Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil vite alt om Berner Sennen


LeneG

Recommended Posts

Denne hadde du vel klart å finne på egenhånd, men legger den inn likevel :)

Tør nesten ikke svare i tråden når det er så mange flinke bernerfolk her men...

Etter min mening da :

Positivt:

Vakker, med et tiltalende utseende som folk tiltrekkes av (slik at de ikke blir så lett redde selv om det er en stor hund.)

Utrolig kjælen og kosete, mer enn de to andre rasene jeg har erfaring med.

Rolig og fin inne, skvetter ikke opp så fort ved bevegelse (som welshen og beardisen vår gjør / gjorde)

De tre vi har hatt har alle vært lette å få til å være alene hjemme.

Matvrak (de fleste iallefall) dvs spiser maten sin uten dikkedarier, og er lette å motivere med godbiter noe jeg ser på som veldig positivt.

I den grad man kan si det om en hund - veldig barnevennlig.

(Jeg og søsknene mine klatret, klengte, matet og red på den første bernern vår, og jeg gikk turer med den alene som liten dvs 8 år og oppover. Skriver hvordan det var - ikke hva som er mest optimalt nødvendigvis.

Den andre bernern (da jeg var litt større) ble brukt som sprang og terreng'hest' og 'mast' endel rundt med. )

Grei med andre hunder / 'konfliktsky' ...

Allsidig, kan brukes til alt!

Den har bare noe spesielt ved seg, en x faktor man ikke helt kan forklare - men det er en fantastisk rase :)

Mellomting:

Litt vokt

Størrelsen er for noen negativt (men bør jo ikke være det for de som vurderer berner)

Krever kos og dytter den store nesa si borti deg selv om du prøver å avise ... :)

Edit: Mer 'fart' i enn man kanskje forventer iallefall som ungunder.

Høyt energinivå og de labber ikke bare rolig avgårde.. (hvis det er det man tror man får med en berner.. )

Negativt:

Røyter

Noen foretrekker lettere og raskere hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hva er egentlig forventet levealder på bernere? Grunnen til at jeg spør, er at på raseklubbens hjemmeside har de en liste over hunder som har fylt 8 år som de kaller "still going strong". Hvordan er helsa ellers på dem?

Nå er nok ikke jeg den som kan mest om dette, men jeg har innrtykk av at snittaldern ligger rundt 8 år. Det betyr selvfølgelig at noen dør tidlig og noen blir mye eldre. Min ble 9 og døde av det jeg mener er det store problemet hos berner; kreft. Det er en del HD/AA også, men de har en veldig høy røndkingsprosent og er stort sett flinke til å unngå det i avlen (med unntak av noen få oppdrettere, også av de store, så vær obs). Så arbeidet med HD/AA syns jeg går rett vei og har gjort det i mange år. Kreft er det store spøkelse som man vet begresa om, som det ikke finnes noe register over og som man vel strengt tatt ikke vet hvordan man skal bli kvitt.

Edit:

Ellers syns jeg Marie og Ellie beskrev det positive og negative med bernern ganske bra. Jeg limer inn det jeg skrev i den andre tråden også, så vi får med et lite synpunkt på bernern som treningskamerat :) Ellers er det vel skrevet en del om bernern her på forumet før, så jeg vil anbefalle deg å søke både her på hundeprat og sjekke på raseforumet. Om det er noe spesielt du lurer på er det bare å spørre, men jeg syns det er vanskelig å bare skulle skrive masse om hvordan en rase er.

Jeg syns du beskriver bernern jeg. Jeg trente (og starta i konkurranse) lydighet med gamlebernern min og trente agility og triks og moro.Hu var ikke den kjappeste agilityhunden, men vi hadde det moro sammen. Ellers var hun en fantastisk familiehund, kunne gå løs over alt, veldig mentalt stabil, en god turhund, kunne fint bære kløv og hadde sikkert kunnet trekke om jeg ikke hadde lært henne å gå pent i bånd først. For meg er bernern for treig, men jeg vil litt mer med hund enn du skisserer her. Jeg vil gjerne konkurrere på høyere nivå, og da faller bernern gjennom. Det er selvfølgelig ikke umulig, men om du har planer om det ville jeg valgt en kjappere hund som er lettere å beløne med f.eks. lek. Men for litt lp trening og å starte å konkurrere passer bernern fint. Å spore kan alle hunderaser egne seg til. Jeg syns også det var litt slitsomt at jeg var kjappere enn henne f.eks. på ski, at jeg måtte ta hensyn ifht fart der. Men hu passa foreldrene mine ypperlig i tempo som turhund, så det kommer nok an på hvordan person du er og hvor mye du vil ha i en hund. Hu sa tydelig i fra når det kom noen på døra, men det var bare å si "takk, nå holder det" så var hu stille. Da var jobben gjort. Så ut i fra min beskjedne erfaring (to hunder, min gamle og familiens nye) så vil jeg si at bernern er perfekt som familiehund og til litt trening uansett hvilken gren, men den egner seg ikke hvis du vil nå langt i hundesport. Den er heller ikke rasen som har høyest tempo, men ihvertfall ikke noe treigere enn en leonberger (de leonbergerne jeg har møtt har nesten vært litt bedagelige).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få skryte litt av -Therese- sin gamle berner jeg også. Maken til fantastisk hund har jeg ALDRI møtt- hverken før eller siden. Hun var utrolig trygg, lydig, høflig, flink med valp (min valp), snill og vakker- rett og slett en helt utrolig flott hund. Og så må jeg få legge til at jeg tror det -Therese- "krever" av en turhund mtp fart og utholdenhet er litt mer enn det vanlige folk krever *fnis*. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...