Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydfølsom hund.


Hoppetussa

Recommended Posts

Jeg har en Dalmis tispe på 3 år som er tiltenkt agility konkurranser. Problemet er att hun nå er blitt så redd for fløyta på stevner, att hun melder seg helt ut.

Hun er meget godt sosialisert, miljøsterk og har vært med på ag stevner og utstillinger siden hun var 9 uker gammel.

Hun har aldri hatt noen negative opplevelser på stevner, og det å gå agility med meg er det beste på jord for henne.

Hun har "alltid" reagert på fløyta, men det har kun vært en vifting med øra, så har det blitt glemt. De siste stevnene har hun vært berørt før vi i det hele tatt har kommet på banen og de fem siste løpene våre har jeg mått trekke oss fra da hun ikke har vært kontaktbar.

Jeg har prøvd å blåse under tur, ved foring, under trening og hjemme. Det har vært veldig lav lyd, men alikevel har hun reagert sterkt, og dette har hengt igjen i lang tid.

Noen som har vært borte i noen lignende "fobier" og forslag til hvordan dette kan løses?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Dalmis tispe på 3 år som er tiltenkt agility konkurranser. Problemet er att hun nå er blitt så redd for fløyta på stevner, att hun melder seg helt ut.

Hun er meget godt sosialisert, miljøsterk og har vært med på ag stevner og utstillinger siden hun var 9 uker gammel.

Hun har aldri hatt noen negative opplevelser på stevner, og det å gå agility med meg er det beste på jord for henne.

Hun har "alltid" reagert på fløyta, men det har kun vært en vifting med øra, så har det blitt glemt. De siste stevnene har hun vært berørt før vi i det hele tatt har kommet på banen og de fem siste løpene våre har jeg mått trekke oss fra da hun ikke har vært kontaktbar.

Jeg har prøvd å blåse under tur, ved foring, under trening og hjemme. Det har vært veldig lav lyd, men alikevel har hun reagert sterkt, og dette har hengt igjen i lang tid.

Noen som har vært borte i noen lignende "fobier" og forslag til hvordan dette kan løses?

Hvordan er hun ihnt til plystring da? reagerer hun på samme måte der? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er hun ihnt til plystring da? reagerer hun på samme måte der? 

Nei, plystring bryr hun seg ikke noe om. Har brukt det som innkalling siden hun var liten.

Vi har hatt Agility oppvisning i helga på ett stort marked her i byen, med tivoli i umiddelbar nærhet( mye støy fra maskiner, hyling, musikk o.l )masse folk, ballonger og sprakende høytalere, og hun var kun innstilt på å jobbe. Så det er bare fløyta hun reagerer negativt på...

Jeg har tatt kontakt med "adferdsterapaut", men håpet på litt idemyldring fra Sonisene.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har du tenkt på hvordan DU reagerer på fløyta?

Ofte er det du selv som er årsaken til at hunden går i "kan ikke jobbe modus" fordi du endrer deg - det er mulig du ikke synes det selv, men hunden ser det.

Vi har jo stadig opplevelser med at hunder som tilsynelatende går til 10 i alle øvelser på trening faller helt ut og kan ingenting på stevner til tross for at eier påstår at det ikke har med nerver å gjøre.

Jeg vil tro at du - når dette startet - har endret modus, hunden har ikke likt det og så har din adferd blitt forsterket av hundens reaksjoner.

Mitt tips -ut å trene på å oppføre seg normalt på trening selv med fløyte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mm til det BP sier.

Og jeg har selv hatt en hund som har hatt lydfobi... Ikke før han ble borte skjønte jeg hvor ille jeg hadde vært. Fortsatt hører jeg lyder som ingen andre hører, jeg reagerer fortsatt når unga lager dunkelyder (har lyst til å be dem slutte med det). Jeg har fortsatt en aversjon mot å gå på ett sted jeg faktisk elsker å gå på, men der har de skytebane. Så tenk litt ekstra på det BP sier. Det er nok ikke så dumt, jeg å trodde jeg var fullstendig normal og at jeg ikke brydde meg en tøddel :) .

Noe jeg kom på nå er jo canis sin klikk og gøy. Er det kun fløyta han "tuller" med? Da kan du faktisk klare å time en belønning slik at du til slutt får den til å være ett signal på artig. Lurer på om det er en artikel om det der inne.

Jeg erfarte at en ting hjalp IKKE og det var fokusere på problemet. Jeg har nemlig gjort mye av det... *tupper til høyre og venstre, foran og bak til de som nikker og sier "ja det gjorde du"*. Her har du mitt resyme, så vet du hva som ikke funker :D Turid Rugaas sier demp dem. Javel, så demper vi da... gjesper, blunker og gjør alt i boka. Næh, han ble så mye værre, at jeg på ett tidspunkt ikke kunne gå ut med han uten at han fikk noia for bildører f.eks. Canis sier klikk og forbind med noe gøy/godt (dette kan fungere for deg), jeg kunne ikke skru av verden, så det slo jeg fort i fra meg. Deretter fikk jeg ett godt råd; lek med han når det er ekle lyder, jah det var lurt på en bc som skjønner teite ting fortere enn lurere ting :D Brått hadde jeg forsterket den fordømte redslen hans enda en gang. Så fikk jeg hjelp av hundemannfolk og de sa "gi f i å gjør bikkja til noe annet enn det den er" Det det var det som virket best hos meg... I overført betydning; la bikkja være og ikke dill. Han ble bedre, men jeg klarte aldri å kvitte meg med min oversensetive hørsel :D

Var ikke så mange råd, men prøv å se etter en artikell på canis om dette her. Jeg er også nokså sikker på at er det kun fløyta så er det lettere å gjøre noe med i forhold til trening og bruk av metoder.

I bilen til atferdsterapauten, så zooomer du ut din egen greie rundt denne fløyta. Du må nullstille deg.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt bare og funderte på om man kanskje kunne lære inn fløyta som betinget forsterker; fløyta = noe morsomt. Men det blir kanskje vanskelig å gjennomføre på stevner osv. :) Noen hunder er jo redd klikkeren i starten, men kanskje ikke like redd som denne hunden? Dette var bare litt "høyt" tankespinn fra meg :D

Skrev denne i akkurat nå tråden, legger den til her også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spinner litt videre på Paws sitt innlegg jeg. Heter det å motbetinge tro? Hva med å bruke fløyta svakt når det skjer noe SUPER morsomt. Vil tro dalmisen(?) er überglad i mat? Når han spiser prøv å blåse svakt i fløyta (hold ei pute over ellerno) Når du kommer hjem etter å vært ute, vil tror dalmisen er superglad da, blås svakt i fløyta. Osv. Og så legger du på mer lyd etterhvert. Eller hva med å bruke ei anna fløyta først, prøv å finn en med svakere lyd?

Vet at denne teknikken ble brukt på en hund som ble knallredd bare klikkeren ble tatt fram, og funka på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen hjertelig takk for alle svar, dette har plaget meg i lange tider, og jeg vet jo att det er ett "problem" det kan ta lang tid å rydde opp i.

Har du tenkt på hvordan DU reagerer på fløyta?

Ofte er det du selv som er årsaken til at hunden går i "kan ikke jobbe modus" fordi du endrer deg - det er mulig du ikke synes det selv, men hunden ser det.

Vi har jo stadig opplevelser med at hunder som tilsynelatende går til 10 i alle øvelser på trening faller helt ut og kan ingenting på stevner til tross for at eier påstår at det ikke har med nerver å gjøre.

Jeg vil tro at du - når dette startet - har endret modus, hunden har ikke likt det og så har din adferd blitt forsterket av hundens reaksjoner.

Mitt tips -ut å trene på å oppføre seg normalt på trening selv med fløyte :)

Jeg tror jeg oppfører meg normalt når situasjonen oppstår. Har som skrevet tidligere prøvd dette under trening, og jeg har da ikke ant når det blir blåst. Andre ( sindige, rolige hundemennesker) har også gått med henne under fløyting (både på stevner og tur), og hun reagerer likedan da.

Første gang vi fikk problemer på stevner var ved NKK Bø, men da trodde jeg det bare var trykket i hallen som berørte henne.

Margrete:

Takk for tips, skal kikke på Canis.Hun reagerer kun på fløyta ja, men avreageringen tar jo hav av tid, og hun blokkerer nesten når hun blir berørt.

Har tatt kontakt med Svartbergs, og håper de har noen lure ideer. Jeg vet jo hva jeg må trene på , men det er ikke gøy å trene på noe som gjør henne skremt.

Paws:

Takk for forslag, dette prøvde jeg på for ett år siden, men la det vel kanskje litt for fort på hylla.

Maja&Twinki:

Joda, hun er en prikk og ett matvrak, men agility kan nok beskrives som det beste hun vet.

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...