bare på her for å få tips jeg også...

Har panikk for at Bertil skal bli monsterhannhund...

Til nå lar vi han bare hilse på hunder vi kjenner godt og lar han kun få positive erfaringer med andre hunder. Dette kommer vi nok til å fortsette med lenge også.

Skrevet

Belgerpia har svart ofte i sånne tråder før, og har sikkert mange gode tips å komme med.

Jeg har rett og slett bare unngått at Ace får hilse på/møte hannhunder i de verste tenåringsperiodene. Han får fortsatt ikke møte hunder jeg ser det ikke kommer til å fungere med.

Han får ikke lov å yppe, ikke terge, ikke sloss med andre hunder. Derfor holder jeg bare han bevisst unna sånne ting.

Selvfølgelig finnes det hunder han reagerer mer på enn andre, men da har vi bare gått en annen vei. Det er faktisk noen hunder som bare kan se på han og han reagerer. Men Ace er ingen bøllehund selv om. Han unngår konflikter, og er ganske trygg på seg selv.

Bortsett fra det har jeg ingen andre supertips.... :lol:

Skrevet

Jeg har vært litt rasistisk og ikke latt valpen hilse på schæfere, dobermenn (andre), rottweilere, staffer og raser som kan ha litt høyt testosteron nivå og er kjent for å kunne være kjønnsaggressive. (hvis man ikke kjenner eier og hund veldig godt fra før)

Selvfølgelig har man ingen garanti uansett rase, men jeg har unngått disse pga kroppspråket og væremåten og for å unngå at valpen skal oppleve skremmende opplevelser. Ihvertfall i tidlig alder, så lenge som mulig. En hund på 10 mnd er mer rustet til å oppleve et dårlig møte, kontra en på 10 uker.

Så jeg så hundene veldig an. Kun hilse på trygge hunder. Prøvde å lage en mest mulig problemfri,happy og god tilværelse for valpen, når det gjaldt alt egentlig. Da får man et bra grunnlag ihvertfall.

Og når hunden blir ungdom, så ikke la dem leke med jevngamle hunder som kan framprovosere testing og slossing, men eldre stabile hunder. Og så trenger man ikke å hilse/leke i den værste tiden heller, som stineogace sier.

Man prøver å lære dem gode manerer. :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...