Gå til innhold
Hundesonen.no

Sorry...atter en rasetråd


Quinsdale

Recommended Posts

Tuller du?

Rhodesian Ridgeback kan du finne både jakt og vokt i, samtidig som de "krever" å bli brukt mentalt og fysisk.

Og inntrykket mitt av dobberen, uten at jeg skal påberope meg noen stor erfaring med rasen er at de krever endel mentalt stimuli...

Tuller du? :lol: :lol:

...jeg tror Mailin kan fortelle mer om RR'en brukt som turhund. Ellers er den nok like vanskelig å "de-jaktifisere" som en del andre hunderaser, og jakt (som alle andre karakter"traits") kan være en god del individsbasert.

Jeg vet ikke om jeg er helt enig med deg? Den dagen man ikke kan ha gjeterhunder løse, da er det knapt noen hunder som kan være løse. Jeg er sikker på at det finnes variasjon i jaktinstinkt i de fleste raser, så man kan sjelden være sikker på at man får en hund som aldri vil vise interesse for ting som rører på seg.

Men poenget er vel ikke å kverulere om hvilke raser som kan være løse eller ei, men å velge en rase som ut i fra rasebeskrivelsen gir trådstarter større sannsynlighet for å ende opp med et individ som holder seg nært eier/har mindre jakt etc. Altså at et av de største kriteriene for TS er en rase med mindre jakt.

Kan du definere en gjenomsnittlig normal pincher for meg er du snill?

I følge pinscherklubbens egne hjemmesider beskrives pincheren (altså mellomvarianten) som:

Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk. Intelligent og utholdende, noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund. Pinscheren trenger aktivisering hver dag for å ikke kjede seg.

Pinscheren i et nøtteskall:

* En middels stor hund

* Korthåret

* Glad, aktiv og livlig

* Allsidig hund til mange formål

...forøvrig vil jeg legge til at Labradoren krever en hel haug med tålmodighet for å LP-trene. Enkel å trikstrene, derimot. Jeg holder på å gå av skaftet av irritasjon over LP-treningen vår, selv om bikkja selvfølgelig er verdens flinkeste. Labradoren er heller ikke noe veldig glad i tur som i "sykkel/jogge" tur - de liker å holde et rolig tempo og heller få tulltak nå de selv vil. I tillegg kreves det mye trening i forhold til andre hunder / mennesker som Labradoren ofte "jakter" på (i motsetning til katter/fugler og slikt som kun er statiske kjedelige ting i kulissene av naturen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Men poenget er vel ikke å kverulere om hvilke raser som kan være løse eller ei, men å velge en rase som ut i fra rasebeskrivelsen gir trådstarter større sannsynlighet for å ende opp med et individ som holder seg nært eier/har mindre jakt etc. Altså at et av de største kriteriene for TS er en rase med mindre jakt.

Ehh, hva er vel da mer naturlig enn å legge litt fakta på bordet om hva slags hunder som stort sett er ganske enkle å ha løse og om at rasene ikke har så ufattelig mye jakt som mange skal ha det til?

Det første jeg tenker på noen som vil ha en hund som skal gå mye løs og holde seg nært eier, skal være med på en del fysisk aktivitet og i tillegg egne seg for lydighetstrening er vel en eller annen gjeterhund fra helt normale linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forøvrig vil jeg legge til at Labradoren krever en hel haug med tålmodighet for å LP-trene. Enkel å trikstrene, derimot. Jeg holder på å gå av skaftet av irritasjon over LP-treningen vår, selv om bikkja selvfølgelig er verdens flinkeste. Labradoren er heller ikke noe veldig glad i tur som i "sykkel/jogge" tur - de liker å holde et rolig tempo og heller få tulltak nå de selv vil. I tillegg kreves det mye trening i forhold til andre hunder / mennesker som Labradoren ofte "jakter" på (i motsetning til katter/fugler og slikt som kun er statiske kjedelige ting i kulissene av naturen).

Hva mener du her? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å sjekke ut Whippeten? (de har f.eks en god "rasestandar" på www.Whippet.no under artikler > *Whippet. En helt subjektiv beskrivelse av rasen)

Jeg har ikke så mye personlig erfaring med rasen, men dette er det jeg har hørt og lest fra eiere og oppdrettere av rasen.

Blir gjerne med på sykkel/joggetur, men kan fint ta rolige dager på sofaen. Ikke så glade i repetesjoner når det kommer til trening, men absolutt mulig å trene med om man greier å finne gode motivasjoner og har mye variasjon i trening. Kan også brukes til Agility om du har interesse av det :lol:

Rolige inne og futt i ute. Vil gjerne få sprunget fra seg, helst en gang om dagen.

Null pelstell, eneste er at det er viktig å holde klørne i god stand. (husker ikke presis hvorfor i øyeblikket)

De er hetsjaktere opprinnelig, men går godt and å ha god inkalling alikevell.

Er flere med whippet her inne som sikker kan gi deg et bedre svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh, hva er vel da mer naturlig enn å legge litt fakta på bordet om hva slags hunder som stort sett er ganske enkle å ha løse og om at rasene ikke har så ufattelig mye jakt som mange skal ha det til?

Det første jeg tenker på noen som vil ha en hund som skal gå mye løs og holde seg nært eier, skal være med på en del fysisk aktivitet og i tillegg egne seg for lydighetstrening er vel en eller annen gjeterhund fra helt normale linjer.

Det første jeg tenker er at det krever vanvittig mye trening for å få en gjeterhund fra helt normale linjer til å oppføre seg slik, og at det helt sikkert finnes enklere (f.eks en retriever, slik jeg har erfaring med og dermed tør uttale meg om) raser. Jeg er enig i det du sier, men mener det finnes andre løsninger også, som er verdt å nevne :lol:

Hva mener du her? :lol:

Trodde du virkelig jeg mente jakte som i "jakte og bite/ta livet av"? Da blir jeg litt overrasket, du som (etter hva jeg har forstått) jobber på kennel og omplassering og greier?

Det jeg mente (noe jeg prøvde å illustrere med gåseøyne) er at det eneste Labradoren "jakter" etter; er nye mennesker å sleike i ansiktet, nye hundevenner å leke med eller kanskje noen som har mat i lomma. Jeg tør ikke ha bikkja mi løs på tur i "folksomt turterreng" fordi jeg vet hun kan finne på å springe bort til hunder som både er i bånd og løse. Det er neppe mange hundeeiere som setter så stor pris på det, så vel som at det jo kan finnes hunder som ikke liker å treffe andre hunder. Hun kan også (men ikke i like stor grad) finne på å springe bort til mennesker (det varierer veldig i dagsform hvem hun løper bort til, dermed er det uforutsigbart), noe jeg mener kan skape farlige situasjoner. Det er ikke alle som vet at Labradorer kun vil ha fred og lykke i hele verden, at støtingen kun er en stor klem, og at søkenen mot hånda er en søken etter noe å sleike på for å si at "jeg elsker deg fordi jeg nettopp har møtt deg og verden er superduperkjempekul og HEIA ska vi ikkje LEKE!".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde du virkelig jeg mente jakte som i "jakte og bite/ta livet av"? Da blir jeg litt overrasket, du som (etter hva jeg har forstått) jobber på kennel og omplassering og greier?

Hva tilsier at det var det jeg trodde? :lol: I forrige rasetråd, som du også var aktiv i, så anbefalte jeg labrador som familiehund. Så jeg tror du fint klarer å tenke deg frem til at det ikke var det jeg mente.

Det jeg mente (noe jeg prøvde å illustrere med gåseøyne) er at det eneste Labradoren "jakter" etter; er nye mennesker å sleike i ansiktet, nye hundevenner å leke med eller kanskje noen som har mat i lomma. Jeg tør ikke ha bikkja mi løs på tur i "folksomt turterreng" fordi jeg vet hun kan finne på å springe bort til hunder som både er i bånd og løse. Det er neppe mange hundeeiere som setter så stor pris på det, så vel som at det jo kan finnes hunder som ikke liker å treffe andre hunder. Hun kan også (men ikke i like stor grad) finne på å springe bort til mennesker (det varierer veldig i dagsform hvem hun løper bort til, dermed er det uforutsigbart), noe jeg mener kan skape farlige situasjoner. Det er ikke alle som vet at Labradorer kun vil ha fred og lykke i hele verden, at støtingen kun er en stor klem, og at søkenen mot hånda er en søken etter noe å sleike på for å si at "jeg elsker deg fordi jeg nettopp har møtt deg og verden er superduperkjempekul og HEIA ska vi ikkje LEKE!".

Dette har ingenting med jakte og gjøre, heller ikke å "jakte". Igjen, så kan man se hvordan folk kan misforstå ting fordi folk ikke kan forklare seg.

Det du snakker om er at labradoren har lav terskel på det sosiale, så hvorfor ikke bare skrive det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg tenker er at det krever vanvittig mye trening for å få en gjeterhund fra helt normale linjer til å oppføre seg slik, og at det helt sikkert finnes enklere (f.eks en retriever, slik jeg har erfaring med og dermed tør uttale meg om) raser.

Hæ?? Vanvittig mye trening for en vanlig belger for at den skal kunne gå løs med eieren sin? Beklager, men nå tror jeg du virkelig er ute og sykler. Har du noen gang hatt en slik hund? Man går jo nærmest og snubler i de fra de er valper, man får så mye gratis i den "førerorientertheten" at det er rimelig enkelt å bygge videre på det. For du har hørt om såkalte førerorienterte raser? Hva tror du ligger i det begrepet egentlig?

Du mener altså at trådstarter heller skal ha en hund som h*n må dra etter seg på sykkelen, som ikke gidder være så mye med på den lydighetstreningen trådstarter har sett for seg? Og dette er det du selv som nettopp har skrevet forresten.

Nå synes jeg det er et par stykker her som sporer denne tråden fullstendig avgårde.

Ut i fra det trådstarter sier, så kan en langhårsbelger passe kjempefint inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ?? Vanvittig mye trening for en vanlig belger for at den skal kunne gå løs med eieren sin? Beklager, men nå tror jeg du virkelig er ute og sykler. Har du noen gang hatt en slik hund? Man går jo nærmest og snubler i de fra de er valper, man får så mye gratis i den "førerorientertheten" at det er rimelig enkelt å bygge videre på det. For du har hørt om såkalte førerorienterte raser? Hva tror du ligger i det begrepet egentlig?

Du mener altså at trådstarter heller skal ha en hund som h*n må dra etter seg på sykkelen, som ikke gidder være så mye med på den lydighetstreningen trådstarter har sett for seg? Og dette er det du selv som nettopp har skrevet forresten.

Nå synes jeg det er et par stykker her som sporer denne tråden fullstendig avgårde.

Ut i fra det trådstarter sier, så kan en langhårsbelger passe kjempefint inn.

Førerorientert eller ikke - har man en hund med innstinkter og drifter innabords så skal man være veldig flink hundeeier for å kunne ha den løs "overalt" uten at den tenker tanken på å løpe etter en sykelist som duser forbi deg i 40km/t, en rev som løper over veien 10m foran en på tur osv.

At jeg har dårlig innkalling på My kan gjerne være, for nei, jeg har ikke satt krav til henne - jeg har bare gitt henne positive erfaringer med å komme inn til meg når jeg roper - og jeg roper aldri min "hemmelige" innkallingskommando (som jeg holder unna samboeren min :b) med mindre jeg er sikker på at hun blir å komme når jeg roper. Løper hun etter en flokk med kuer f.eks (som hun gjorde igår) så bruker jeg ikke den spesielle kommandoen min, for jeg har ikke trent på å komme tilbake til meg med kuer som forstyrrelse så jeg forventer ikke at hun skal kunne det. Jeg forventer derimot at det er noe inni henne som sier at hun skal løpe etter slike dyr, så derfor tar jeg forhåndsregler og har henne i bånd og prøver å unngå at hun får sjangsen til å jakte så mye som mulig. Slik prøver jeg å være en flink hundeeier, det er MIN måte å gjøre det på. :lol:

Jeg ser ikke hvor noen har sporet avgårde. Alle her har svart på ting som trådstarter spurte om..

Trådstarter skrev til og med:

Raser jeg har sett litt på:

Schnauzer

Pinscher

Belgisk Gjeterhund

Australsk Kelpie

Australsk Cattledog

Australian Shepherd

Blir glad for innspill om disse eller forslag til andre raser, gjerne med litt lavere aktivitetsnivå en de jeg har sett på før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førerorientert eller ikke - har man en hund med innstinkter og drifter innabords så skal man være veldig flink hundeeier for å kunne ha den løs "overalt" uten at den tenker tanken på å løpe etter en sykelist som duser forbi deg i 40km/t, en rev som løper over veien 10m foran en på tur osv.

Tja.. Mine belgere har jeg kunnet ha løs "overalt", bortsett fra en. Jeg regner med at det er den Belgerguri nevner tidligere i diskusjonen her.. Og det er ikke akkurat sånn at hun er den hunden jeg har hatt med mest drifter heller, snarere tvert i mot. Jeg har heller ikke et stort problem med innkallingen på henne, problemet er mer at når hun først stikker, så er hun ganske nærgående, og folk flest syns ikke noe om at digre bikkjer kommer løpende bort og brøler til de - merkelig nok.. Og jeg er forsiktig med å slippe henne på steder jeg ikke har oversikt over joggere og syklister fordi jeg ikke er interessert i at hun skremmer hjerteinfarkt på folk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Australsk Kelpie

Jeg vil ha en hund som kan løpe løs ved siden av sykkelen ca.30 minutter om gangen 3 ganger i uka: Det blir den nok mer enn glad for, og løpe gjerne lengre.

ellers kommer jeg til å aktivisere den med lydighetsøvelser og triks+ 1 time rusletur hver dag. Det blir den også glad for, men jeg vil også anbefale deg å lære litt om spor/søk da dette er noe som mentalt AK blir veldig "fornøyd" av å gjøre.

Bør ha lite jaktinnstinkt da den må kunne gå mye løs, bør derfor også komme godt overens med andre hunder (fullt klar over at det også må trening til).

AK har lite jakt når det kommer til andre dyr, men selvsagt det er en hund med lyster. Om noe kommer forann nesen på den og løper så jager den, men ikke lenge.

Mine hunder går mer eller mindre alltid løs i områder med mye vilt, kun en gang har den ene jaget og da løpte ett rådyr 0.5m forann nesen på henne.

Jeg bor på gård og har ingen problemer med gårdsdyr. Den eldste var mye med hest og tok det helt naturlig i en alder av 2år.

Største "problemet" er nok unghunder som er fryktelig nyfikene og "ska bare", dem jager gjerne ikke men bare undersøke hva det er.

Dem fleste jeg kjenner med AK har det mer eller mindre likt som jeg beskriver, men det fins individer :lol:

Når det komme til andre hunder så ser jeg på AK som hunder med ett normalt språk. Ikke forvent at dem går med alle eller at dem står og tar i mot ufine hunder uten å gi tilbakemelding. Men generellt så er det greie hunder om dem har en grei oppvekst.

Kan ha noe vaktinnstinkt da jeg bor alene, Varsle vil dem gjøre, men ikke forvent at dem beskytter.

moderat pelsstell, dvs. ikke puddel eller "floke-pels". Børstes når dem røyter og ved behov. Ca 2-5 ganger i mnd om ikke jeg skal på utstilling :lol:

Hunden bør også kunne tåle et par dager fri fra de helt store aktivitetene da jeg har lett for å få søvnproblemer

Når dem blir eldre ja, men ikke forvent det før ved ca 9-18 mnd.

Raser jeg har sett litt på:

Australsk Cattledog

Catteldogen opplever jeg som hakke mer selvstendig, noe som gjør at dem gjerne jager lengre og vanskeligere for å sammarbeide, og hakket skarpere enn AK mot andre hunder. Ellers har dem mye fellestrekk.

Nå kjenner jeg bare ca 3 individer godt, men har møtt og snakket med endel eiere (ca 20-30 stk) og dems beskivelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...jeg tror Mailin kan fortelle mer om RR'en brukt som turhund. Ellers er den nok like vanskelig å "de-jaktifisere" som en del andre hunderaser, og jakt (som alle andre karakter"traits") kan være en god del individsbasert.

I følge pinscherklubbens egne hjemmesider beskrives pincheren (altså mellomvarianten) som:

Det kan hun nok. Jeg har endel erfaring med RR, samtidig som Helene faktisk har drevet oppdrett av de, så jeg forhørte meg med henne i henhold til kravene fra trådstartet, uansett.... det betyr ikke noe for meg.

Man skal ikke alltid tro på det som står i standard frøken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Førerorientert eller ikke - har man en hund med innstinkter og drifter innabords så skal man være veldig flink hundeeier for å kunne ha den løs "overalt" uten at den tenker tanken på å løpe etter en sykelist som duser forbi deg i 40km/t, en rev som løper over veien 10m foran en på tur osv.

De er jo opprinnelig avlet for å jage under kontroll?? Hva skulle en sauebonde, eller en "kubonde" (tror egentlig det ikke er noe som heter det), med en hund som bare jager på egenhånd og ikke lar seg styre?

At jeg har dårlig innkalling på My kan gjerne være, for nei, jeg har ikke satt krav til henne - jeg har bare gitt henne positive erfaringer med å komme inn til meg når jeg roper - og jeg roper aldri min "hemmelige" innkallingskommando (som jeg holder unna samboeren min :b) med mindre jeg er sikker på at hun blir å komme når jeg roper. Løper hun etter en flokk med kuer f.eks (som hun gjorde igår) så bruker jeg ikke den spesielle kommandoen min, for jeg har ikke trent på å komme tilbake til meg med kuer som forstyrrelse så jeg forventer ikke at hun skal kunne det. Jeg forventer derimot at det er noe inni henne som sier at hun skal løpe etter slike dyr, så derfor tar jeg forhåndsregler og har henne i bånd og prøver å unngå at hun får sjangsen til å jakte så mye som mulig. Slik prøver jeg å være en flink hundeeier, det er MIN måte å gjøre det på. :lol:

Jeg ser ikke hvor noen har sporet avgårde. Alle her har svart på ting som trådstarter spurte om..

Nå var det ikke jeg som sa at du hadde dårlig innkalling, men jeg regnet nesten med at du ikke har lagt noe krav bak den. Du sier at du prøver å være en flink hundeeier ved å holde henne i bånd i nærheten av kyr, hvor godt funker det egentlig hvis hun jaget kuer senest forleden dag?

Tja.. Mine belgere har jeg kunnet ha løs "overalt", bortsett fra en. Jeg regner med at det er den Belgerguri nevner tidligere i diskusjonen her.. Og det er ikke akkurat sånn at hun er den hunden jeg har hatt med mest drifter heller, snarere tvert i mot. Jeg har heller ikke et stort problem med innkallingen på henne, problemet er mer at når hun først stikker, så er hun ganske nærgående, og folk flest syns ikke noe om at digre bikkjer kommer løpende bort og brøler til de - merkelig nok.. Og jeg er forsiktig med å slippe henne på steder jeg ikke har oversikt over joggere og syklister fordi jeg ikke er interessert i at hun skremmer hjerteinfarkt på folk..

Japp, det er den Belgerguri nevnte. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det ikke jeg som sa at du hadde dårlig innkalling, men jeg regnet nesten med at du ikke har lagt noe krav bak den. Du sier at du prøver å være en flink hundeeier ved å holde henne i bånd i nærheten av kyr, hvor godt funker det egentlig hvis hun jaget kuer senest forleden dag?

Nå er jeg fullstendig OT men TS er sikkert interressert i å vite dette også hvis han skal ha hunden løs.

Hva mener du med krav bak innkallingen og hvordan får dere til det?

Eneste kravet jeg klarte å få til med Bonnie var at hun fikk kobbelet i rumpa når hun sto 2 m fra meg og ikke hørte.

Det fungerte veldig bra men hva gjør man på lengre avstand?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tilsier at det var det jeg trodde? :lol: I forrige rasetråd, som du også var aktiv i, så anbefalte jeg labrador som familiehund. Så jeg tror du fint klarer å tenke deg frem til at det ikke var det jeg mente.

Dette har ingenting med jakte og gjøre, heller ikke å "jakte". Igjen, så kan man se hvordan folk kan misforstå ting fordi folk ikke kan forklare seg.

Det du snakker om er at labradoren har lav terskel på det sosiale, så hvorfor ikke bare skrive det?

Da må jeg bare beklage, jeg var ikke klar over at du ikke har evne til å se litt løst på tingene og mangler en del form for humor. Fra nå av skal jeg alltid være gravseriøs i lik klasse som jeg er på mine offisielle universitetseksamener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Man har jo eurasieren da :lol: Må vel være en av de mest innstinktsløse hundene som er...?
En skummel myte det der gitt, men det finner man vel fort ut når man først får en eurasier mellom hendene... :lol: Hundene til oppdrettern min har kverka flere katter som har vært så uheldige å forville seg inn på tomta der, og hunden her i huset går rett inn i jaktmodus hvis han ser katt, rådyr eller annet vilt. Det sier seg selv når samojeden er en del av avlsgrunnlaget, og uansett: en hund er og blir en hund!

Jeg syns en eller annen gjeterhund høres ut som et fornuftig valg, kanskje til og med border collie kan være noe å tenke på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg fullstendig OT men TS er sikkert interressert i å vite dette også hvis han skal ha hunden løs.

Hva mener du med krav bak innkallingen og hvordan får dere til det?

Eneste kravet jeg klarte å få til med Bonnie var at hun fikk kobbelet i rumpa når hun sto 2 m fra meg og ikke hørte.

Det fungerte veldig bra men hva gjør man på lengre avstand?

Langline er stikkordet. Langline og halsbånd :lol:

Da må jeg bare beklage, jeg var ikke klar over at du ikke har evne til å se litt løst på tingene og mangler en del form for humor.

Vel, nå er det atskillig vanskeligere å tolke ironi og annen "humor" skriftlig, over et forum, i forhold til irl. Hvis man skal bruke humor over nettet, lønner det seg å være TYDELIG. Hvis du skal komme med flere "morsomheter", så husk på det til neste gang.

Fra nå av skal jeg alltid være gravseriøs i lik klasse som jeg er på mine offisielle universitetseksamener...

God ide!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscher høres fint ut for deg. Litt vakt, reservert (men ikke redd eller usikker) mot fremmede, liker å løpe men er også glad i kos under pleddet, 0 pelsstell. Kan ha noe jaktinstinkt dog, men det er individuelt. Jeg kjenner mange pinschere som går mye løse.

Jeg vil ikke anbefale Pincher til noen som ikke har grei erfaring med hund...

Hva får deg til å tro at jeg ikke har grei erfaring med hund?

Raser jeg selv har sett litt på er Flatcoated retriever og Welsh Springer Spaniel. Kanskje du kan titte på dem? :D

Føler at jakthunder kanskje er litt vanskelig å holde kontakt med hvis de er løse? + dette med jaktinnstinkt. :lol:

Hva med sheltie?

Kan fint være med på alt det du nevner, men kan også fint være uten noe særlig aktivitet i noen dager. De er noen kløppere i hodet, og elsker å drive med lydighet. Lite jaktinnstinkt, men kan ha noe gjeterinnstinkt, men ikke verre enn å at det fint kan trenes bort. Førerorienterte, så de vil stort sett holde seg i nærheten av eieren. De gå vel stort sett ovenrens med det meste, men kan være noe reserverte mot fremmede, og hvis du bor alene og vil ha noe "forsvar", så er det i hvert fall nok lyd i dem, selv om min knapt nok åpner munnen. Langhåra ja, men slettes ikke så mye pelsstell som man skulle tro. Eneste ulempen med den pelsen synes jeg, er at den blir så fort skitten når det er møkkete være ute, men det kan løses med bruk av dekken.

Ellers er labrador, collie og fox terrier noen raser jeg tror kunne ha passa til dine ønsker.

Lykke til :P

Sheltie er veldig søte hunder, men tror de blir litt for søte for meg. De jeg har truffet har også vært litt i overkant reserverte eller engstelige en det jeg vil ha selv.

Korthåret Collie passer bra til kriteriene dine :P

Aussien har mye jaktlyst ja. Heldigvis har jeg klart å trene min til å ikke jakte på sykkler og ting som har med mennesker å gjøre. MEN hun tar seg gjerne et par 'fuglehund tokt' og en gang har hun flydd etter rådyr (heldigvis kom hun på inkallings forsøk nr 3). Jeg må ha henne i bånd der det er husdyr som f.eks hest, ku og sau.

Sett bort i fra det er det ikke umlig å ha aussien løs.

Men synes det høres ut som at Korthårs Collie er noe for deg :lol: De er nydelige hunder, litt mer engstelige/forsiktige en aussien.. Men de skal ikke være nærvøse!

Korthåret Collie er plusset på listen. :lol:

Takk for denne.

Da sitter jeg egentlig igjen med de her:

Belgisk Fårehund

Korthåret Collie

Aussie?

Kelpie

Pinscher?

Kommer tilbake senere, sitter på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langline er stikkordet. Langline og halsbånd :lol:

OT men jeg lurer så fælt: For det første burde man ikke feste en langline i et halsbånd. Det kan gi helt feile signaler hvis langlina er ment til å brukes som korreksjon. Enn om den henger seg opp i noe mens hunden er i full galopp? Da får den et saftig nøkk i nakken. Det kan til og med gjøre skade kan jeg tenke meg.

For det andre, hva om man har en hund som er så vant med å ha på seg langline at den er 100% klar over når den er på og når den ikke er på? (og dvs. er lydig som en engel MED langline, men gjerne følger sine egne veier når den ikke er på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg fullstendig OT men TS er sikkert interressert i å vite dette også hvis han skal ha hunden løs.

Hva mener du med krav bak innkallingen og hvordan får dere til det?

Eneste kravet jeg klarte å få til med Bonnie var at hun fikk kobbelet i rumpa når hun sto 2 m fra meg og ikke hørte.

Det fungerte veldig bra men hva gjør man på lengre avstand?

Min erfaring er at hvis man har god kontroll på hundene ellers, og de vet at nei betyr nei og at det er jeg som "bestemmer", så hjelper dette på innkallingen også. Jeg har trent inn innkalling akkurat som de fleste andre, først får hunden belønning for å oppsøke meg på egenhånd, så begynner jeg å legge på navnet og jeg fortsetter å belønne at de kommer med enten lek eller godbit.

Les hva Marthe skriver om lederskap i CM-tråden, jeg er enig i mye av det hun skriver:

Nå kommer det igjen inn dette med lederskap. Jeg ser hver dag folk som ikke har kontroll på hundene sine. Folk synes det er greit at hunden kommer når den vil på innkalling. Det er greit at den drar i bånd. Det er greit at den utagerer på andre hunder. Det er greit at den knurrer når den har noe å tygge på. Det er greit at den hopper på folk. Det er griet at den står å bjeffer.

Jeg "tar" aldri hundene mine på trening. Jeg trener inn alt positivt med lek. Men når hunden kan, så krever jeg at den skal. Det er ikke så vanskelig, for jeg har lederskapet i bunn. Det er ikke snakk om å banke hunden selv om man skal kreve noe av den.

Vi andre som har flere hunder, vil ha hundene løs, og konkurrerer. Vi er avhengige av at hundene oppfører seg, kommer med en gang vi roper og ikke minst holder hele konkurransen, og ikke "bestemmer" seg for å traske ut av ringen.

Folk hopper i taket med en gang de hører ordet "lederskap". Jeg vil påstå at jeg kan invitere hvem som helst hjem, ingen kunne sakt at mine hunder hadde det vondt på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at hvis man har god kontroll på hundene ellers, og de vet at nei betyr nei og at det er jeg som "bestemmer", så hjelper dette på innkallingen også. Jeg har trent inn innkalling akkurat som de fleste andre, først får hunden belønning for å oppsøke meg på egenhånd, så begynner jeg å legge på navnet og jeg fortsetter å belønne at de kommer med enten lek eller godbit.

Les hva Marthe skriver om lederskap i CM-tråden, jeg er enig i mye av det hun skriver:

Da har du trent feil.

Jeg føler at det er mye jeg ikke har fått med meg her. Lager en ny tråd så jeg ikke ødelegger denne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha en hund som kan løpe løs ved siden av sykkelen ca.30 minutter om gangen 3 ganger i uka,

Dette vil en aussie synes er ypperlig :lol:

ellers kommer jeg til å aktivisere den med lydighetsøvelser og triks+ 1 time rusletur hver dag.

I tillegg bør du nok, som Jeanette sier lengre opp, aktivisere hunden med ulike søksøvelser. Alle typer hunder har godt av å bruke nesen sin, inkludert aussien. Den blir mer fornøyd med tilværelsen da.

Bør ha lite jaktinnstinkt da den må kunne gå mye løs

Aussien kan fint læres opp til å være mye løs. Så lenge man bruker sunn fornuft og tar de vanlige hensynene som man skal ta når man har hund, så går det som regel helt fint.

bør derfor også komme godt overens med andre hunder

Aussier generelt går fint overens med andre hunder. De er som hunder flest. Som gjeterhunder flest har de et noe mer direkte kroppsspråk som andre raser kan reagere litt på, men med trening og god sosialisering, lærer også aussien seg å ha et høftlig språk.

Kan ha noe vaktinnstinkt da jeg bor alene

De har en god del vokt i seg og vil si i fra om det kommer folk til gården. For mange kommer vokt-biten i aussien som en overraskelse og det er mange aussieeiere som plages med denne delen. Det er også en del individer som ikke helt har voktingen sin "på greip" og dermed plages en del med uønsket bjeffing etc. Dette bør man være oppmerksom på når man ser på linjer og skal velge oppdretter. Aussien har også skarphet i seg og kan ha en del alvor bak voktingen sin. Så lenge disse egenskapene står i forhold til hverandre og hvordan den ellers er skrudd sammen, er det som regel ikke problematisk. Man har da en hund som sier i fra når det trengs og i passe mengde ut fra situasjonen. Igjen må man være nøye når man skal velge oppdretter og valp.

moderat pelsstell, dvs. ikke puddel eller "floke-pels".

Aussien har dobbel pels, med underull og dekkhår. Den røyter en hel del. Den trenger likevel ikke så mye pelsstell. Litt børsting i ny og ne, samt eventuelt klippe pelsen rundt potene, bak ørene og stusse halen (spesielt hvis den har stump-hale). Klippingen er ikke nødvendig, men på vinteren synes jeg man bør stusse potene for å minske snøklumper.

Hunden bør også kunne tåle et par dager fri fra de helt store aktivitetene

De fleste hunder, også aussien, tåler dette veldig fint. I valpe -og unghundstiden er ikke dette like enkelt, men den lærer seg det som alt annet. En god aussie skal ha en god avknapp og kunne koble av når det ikke skjer noe. Noen aussier har for mye stress i seg og har vanskeligere for å takle roligere perioder, men de aller, aller fleste takler helt fint fridager hvor det ikke skjer noe særlig.

Aussien er en flott rase. Den er ypperlig som sports -og brukshund og kan brukes til det meste. Den har en hendig størrelse, praktisk pels som beskytter den mot vær og vind og en væremåte som sjarmerer veldig mange. De har et klovnete vesen som gjør dem meget sjarmerende. De er pene å se på og hyggelige å være med. En god aussie er etter min mening den beste kompis og treningskamerat man kan ha :lol: Men, det er et stort men, det finnes mange aussier som ikke er gode. Det er desverre en god del dårlig avl ute og går og rasen er ikke slik som jeg skulle ønske den var (og som den etter standarden skal være). Den har i tillegg en del egenskaper som kan være vanskelige å ha med å gjøre, så som vokt, skarphet og at den kan være reservert mot fremmede. Noen individer er også plaget med stress. Så hvis man vil ha en aussie må man være veldig nøye i letingen etter den rette valpen. Det må man forsåvidt være på alle raser, men jeg vil bare understreke viktigheten av det. Det finnes meget gode aussier der ute og det finnes dårlige aussier.

Har du forresten vurdert toller? Jeg bruker å anbefale toller eller kelpie til folk som gjerne vil ha aussie, men som synes voktingen til aussien høres litt avskrekkende ut. Verken toller eller kelpie har utpreget vaktinstinkt og er heller ikke skarpe. Et annet pluss med de to rasene, selv om de er forskjellige, er at de er så sosiale med mennesker. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

JeanetteH: TS virker å ville aktivisere hunden sin omtrent like mye som jeg ønsker, men jeg føler at AK ble fremstilt litt annerledes i min rasetråd enn i denne? Tar jeg feil, eller ble det sånn fordi jeg har en utdannelse foran meg med eksamener og slikt, så du/dere tenkte at jeg kanskje ikke alltid har like god tid til hunden? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...