Vi kaster oss på hesten igjen

[Mailin]

Med 2 problemhunder i hus tidligere og barn så ville jeg satset på noe familievennlig om planen ikke er å kjøpe noe konkurransehund. Tror berner og leonberger er rettere spor enn de andre brukshundrasene. Jeg ville i alle fall hatt en "safe" hund med stor tabbekvote først, for så å heller kjøpe en brukshund om ønsket om å trene aktivt kommer etter hvert. Et hundehold skal være koselig, det er jo ikke vits i å gjøre det noe værre enn det trenger å være, spesielt ikke pga utseendet på en hund.

Missforstå meg rett med tabbekvote, men Lagrange (stavet jeg det rett nå tro?) skrev noe, i en annen tråd kanskje, om det. Noe å tenke litt over. Og ønsker du ikke en høyaktiv hund så styr unna de høyaktive rasene i stedefor å leite etter en utypisk hund

[Guest 2ne]

Herremåne folkens, rull inn litt da?

Det blir veldig vanskelig for Lene å følge rådene i denne tråden, hun har spurt om aussie, berner, leonberger og phalene. Aussien kan hun tydeligvis ikke ha, for den er for vanskelig. Berneren er i følge enkelte dårlig i gemyttet, så de burde hun ligge langt unna.. . Leonberger like så. Da sitter hun igjen med phalene.. Enkelt og greit..

Hun burde ikke velge spisshunder, og hun burde ikke velge etter utseende, hun må ha retriver, men ikke golden, for de er så dårlige - neida, hun må ha labrador, til tross for at rasen ikke tiltaler henne utseendemessig. Glem at labradoren er kjent for å være forholdsvis livlige og viltre som valper og unghunder, samt ha en någet stor kjønnsdrift - labradoren er perfekt for Lene den, til tross for at hun ikke vil ha den - og ja, jeg er sarkastisk nå. Nei, man burde være så stor på det at man ikke velger hund etter utseende, men det gjør faktisk de aller fleste av oss. Det er flere raser jeg ikke kunne tenkt meg fordi jeg syns de er mindre tiltalende - og hvem er egentlig resten av dette forumet her til å fortelle meg at det er feil, når det finnes alternativer som tiltaler meg utseendemessig?

Nå er sikkert 90 % av alle aussier i landet helt vanlige familiehunder, så hvorfor de plutselig skal være for vanskelige for folk flest å ha, er litt over min fatteevne. Jeg har fortsatt ikke møtt en berner med dårlig gemytt, men jeg kan ha hatt flaks. Men jeg har ikke møtt så mange golden retrivere med dårlig gemytt heller jeg, så jo - jeg har nok hatt flaks.. Men jeg finner det litt ironisk at man ber Lene ligge unna golden og berner, men sjekk gjerne sheltien - for de er jo ikke kjent for å være sky, små-nervøse og lydberørte, liksom..

Det finnes ingen perfekt rase hvor det ikke eksisterer dårlige individer whatsoever - i såfall vil jeg gjerne vite hvilken rase det er. Det er heller ikke så innmari vanskelig å ha hund at Lene ikke har noe å tilby de aller fleste raser man får kjøpt her i landet. Å få leve i en familie som ønsker en, som får trene litt lp, litt agility og litt triks høres helt fint ut for de aller fleste raser jeg vet av.. Selv om vi liker å gjøre hundehold til en vitenskap bare få av oss takler..

[ida]

Sånn jeg ser det, er det vel skjelden at en hund som har en god genetisk ballast, blir stimulert etter alder og behov, ikke utsettes for hyppige, intense og/eller langvarige traumer, blir en tulling av en hund. Derfor er det vel viktigere at dere setter dere grundig inn i hvilken rase som har de egenskaper og behov som matcher det dere er villige til/makter å imøtekomme, enn at hunden er over 45 cm i mankehøyde, eller har lengre pels enn en pointer?

Dette sa jeg tidlig i tråden og står for det enda, bare sagt med litt flere ord i senere innlegg.

Herremåne folkens, rull inn litt da?

Det blir veldig vanskelig for Lene å følge rådene i denne tråden, hun har spurt om aussie, berner, leonberger og phalene. Aussien kan hun tydeligvis ikke ha, for den er for vanskelig. Berneren er i følge enkelte dårlig i gemyttet, så de burde hun ligge langt unna.. . Leonberger like så. Da sitter hun igjen med phalene.. Enkelt og greit..

Hun burde ikke velge spisshunder, og hun burde ikke velge etter utseende, hun må ha retriver, men ikke golden, for de er så dårlige - neida, hun må ha labrador, til tross for at rasen ikke tiltaler henne utseendemessig. Glem at labradoren er kjent for å være forholdsvis livlige og viltre som valper og unghunder, samt ha en någet stor kjønnsdrift - labradoren er perfekt for Lene den, til tross for at hun ikke vil ha den - og ja, jeg er sarkastisk nå. Nei, man burde være så stor på det at man ikke velger hund etter utseende, men det gjør faktisk de aller fleste av oss. Det er flere raser jeg ikke kunne tenkt meg fordi jeg syns de er mindre tiltalende - og hvem er egentlig resten av dette forumet her til å fortelle meg at det er feil, når det finnes alternativer som tiltaler meg utseendemessig?

Nå er sikkert 90 % av alle aussier i landet helt vanlige familiehunder, så hvorfor de plutselig skal være for vanskelige for folk flest å ha, er litt over min fatteevne. Jeg har fortsatt ikke møtt en berner med dårlig gemytt, men jeg kan ha hatt flaks. Men jeg har ikke møtt så mange golden retrivere med dårlig gemytt heller jeg, så jo - jeg har nok hatt flaks.. Men jeg finner det litt ironisk at man ber Lene ligge unna golden og berner, men sjekk gjerne sheltien - for de er jo ikke kjent for å være sky, små-nervøse og lydberørte, liksom..

Det finnes ingen perfekt rase hvor det ikke eksisterer dårlige individer whatsoever - i såfall vil jeg gjerne vite hvilken rase det er. Det er heller ikke så innmari vanskelig å ha hund at Lene ikke har noe å tilby de aller fleste raser man får kjøpt her i landet. Å få leve i en familie som ønsker en, som får trene litt lp, litt agility og litt triks høres helt fint ut for de aller fleste raser jeg vet av.. Selv om vi liker å gjøre hundehold til en vitenskap bare få av oss takler..

Er ikke noe av poenget med en slik tråd å få forumets medlemmer på banen når det gjelder fordeler og ulemper med ulike raser, motivere TS til å tenke litt videre enn vedkommende ser ut til å gjøre, hvis vi tror hun kan tjene på det? Det er da ikke snakk om å være vriene, men de fleste av oss snakker nå av egen erfaring med de begrensningene det innebærer. Og det er da vel et faktum at en aussie fort kan bli vel så mye hund som en belger, eller? Jeg vil også si at hyppig pissing etter mitt syn, er et svært lite gjennomtenkt grunnlag for å velge bort hannhund. Vi har da ikke noe annet enn de opplysningene TS kommer med om hva hun ønsker eller ikke ønsker og begrunnelsene for dette som utgangspunkt for våre svar. Mener jeg at hun kanskje kan se ting på flere måter eller i et litt videre perspektiv, er det da ikke for å plage henne.

Jeg er sikker på at de som har kommet med ulike synspunkter på den noe snaue raselisten, har sagt det de har i beste mening. I mitt liv er en berner en stor kosebamsehund med lange ventelister på valp. En golden en litt mindre, men flott hund, hvis den for en nogenlunde vettug oppdragelse. En cavalier er en ganske liten og nokså intetsigende hund, med noen hederlige unntak. En belger er en fotogen hund som har en viss mykhet og førerorientering og dermed også i enkelte tilfeller kan bli litt "meget" i likhet med andre raser med de samme egenskapene. Aussiene jeg har møtt, har vært usedvanlig flotte og blide, men ikke overvettes interessert i fremmede, med et par hederlige unntak. Som du skjønner er min rasekunnskap svært begrenset, men det er kanskje et par andre ting ved valg av hund, jeg syns det kan være lurt å tenke over. Selvfølgelig er det ingen som sier at man ikke skal kunne ha lyst på en hund man liker utseende på, men altså det er kanskje ikke det som har vært poenget for oss som har snakket litt om egenskaper, heller.

[Guest Jonna]

Anngående dette med Norsk Buhund. Lurer litt på om dere som uttaler dere faktisk har trent noen av rasene?

Jeg har selv trent 3 buhunder tidligere (og vært rundt enda flere), to av dem omplasseringshunder, og for meg er det en rase som treningsmessig havner mer under gruppe 1 enn gruppe 5.

Flere jeg kjenner har startet lp og ag med gode resultater, altså ikke norges toppen. Men dem klarer seg til opprykk, dem leker og er glad i godbiter.

Eneste jeg ser som en minus er at dem har litt viltinteresse, og jeg har inntrykket at det kommer best fram med dem hundene der som ikke blir mental stimulert, det samme gjelder uprovosert bjeffing.

Når det gjelder Eurasier så er rasen noe ustabil enda pga det faktisk er en fersk rase. Gemyttet og utseende er ikke helt unisont enda. Men klubben i Norge er faktisk flinke til å bla MH teste hundene sine.

Så langt har har jeg ikke møtt noen med aggresjon mot mennesker, men litt redsler fins det.

Og ja, jeg kjenner flere oppdrettere av begge raser...

[Guest 2ne]

Er ikke noe av poenget med en slik tråd å få forumets medlemmer på banen når det gjelder fordeler og ulemper med ulike raser, motivere TS til å tenke litt videre enn vedkommende ser ut til å gjøre, hvis vi tror hun kan tjene på det? Det er da ikke snakk om å være vriene, men de fleste av oss snakker nå av egen erfaring med de begrensningene det innebærer. Og det er da vel et faktum at en aussie fort kan bli vel så mye hund som en belger, eller? Jeg vil også si at hyppig pissing etter mitt syn, er et svært lite gjennomtenkt grunnlag for å velge bort hannhund. Vi har da ikke noe annet enn de opplysningene TS kommer med om hva hun ønsker eller ikke ønsker og begrunnelsene for dette som utgangspunkt for våre svar. Mener jeg at hun kanskje kan se ting på flere måter eller i et litt videre perspektiv, er det da ikke for å plage henne.

Noe av poenget med en sånn tråd er å hjelpe Lene med å finne sin nye hund, trodde jeg - og det blir vel litt vanskelig når det er noe galt med alle kriteriene hun setter opp for hva hun vil ha?

Om hun ikke vil ha hannhund, så er vel det helt og holdent hennes valg? Er det mer gjennomtenkt når folk sier de vil ha hannhund fordi de er "hannhund-mennesker"? Eller tispe fordi de er "tispe-mennesker", for den saks skyld? Og med tanke på at det stort sett er mer kødd med hannhunder - særlig i pubertet - enn det er med tisper, og tisper stort sett blir anbefalt til nye hunde-eiere (nei, jeg sier ikke at Lene er det) fordi de er enklere å ha med å gjøre, hvorfor er det en big deal at Lene ikke vil ha hannhund, det skjønner ikke jeg helt. Det er ikke alle som kjøper seg hannhund med tanke på å kastrere den for å slippe hannhund-greier, vettu..

90 % av alle aussier og belgere lever som helt vanlige familiehunder. Selv om vi som er aktive med våre aussier og belgere liker å skryte av deres bruksegenskaper, så blir det litt drøyt å antyde at de er så hardcore brukshund at de må trenes i mot konkurranse for å leve et lykkelig liv.

Jeg er sikker på at de som har kommet med ulike synspunkter på den noe snaue raselisten, har sagt det de har i beste mening. I mitt liv er en berner en stor kosebamsehund med lange ventelister på valp. En golden en litt mindre, men flott hund, hvis den for en nogenlunde vettug oppdragelse. En cavalier er en ganske liten og nokså intetsigende hund, med noen hederlige unntak. En belger er en fotogen hund som har en viss mykhet og førerorientering og dermed også i enkelte tilfeller kan bli litt "meget" i likhet med andre raser med de samme egenskapene. Aussiene jeg har møtt, har vært usedvanlig flotte og blide, men ikke overvettes interessert i fremmede, med et par hederlige unntak. Som du skjønner er min rasekunnskap svært begrenset, men det er kanskje et par andre ting ved valg av hund, jeg syns det kan være lurt å tenke over. Selvfølgelig er det ingen som sier at man ikke skal kunne ha lyst på en hund man liker utseende på, men altså det er kanskje ikke det som har vært poenget for oss som har snakket litt om egenskaper, heller.

Selvsagt har folk sagt det de har sagt i beste mening. Tro det eller ei, men jeg gjør også det.

Men, sånn for min del f.eks, så kunne jeg - med det bruksområdet jeg vil ha hund til - like gjerne valgt aussie eller schäfer, sant? Men jeg foretrekker belgeren fordi jeg syns at den er penere - og hvorfor skulle jeg da velge aussie eller schäfer? Om de rasene hun har satt opp, passer til det hun har tenkt å bruke hunden til, hvorfor blir det galt at utseendet også er ett av kriteriene..?

[LeneG]

Jeg forstår hva alle vil frem til her.

Jeg skal ha en trygg sikker hund som er stygg Neida, bare fleiper litt Ida.

Har ihvertfall fått masse synspunkter. Tusen takk for det

2ne: Takk for en liten motvekt. Får inntrykk av at alle hunder er monstre snart.

Jeg har ihvertfall fremdeles Leonberger, Berner Sennen, Phalene og Aussie på listen så får vi se hva som skjer.

Må komme oss litt rundt og faktisk se på litt voksne individer også.

[Wanderlust]

Herremåne folkens, rull inn litt da?

Det blir veldig vanskelig for Lene å følge rådene i denne tråden, hun har spurt om aussie, berner, leonberger og phalene. Aussien kan hun tydeligvis ikke ha, for den er for vanskelig. Berneren er i følge enkelte dårlig i gemyttet, så de burde hun ligge langt unna.. . Leonberger like så. Da sitter hun igjen med phalene.. Enkelt og greit..

Hun burde ikke velge spisshunder, og hun burde ikke velge etter utseende, hun må ha retriver, men ikke golden, for de er så dårlige - neida, hun må ha labrador, til tross for at rasen ikke tiltaler henne utseendemessig. Glem at labradoren er kjent for å være forholdsvis livlige og viltre som valper og unghunder, samt ha en någet stor kjønnsdrift - labradoren er perfekt for Lene den, til tross for at hun ikke vil ha den - og ja, jeg er sarkastisk nå. Nei, man burde være så stor på det at man ikke velger hund etter utseende, men det gjør faktisk de aller fleste av oss. Det er flere raser jeg ikke kunne tenkt meg fordi jeg syns de er mindre tiltalende - og hvem er egentlig resten av dette forumet her til å fortelle meg at det er feil, når det finnes alternativer som tiltaler meg utseendemessig?

Nå er sikkert 90 % av alle aussier i landet helt vanlige familiehunder, så hvorfor de plutselig skal være for vanskelige for folk flest å ha, er litt over min fatteevne. Jeg har fortsatt ikke møtt en berner med dårlig gemytt, men jeg kan ha hatt flaks. Men jeg har ikke møtt så mange golden retrivere med dårlig gemytt heller jeg, så jo - jeg har nok hatt flaks.. Men jeg finner det litt ironisk at man ber Lene ligge unna golden og berner, men sjekk gjerne sheltien - for de er jo ikke kjent for å være sky, små-nervøse og lydberørte, liksom..

Det finnes ingen perfekt rase hvor det ikke eksisterer dårlige individer whatsoever - i såfall vil jeg gjerne vite hvilken rase det er. Det er heller ikke så innmari vanskelig å ha hund at Lene ikke har noe å tilby de aller fleste raser man får kjøpt her i landet. Å få leve i en familie som ønsker en, som får trene litt lp, litt agility og litt triks høres helt fint ut for de aller fleste raser jeg vet av.. Selv om vi liker å gjøre hundehold til en vitenskap bare få av oss takler..

Takk 2ne.

Nå skal vel diskusjonen om Aussie begynne igjen også. At det er hardbarka brukshunder som kun de beste kan takle. Men det er som du sier. Tror Lene fint kan håndtere en Aussie og kan gi en Aussie et fint liv.

Det er bare snakk om å få litt kontakt og ikke gå for de som er kjent for "drittbikkjene". (ser jo selv jeg har skaffa meg drittbikkje(rase) her etter å ha lest denne tråden ).

Når det kommer til Phalene, så har ikke jeg møtt mange , men Loppa til Tine her inne har sjarmert meg i senk. Hun er dog veldig liten for rasen, men for et herlig vesen . Og hun blir jo trent i LP, og er kjempe ivrig.

Og tror begge de rasene kan være aktuelle for deg, men igjen, jeg tror du bør stille deg et spm om hva du ønsker deg av str. Fra Phalene, til Ausse til Leonberger er et stort sprang, også hva du får treningsmessig vil jeg si. Du er vandt til bc nå.

[LeneG]

Takk 2ne.

Nå skal vel diskusjonen om Aussie begynne igjen også. At det er hardbarka brukshunder som kun de beste kan takle. Men det er som du sier. Tror Lene fint kan håndtere en Aussie og kan gi en Aussie et fint liv.

Det er bare snakk om å få litt kontakt og ikke gå for de som er kjent for "drittbikkjene". (ser jo selv jeg har skaffa meg drittbikkje(rase) her etter å ha lest denne tråden ).

Når det kommer til Phalene, så har ikke jeg møtt mange , men Loppa til Tine her inne har sjarmert meg i senk. Hun er dog veldig liten for rasen, men for et herlig vesen . Og hun blir jo trent i LP, og er kjempe ivrig.

Og tror begge de rasene kan være aktuelle for deg, men igjen, jeg tror du bør stille deg et spm om hva du ønsker deg av str. Fra Phalene, til Ausse til Leonberger er et stort sprang, også hva du får treningsmessig vil jeg si. Du er vandt til bc nå.

Takk for kreditten Monica

Angående størrrelse så er det vel helt klart Aussien som passer best. Jeg har prøvd (ikke le nå) å gå rundt å trent med en latesomhund som er bitteliten og en som er en del større. Begge deler er litt rart men kan sikkert gå fint.

Satt i går og så på noen videosnutter som Helen har tatt av meg og Bonnie. Hun har filmet da jeg endelig fikk til bakpartskontrollen på Bonnie og når jeg så den filmen så kjente jeg at jeg må ha en hund å trene med.

Det er jo så gøy.

Angrer på at jeg ikke filmet noe mer av det vi gjorde. Trodde jeg hadde all verdens tid til det

[SiriEveline]

Jeg kjenner at jeg nok ville vært skeptisk til Aussie utifra dine kriterier. Jeg er forøvrig enig med Marie og Ellie; jeg har helt motsatt inntrykk av Berner Sennen enn det Marthe og Emilie skriver om - uten at jeg derfor vil trekke deres erfaringer i tvil. Alle individene jeg har møtt har vært überstødige, trivelige og herlige familiehunder, selv om noen av de har vært krevende som valp/unghund. Jeg ville også glatt valgt Papillon foran Phalene anytime.

Hvorfor det? Kun fordi de har ståører, eller er det en annen grunn?

For i teorien skal de jo være samme rase med litt forskjellig utseende, rasestandarden dems er jo felles. Eneste er vel at man ikke skal parre phalene X papillon.

[Aya]

Hvorfor det? Kun fordi de har ståører, eller er det en annen grunn?

For i teorien skal de jo være samme rase med litt forskjellig utseende, rasestandarden dems er jo felles. Eneste er vel at man ikke skal parre phalene X papillon.

Fordi det er (eller var da jeg hadde papillon/phalene som aktuelle raser, og undersøkte endel rundt de for noen år siden- jeg tar høyde for at det kan ha forandret seg) et mye større rasemiljø rundt papillon. Flere linjer å velge mellom, flere mulige kriterier man kan oppfylle rett og slett. Dessuten synes jeg de er mye penere, men det er jo selvsagt veldig på siden av diskusjonen.

Lene: Jeg synes fremdeles du er på et mye riktigere spor med Berner Sennen og Leonberger enn Aussie. Jeg synes du skal fokusere på en rase som er kjent for å være stabil og trygg jevnt over, fremfor en rase som tross alt er kjent for å ha både det ene og det andre! Nå er det viktig for dere som familie, tror jeg, å ha en hund som heller er litt for enkel enn en litt for stor utfordring, sånn at dere alle får en kjempegod hundeopplevelse. Så utelukker jo ikke det at du, Lene, på sikt kanskje kan anskaffe deg en litt heftigere rase hvis du savner det i den hunden du får, men som du selv har sagt flere ganger i tråden- du vil primært ha en trygg, snill og stabil familie- og turhund. Gå for det! En Berner Sennen kan da virkelig bli trent i lp og freestyle, de elsker jo det somregel. Kan jeg forresten spørre hvorfor f.eks labrador er utelukket? Du har nok skrevet det før i tråden, men det har jeg glemt Der får man jo i pose og sekk også, en rase som er kjent for å være god og trygg og en fin familiehund, samtidig som du kan trene "til du sprekker" om du vil det?

[PsychoLynx]

Herremåne folkens, rull inn litt da?

Det blir veldig vanskelig for Lene å følge rådene i denne tråden, hun har spurt om aussie, berner, leonberger og phalene. Aussien kan hun tydeligvis ikke ha, for den er for vanskelig. Berneren er i følge enkelte dårlig i gemyttet, så de burde hun ligge langt unna.. . Leonberger like så. Da sitter hun igjen med phalene.. Enkelt og greit..

Hun burde ikke velge spisshunder, og hun burde ikke velge etter utseende, hun må ha retriver, men ikke golden, for de er så dårlige - neida, hun må ha labrador, til tross for at rasen ikke tiltaler henne utseendemessig. Glem at labradoren er kjent for å være forholdsvis livlige og viltre som valper og unghunder, samt ha en någet stor kjønnsdrift - labradoren er perfekt for Lene den, til tross for at hun ikke vil ha den - og ja, jeg er sarkastisk nå. Nei, man burde være så stor på det at man ikke velger hund etter utseende, men det gjør faktisk de aller fleste av oss. Det er flere raser jeg ikke kunne tenkt meg fordi jeg syns de er mindre tiltalende - og hvem er egentlig resten av dette forumet her til å fortelle meg at det er feil, når det finnes alternativer som tiltaler meg utseendemessig?

Nå er sikkert 90 % av alle aussier i landet helt vanlige familiehunder, så hvorfor de plutselig skal være for vanskelige for folk flest å ha, er litt over min fatteevne. Jeg har fortsatt ikke møtt en berner med dårlig gemytt, men jeg kan ha hatt flaks. Men jeg har ikke møtt så mange golden retrivere med dårlig gemytt heller jeg, så jo - jeg har nok hatt flaks.. Men jeg finner det litt ironisk at man ber Lene ligge unna golden og berner, men sjekk gjerne sheltien - for de er jo ikke kjent for å være sky, små-nervøse og lydberørte, liksom..

Det finnes ingen perfekt rase hvor det ikke eksisterer dårlige individer whatsoever - i såfall vil jeg gjerne vite hvilken rase det er. Det er heller ikke så innmari vanskelig å ha hund at Lene ikke har noe å tilby de aller fleste raser man får kjøpt her i landet. Å få leve i en familie som ønsker en, som får trene litt lp, litt agility og litt triks høres helt fint ut for de aller fleste raser jeg vet av.. Selv om vi liker å gjøre hundehold til en vitenskap bare få av oss takler..

Signeres...

Og jeg lurer også på hvor alle disse superspeisielle aussiene er som MÅ trenes så og så hardt for å virke osv. Det er litt med hva de blir vandt til også. Og med tanke på at Lene fikk til Bonnie så bra som hun egentlig gjorde, ser jeg NULL problem med en aussie. Så lenge man er obs på hva en aussie er! (at de kan ha vakt osv)

Men sofapoteten min er vel totalt utenfor snittet vil jeg tro...

[ida]

Nå fant jeg en gammel tråd for å se om jeg ikke kunne sette 2ne fast i selvmotsigelser Det kan jeg nok ikke, for den dama er irriterende enig med seg selv . Hvis TS likevel er interessert i hvorfor enkelte kanskje mener at det kan være lurt å velge noe annet enn en brukshund, kan hun likvel lese her

[La'grange]

Men nå synes jeg det begynner å bli veldig "åååh dere med Aussie skal ha den til å være sånn vanvittig brukshund, det er bare en vanlig hund" mot de som sier at aussien krever sitt.

Synes ikke vi skal bli for fokusert på AUSSIEN i sin helhet her - men heller se på HVORFOR de med Aussie / Aussieerfaring ikke anbefaler henne rasen. Siden LeneG og familien allerede har opplevd mye smerte i forbindelse med hunder så vedder jeg på at de fleste her ønsker å gi et tips som med stor sannsynlighet gir familien hennes en skikkelig grom-kompis. Det finnes mange tilfeller hvor man gjør hundekjøp til rakettvitenskap, det er jeg enig i, men i dette tilfellet ser jeg det som kun godmente råd.

Men for all del, LeneG og familien må bare skaffe seg akkurat den hunden de vil! Det er deres valg, deres penger og deres liv. Vi vil bare se at dere endelig får hunden dere fortjener, og alle her gir råd som følge av det. Og det er synd om dere går glipp av bikkja som hadde gitt dere et liv med senkede skuldre, puls og hjertefrekvens bare fordi den hadde lang pels eller flat stopp.

[Bambi]

Enn så glad jeg er i aussien, tror jeg om mulig det ikke er riktig hund(selvfølgelig opptil Lene selv, men min ærlige mening.) og av alternativene du har kommet med ville jeg gått for Berner Sennen.. jeg mangler per dags dato stadigvekk å se en aggressiv, ustabil, gal berner

[Guest 2ne]

Nå fant jeg en gammel tråd for å se om jeg ikke kunne sette 2ne fast i selvmotsigelser Det kan jeg nok ikke, for den dama er irriterende enig med seg selv . Hvis TS likevel er interessert i hvorfor enkelte kanskje mener at det kan være lurt å velge noe annet enn en brukshund, kan hun likvel lese her

Ja, det er en tåpelig uvane jeg har det der, å være enig med meg selv Men kanskje du burde lese tråden en gang til selv? For så vidt jeg kan se, så var brukshundene det var snakk om i den tråden, bruksmaller, bruksschäfer og BC - og det er det vel ingen her som har foreslått? Det er ikke det Lene ønsker seg heller..

Synes ikke vi skal bli for fokusert på AUSSIEN i sin helhet her - men heller se på HVORFOR de med Aussie / Aussieerfaring ikke anbefaler henne rasen.

Nei, det er jo rimelig teit å fokusere på aussien i sin helhet i en rasetråd? Så vidt jeg kan se, så anbefaler noen av de med aussie/aussie-erfaring henne ikke rasen fordi de trenger så innmari mye.. Og da har jeg litt lyst til å utfordre aussie-eierene på forumet her jeg, til å skrive i tråden "Vil vite alt om aussien" hvor mye de gir hundene sine hver dag.. Det blir kanskje lettere å se hvorfor de er så innmari krevende om man får se hvor mye tid man legger i aktiviseringen av disse hundene?

Siden LeneG og familien allerede har opplevd mye smerte i forbindelse med hunder så vedder jeg på at de fleste her ønsker å gi et tips som med stor sannsynlighet gir familien hennes en skikkelig grom-kompis. Det finnes mange tilfeller hvor man gjør hundekjøp til rakettvitenskap, det er jeg enig i, men i dette tilfellet ser jeg det som kun godmente råd.

Men for all del, LeneG og familien må bare skaffe seg akkurat den hunden de vil! Det er deres valg, deres penger og deres liv. Vi vil bare se at dere endelig får hunden dere fortjener, og alle her gir råd som følge av det. Og det er synd om dere går glipp av bikkja som hadde gitt dere et liv med senkede skuldre, puls og hjertefrekvens bare fordi den hadde lang pels eller flat stopp.

Nå har ikke jeg påstått at Lene burde kjøpe seg aussie, men jeg ser ingen grunn til at hun 1 - skal velge en rase hun ikke liker, samme hva slags grunn hun har for å ikke like den, og 2 - vente med å kjøpe seg en rase hun har lyst på til hun har hatt en hyggelig hund først.

Jeg har vært i omtrent samme situasjon som Lene, jeg måtte avlive mine to første terver før de fylte 2 år pga gemytt, jeg forstår ønsket hennes om en hyggelig, ukomplisert og grei hund kanskje bedre enn de fleste i tråden her. Jeg tror ikke man skal undervurdere hvor mye man lærer av å ha en hund som er litt utenfor normalen gemyttmessig. Jeg tror heller ikke man skal undervurdere gleden man får av å trene på helt vanlige ting etter at man har hatt en hund med diller og greier som man har jobbet med. Man blir takknemlig for helt normale ting når man har hatt hunder som Lenes Bonnie - og at en hund bjeffer når det kommer folk blir en bagatell mot en hund som vil bite de samme folkene..

Som sagt, jeg har ikke påstått at Lene burde kjøpe seg en aussie, jeg har ikke anbefalt noen rase, jeg. Jeg tror også at labrador ville vært en fin hund for henne, men da må hun nesten ønske seg den først.

Jeg tror også at mange av gruppe 5-rasene ville vært bra, og jeg må innrømme at jeg ikke helt kjenner igjen de heller i visse beskrivelser her. Jeg har hatt gruppe 5-hund selv (Alaska husky - etter SH-linjer), samt bodd sammen med 2 (shiba og akita) og selv om de aldri ble noen konkurranse-hunder, så kunne de da fint trenes i både LP, agility og til og med triks&tøys - de er ikke stokk dumme selv om de ikke er gjeterhunder eller retrivere. De er ikke like lette å motivere, og de lærer tregere - og tabbekvota er mye større enn med disse som lærer etter en repetisjon. Det hender faktisk at folk syns det er en helt grei egenskap til og med..

[minstemann]

Jeg har ihvertfall fremdeles Leonberger, Berner Sennen, Phalene og Aussie på listen så får vi se hva som skjer.

Må komme oss litt rundt og faktisk se på litt voksne individer også.

Jeg ville nok heller anbefalt deg en papillon enn en phalene. Og det har ingenting med at jeg selv har to papilloner, men fordi det er så få phalener i forhold til papilloner og etter min oppfatning mye dårlig mentalitet på de med hengeører altså.

Fordi det er (eller var da jeg hadde papillon/phalene som aktuelle raser, og undersøkte endel rundt de for noen år siden- jeg tar høyde for at det kan ha forandret seg) et mye større rasemiljø rundt papillon. Flere linjer å velge mellom, flere mulige kriterier man kan oppfylle rett og slett. Dessuten synes jeg de er mye penere, men det er jo selvsagt veldig på siden av diskusjonen.

Nå er det jo samme miljø, samme klubb og samme raserepresentant på papillon og phalene. Men jeg er enig i at papillon er et bedre alternativ enn phalene, i alle fall om man tenker å finne en oppdretter i norge/norden. Jeg har selvsagt møtt en god del både papilloner og phalener og syns det er en overvekt av dårlige phalener i forhold til papillon. Ikke rart igrunn når det er betraktelig færre phalener, avlsmaterialet blir jo lite..

En annen ting er jeg aner, uten at jeg nå har gått inn på dogweb og tellet, at det helsemessigsett er flere phalener som sliter med PRA og PL enn blant papillonene.

Drar man over grensen til Sverige er det også mulig å finne oppdrettere på papillon som har kommet et godt stykke på vei i forhold til mentalitet og som begynner å få MH-testet en del dyr. Det hadde jeg kanskje prioritert om du ender opp med en papillon/phalene -eller en hvilken som helst annen miniatyrrase, for her finnes det mye merkelig avlsarbeide altså.

[Papillon]

Veldig enig med Minstemann!

[SFX]

Berner Sennen står også høyt på ønskelisten og havner vel i samme kategorien som Leonbergeren i forhold til gemytt. (Gjerne informer meg Emma )

Jeg kjenner ikke leonberger godt nok til at jeg synes min oppfatning av rasen er gyldige innspill i en diskusjon som denne - jeg har møtt individer, jeg kjenner ikke rasen som helhet. Men jeg tør påstå at jeg kjenner berner som rase veldig godt, og er klar over individuelle forskjeller og det store spekteret en kan finne i rasen.

Det jeg "henger meg opp i", sett med en oppdretters øyne, er at Bessie ble overtatt i voksen alder. Alle raser krever arbeid, oppfølgning, pregning, sosialisering, grensesetting og forming i valpeperioden - men for noen går valpetiden med en berner vel fort, en kommer på etterskudd og har brått mistet kontrollen - og jeg vil tro det er noen av disse Marthe og andre har møtt når de mener det er mye dårlig gemytt på rasen.

Det er dessverre enkelte som har feil forventning til hva det vil si å ha en berner, går på en smell, og velger å omplassere eller avlive en hund som har fått gemyttproblem - hvor problemene mer er snakk om feil utgangspunkt, feil forventninger, ikke tilstrekkelige forutsetninger og et misforhold mellom hund og eier. Det er ikke hunden i seg selv som er problemet.

OK, jeg formulerer meg dårlig i dag, det jeg forsøker å si er at mange glemmer eller tenker ikke over hvor fort en åtte uker gammel bernervalp på ni kilo vokser og blir stor. Vi vet gjennom levealdersundersøkelser at for mange hannhunder avlives pga aggressivitet, men vi vet også at mange av disse er eid av mennesker uten et miljø, og de har måttet bakste med problemene sine alene. Og når hunden på 40 kilo begynner å svare, teste grenser, ta litt igjen mentalt, er en utfordring og ikke ligner den koselige familiehunden de så for seg blir det fort en aggressiv hund i deres øyne. En hund mellom ni og atten måneder er ikke alltid en like morsom hund å ha...

Poenget mitt er at dere må ikke forvente dere å få en snill og rolig Bessie i hus, uansett om dere velger BS eller LB. Dere får en valp, som må få det en valp trenger. Og eneste grunnen til at jeg sier det er fordi veldig mange som har hatt en berner og skaffer ny berner når den første forsvinner går på flere smeller - de glemmer valpetiden, og husker bare den fine og lugne voksne hunden. Jeg mener ikke å sette spørsmålstegn ved dine valpekunnskaper, jeg vil bare at dere skal være bevisst at en bernervalp også kan ha sine utfordringer.

Når det er sagt, finnes det linjer på rasen jeg holder meg langt unna, da jeg ikke liker gemyttet på dem. Hundene kan være feige, sjenerte, usikre, skvetne, uten selvtillit og uten den nysgjerrighet og sosiale overdose jeg mener en berner skal ha - i ulike grader. Jeg vet om flere bernere fra disse linjene hvor eier har måttet jobbe ekstra mye for å få en trygg og god berner, og det er ikke meningen at en må jobbe for å få det en kan få gratis i en valp fra en annen oppdretter. Det er, i mine øyne, for lite fokus på gemyttet i raseavlen, de er familiehunder og de har jo per definisjon et godt gemytt.

Visse linjer er også overrepresentert i visse geografiske områder, og kan gjøre at noens opplevelse av rasen blir ensidig og feil. Geografiske forskjeller kan også forklares i grad av miljø og oppfølgning, mulighet til å få hjelp og sammenligne med andre bernere. Hvis det ble forståelig? I Oslo har vi en ganske aktiv avdeling, i Østfold har vi en veldig aktiv avdeling, i Sogn og Fjordane har de en død avdeling men sporadiske turer, også videre.

Poenget, igjen, er at hvis Lene vil ha berner kan hun ha flaks om hun kjøper fra første og beste finn-annonse og få en super berner, men jeg ville brukt tid på å sondere terreng, sette meg inn i linjer og velge meg en retning. Det gir ingen garantier, men det gir et tryggere utgangspunkt. Det er mange oppdrettere av rasen, det kommer stadig flere oppdrettere til, og det virker som om motivasjonen i økende grad kan være lommeboka - det er en lettsolgt, populær familiehund. Og der lommeboka råder, faller alle andre kvalitetskriterier bort.

Og jeg tror ikke dette er unikt for berner, jeg mener en bør gjøre research på enhver rase en er interessert i, og dritt kan en få kjøpt i alle raser. Dårlig gemytt er ikke noe utpreget i rasen, men det er linjer som skiller seg negativt ut.

Det ble i tråden nevnt at noen ikke foreslo rasen pga sykdom og levealder - ja, vi har sykdommer på rasen, dessverre slår flere av disse til når hunden er mellom fem og syv år, og gir en kort snittalder. Det er dog økt fokus på dette i miljøet, og satsning for å øke levealderen på rasen.

Etter hva jeg har hørt, er ikke nødvendigvis raser vi kan sammenligne oss med (leonberger, st. bernhardshund, nuffe, py) nødvendigvis sunnere enn berner - det er bare det at de ikke har laget like grundige levealdersundersøkelser som det vi har gjort og som folk dermed bruker mot rasen... Større hunder lever kortere, så forventet levealder må også stå i stil til det. En berner på ni-ti år er en veldig gammel hund, da blir det urettferdig når folk kategorisk mener en god hund lever til den er 15.

Hvis du skal gå for en stor hund tror jeg du gjør rett i en Berner. Jeg har enda til gode å møte en utrivelig en, og Emma & Xen har jo bevist at det går an å trene lp med dem også

Berner er en fin potet, den kan brukes til det meste som aktivisering og trening - det er konkurranse på høyt nivå som er begrensningene, men det er jo heller ikke Lenes mål per i dag. Men en berner er glad i å jobbe og leke med familien, og prøver gjerne ut nye ting.

Vi har mange bernere inne med svært dårlig gemytt (oftere der, enn på bc...). Så pass på hva du kjøper her også

Jeg skal ikke sette spørsmålstegn ved hva dere har inne, men jeg tør påstå at de dere har inne ikke er et representativt utvalg av rasen.

Men - også jeg anbefaler Lene å sjekke linjer, det er dessverre ikke så sorthvitt at de oppdretterne som følger klubbens avlsregler er seriøse (etter min definisjon av seriøs), ei heller slik at en oppdretter som bryter reglene automatisk er useriøs. Og en oppdretter som framstår som seriøs, kan likevel ha svin på skogen.

Jeg vil bare hive meg på Marthe sine tips. De fleste spisshunder, golden retriever og berner sennenhund er ikke raser jeg anbefaler noen, ikke fordi det ikke finnes trivelige individer av dem der ute, men fordi man skal ha litt flaks for å finne dem.

Jeg er uenig i at en skal ha flaks, de aller fleste er fornøyd med sin berner uten å gjøre særlig mye forarbeid i valg av oppdretter. Men når en som Lene er såpass inne i hundeverden og vet hva som finnes, skader det ikke å kartlegge litt og å sile ut om en får høre noe fra noen...

Nå husker ikke jeg hvor dere bor, men jeg gjentar det jeg sier over om geografiske forskjeller - det er områder i landet hvor bernerne virker annerledes, fordi få oppdrettere eller linjer har dominert og rasemiljøet er mindre.

[Benedicte]

Jeg er så lei av at på den ene siden er det mennesker som får aussien til å fremstå som en crazy brukshund som bare må arbeide hele tiden og bo på gård og ikke fungerer i en familie for dersom den ikke trim en dag så blir den aggressiv og nervøs og gærn. På den andre siden er det folk som desverre ser på rasen som en dritthund med mange nervøse individer.

Min erfaring er at ja, aussien liker å bli brukt, men flesteparten av de aussiene jeg kjenner er familiehunder som ikke trenes hver eneste dag. De fleste aussiene jeg kjenner har heldigvis avknapp og klarer å takle noen dager med ro. Jeg hadde aldri orket å ha Tia dersom hun hadde blitt et monster når jeg ikke hadde tid eller ikke orket å trene eller gå lange turer med henne. Jeg går skole og det går mye tid til lekser, derfor MÅ hundene mine klare å slappe av de dagene jeg ikke har tid til å gjøre noe med dem. Og jeg har en aussie som jeg trener masse med, men hun klarer da søren meg å slappe av en dag uten. Og jeg tror ikke hun er noe utypisk der akkurat.

Med litt hjelp tror jeg du fint skal klare å finne deg en god aussie. Det er noen som er litt pinglete, men prosentvis syns jeg ikke de er mange. De fleste aussiene jeg kjenner er supre, ukompliserte hunder dersom man har litt humor og er klar over at hunder kan bjeffe. En aussie kan også nå langt innenfor ulike hundesporter, men verdensmester blir den nok ikke.

Edit: Jeg har aldri møtt en berner som ikke er trivelig faktisk!

[LeneG]

*klippe bort masse fornuftig som jeg ikke hadde klart å si så bra selv*

Nei, det er jo rimelig teit å fokusere på aussien i sin helhet i en rasetråd? Så vidt jeg kan se, så anbefaler noen av de med aussie/aussie-erfaring henne ikke rasen fordi de trenger så innmari mye.. Og da har jeg litt lyst til å utfordre aussie-eierene på forumet her jeg, til å skrive i tråden "Vil vite alt om aussien" hvor mye de gir hundene sine hver dag.. Det blir kanskje lettere å se hvorfor de er så innmari krevende om man får se hvor mye tid man legger i aktiviseringen av disse hundene?

Det var slettes ingen dum ide

Jeg er uenig i at en skal ha flaks, de aller fleste er fornøyd med sin berner uten å gjøre særlig mye forarbeid i valg av oppdretter. Men når en som Lene er såpass inne i hundeverden og vet hva som finnes, skader det ikke å kartlegge litt og å sile ut om en får høre noe fra noen...

Nå husker ikke jeg hvor dere bor, men jeg gjentar det jeg sier over om geografiske forskjeller - det er områder i landet hvor bernerne virker annerledes, fordi få oppdrettere eller linjer har dominert og rasemiljøet er mindre.

Takk for langt og utfyllende innlegg Emma

Jeg er klar over at en stor hund trenger en god oppdragelse. Det gjør jo alle hunder men med en stor hund så føler jeg at det blir enda mer ansvar i forhold til at den skal være rolig i forhold til mennesker, ikke hoppe, buse på osv.

Det samme ville jo gjelde for en Leonberger og jeg har pratet en del med en Leonbergeroppdretter.

Hun sier nøyaktig det samme som deg. Vær tydelig og konsekvent fra dag 1 for de vokser så utrolig fort.

Er veldig klar over at jeg ikke får en Bessie.

Har jo også hatt en valp som har flydd oppunder taket i mellomtiden også. Håper jeg har lært litt av det.

Jeg bor forresten i Fetsund som er rett utenfor Oslo.

Jeg er så lei av at på den ene siden er det mennesker som får aussien til å fremstå som en crazy brukshund som bare må arbeide hele tiden og bo på gård og ikke fungerer i en familie for dersom den ikke trim en dag så blir den aggressiv og nervøs og gærn. På den andre siden er det folk som desverre ser på rasen som en dritthund med mange nervøse individer.

Min erfaring er at ja, aussien liker å bli brukt, men flesteparten av de aussiene jeg kjenner er familiehunder som ikke trenes hver eneste dag. De fleste aussiene jeg kjenner har heldigvis avknapp og klarer å takle noen dager med ro. Jeg hadde aldri orket å ha Tia dersom hun hadde blitt et monster når jeg ikke hadde tid eller ikke orket å trene eller gå lange turer med henne. Jeg går skole og det går mye tid til lekser, derfor MÅ hundene mine klare å slappe av de dagene jeg ikke har tid til å gjøre noe med dem. Og jeg har en aussie som jeg trener masse med, men hun klarer da søren meg å slappe av en dag uten. Og jeg tror ikke hun er noe utypisk der akkurat.

Med litt hjelp tror jeg du fint skal klare å finne deg en god aussie. Det er noen som er litt pinglete, men prosentvis syns jeg ikke de er mange. De fleste aussiene jeg kjenner er supre, ukompliserte hunder dersom man har litt humor og er klar over at hunder kan bjeffe. En aussie kan også nå langt innenfor ulike hundesporter, men verdensmester blir den nok ikke.

Edit: Jeg har aldri møtt en berner som ikke er trivelig faktisk!

Takk Labbis. Dette høres ut som en mer fornuftig beskrivelse av ett dyr som snart er fremstilt som ett monster her inne.

Hvis jeg skal ha en Aussie så er det fordi jeg vil bruke den.

At jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy og ikke fordi jeg skal delta i konkurranse spiller sikkert ingen rolle for hunden.

[Izziebelle]

Jeg tror også at mange av gruppe 5-rasene ville vært bra, og jeg må innrømme at jeg ikke helt kjenner igjen de heller i visse beskrivelser her. Jeg har hatt gruppe 5-hund selv (Alaska husky - etter SH-linjer), samt bodd sammen med 2 (shiba og akita) og selv om de aldri ble noen konkurranse-hunder, så kunne de da fint trenes i både LP, agility og til og med triks&tøys - de er ikke stokk dumme selv om de ikke er gjeterhunder eller retrivere. De er ikke like lette å motivere, og de lærer tregere - og tabbekvota er mye større enn med disse som lærer etter en repetisjon. Det hender faktisk at folk syns det er en helt grei egenskap til og med..

Helt enig! I alt du skrev faktisk, men ville påpeke den her. Synes at spisshundene får mer pes enn hva de fortjener. Generellt sett er vel staheten ganske godt kjent, men det er jo så enormt givende når man virkelig får til noe med en rase som man kanskje må jobbe litt ekstra for å motivere... Synes jeg i hvertfall. Men at en spisshund er tregere i oppfattelsen enn en border collie er ingen hemmelighet De fleste spisshunder er jo også rimelig selvstendige og hva skal de alltid med oppmerksomhet med deg liksom... Men sånn i det daglige livet og familieliv synes jeg at de er ypperlige, selv om det er mange andre raser som er like ypperlige også

Og at man vil ha en hund som man synes er tiltalende utseendemessig skjønner jeg ikke at skal være så problematisk. Det er enkelte raser jeg aldri ville ha rett og slett fordi jeg ikke liker hvordan de ser ut. Greit at man blir glad i hunden sin uansett, men det finnes da nok av raser til at man faktisk kan velge en rase som man synes er flott og ikke bare innvendig. Utseendet var helt klart en viktig faktor for meg i valg av rase.

Berner Sennen er forresten en rase som jeg også synes er helt fantastiske. Nå har ikke jeg møtt hele verden av bernere, men jeg fartet en del rundt i bernerklubben som yngre når tanta mi hadde berner. Flotte, stødige hunder alle jeg møtte. Jeg skal ha en berner en gang!

Uansett masse lykke til med valg av hund! Håper dere får den hunden dere er ute etter, det fortjener dere

[KristinR]

Jeg har hatt en hund som ikke var slik mentalt som jeg ønsket den. Hun var engstelig for en del fremmede og likte slett ikke fremmede hunder. Hvorfor hun ble slik vet jeg ikke. Jeg har alltid hatt samme rase for å nevne det. Da jeg fikk meg ny valp merket jeg hvor dypt "angsten" satt i meg for at den nye skulle bli slik son hun forrige var. Nå ser hu nut til å bli harmonisk heldigvis.

Jeg har nære venner med aussier og hvit gjeterhund blant annet og kjenne rjeg tenker at aldri i verden at jeg vil ha en slik hund. Herlige hunder, lettlærte og myke i gemyttet. Men reservert overfor fremmede. Og etter min opplevelse med den forrige hunden min vil jeg for alt ikke i verden ha en rase der de skal være slik. I mine øyne er det ikke normalt. Vet jo at det er det på mange gjeterhundraser, men jeg setter så utrolig pris på å ha en rase som normalt sett elsker folk og unger.

Hvis Lene har det slik som jeg tenker så ville jeg fortsatt tankegangen om en berner eller leonberger.

[Aussieglis]

Quoter noen innlegg her som jeg syns var relevante for det jeg egentlig mener men som gang på gang blir tolket som at jeg mener at aussien er så ekstrem at det bare er jeg som kan ha den Merkelig nok, siden jeg er langt ifra det mest aktive hundemennesket man finner..

Må bare understreke at det jeg skriver her er mine erfaringer med rasen og min hund og de hundene jeg har truffet til nå. Det begynner å bli en god del, men det er jo egentlig ikke så mange. Jeg skriver mine meninger og tanker fordi jeg syns det har relevanse for valget til Lene. Jeg mener det er noe som er viktig å vite hvis man kanskje vurderer aussie. Det er ikke noe jeg sitter og hoster opp fordi jeg kjeder meg liksom...

Alle. Det aller viktigste er godt gemytt. Ellers trenger den ikke prestere så mye.

Vil ha en god turkamerat, trene litt LP og triks. Kanskje trekke og spore hvis det er en stor hund men det blir først og fremst en familiehund

Størrelsen er heller ikke viktig men jeg må ha pels og ikke krøllete.

Men til dette bruket passer jo nesten alt, du trenger ikke en brukshund for å ha en hund du kan gjøre de tingene med. Jeg kunne sendt deg Emma i posten og du hadde hatt akkurat det du trenger

Fra dem rette foreldrene så kan du få en fin og stødig Aussi også. Men da må du være villig til å finne noen som har peiling, hunder som helst er mentaltestet (og slekt) og villig til å reise litt for å få denne hunden.

Generellt så vil nok BC, AK, Aussi, Belger havne under en katogori som jeg vil kalle "litt mer" hund enn dem jeg nevner over, og det krever jo igjen at man har enda flere krav til oppdretteren for at det ikke skal gå "feil vei".

Innenfor dem nevnte rasene igjen så fins det mer aktive og mindre aktive linjer, planlagte kombinasjoner osv.

Det beste er faktisk å skaffe seg "venner" som er ærlige og har peiling på den rasen du er intressert i og høre på dem.

Dette gjelder egentlig alle raser, for å få det man faktisk vil ha så må man enten vente litt og/eller reise for å finne det.

Det er dette jeg prøver å si. Vil du ha aussie, er du nødt til å være kjempe nøye - og selv ikke da er det sikkert at du får en hund som passer inn hos dere desverre.

Men man anskaffer seg ikke en Malle hvis man lever et liv som passer en Cavalier... Det er nok heller DET ida vil fram til. Og hvis man synes Cavalieren er grisestygge, mens Mallen er råsnaxy - så får man heller ta utseendet på en god sisteplass. Alle her ønsker nok nå at dere skal få dere en god og stødig hund, og man burde i slike tilfeller se mer eller mindre grådig bort i fra utseendet...

Amen.

[Kristiin]

Hvis du tror en belger blir for mye hund for deg, hvorfor vurderer du aussie da? De er vel på temmelig lik linje, eller har jeg misforstått noe forferdelig nå?

Den må jeg si meg enig i, var ganske sikker på at aussien og belgeren hadde en någenlunde like aktivitetsnivå.

[LeneG]

Men til dette bruket passer jo nesten alt, du trenger ikke en brukshund for å ha en hund du kan gjøre de tingene med. Jeg kunne sendt deg Emma i posten og du hadde hatt akkurat det du trenger

Det er dette jeg prøver å si. Vil du ha aussie, er du nødt til å være kjempe nøye - og selv ikke da er det sikkert at du får en hund som passer inn hos dere desverre.

Amen.

Du tar virkelig kaka Anniken. Hvorfor i all verden trenger DU en brukshund når du har Emma.

Du gjør jo ikke mer med My enn jeg gjorde med Bonnie.

Hopp ned fra den høye hesten din vær så snill.

Amen og god natt

Edit: Rettet navnefeil