Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil vite alt om Berner Sennen


LeneG

Recommended Posts

Denne hadde du vel klart å finne på egenhånd, men legger den inn likevel :)

Tør nesten ikke svare i tråden når det er så mange flinke bernerfolk her men...

Etter min mening da :

Positivt:

Vakker, med et tiltalende utseende som folk tiltrekkes av (slik at de ikke blir så lett redde selv om det er en stor hund.)

Utrolig kjælen og kosete, mer enn de to andre rasene jeg har erfaring med.

Rolig og fin inne, skvetter ikke opp så fort ved bevegelse (som welshen og beardisen vår gjør / gjorde)

De tre vi har hatt har alle vært lette å få til å være alene hjemme.

Matvrak (de fleste iallefall) dvs spiser maten sin uten dikkedarier, og er lette å motivere med godbiter noe jeg ser på som veldig positivt.

I den grad man kan si det om en hund - veldig barnevennlig.

(Jeg og søsknene mine klatret, klengte, matet og red på den første bernern vår, og jeg gikk turer med den alene som liten dvs 8 år og oppover. Skriver hvordan det var - ikke hva som er mest optimalt nødvendigvis.

Den andre bernern (da jeg var litt større) ble brukt som sprang og terreng'hest' og 'mast' endel rundt med. )

Grei med andre hunder / 'konfliktsky' ...

Allsidig, kan brukes til alt!

Den har bare noe spesielt ved seg, en x faktor man ikke helt kan forklare - men det er en fantastisk rase :)

Mellomting:

Litt vokt

Størrelsen er for noen negativt (men bør jo ikke være det for de som vurderer berner)

Krever kos og dytter den store nesa si borti deg selv om du prøver å avise ... :)

Edit: Mer 'fart' i enn man kanskje forventer iallefall som ungunder.

Høyt energinivå og de labber ikke bare rolig avgårde.. (hvis det er det man tror man får med en berner.. )

Negativt:

Røyter

Noen foretrekker lettere og raskere hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hva er egentlig forventet levealder på bernere? Grunnen til at jeg spør, er at på raseklubbens hjemmeside har de en liste over hunder som har fylt 8 år som de kaller "still going strong". Hvordan er helsa ellers på dem?

Nå er nok ikke jeg den som kan mest om dette, men jeg har innrtykk av at snittaldern ligger rundt 8 år. Det betyr selvfølgelig at noen dør tidlig og noen blir mye eldre. Min ble 9 og døde av det jeg mener er det store problemet hos berner; kreft. Det er en del HD/AA også, men de har en veldig høy røndkingsprosent og er stort sett flinke til å unngå det i avlen (med unntak av noen få oppdrettere, også av de store, så vær obs). Så arbeidet med HD/AA syns jeg går rett vei og har gjort det i mange år. Kreft er det store spøkelse som man vet begresa om, som det ikke finnes noe register over og som man vel strengt tatt ikke vet hvordan man skal bli kvitt.

Edit:

Ellers syns jeg Marie og Ellie beskrev det positive og negative med bernern ganske bra. Jeg limer inn det jeg skrev i den andre tråden også, så vi får med et lite synpunkt på bernern som treningskamerat :) Ellers er det vel skrevet en del om bernern her på forumet før, så jeg vil anbefalle deg å søke både her på hundeprat og sjekke på raseforumet. Om det er noe spesielt du lurer på er det bare å spørre, men jeg syns det er vanskelig å bare skulle skrive masse om hvordan en rase er.

Jeg syns du beskriver bernern jeg. Jeg trente (og starta i konkurranse) lydighet med gamlebernern min og trente agility og triks og moro.Hu var ikke den kjappeste agilityhunden, men vi hadde det moro sammen. Ellers var hun en fantastisk familiehund, kunne gå løs over alt, veldig mentalt stabil, en god turhund, kunne fint bære kløv og hadde sikkert kunnet trekke om jeg ikke hadde lært henne å gå pent i bånd først. For meg er bernern for treig, men jeg vil litt mer med hund enn du skisserer her. Jeg vil gjerne konkurrere på høyere nivå, og da faller bernern gjennom. Det er selvfølgelig ikke umulig, men om du har planer om det ville jeg valgt en kjappere hund som er lettere å beløne med f.eks. lek. Men for litt lp trening og å starte å konkurrere passer bernern fint. Å spore kan alle hunderaser egne seg til. Jeg syns også det var litt slitsomt at jeg var kjappere enn henne f.eks. på ski, at jeg måtte ta hensyn ifht fart der. Men hu passa foreldrene mine ypperlig i tempo som turhund, så det kommer nok an på hvordan person du er og hvor mye du vil ha i en hund. Hu sa tydelig i fra når det kom noen på døra, men det var bare å si "takk, nå holder det" så var hu stille. Da var jobben gjort. Så ut i fra min beskjedne erfaring (to hunder, min gamle og familiens nye) så vil jeg si at bernern er perfekt som familiehund og til litt trening uansett hvilken gren, men den egner seg ikke hvis du vil nå langt i hundesport. Den er heller ikke rasen som har høyest tempo, men ihvertfall ikke noe treigere enn en leonberger (de leonbergerne jeg har møtt har nesten vært litt bedagelige).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få skryte litt av -Therese- sin gamle berner jeg også. Maken til fantastisk hund har jeg ALDRI møtt- hverken før eller siden. Hun var utrolig trygg, lydig, høflig, flink med valp (min valp), snill og vakker- rett og slett en helt utrolig flott hund. Og så må jeg få legge til at jeg tror det -Therese- "krever" av en turhund mtp fart og utholdenhet er litt mer enn det vanlige folk krever *fnis*. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...