Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil vite alt om Aussien


LeneG

Recommended Posts

Er nok mange aussier man kan si akkurat det samme om. Tror ikke man overdriver noe særlig hvis man sier at aaaaalt for mange aussier er skuddredde.

Bridie er skuddredd, men hun avreagerer da ok vil jeg si. Skuddene er skumle, men kort tid etterpå er hun seg selv igjen.

Nå er vel dette temmelig relativt da, men JEG føler iallefall hun avreagerer ok. Det er jo en forskjell på det også liksom. En ting å være skuddredd, avreageringen noe annet.

Min opplevelse med å bli sengeliggende med en hund i hus som er vant til høy aktivitet er den samme - Jeg lå omtrent til sengs i en måned og hunden tok det helt bra - hvilke jeg jo og tror ligger i det at aktivitet generelt i huset gikk inn i en dvaletislatand og hunden fulgte hva jeg gjorde.

Jeg tror ikke bildet hadde vært det samme om jeg hadde lagt hunden i ro i en måned, mens jeg selv gikk i hundre og holdt ett normalt aktivitetsnivå. Kaller det egentlig ikke av-knapp heller at hunden gikk i dvale med meg - mer en del av livet og tilpassning.

*thumbs up*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Jeg har hatt uker hvor jeg har ligget i senga konstant, og da ligger My der hun og - klar til å fotfølge meg hvor enn jeg går, på do, i kjøleskapet, ut med søpla eller bare bort til dataen. Jeg tror hun også kunne overlevd slik over lang tid, men det vil jeg ikke utsette henne for frivillig. Uansett, hun hadde nok blitt sinnsykt understimulert til slutt, men hun hadde taklet det - akkurat som deres hunder.

De treningsfrie periodene hvor hun lett blir understimulert og kjeder seg er de periodene hvor TRENING uteblir - kanskje ikke all trening engang - men brukstrening. Triks og lydighet får hun trene uansett liksom. Men det jeg mener er at i de periodene hvor hun får mindre aktivitet mens alt annet går sin vante gang - så kjeder hun seg lett, og finner sine egne måter å underholde seg på. Og det forventer jeg, siden hun tross alt er en aussie. Blandingshunden min på 2,5kg syns også livet blir uholdbart hvis hun ikke får noe aktivitet på en stund.

Jeg trodde folk skjønte at det er litt annerledes når man ligger sjuk i senga med influensa eller en periode uten energi til å bruke på noe som helst.. Da blir jo de fleste hunder "syke" de og, og tilpasser seg eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er enklere, og tryggere, å skaffe en "tam" tiger som kjæledyr etter hva dere beskriver og krever her..

;) Det høres slik ut :getlost:

Wow for et bilde som blir malt av Aussien her inne, av en Aussie eier....

Djez, snakk om å lage kvalme overfor sin egen rase..

Nå har jeg ingen erfaring med Aussien, men jeg vil da tro en Aussie skulle kunne passe inn hos deg. :lol:

Lykke til med valg av ny hund! :P Gleder meg til å se hva du ender opp med! ;)

Takk ;)

Hvis man ønsker seg en border collie uten diller, så kjøper man det og ikke en aussie.. Det finnes masse bra bc kull, men som jeg sa til deg i den forrige tråden din, det handler om å kjøpe fra rette linjer og ha en formening om hva man vil ha og skal med hunden. Jeg skjønner fortsatt ikke problemet jeg ;)

Det virker nesten som det er ett bedre alternativ ja Gråtass. Jeg vet jeg elsker BC'en men har bare fått skrekken etter Bonnie beit. Nå har jeg hatt pappaen hennes her i 5 dager og det er en helt annen hund. Jeg storkoser meg.

Og gjett hva! Han har aldri blitt trent eller gått tur med. Han bare går rundt med eieren sin hele dagen og jeg tror faktisk det holder for ham. Han har ett par diller han også men det er bagateller i forhold til Bonnie.

Da mener jeg ikke at jeg ikke skulle trent med min hund, uansett rase. Fordi jeg synes det er kjempegøy å trene hund.

Dessuten MÅ jeg ut å gå ihvertfall en time om dagen. Det er min fritid fra barna :P

Problemet er da bare å finne ett bra kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det høres slik ut ;)

Takk :getlost:

Det virker nesten som det er ett bedre alternativ ja Gråtass. Jeg vet jeg elsker BC'en men har bare fått skrekken etter Bonnie beit. Nå har jeg hatt pappaen hennes her i 5 dager og det er en helt annen hund. Jeg storkoser meg.

Og gjett hva! Han har aldri blitt trent eller gått tur med. Han bare går rundt med eieren sin hele dagen og jeg tror faktisk det holder for ham. Han har ett par diller han også men det er bagateller i forhold til Bonnie.

Da mener jeg ikke at jeg ikke skulle trent med min hund, uansett rase. Fordi jeg synes det er kjempegøy å trene hund.

Dessuten MÅ jeg ut å gå ihvertfall en time om dagen. Det er min fritid fra barna :lol:

Problemet er da bare å finne ett bra kull.

Det er derfor man har sonen. Jeg har noen jeg kan anbefale om du skulle komme på de tankene etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel faktisk ikke slik at de fleste (i Norge) avler etter standarden, for i standarden står det at aussie skal være en hund med sterkt vakt- og gjeterinstinkt. Slik jeg oppfatter det, forsøker de fleste å avle seg lengst mulig bort fra begge disse egenskapene.

Det jeg mente, er at står det i rasestandarden at hunden skal/ofte har strekt vakt -og gjeter innstingt, så er det det man kan forvente å få i hus. Det er bedre å være forberdt på å få en hund med mye vakt-og gjeter innstingt, og bli overrsaket over at den ikke ble så ille, enn å forvnete en hund som er avlet vekk fra dettet (enda rasen er kjent for å ha vakt -og gjeter innstingt).

Om man kjøper hund i Norge eller andre land, kommer jo helt ann på hvilken oppdretter ('linjer') man vil ha hund fra.

Men en aussie er uansett en aussie, Australian Shepherd, en hund med strekt vakt -og gjeter innstingt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...