Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil vite alt om Aussien


LeneG

Recommended Posts

Er nok mange aussier man kan si akkurat det samme om. Tror ikke man overdriver noe særlig hvis man sier at aaaaalt for mange aussier er skuddredde.

Bridie er skuddredd, men hun avreagerer da ok vil jeg si. Skuddene er skumle, men kort tid etterpå er hun seg selv igjen.

Nå er vel dette temmelig relativt da, men JEG føler iallefall hun avreagerer ok. Det er jo en forskjell på det også liksom. En ting å være skuddredd, avreageringen noe annet.

Min opplevelse med å bli sengeliggende med en hund i hus som er vant til høy aktivitet er den samme - Jeg lå omtrent til sengs i en måned og hunden tok det helt bra - hvilke jeg jo og tror ligger i det at aktivitet generelt i huset gikk inn i en dvaletislatand og hunden fulgte hva jeg gjorde.

Jeg tror ikke bildet hadde vært det samme om jeg hadde lagt hunden i ro i en måned, mens jeg selv gikk i hundre og holdt ett normalt aktivitetsnivå. Kaller det egentlig ikke av-knapp heller at hunden gikk i dvale med meg - mer en del av livet og tilpassning.

*thumbs up*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Jeg har hatt uker hvor jeg har ligget i senga konstant, og da ligger My der hun og - klar til å fotfølge meg hvor enn jeg går, på do, i kjøleskapet, ut med søpla eller bare bort til dataen. Jeg tror hun også kunne overlevd slik over lang tid, men det vil jeg ikke utsette henne for frivillig. Uansett, hun hadde nok blitt sinnsykt understimulert til slutt, men hun hadde taklet det - akkurat som deres hunder.

De treningsfrie periodene hvor hun lett blir understimulert og kjeder seg er de periodene hvor TRENING uteblir - kanskje ikke all trening engang - men brukstrening. Triks og lydighet får hun trene uansett liksom. Men det jeg mener er at i de periodene hvor hun får mindre aktivitet mens alt annet går sin vante gang - så kjeder hun seg lett, og finner sine egne måter å underholde seg på. Og det forventer jeg, siden hun tross alt er en aussie. Blandingshunden min på 2,5kg syns også livet blir uholdbart hvis hun ikke får noe aktivitet på en stund.

Jeg trodde folk skjønte at det er litt annerledes når man ligger sjuk i senga med influensa eller en periode uten energi til å bruke på noe som helst.. Da blir jo de fleste hunder "syke" de og, og tilpasser seg eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er enklere, og tryggere, å skaffe en "tam" tiger som kjæledyr etter hva dere beskriver og krever her..

;) Det høres slik ut :getlost:

Wow for et bilde som blir malt av Aussien her inne, av en Aussie eier....

Djez, snakk om å lage kvalme overfor sin egen rase..

Nå har jeg ingen erfaring med Aussien, men jeg vil da tro en Aussie skulle kunne passe inn hos deg. :lol:

Lykke til med valg av ny hund! :P Gleder meg til å se hva du ender opp med! ;)

Takk ;)

Hvis man ønsker seg en border collie uten diller, så kjøper man det og ikke en aussie.. Det finnes masse bra bc kull, men som jeg sa til deg i den forrige tråden din, det handler om å kjøpe fra rette linjer og ha en formening om hva man vil ha og skal med hunden. Jeg skjønner fortsatt ikke problemet jeg ;)

Det virker nesten som det er ett bedre alternativ ja Gråtass. Jeg vet jeg elsker BC'en men har bare fått skrekken etter Bonnie beit. Nå har jeg hatt pappaen hennes her i 5 dager og det er en helt annen hund. Jeg storkoser meg.

Og gjett hva! Han har aldri blitt trent eller gått tur med. Han bare går rundt med eieren sin hele dagen og jeg tror faktisk det holder for ham. Han har ett par diller han også men det er bagateller i forhold til Bonnie.

Da mener jeg ikke at jeg ikke skulle trent med min hund, uansett rase. Fordi jeg synes det er kjempegøy å trene hund.

Dessuten MÅ jeg ut å gå ihvertfall en time om dagen. Det er min fritid fra barna :P

Problemet er da bare å finne ett bra kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Det høres slik ut ;)

Takk :getlost:

Det virker nesten som det er ett bedre alternativ ja Gråtass. Jeg vet jeg elsker BC'en men har bare fått skrekken etter Bonnie beit. Nå har jeg hatt pappaen hennes her i 5 dager og det er en helt annen hund. Jeg storkoser meg.

Og gjett hva! Han har aldri blitt trent eller gått tur med. Han bare går rundt med eieren sin hele dagen og jeg tror faktisk det holder for ham. Han har ett par diller han også men det er bagateller i forhold til Bonnie.

Da mener jeg ikke at jeg ikke skulle trent med min hund, uansett rase. Fordi jeg synes det er kjempegøy å trene hund.

Dessuten MÅ jeg ut å gå ihvertfall en time om dagen. Det er min fritid fra barna :lol:

Problemet er da bare å finne ett bra kull.

Det er derfor man har sonen. Jeg har noen jeg kan anbefale om du skulle komme på de tankene etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel faktisk ikke slik at de fleste (i Norge) avler etter standarden, for i standarden står det at aussie skal være en hund med sterkt vakt- og gjeterinstinkt. Slik jeg oppfatter det, forsøker de fleste å avle seg lengst mulig bort fra begge disse egenskapene.

Det jeg mente, er at står det i rasestandarden at hunden skal/ofte har strekt vakt -og gjeter innstingt, så er det det man kan forvente å få i hus. Det er bedre å være forberdt på å få en hund med mye vakt-og gjeter innstingt, og bli overrsaket over at den ikke ble så ille, enn å forvnete en hund som er avlet vekk fra dettet (enda rasen er kjent for å ha vakt -og gjeter innstingt).

Om man kjøper hund i Norge eller andre land, kommer jo helt ann på hvilken oppdretter ('linjer') man vil ha hund fra.

Men en aussie er uansett en aussie, Australian Shepherd, en hund med strekt vakt -og gjeter innstingt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...