Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil vite alt om Aussien


LeneG

Recommended Posts

Er nok mange aussier man kan si akkurat det samme om. Tror ikke man overdriver noe særlig hvis man sier at aaaaalt for mange aussier er skuddredde.

Bridie er skuddredd, men hun avreagerer da ok vil jeg si. Skuddene er skumle, men kort tid etterpå er hun seg selv igjen.

Nå er vel dette temmelig relativt da, men JEG føler iallefall hun avreagerer ok. Det er jo en forskjell på det også liksom. En ting å være skuddredd, avreageringen noe annet.

Min opplevelse med å bli sengeliggende med en hund i hus som er vant til høy aktivitet er den samme - Jeg lå omtrent til sengs i en måned og hunden tok det helt bra - hvilke jeg jo og tror ligger i det at aktivitet generelt i huset gikk inn i en dvaletislatand og hunden fulgte hva jeg gjorde.

Jeg tror ikke bildet hadde vært det samme om jeg hadde lagt hunden i ro i en måned, mens jeg selv gikk i hundre og holdt ett normalt aktivitetsnivå. Kaller det egentlig ikke av-knapp heller at hunden gikk i dvale med meg - mer en del av livet og tilpassning.

*thumbs up*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Jeg har hatt uker hvor jeg har ligget i senga konstant, og da ligger My der hun og - klar til å fotfølge meg hvor enn jeg går, på do, i kjøleskapet, ut med søpla eller bare bort til dataen. Jeg tror hun også kunne overlevd slik over lang tid, men det vil jeg ikke utsette henne for frivillig. Uansett, hun hadde nok blitt sinnsykt understimulert til slutt, men hun hadde taklet det - akkurat som deres hunder.

De treningsfrie periodene hvor hun lett blir understimulert og kjeder seg er de periodene hvor TRENING uteblir - kanskje ikke all trening engang - men brukstrening. Triks og lydighet får hun trene uansett liksom. Men det jeg mener er at i de periodene hvor hun får mindre aktivitet mens alt annet går sin vante gang - så kjeder hun seg lett, og finner sine egne måter å underholde seg på. Og det forventer jeg, siden hun tross alt er en aussie. Blandingshunden min på 2,5kg syns også livet blir uholdbart hvis hun ikke får noe aktivitet på en stund.

Jeg trodde folk skjønte at det er litt annerledes når man ligger sjuk i senga med influensa eller en periode uten energi til å bruke på noe som helst.. Da blir jo de fleste hunder "syke" de og, og tilpasser seg eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er enklere, og tryggere, å skaffe en "tam" tiger som kjæledyr etter hva dere beskriver og krever her..

;) Det høres slik ut :getlost:

Wow for et bilde som blir malt av Aussien her inne, av en Aussie eier....

Djez, snakk om å lage kvalme overfor sin egen rase..

Nå har jeg ingen erfaring med Aussien, men jeg vil da tro en Aussie skulle kunne passe inn hos deg. :lol:

Lykke til med valg av ny hund! :P Gleder meg til å se hva du ender opp med! ;)

Takk ;)

Hvis man ønsker seg en border collie uten diller, så kjøper man det og ikke en aussie.. Det finnes masse bra bc kull, men som jeg sa til deg i den forrige tråden din, det handler om å kjøpe fra rette linjer og ha en formening om hva man vil ha og skal med hunden. Jeg skjønner fortsatt ikke problemet jeg ;)

Det virker nesten som det er ett bedre alternativ ja Gråtass. Jeg vet jeg elsker BC'en men har bare fått skrekken etter Bonnie beit. Nå har jeg hatt pappaen hennes her i 5 dager og det er en helt annen hund. Jeg storkoser meg.

Og gjett hva! Han har aldri blitt trent eller gått tur med. Han bare går rundt med eieren sin hele dagen og jeg tror faktisk det holder for ham. Han har ett par diller han også men det er bagateller i forhold til Bonnie.

Da mener jeg ikke at jeg ikke skulle trent med min hund, uansett rase. Fordi jeg synes det er kjempegøy å trene hund.

Dessuten MÅ jeg ut å gå ihvertfall en time om dagen. Det er min fritid fra barna :P

Problemet er da bare å finne ett bra kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det høres slik ut ;)

Takk :getlost:

Det virker nesten som det er ett bedre alternativ ja Gråtass. Jeg vet jeg elsker BC'en men har bare fått skrekken etter Bonnie beit. Nå har jeg hatt pappaen hennes her i 5 dager og det er en helt annen hund. Jeg storkoser meg.

Og gjett hva! Han har aldri blitt trent eller gått tur med. Han bare går rundt med eieren sin hele dagen og jeg tror faktisk det holder for ham. Han har ett par diller han også men det er bagateller i forhold til Bonnie.

Da mener jeg ikke at jeg ikke skulle trent med min hund, uansett rase. Fordi jeg synes det er kjempegøy å trene hund.

Dessuten MÅ jeg ut å gå ihvertfall en time om dagen. Det er min fritid fra barna :lol:

Problemet er da bare å finne ett bra kull.

Det er derfor man har sonen. Jeg har noen jeg kan anbefale om du skulle komme på de tankene etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel faktisk ikke slik at de fleste (i Norge) avler etter standarden, for i standarden står det at aussie skal være en hund med sterkt vakt- og gjeterinstinkt. Slik jeg oppfatter det, forsøker de fleste å avle seg lengst mulig bort fra begge disse egenskapene.

Det jeg mente, er at står det i rasestandarden at hunden skal/ofte har strekt vakt -og gjeter innstingt, så er det det man kan forvente å få i hus. Det er bedre å være forberdt på å få en hund med mye vakt-og gjeter innstingt, og bli overrsaket over at den ikke ble så ille, enn å forvnete en hund som er avlet vekk fra dettet (enda rasen er kjent for å ha vakt -og gjeter innstingt).

Om man kjøper hund i Norge eller andre land, kommer jo helt ann på hvilken oppdretter ('linjer') man vil ha hund fra.

Men en aussie er uansett en aussie, Australian Shepherd, en hund med strekt vakt -og gjeter innstingt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...