Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetidsadferd


Wheaten terrier

Recommended Posts

Tjorven er midt i løpetida nå og oppfører seg en del annerledes enn vanlig. Mer rastløs, bjeffer mer når hun står utenfor, klynking og masing (også om natten), prøver å jokke på beinet til den yngste i familien... Jeg regner jo med at det vil gå over når løpetida er ferdig, hun har jo hatt løpetid før, men har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal reagere når hun oppfører seg sånn.

Jokking f.eks. Hva gjør man når hunden prøver på det, og hva betyr det at hun gjør det? Hvorfor prøver hun seg bare på den yngste i familien (14 år)?

Og masinga... Klynker når hun er inne og vil ut og bjeffer når hun er ute, blir liksom aldri helt fornøyd. Noen råd til å dempe dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er vel kanskje ganske klar for parring og da blir nok en del tisper urolige og vet ikke helt hva de vil. Hormonene er på topp og de føler antagelig at de ikke helt kontroll over seg selv. Ikke skjønner de hva som foregår i kroppen heller.

Når det gjelder jokking ville jeg bare tatt henne vekk hver gang hun prøver seg med klar beskjed om at det ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv løpetispe i hus nå, og det er litt mer styr enn vanlig.. Jeg prøver bare å overse henne om hun maser, eventuelt avlede oppmerksomheten med en aktivitetsball/beil el..

Ang jokkinga så ville jeg bare fjernet hunden fra situasjonen. Hadde ikke lagd noe mer styr over det siden hun har løpetid, og tydligvis ikke gjør dette til vanlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid er moro! Frøkna her står nå, og hun er direkte ekkel faktisk *flir* Hun bretter halen til side og rygger hele "stasen" oppi nesa på både folk og dyr... Ellers er hun grei, men dog; hun er i overkant åpen nå :)

Jeg overser masing, og hun får ikke lov til å egle seg innpå hverken tobeinte eller firbeinte her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tisper tillater jokking innad i flokken, så jeg ser ikke hvorfor du skulle "ta" henne for det i alle fall. Dytt henne vekk i stedet for å "markere" at dette er fryktelig feil. Det er som sagt hormoner; en dag våkner hun og lurer på hva som gikk av henne..! :) Høres forresten helt normalt ut alt sammen, selv om det kan være irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som Dina. Dina jokker litt i tide og utide ellers og, på meg, og da får hun bestemt beskjed om at det ikke er lov. I løpetiden så blir de jo helt frustrerte og hormonelle stakkar.. Ville ikke tenkt så mye på den atferden hun har nå, da den er styrt av hormoner og hun ikke gjør sånn til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Aner ikke om det er en grunn til at hun gjør det nei. Men når jeg har sett tisper med løpetid jokke på andre tisper, har det i hovedsak vært tisper som enten har løpetid selv (og da har de byttet på å jokke på hverandre), eller så har det vært tisper på samme "nivå" på rangstigen som de selv. Men ingen regel uten unntak! Her i huset jokker terriern på spanielen, og jeg er ganske så sikker på at Tulla er sjefen, selv om de har et uproblematisk venninneforhold, så tror jeg altså at "in the bitter end" er det Tulla som bestemmer i de fleste situasjoner. Hvis det er av interesse, så har jeg aldri sett Tulla motsette seg jokkingen til Aynï (og jeg har heller ikke sett andre tisper fra samme flokk gjøre det); tvert imot blir hun ganske så passiv og bare godtar det. Om hun ligger, så legger hun hodet ned sånn at Aynï kan jokke, om hun sitter, så hender det hun legger seg ned. Det hender omtrent aldri at hun går sin vei, og hvis hun gjør det er det fordi hun "skal" noe (drikke, kose med oss) og ikke at hun syns jokkingen er plagsom. På den andre siden tålte hun ikke at moren min sin hund jokket på henne, da sa hun klart fra at DÈT fant hun seg ganske enkelt ikke i! Det kan jo tyde på at hunder som kjenner hverandre tåler mer fra hverandre, og at det ikke er en dominansgreie innad i flokken i alle fall (ikke i den situasjonen). Jeg har heller ikke sett at når dette skjer i en flokk, at noen av de som ikke blir jokket på (som er mer ledertyper) griper inn og avslutter jokkingen; de lar de jokkende få holde på.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...