Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetidsadferd


Wheaten terrier

Recommended Posts

Skrevet

Tjorven er midt i løpetida nå og oppfører seg en del annerledes enn vanlig. Mer rastløs, bjeffer mer når hun står utenfor, klynking og masing (også om natten), prøver å jokke på beinet til den yngste i familien... Jeg regner jo med at det vil gå over når løpetida er ferdig, hun har jo hatt løpetid før, men har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal reagere når hun oppfører seg sånn.

Jokking f.eks. Hva gjør man når hunden prøver på det, og hva betyr det at hun gjør det? Hvorfor prøver hun seg bare på den yngste i familien (14 år)?

Og masinga... Klynker når hun er inne og vil ut og bjeffer når hun er ute, blir liksom aldri helt fornøyd. Noen råd til å dempe dette?

Skrevet

Hun er vel kanskje ganske klar for parring og da blir nok en del tisper urolige og vet ikke helt hva de vil. Hormonene er på topp og de føler antagelig at de ikke helt kontroll over seg selv. Ikke skjønner de hva som foregår i kroppen heller.

Når det gjelder jokking ville jeg bare tatt henne vekk hver gang hun prøver seg med klar beskjed om at det ikke er lov.

Skrevet

Det er mange som sier man skal halvere maten og doble mosjonen for å kontrollere hormonene.. Prøve det? (Valpis sluttet selv å spise, ble bekymret en stund fordi hun raste sånn ned i vekt.)

Skrevet

Har selv løpetispe i hus nå, og det er litt mer styr enn vanlig.. Jeg prøver bare å overse henne om hun maser, eventuelt avlede oppmerksomheten med en aktivitetsball/beil el..

Ang jokkinga så ville jeg bare fjernet hunden fra situasjonen. Hadde ikke lagd noe mer styr over det siden hun har løpetid, og tydligvis ikke gjør dette til vanlig..

Skrevet

Løpetid er moro! Frøkna her står nå, og hun er direkte ekkel faktisk *flir* Hun bretter halen til side og rygger hele "stasen" oppi nesa på både folk og dyr... Ellers er hun grei, men dog; hun er i overkant åpen nå :)

Jeg overser masing, og hun får ikke lov til å egle seg innpå hverken tobeinte eller firbeinte her.

Skrevet

Mange tisper tillater jokking innad i flokken, så jeg ser ikke hvorfor du skulle "ta" henne for det i alle fall. Dytt henne vekk i stedet for å "markere" at dette er fryktelig feil. Det er som sagt hormoner; en dag våkner hun og lurer på hva som gikk av henne..! :) Høres forresten helt normalt ut alt sammen, selv om det kan være irriterende.

Skrevet

Høres ut som Dina. Dina jokker litt i tide og utide ellers og, på meg, og da får hun bestemt beskjed om at det ikke er lov. I løpetiden så blir de jo helt frustrerte og hormonelle stakkar.. Ville ikke tenkt så mye på den atferden hun har nå, da den er styrt av hormoner og hun ikke gjør sånn til vanlig.

Skrevet

Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Skrevet
Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Aner ikke om det er en grunn til at hun gjør det nei. Men når jeg har sett tisper med løpetid jokke på andre tisper, har det i hovedsak vært tisper som enten har løpetid selv (og da har de byttet på å jokke på hverandre), eller så har det vært tisper på samme "nivå" på rangstigen som de selv. Men ingen regel uten unntak! Her i huset jokker terriern på spanielen, og jeg er ganske så sikker på at Tulla er sjefen, selv om de har et uproblematisk venninneforhold, så tror jeg altså at "in the bitter end" er det Tulla som bestemmer i de fleste situasjoner. Hvis det er av interesse, så har jeg aldri sett Tulla motsette seg jokkingen til Aynï (og jeg har heller ikke sett andre tisper fra samme flokk gjøre det); tvert imot blir hun ganske så passiv og bare godtar det. Om hun ligger, så legger hun hodet ned sånn at Aynï kan jokke, om hun sitter, så hender det hun legger seg ned. Det hender omtrent aldri at hun går sin vei, og hvis hun gjør det er det fordi hun "skal" noe (drikke, kose med oss) og ikke at hun syns jokkingen er plagsom. På den andre siden tålte hun ikke at moren min sin hund jokket på henne, da sa hun klart fra at DÈT fant hun seg ganske enkelt ikke i! Det kan jo tyde på at hunder som kjenner hverandre tåler mer fra hverandre, og at det ikke er en dominansgreie innad i flokken i alle fall (ikke i den situasjonen). Jeg har heller ikke sett at når dette skjer i en flokk, at noen av de som ikke blir jokket på (som er mer ledertyper) griper inn og avslutter jokkingen; de lar de jokkende få holde på.. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...