Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetidsadferd


Wheaten terrier

Recommended Posts

Tjorven er midt i løpetida nå og oppfører seg en del annerledes enn vanlig. Mer rastløs, bjeffer mer når hun står utenfor, klynking og masing (også om natten), prøver å jokke på beinet til den yngste i familien... Jeg regner jo med at det vil gå over når løpetida er ferdig, hun har jo hatt løpetid før, men har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal reagere når hun oppfører seg sånn.

Jokking f.eks. Hva gjør man når hunden prøver på det, og hva betyr det at hun gjør det? Hvorfor prøver hun seg bare på den yngste i familien (14 år)?

Og masinga... Klynker når hun er inne og vil ut og bjeffer når hun er ute, blir liksom aldri helt fornøyd. Noen råd til å dempe dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er vel kanskje ganske klar for parring og da blir nok en del tisper urolige og vet ikke helt hva de vil. Hormonene er på topp og de føler antagelig at de ikke helt kontroll over seg selv. Ikke skjønner de hva som foregår i kroppen heller.

Når det gjelder jokking ville jeg bare tatt henne vekk hver gang hun prøver seg med klar beskjed om at det ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv løpetispe i hus nå, og det er litt mer styr enn vanlig.. Jeg prøver bare å overse henne om hun maser, eventuelt avlede oppmerksomheten med en aktivitetsball/beil el..

Ang jokkinga så ville jeg bare fjernet hunden fra situasjonen. Hadde ikke lagd noe mer styr over det siden hun har løpetid, og tydligvis ikke gjør dette til vanlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid er moro! Frøkna her står nå, og hun er direkte ekkel faktisk *flir* Hun bretter halen til side og rygger hele "stasen" oppi nesa på både folk og dyr... Ellers er hun grei, men dog; hun er i overkant åpen nå :)

Jeg overser masing, og hun får ikke lov til å egle seg innpå hverken tobeinte eller firbeinte her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tisper tillater jokking innad i flokken, så jeg ser ikke hvorfor du skulle "ta" henne for det i alle fall. Dytt henne vekk i stedet for å "markere" at dette er fryktelig feil. Det er som sagt hormoner; en dag våkner hun og lurer på hva som gikk av henne..! :) Høres forresten helt normalt ut alt sammen, selv om det kan være irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som Dina. Dina jokker litt i tide og utide ellers og, på meg, og da får hun bestemt beskjed om at det ikke er lov. I løpetiden så blir de jo helt frustrerte og hormonelle stakkar.. Ville ikke tenkt så mye på den atferden hun har nå, da den er styrt av hormoner og hun ikke gjør sånn til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Aner ikke om det er en grunn til at hun gjør det nei. Men når jeg har sett tisper med løpetid jokke på andre tisper, har det i hovedsak vært tisper som enten har løpetid selv (og da har de byttet på å jokke på hverandre), eller så har det vært tisper på samme "nivå" på rangstigen som de selv. Men ingen regel uten unntak! Her i huset jokker terriern på spanielen, og jeg er ganske så sikker på at Tulla er sjefen, selv om de har et uproblematisk venninneforhold, så tror jeg altså at "in the bitter end" er det Tulla som bestemmer i de fleste situasjoner. Hvis det er av interesse, så har jeg aldri sett Tulla motsette seg jokkingen til Aynï (og jeg har heller ikke sett andre tisper fra samme flokk gjøre det); tvert imot blir hun ganske så passiv og bare godtar det. Om hun ligger, så legger hun hodet ned sånn at Aynï kan jokke, om hun sitter, så hender det hun legger seg ned. Det hender omtrent aldri at hun går sin vei, og hvis hun gjør det er det fordi hun "skal" noe (drikke, kose med oss) og ikke at hun syns jokkingen er plagsom. På den andre siden tålte hun ikke at moren min sin hund jokket på henne, da sa hun klart fra at DÈT fant hun seg ganske enkelt ikke i! Det kan jo tyde på at hunder som kjenner hverandre tåler mer fra hverandre, og at det ikke er en dominansgreie innad i flokken i alle fall (ikke i den situasjonen). Jeg har heller ikke sett at når dette skjer i en flokk, at noen av de som ikke blir jokket på (som er mer ledertyper) griper inn og avslutter jokkingen; de lar de jokkende få holde på.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...