Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av drømmehunden


Cleo71

Recommended Posts

Vi vurderer å kjøpe en Basset Artesien Normand. Er det noen som har kjennskap til rasen? Vi er usikre på hvilken rase vi skal velge da. Det skal ikke være en alt for krevende hund å oppdra, men den skal være mellomstor, barnevennlig, kjærlig og en god turkamerat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det jeg fant på Bassetklubbens hjemmeside ang. bruk og gemytt:

"Gemytt

En glad og hengiven hund med et rolig og vennlig vesen som i tillegg til jakt-/sporhund også egner seg utmerket som familiehund. Trives aller best dersom den får være en kombinasjon av alt dette."

Så spørsmålet er om dere i tillegg til å ha den som familiehund vil bruke den til dens opprinnelige oppgave, som den antakelig vil trives best med... ?

Og hvis dere ikke er noe jaktinteresserte eller vil bruke hunden til sporarbeid, så ville jeg kanskje sett på en annen rase.

Det er mange raser som kunne passe til kriteriene dine, kanskje du kunne utdype litt mer?

Hvilken pelstype foretrekker du, hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og aktivisering?

Og hvor går grensen mellom stor og mellomstor? Hvilke hunderaser synes du blir for store?

Kan jo midlertidig foreslå

- Finsk lapphund

- Wheaten terrier (som jeg selv har erfaring med og vet at er en god familiehund, som ikke røyter, krever bare litt ekstra pelstell)

- Shiba

- Whippet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer å kjøpe en Basset Artesien Normand. Er det noen som har kjennskap til rasen? Vi er usikre på hvilken rase vi skal velge da. Det skal ikke være en alt for krevende hund å oppdra, men den skal være mellomstor, barnevennlig, kjærlig og en god turkamerat.

Labradoooor :wub:

Men den er kanskje litt større enn dere ønsker, samtidig som den krever relativt mye av tålmodighet og trening i unghundstiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det jeg fant på Bassetklubbens hjemmeside ang. bruk og gemytt:

"Gemytt

En glad og hengiven hund med et rolig og vennlig vesen som i tillegg til jakt-/sporhund også egner seg utmerket som familiehund. Trives aller best dersom den får være en kombinasjon av alt dette."

Så spørsmålet er om dere i tillegg til å ha den som familiehund vil bruke den til dens opprinnelige oppgave, som den antakelig vil trives best med... ?

Og hvis dere ikke er noe jaktinteresserte eller vil bruke hunden til sporarbeid, så ville jeg kanskje sett på en annen rase.

Det er mange raser som kunne passe til kriteriene dine, kanskje du kunne utdype litt mer?

Hvilken pelstype foretrekker du, hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og aktivisering?

Og hvor går grensen mellom stor og mellomstor? Hvilke hunderaser synes du blir for store?

Kan jo midlertidig foreslå

- Finsk lapphund

- Wheaten terrier (som jeg selv har erfaring med og vet at er en god familiehund, som ikke røyter, krever bare litt ekstra pelstell)

- Shiba

- Whippet

Takk for svar! Ja, det mange ting å ta hensyn til i spørsmålet om hunderase. Jeg vil gjerne ha en korthåret hund med hengende ører, sånn som basset normanden, jeg kan rett og slett ikke stå for dens framtoning. Det er selvsagt det første som jeg har gjort meg opp av tanker. (Har også tenkt på en Jack Russel)

Men jeg syns helt klart det er viktig å la hundene få være i deres rette element. Det kunne være gøy å la den få utfordringer som sporhund også, så det ville jeg gjerne bruke den til hvis det var det som skulle til. Jeg er glad i å gå turer selv, så det må gjerne være en aktiv hund. Men også en skikkelig kosehund.

Vi hadde en gordon setter for noen år siden. Den kom med på fjellet og fikk lov til å løpe fritt, men den ble ikke riktig brukt som jakthund, selv om den var med på jakt. Den var lykkelig den altså, levde lenge og hadde det godt.

Whippet er ikke noe for meg. Det må gjerne være en robust hund, omtrent på størrelse med en stor setter, men det kan også være en mindre, dog ikke mindre enn en Jack Russel, (som jeg også har vurdert).

Labradoooor :wub:

Men den er kanskje litt større enn dere ønsker, samtidig som den krever relativt mye av tålmodighet og trening i unghundstiden.

Labrador er en mulighet, men litt usikker på dette med oppdragelsen ja, vil helst ikke ha en for krevende hund å oppdra:-)

dansk svensk gårdshund ligner litt jack russel og er muligens et godt alternativ. Er de krevende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også BANen er utrolig flott. Det som stopper meg, er at jeg har forstått det slik at det kan være vanskelig å få god innkalling på drivende hunder, og at de gjerne legger ut på lange søk.

Vet for øvrig ikke hva du legger i "robust", men vil anta at en whippet er både sunnere og mer utholdende som turhund enn en BAN - i hvert fall i dyp snø... De tåler også en trøkk, for å si det sånn (en av mine hoppet to ganger ned fra en tre meters høyde uten nevneverdige skrammer) - men nok om det, skal ikke prøve å prakke på deg noe du ikke vil ha, bare rydde opp i evt. misforståelser ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også BANen er utrolig flott. Det som stopper meg, er at jeg har forstått det slik at det kan være vanskelig å få god innkalling på drivende hunder, og at de gjerne legger ut på lange søk.

Vet for øvrig ikke hva du legger i "robust", men vil anta at en whippet er både sunnere og mer utholdende som turhund enn en BAN - i hvert fall i dyp snø... De tåler også en trøkk, for å si det sånn (en av mine hoppet to ganger ned fra en tre meters høyde uten nevneverdige skrammer) - men nok om det, skal ikke prøve å prakke på deg noe du ikke vil ha, bare rydde opp i evt. misforståelser ;-)

He he, det er jo selvsagt på lang vei også en smaksak, og jeg er ikke så betatt av Whippet´n som noen andre raser;-)

Men dsg høres interessant ut. ja, dette er jo bare starten på jakten, tror jeg skal snuse litt en stund før jeg bestemmer meg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, det er jo selvsagt på lang vei også en smaksak, og jeg er ikke så betatt av Whippet´n som noen andre raser;-)

Tenkte meg det ;-)

Ja, ja. "Den som inte har en whippet får skylla sig själv," heter det på utenlandsk, bare så du er advart. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også BANen er utrolig flott. Det som stopper meg, er at jeg har forstått det slik at det kan være vanskelig å få god innkalling på drivende hunder, og at de gjerne legger ut på lange søk.

Vet for øvrig ikke hva du legger i "robust", men vil anta at en whippet er både sunnere og mer utholdende som turhund enn en BAN - i hvert fall i dyp snø... De tåler også en trøkk, for å si det sånn (en av mine hoppet to ganger ned fra en tre meters høyde uten nevneverdige skrammer) - men nok om det, skal ikke prøve å prakke på deg noe du ikke vil ha, bare rydde opp i evt. misforståelser ;-)

det skal også sies at den mest behagelige hunden jeg har opplevd var en jeg passet i 14 dager mens familiens dens var på ferie. Det var en engelsk setter tispe, og hun ble veldig glad i meg og jeg i henne. Utrolig lydig og super god hund. Hun var nemlig god på dette med innkallingen, hun kunne forsvinne helt, men hvis jeg kalte på henne tok det bare et par sekunder før hun kikket opp over en bergkant eller noe. Det er faktisk akkurat en sånn hund jeg ønsker meg igjen, men av erfraring vet jeg at settere kan være vanskelige. Men nå har jeg jo selv kun hatt en ganske så dominerende gordon setter hann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador er en mulighet, men litt usikker på dette med oppdragelsen ja, vil helst ikke ha en for krevende hund å oppdra:-)

dansk svensk gårdshund ligner litt jack russel og er muligens et godt alternativ. Er de krevende?

Krevende må nesten defineres her.

I mine øyne er en Labrador krevende i oppveksten fordi den har veldig mye energi som trenger å "kanaliseres" i logiske og rolige aktiviteter. Heldigvis er de hunder som tar til takke for alt og ingen ting, de tilpasser seg raskere enn lynet og ikke minst skal generelt skal det mye til før du virkelig har bommet på oppdragelsen. Du trenger ikke være mester i hundetrening for å få en skikkelig god familiehund, de kommer "nesten ferdigprogrammert". Om du gjør feil med en Labrador så gjør det ikke så mye, for den "spretter tilbake" ganske raskt. Det en Labrador trenger er struktur i hverdagen, f.eks lære seg å ikke løpe inne, ikke hoppe på besøkende og ikke apportere sokkene ut på våt hveranda hver morgen. Den må rett og slett lære seg å skru av energien mens man er inne. Og det kan være krevende fram til man finner løsningen! :wub: De virker "utømmelige" for energi til tider.

I motsetning til en Jack Russel Terrier som jeg tror er krevende i at man må være mye mer konsekvent, mye mer planlagt og mye mer forsiktig i hva man gjør. En uvane setter seg nok raskere i en terrier enn i en retriever.

Så får man finne ut hva man egentlig har lyst å jobbe med, og hva man foretrekker? En annen forskjell (etter MIN erfaring) er at Retriever'n er mye mer stille enn terrierene (og forsåvidt dsg'n). Nå er min retriever et ganske ekstremt tilfelle på skalaen (mot den stille siden :wub: ) - men generelt sett er oddsen større for å få en mindre varslende hund om man velger retriever enn terrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det skal også sies at den mest behagelige hunden jeg har opplevd var en jeg passet i 14 dager mens familiens dens var på ferie. Det var en engelsk setter tispe, og hun ble veldig glad i meg og jeg i henne. Utrolig lydig og super god hund. Hun var nemlig god på dette med innkallingen, hun kunne forsvinne helt, men hvis jeg kalte på henne tok det bare et par sekunder før hun kikket opp over en bergkant eller noe. Det er faktisk akkurat en sånn hund jeg ønsker meg igjen, men av erfraring vet jeg at settere kan være vanskelige. Men nå har jeg jo selv kun hatt en ganske så dominerende gordon setter hann...

Personlig syntes jeg alle jaktraser bør brukes til jakt. Men hvis man er villig til å tilnærme seg så mye som mulig er det jo fortsatt mulig. Og det er fullt mulig å trene en setter til å komme når du roper eller "fløyter" på den. Vet ikke om jeg har rett (har kun erfaring med Kleiner Munsterlander) men har forstått det sånn at tispene er litt lettere når det kommer til innkalling. Men de er jo ikke akkurat korthårede.

Men hvis du liker type setter men ønsker korthåret så er jo både korthåret vorsther og pointer muligheter. Og hvis du liker eller lettere sagt ikke liker å gå på ski, så har du en hund som kan trekke deg opp alle bakkene :wub: Vurderer selv disse to rasene da familien min er jaktmennesker og kunne tatt seg av den delen. Og jeg har full tro på at hvis en starter fra 8ukers alder.. så får du en 100% sikker innkalling! (det er bare litt vanskeligere enn med andre raser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen forskjell (etter MIN erfaring) er at Retriever'n er mye mer stille enn terrierene (og forsåvidt dsg'n). Nå er min retriever et ganske ekstremt tilfelle på skalaen (mot den stille siden :wub: ) - men generelt sett er oddsen større for å få en mindre varslende hund om man velger retriever enn terrier.

Da tror jeg at jeg også har fått et ganske ekstremt tilfelle på skalaen mot den stille siden :wub:

Ellers veldig enig i det du skrev om JRT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for veldig informative og utfyllende svar dere, dette er tydeligvis det rette forum for meg hva angår hund. Jeg har fått mye å tenke på, og det er veldig interessant å høre hvilke erfaringer dere her inne har med deres raser:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderer å kjøpe en Basset Artesien Normand. Er det noen som har kjennskap til rasen? Vi er usikre på hvilken rase vi skal velge da. Det skal ikke være en alt for krevende hund å oppdra, men den skal være mellomstor, barnevennlig, kjærlig og en god turkamerat.

Siden du liker utseendet på Basset Artesien Normand er jo ikke veien lang til Basset Hounden? Hounden blir hovedsakelig brukt som selskapshund selv om den også er en knallgod sporhund. Jeg kjenner et par stk av den rasen og om du liker laaaange lave hunder med ekstra hud så er dette rasen for deg :icon_redface: Hundene jeg kjenner har godt gemytt, elskelig væremåte og er absolutt en god turkamerat og kosegris. -Men, rasen har en del helsemessige utfordringer det er lurt å kjenne til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du liker utseendet på Basset Artesien Normand er jo ikke veien lang til Basset Hounden? Hounden blir hovedsakelig brukt som selskapshund selv om den også er en knallgod sporhund. Jeg kjenner et par stk av den rasen og om du liker laaaange lave hunder med ekstra hud så er dette rasen for deg :icon_redface: Hundene jeg kjenner har godt gemytt, elskelig væremåte og er absolutt en god turkamerat og kosegris. -Men, rasen har en del helsemessige utfordringer det er lurt å kjenne til.

Tusen takk for det, vi har vært i tanken om den også, den er virkelig skjønn, men jeg har også lest at det kan være problemer med helsa dens, og jeg får helt vondt i hjertet med tanke på de sjeldne gangene setteren våres var sjuk, og vil helst ha en rase som ikke er så "utsatt". Men den rasen er ellers heller ikke til å stå for hva gjelder utseendet:-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte meg det ;-)

Ja, ja. "Den som inte har en whippet får skylla sig själv," heter det på utenlandsk, bare så du er advart. :)

Ja du får virkelig sagt det du Bardmand... Men d er så sant så sant, akkurat som jeg skulle ha sagt det selv.

Lykke til i valg av rase.

Klem

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe om denne rasen, så jeg tenkte jeg skulle benytte anledningen til å spørre litt om den. Hvis det er greit :)

Jeg har hørt at de er ganske tøffe i væremåte? Sånn at de har veldig høy selvtillit og er litt terrigeraktige?

Hva med Dansk Svensk Gårdshund?

"Shiba -inu - eller Shiba Ken, som den også kalles i sitt hjemland - er den minste av de nationale japanske rasene. Forfedrene til disse hundene innvandret fra Sør-Øst Asia i forhistorisk tid. Skjeletter som er funnet for mange tusen år siden, viser at den ikke har forandret seg. I Japan her det i uminnelige tider eksistert hunder av spisshund-typen med stående ører og ringet hale.

I dag finner vi seks forskjellige varianter (raser), som bare skiller seg fra hverandre i størrelse og farge. Japanerne kaller dem ved en felles benevnelse "Den japanske hunden". Den største varianten er Akita, de mellomstore er Kishu, Shikoku,Kai og Hokkaido, og den minste varianten er Shiba. Disse hundene ble først og fremst brukt som jakt- og vakthunder, men Akita ble også i noen grad brukt som kamphund inntil dette ble forbudt.

I fjellområdene var den minste varianten den mest vanelige. Den ble brukt på småvilt og fasan. De middelstore hundene og den største varianten var mest vanelig i lavlandet, og ble brukt til villsvin, bjørn og hjortejakt.

Shiba er en meget hurtig og smidig hund, utholdende og meget modig. Hjemme er den en god vakthund som varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite. Derfor egner den seg også godt til å bo i tettbebygde strøk. Den er meget livelig ute i skog og mark, og liker å bli aktivisert.

I Norge har vi flere Shiba som har gjort det godt i Agility-konkurranser. Den er intelligent, men med et utpreget selvstendig gemytt, og må behandles konsekvent og bestemt, men aldri kues.

Stolthet er rasens kjennetegn.

Man må være klar over at dette opprinnelig er en primitiv hund med meget sterkt "språk" og tydelige signaler. Derfor må man behandle hunden deretter. Man kan ikke uten videre bruke erfaringer fra mere servile raser når man skal oppdra en Shiba. Man kommer lengst med tålmodighet og belønning, og husk at kjærlighet er den beste belønning din hund kan få.

Inne er den meget rolig med et behagelig lynne, og den er utpreget renslig. Med sin tette pels er den en hund som passer ypperlig for vårt klima, som ikke er ulikt det vi finner i fjellene i Japan."

Det var litt om Shibaen for dem som skulle være interessert... ;)

Hentet fra http://www.ostbylias.com/shibahist.html

En annen rase du kan se på...

- Entlebucher sennenhund

Vil tro utfra det du har skrevet tidligere at den kunne tiltale deg utseendemessig ihvertfall, men den krever jo litt da, en hund som trenger å brukes til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syntes jeg alle jaktraser bør brukes til jakt. Men hvis man er villig til å tilnærme seg så mye som mulig er det jo fortsatt mulig. Og det er fullt mulig å trene en setter til å komme når du roper eller "fløyter" på den. Vet ikke om jeg har rett (har kun erfaring med Kleiner Munsterlander) men har forstått det sånn at tispene er litt lettere når det kommer til innkalling. Men de er jo ikke akkurat korthårede.

Men hvis du liker type setter men ønsker korthåret så er jo både korthåret vorsther og pointer muligheter. Og hvis du liker eller lettere sagt ikke liker å gå på ski, så har du en hund som kan trekke deg opp alle bakkene :) Vurderer selv disse to rasene da familien min er jaktmennesker og kunne tatt seg av den delen. Og jeg har full tro på at hvis en starter fra 8ukers alder.. så får du en 100% sikker innkalling! (det er bare litt vanskeligere enn med andre raser)

Det er jo ganske stor forskjell på f. eks. dsg og disse to. De krever jo veldig mye fysisk mosjon, men jakt er ikke så viktig så lenge de får løpt løse veldig mye på tur. Hunden bryr seg jo ikke om man har med hagle eller ikke. En slik hund vil nok trives aller best hvis den får ett liv motsatt av en basset hound ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De krever jo veldig mye fysisk mosjon, men jakt er ikke så viktig så lenge de får løpt løse veldig mye på tur.

Hva tror du egentlig de gjør når de løper løse på tur? Jo, de jakter. :) Jeg har hatt begge rasene, og har vært rundt en del andre individer av begge rasene, og jeg vil nok si at vorsteheren er mer allsidig enn en pointer. Jeg kunne aldri vurdert pointer hvis jeg ikke skulle ha den til jakt, men skulle jeg hatt en fuglehund til kun det bruket den er ment for, så ville jeg hatt pointer.

Jeg skjønner ikke at folk som vil ha hund til tur og kos gidder å vurdere stortgående stående fuglehunder. Man blir jo enten gående og trykke ned instinkter eller så går man alene på tur. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva tror du egentlig de gjør når de løper løse på tur? Jo, de jakter. :whistle: Jeg har hatt begge rasene, og har vært rundt en del andre individer av begge rasene, og jeg vil nok si at vorsteheren er mer allsidig enn en pointer. Jeg kunne aldri vurdert pointer hvis jeg ikke skulle ha den til jakt, men skulle jeg hatt en fuglehund til kun det bruket den er ment for, så ville jeg hatt pointer.

Jeg skjønner ikke at folk som vil ha hund til tur og kos gidder å vurdere stortgående stående fuglehunder. Man blir jo enten gående og trykke ned instinkter eller så går man alene på tur. :)

Det var det jeg mente, hunden bryr seg ikke om eieren har med hagle eller ikke, så lenge den får løpe løs og finne vilt :lol: Men f. eks. så sykler mamma en del på fjellet, og da løper de i full fart ved siden av for å holde følge selv om de er løse, og de jakter ikke fordi de har nok med å holde følge med sykkelen. Så det kommer litt an på hvor fort man beveger seg, men det er tydelig hva de driver med når man går på fjellet :lol:

Sorry rotete innlegg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...