Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetidsadferd


Wheaten terrier

Recommended Posts

Tjorven er midt i løpetida nå og oppfører seg en del annerledes enn vanlig. Mer rastløs, bjeffer mer når hun står utenfor, klynking og masing (også om natten), prøver å jokke på beinet til den yngste i familien... Jeg regner jo med at det vil gå over når løpetida er ferdig, hun har jo hatt løpetid før, men har enda ikke helt funnet ut hvordan vi skal reagere når hun oppfører seg sånn.

Jokking f.eks. Hva gjør man når hunden prøver på det, og hva betyr det at hun gjør det? Hvorfor prøver hun seg bare på den yngste i familien (14 år)?

Og masinga... Klynker når hun er inne og vil ut og bjeffer når hun er ute, blir liksom aldri helt fornøyd. Noen råd til å dempe dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er vel kanskje ganske klar for parring og da blir nok en del tisper urolige og vet ikke helt hva de vil. Hormonene er på topp og de føler antagelig at de ikke helt kontroll over seg selv. Ikke skjønner de hva som foregår i kroppen heller.

Når det gjelder jokking ville jeg bare tatt henne vekk hver gang hun prøver seg med klar beskjed om at det ikke er lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv løpetispe i hus nå, og det er litt mer styr enn vanlig.. Jeg prøver bare å overse henne om hun maser, eventuelt avlede oppmerksomheten med en aktivitetsball/beil el..

Ang jokkinga så ville jeg bare fjernet hunden fra situasjonen. Hadde ikke lagd noe mer styr over det siden hun har løpetid, og tydligvis ikke gjør dette til vanlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løpetid er moro! Frøkna her står nå, og hun er direkte ekkel faktisk *flir* Hun bretter halen til side og rygger hele "stasen" oppi nesa på både folk og dyr... Ellers er hun grei, men dog; hun er i overkant åpen nå :)

Jeg overser masing, og hun får ikke lov til å egle seg innpå hverken tobeinte eller firbeinte her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tisper tillater jokking innad i flokken, så jeg ser ikke hvorfor du skulle "ta" henne for det i alle fall. Dytt henne vekk i stedet for å "markere" at dette er fryktelig feil. Det er som sagt hormoner; en dag våkner hun og lurer på hva som gikk av henne..! :) Høres forresten helt normalt ut alt sammen, selv om det kan være irriterende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som Dina. Dina jokker litt i tide og utide ellers og, på meg, og da får hun bestemt beskjed om at det ikke er lov. I løpetiden så blir de jo helt frustrerte og hormonelle stakkar.. Ville ikke tenkt så mye på den atferden hun har nå, da den er styrt av hormoner og hun ikke gjør sånn til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) Greit å vite at jeg ikke er den eneste som opplever det som frustrerende av og til... Men, det virker som hun er forbi toppen av "hormonkarusellen" nå, så det er vel ikke så lenge til før hun blir "normal" igjen, håper jeg:P

Ps. Er det noen forklarlig grunn til at hun bare prøver å jokke på den yngste i familien?

Aner ikke om det er en grunn til at hun gjør det nei. Men når jeg har sett tisper med løpetid jokke på andre tisper, har det i hovedsak vært tisper som enten har løpetid selv (og da har de byttet på å jokke på hverandre), eller så har det vært tisper på samme "nivå" på rangstigen som de selv. Men ingen regel uten unntak! Her i huset jokker terriern på spanielen, og jeg er ganske så sikker på at Tulla er sjefen, selv om de har et uproblematisk venninneforhold, så tror jeg altså at "in the bitter end" er det Tulla som bestemmer i de fleste situasjoner. Hvis det er av interesse, så har jeg aldri sett Tulla motsette seg jokkingen til Aynï (og jeg har heller ikke sett andre tisper fra samme flokk gjøre det); tvert imot blir hun ganske så passiv og bare godtar det. Om hun ligger, så legger hun hodet ned sånn at Aynï kan jokke, om hun sitter, så hender det hun legger seg ned. Det hender omtrent aldri at hun går sin vei, og hvis hun gjør det er det fordi hun "skal" noe (drikke, kose med oss) og ikke at hun syns jokkingen er plagsom. På den andre siden tålte hun ikke at moren min sin hund jokket på henne, da sa hun klart fra at DÈT fant hun seg ganske enkelt ikke i! Det kan jo tyde på at hunder som kjenner hverandre tåler mer fra hverandre, og at det ikke er en dominansgreie innad i flokken i alle fall (ikke i den situasjonen). Jeg har heller ikke sett at når dette skjer i en flokk, at noen av de som ikke blir jokket på (som er mer ledertyper) griper inn og avslutter jokkingen; de lar de jokkende få holde på.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...