Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil vite alt om Berner Sennen


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Denne hadde du vel klart å finne på egenhånd, men legger den inn likevel :)

Tør nesten ikke svare i tråden når det er så mange flinke bernerfolk her men...

Etter min mening da :

Positivt:

Vakker, med et tiltalende utseende som folk tiltrekkes av (slik at de ikke blir så lett redde selv om det er en stor hund.)

Utrolig kjælen og kosete, mer enn de to andre rasene jeg har erfaring med.

Rolig og fin inne, skvetter ikke opp så fort ved bevegelse (som welshen og beardisen vår gjør / gjorde)

De tre vi har hatt har alle vært lette å få til å være alene hjemme.

Matvrak (de fleste iallefall) dvs spiser maten sin uten dikkedarier, og er lette å motivere med godbiter noe jeg ser på som veldig positivt.

I den grad man kan si det om en hund - veldig barnevennlig.

(Jeg og søsknene mine klatret, klengte, matet og red på den første bernern vår, og jeg gikk turer med den alene som liten dvs 8 år og oppover. Skriver hvordan det var - ikke hva som er mest optimalt nødvendigvis.

Den andre bernern (da jeg var litt større) ble brukt som sprang og terreng'hest' og 'mast' endel rundt med. )

Grei med andre hunder / 'konfliktsky' ...

Allsidig, kan brukes til alt!

Den har bare noe spesielt ved seg, en x faktor man ikke helt kan forklare - men det er en fantastisk rase :)

Mellomting:

Litt vokt

Størrelsen er for noen negativt (men bør jo ikke være det for de som vurderer berner)

Krever kos og dytter den store nesa si borti deg selv om du prøver å avise ... :)

Edit: Mer 'fart' i enn man kanskje forventer iallefall som ungunder.

Høyt energinivå og de labber ikke bare rolig avgårde.. (hvis det er det man tror man får med en berner.. )

Negativt:

Røyter

Noen foretrekker lettere og raskere hunder

Skrevet

Hva er egentlig forventet levealder på bernere? Grunnen til at jeg spør, er at på raseklubbens hjemmeside har de en liste over hunder som har fylt 8 år som de kaller "still going strong". Hvordan er helsa ellers på dem?

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Hva er egentlig forventet levealder på bernere? Grunnen til at jeg spør, er at på raseklubbens hjemmeside har de en liste over hunder som har fylt 8 år som de kaller "still going strong". Hvordan er helsa ellers på dem?

Nå er nok ikke jeg den som kan mest om dette, men jeg har innrtykk av at snittaldern ligger rundt 8 år. Det betyr selvfølgelig at noen dør tidlig og noen blir mye eldre. Min ble 9 og døde av det jeg mener er det store problemet hos berner; kreft. Det er en del HD/AA også, men de har en veldig høy røndkingsprosent og er stort sett flinke til å unngå det i avlen (med unntak av noen få oppdrettere, også av de store, så vær obs). Så arbeidet med HD/AA syns jeg går rett vei og har gjort det i mange år. Kreft er det store spøkelse som man vet begresa om, som det ikke finnes noe register over og som man vel strengt tatt ikke vet hvordan man skal bli kvitt.

Edit:

Ellers syns jeg Marie og Ellie beskrev det positive og negative med bernern ganske bra. Jeg limer inn det jeg skrev i den andre tråden også, så vi får med et lite synpunkt på bernern som treningskamerat :) Ellers er det vel skrevet en del om bernern her på forumet før, så jeg vil anbefalle deg å søke både her på hundeprat og sjekke på raseforumet. Om det er noe spesielt du lurer på er det bare å spørre, men jeg syns det er vanskelig å bare skulle skrive masse om hvordan en rase er.

Jeg syns du beskriver bernern jeg. Jeg trente (og starta i konkurranse) lydighet med gamlebernern min og trente agility og triks og moro.Hu var ikke den kjappeste agilityhunden, men vi hadde det moro sammen. Ellers var hun en fantastisk familiehund, kunne gå løs over alt, veldig mentalt stabil, en god turhund, kunne fint bære kløv og hadde sikkert kunnet trekke om jeg ikke hadde lært henne å gå pent i bånd først. For meg er bernern for treig, men jeg vil litt mer med hund enn du skisserer her. Jeg vil gjerne konkurrere på høyere nivå, og da faller bernern gjennom. Det er selvfølgelig ikke umulig, men om du har planer om det ville jeg valgt en kjappere hund som er lettere å beløne med f.eks. lek. Men for litt lp trening og å starte å konkurrere passer bernern fint. Å spore kan alle hunderaser egne seg til. Jeg syns også det var litt slitsomt at jeg var kjappere enn henne f.eks. på ski, at jeg måtte ta hensyn ifht fart der. Men hu passa foreldrene mine ypperlig i tempo som turhund, så det kommer nok an på hvordan person du er og hvor mye du vil ha i en hund. Hu sa tydelig i fra når det kom noen på døra, men det var bare å si "takk, nå holder det" så var hu stille. Da var jobben gjort. Så ut i fra min beskjedne erfaring (to hunder, min gamle og familiens nye) så vil jeg si at bernern er perfekt som familiehund og til litt trening uansett hvilken gren, men den egner seg ikke hvis du vil nå langt i hundesport. Den er heller ikke rasen som har høyest tempo, men ihvertfall ikke noe treigere enn en leonberger (de leonbergerne jeg har møtt har nesten vært litt bedagelige).
Skrevet

Må bare få skryte litt av -Therese- sin gamle berner jeg også. Maken til fantastisk hund har jeg ALDRI møtt- hverken før eller siden. Hun var utrolig trygg, lydig, høflig, flink med valp (min valp), snill og vakker- rett og slett en helt utrolig flott hund. Og så må jeg få legge til at jeg tror det -Therese- "krever" av en turhund mtp fart og utholdenhet er litt mer enn det vanlige folk krever *fnis*. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...