Gå til innhold
Hundesonen.no

Juniorklassen med uferdig hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte tanken på nkk tromsø, og Nitro har blitt Junior nå ( 10 mnd på den tiden).

Jeg har fått hørt av dommere at han trenger tid, og han er slettes ikke ferdig utviklet, og samtidig ble han litt senere utviklet pga beinbruddet, og han ikke har fått bygd muskler like godt. Han er veldig lovende, men han må ha litt tid.

Så det jeg tenkte var.. at kanskje jeg burde ha ventet litt med å delta på en slik utstilling? Dette pga det er langt å reise for oss, og med tanke på sjangsene våre. Jeg vet ikke hvordan det er med juniorer på utstilling, og de pleier å vinne de som er mest utviklet? Blir sikkert å få konkurranse denne gangen, så derfor ble jeg litt usikker.

jeg tenke vi kunne spare pengene denne gang, og heller vente til neste år med en sånn utstilling. Til Nitro har blitt mer utviklet, fått mer muskler og lagt mer på seg.

Selve turen i seg selv hadde jo vært moro og spennende og alt det der, + god trening, men jeg vil jo gjerne ha best mulig utgangspunkt når man reiser langt og ønsker best mulig resultat :)

Så hva tror dere? Hvordan er det med juniorklassen? Har man egentlig "sjangs" med uferdige unghunder? (hvis dere skjønner) Har aldri vært i en sånn klasse, så jeg vet ikke.

Skrevet

hmm for å være ærlig veit jeg ikke... pleier det stille mange greyhounds på utstillinger?? hvis ikke så kan det jo ikke skade å stille, kan jo f en fin premiering:)

jeg stiller min i juniorklassen for første gang nå i oktober, da er hun litt over 9mnd... min er ganske liten, men hun er vel sammensatt, men hun er ikke stabil i overlinje osv hun heller...

kanskje de med bedre peil kan svare bedre for seg enn meg:P

Skrevet

Har fått cert på 2 av mine som juniorer, og ingen av de var særlig ferdige! jeg stiller når det er utstillinger i nærheten uansett! Fikk nettopp CK på min samojed på 14 mnd, hengslete, uferdig og hårløs, men dommeren så potensiale og vakkre bevegelser i hunden og belønna ham for det. Noen dommere dømmer en 10 mnd gammel hund som om den faktisk var 10 mnd, mens andre vil ha en 10 mnd hund seende ut som om den var 3 år (og dermed trekker for at hunden ikke er ferdig utvikla...).

Skrevet

Tja.. Det kommer jo mest an på hva du gidder selv, selvsagt :)

Nora er en hund som trenger tid, så hun er stilt bare 2 ganger offisielt, og da har det vært på utstilling som var et stykke unna, bare fordi vi skulle dit allikevel (Skåne og Trondheim). Hun har fått rein rød begge gangene, og med tanke på hvordan hun ser ut, så syns jeg det er bra nok (særlig med Skåneutstillinga, det var en rasespesial). Jeg gidder ikke å melde henne på utstillinger i nærområdet, jeg vet jo at hun er uferdig og trenger mer tid, og det føles ikke så ille å kjøre bare en halvtime uten å stille som å kjøre 6-8 timer uten å stille.. hehe

Men har man en lovende unghund (og Nora er strengt tatt ikke det, det vil overraske de fleste om hun ble noe mer enn "passe pen".. hehe), så ville jeg kanskje stilt uansett. Lilli f.eks har vunnet masse som junior. I Trondheim så var vel både BIR og BIM-hunden juniorer hos terven. Willy til Siri har jo hatt en utrolig bra utstillingskarriere til nå, og han er også fortsatt bare en junior. Så om Nitro er lovende, så tror jeg kanskje at jeg hadde vurdert å stille han allikevel - om dommeren da er ok å stille for :)

Skrevet

Tispa mi blir 12 mnd om noen dager. Hun er slett ikke ferdig. Hun har allerede 3 Cert og en HP. Den ene gangen var det uten konkurrenter, mens de andre to gangene har hun hatt konkurranse. Var jeg deg ville jeg prøvd. Her i nord har vi ikke mange NKK-utstillinger i løpet av et år og må benytte de sjansene som er. Så var jeg deg ville jeg dratt.

Skrevet

Ailo er 9 mnd 7. desember, og hvis alt går etter planen debuterer han i junior ringen 5 dager seinere...selvfølgelig langt i fra ferdig, og sikkert veldig ung i forhold til mange av konkurrentene...men vi stiller uansett, det er god trening både for han og meg...:)

Skrevet

Jeg har alltid lurt på hvorfor det ofte blir sagt noe om utviklingen på hunden i valpe/unghundklasse...som om det var veldig avgjørende på hunden i den alderen den er i på det tidspunkt.

Synes det er litt fjernt og skrive om utviklingen til hunden slik det ofte gjøres når hunden faktisk stilles som valp eller junior...Alle vet jo de ikke er ferdige da og jeg for min del mener da får man ta hunden som den er.

Hvis dommerne ikke kan forholde seg til hunden i den alderen den er ,men hele tiden må trekke paralleller til voksne ferdige hunder så er det jo bare tull og stille hunder før de er voksne faktisk.

Har selv stilt 9 mndr gammel hund som ble dømt som voksen...

Sikkert tåpelig forklart,men sånn ser jeg det.

Skrevet

Djervekvinnen: jeg ville vurdert det opp mot økonomi, antall hunder påmeldt i rasen og sjansen for å få en god plassering. Er det mange hunder og det koster mye, og du vet du kommer med en uferdig hund, så reiser du ikke dit for et strålende resultat liksom (men kanskje av sosiale grunner?). Er det få påmeldte, eller de som er påmeldt er like unge som din, eller kanskje ikke så gode som din, så kan du reise dit og håpe på et godt resultat. Men du stiller en ung hund, du vet han er uferdig, og det koster penger både å reise, bo og delta. Kommer det flere utstillinger i nærmeste fremtid, eller er denne "den ene", klarer du å vente til han blir litt eldre, eller er det viktig med ringtrening..? Sånne ting vil selvsagt også ha noe å si. Kanskje vil du stille fordi du vil møte flere med greyhound og komme mer inn i rasemiljøet? Da har det kanskje ikke så mye å si hvordan det går.

Når det gjelder dommere og hva de ser etter, så skjønner jeg begge standpunktene i forhold til å se hunden som den alderen den er, og å sammenligne den med voksne. For å ta det siste først: Alle hunder skal bli voksne, og det er i bunn og grunn det man får som voksen som er resultatet av avlen man vil ha bedømt på utstilling. En hund som er pen som junior er heller ikke nødvendigvis pen som voksen, så å dele ut cert til veldig unge hunder kan jo vise seg å bli helt riv rav ruskende feil når hunden er voksen (men det vet man jo ikke når hunden er ung). Samtidig skjønner jeg at det er irriterende at alle unge hunder skal "streve" etter å være voksne i kroppen. Hos cairn ser det faktisk ut som om noen linjer som utvikler seg raskere, og blir raskere "satt" i kroppen som følge av dette. De ser veldig voksne ut veldig tidlig, og gjør det dermed bra i utstillingsringen tidligere. Derimot er det noen bakdeler med dette; det ser ut til at de ikke lever like lenge som de som utvikles seinere, og det ser ut som om kroppen -og psyken (blir mer alvorlige, treige, daffe, mindre lekne osv) - deres også blir gammel raskere. Aner ikke om noe lignende skjer i andre raser, men jeg takker meg til en hund som er seint ferdig, fremfor en barnestjerne som vokser lynraskt og er tidlig "ferdig" i kroppen.

Skrevet

Takk for innspill.

Ja denne gangen spiller økonomien litt inn. Har allerede vært på noen utstillingen sånn for treninger sin del, men da innenfor rimelige avstander. Skulle man dra til tromsø ville jeg håpet på et bra resultat og samtidig håpe på å treffe flere av samme rase.

Satt igår og ringte til 11 hoteller og overnattinger, men alt var fullt den helgen.. hehe, litt sent ute ja. :)

Har enda litt tid i tenke boksen og så får jeg prøve å finne flere muligheter innen overnatting, slik at jeg kan regne ut et budskjett.

Forresten: går det an å finne ut hvor mange påmeldte hunder det er til nå, før utstillingen? med tanke på å kunne se det før man melder seg på? trodde ikke det gikk an.

Skrevet

Nei, du finner ikke ut hvor mange hunder som er påmeldt før du får PM i posten / den blir lagt ut på nett. Det skjer (selvsagt) lenge etter at påmeldingsfristen er gått ut :)

Skrevet

Jeg mente ikke at du skulle finne ut nøyaktig hvor mange som melder på til akkurat den utstillingen, men man kan få en noenlunde oversikt på flere måter. Èn er å vite om rasemiljøet er stort generelt, en annen ting er å se på dogweb hvor mange som har vært påmeldt til denne utstillingen tidligere (søk på utstilling under oppdateringer i databasen), en annen ting er å forhøre seg rundt/sjekke hjemmesider og blogger og finne ut om det er noen som skriver at de har meldt på (da får du jo også vite ca hvem hunder det er). Hvis du har litt kjennskap til dommer kanskje du vet om det er en person som trekker mange langveisfra, eller om det er en dommer som ikke er så populær eller kanskje en ukjent dommer. Du får i alle fall en slags formening om det er eller har vært tidligere 50 påmeldt, eller 5 påmeldte, eller noe midt i mellom.

Skrevet
Takk for innspill.

Ja denne gangen spiller økonomien litt inn. Har allerede vært på noen utstillingen sånn for treninger sin del, men da innenfor rimelige avstander. Skulle man dra til tromsø ville jeg håpet på et bra resultat og samtidig håpe på å treffe flere av samme rase.

Satt igår og ringte til 11 hoteller og overnattinger, men alt var fullt den helgen.. hehe, litt sent ute ja. :)

Har enda litt tid i tenke boksen og så får jeg prøve å finne flere muligheter innen overnatting, slik at jeg kan regne ut et budskjett.

Forresten: går det an å finne ut hvor mange påmeldte hunder det er til nå, før utstillingen? med tanke på å kunne se det før man melder seg på? trodde ikke det gikk an.

Du kunne jo sjekket på dogweb hvor mange det har vært tidligere år i hvertfall? :P

Skrevet

Tok en kjapp sjekk på den første PM'en jeg fikk tak i - NKK internasjonale i Osloområdet et sted: 8 greyhounds. Med tanke på at den store utstillingen hadde 8 greyhounds tør jeg absolutt gjette på færre i Tromsø. Bare send PM om det er noen steder du lurer på / trenger mer inspirasjon til overnatting! :)

Skrevet

Mulig jeg har feil inntrykk, men er det ikke de som er/virker mest ferdige da, som vinner eller har størst sjangs? (siden de poengterer det at hunden er uferdig, tenker jeg på)

Spør av nysgjerrighet. :getlost:

EDIT: så på dogweb at det sånn rundt om 1-2 stk som pleier å ha vært på nkk tromsø. Litt skuffende da, men. Trodde det var litt flere. Nei komme seg ned på mynde og greyhound spesialen. hehe

Skrevet
Mulig jeg har feil inntrykk, men er det ikke de som er/virker mest ferdige da, som vinner eller har størst sjangs? (siden de poengterer det at hunden er uferdig, tenker jeg på)

Spør av nysgjerrighet. :getlost:

EDIT: så på dogweb at det sånn rundt om 1-2 stk som pleier å ha vært på nkk tromsø. Litt skuffende da, men. Trodde det var litt flere. Nei komme seg ned på mynde og greyhound spesialen. hehe

Jo, som oftest. Men av og til premierer dommeren noe annet; kanskje ser han en særs lovende junior, og en sånn passe grei åpen hund, og vips har junioren vunnet. Når det er bare to, er jo sjansen stor for å få gode resultater. Kommer litt an på dommeren og hvordan h*n dømmer..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...