Passgang hos hund.

[ida]

I min enfoldighet har jeg trodd at hunder har hatt tre gangarter. Skritt, trav og gallopp. På vei hjem fra en rimelig sen og lang tur i kveld så jeg plutselig at Scilos gikk i ren passgang flere meter, før han igjen slo over i normalt skritt. Det var helt merkelig å se på. Er det helt normalt? Kan det være fordi han var sliten? Eller har noen en annen forklaring?

[tm100001]

Jeg mener å ha lest at hundene slår over i galopp er passgang når de er slitne?

Stjeler tråden litt hvis det er greit?

Hvorfor traver Embla skjevt når hun traver? Hvordan ser pass ut?

[ida]

Jeg mener å ha lest at hundene slår over i galopp er passgang når de er slitne?

Stjeler tråden litt hvis det er greit?

Hvorfor traver Embla skjevt når hun traver? Hvordan ser pass ut?

Den første setningen din skjønte jeg ikke. Passgang er når frambeinet og bakbeinet på samme side går aldeles parallelt. Løftes og settes ned samtidig. Det har ingenting med å slå over i gallopp å gjøre. Vi gikk ganske langsomt.

Hunder traver skjevt. Vet ikke hvorfor, men alle gjør det. Det er vel noe med at de må holde kroppen litt sidlengs for å holde retningen.

[tm100001]

Den første setningen din skjønte jeg ikke. Passgang er når frambeinet og bakbeinet på samme side går aldeles parallelt. Løftes og settes ned samtidig. Det har ingenting med å slå over i gallopp å gjøre. Vi gikk ganske langsomt.

Hunder traver skjevt. Vet ikke hvorfor, men alle gjør det. Det er vel noe med at de må holde kroppen litt sidlengs for å holde retningen.

Pass og galopp er visst gangarter som krever lite energi, så hunder som er slitne eller har vondt i ledd går visst ofte i de gangartene. Tror jeg?

[Guest 2ne]

Tja.. Hos hest så er jo passgang ønskelig på enkelte raser ihvertfall, uten at jeg skal påberope meg all verdens heste-ekspertise. Islandshester skal jo helst både passe og tølte?

Passgang er ikke uvanlig på belgeren ihvertfall. Dinamor er naturlig passgjenger, hun passer oftere enn hun skritter eller traver. Det er flere av avkommene hennes som også passer, så det er visst noe som ligger på linjene (det og..). De passer også allerede fra de er ganske små, jeg mener det var Elling som passet allerede når han var 4-5 mnd gammel, det samme gjorde vel Emma og Tjukken (det er veldig morsomt å se på når du har 2-3 svartinger tjokkende foran deg i passgang.. hehe). Dina passer også når hun går spor..

Men passgang er også en avlastende gangart, så om en hund aldri har passet før, og begynner med det "plutselig", så ville jeg antatt at han kanskje var mer sliten enn han pleide? Om det noe som dukker opp oftere og oftere, så ville jeg muligens vurdert å sjekke ryggen..

[Papillon]

Frøken pleier alltid å trave på tur hun. Når jeg holder henne igjen på hjemveien, så hun må gå saktere kan jeg få henne til å passe faktisk, hehe! Bare noen ganger da. Hun er helt frisk og fin: )

[Iago]

Tja.. Hos hest så er jo passgang ønskelig på enkelte raser ihvertfall, uten at jeg skal påberope meg all verdens heste-ekspertise. Islandshester skal jo helst både passe og tølte?

Hos Islandshester finnes pass hos de fleste. Denne gangarten må trenes for å få den smidig og denne passen har svevemoment. Grisepass derimot, er veldig uønsket og skaper stivelser. Her går det i passgang uten svevemoment.

Oi, dette var ot, beklager.

[Guest Stella]

Pass ses ofte på hunder som luftes mye på flatmark, type i by og langs veier osv, samt stive hunder. Det er uvanlig (jeg har aldri sett det hvertfall) at hunder klarer å passe i ulendt terreng. Det er vanligere på høyrektangulære (høyere enn de er lange) hunder enn lavrektangulære. Ofte ser man dette på hunder som sjelden løper løs og har mye fart og lek.

Pass er stygt (sorry), er en feil gangart ved utstilling osv, og gir stivheter. Så man bør så langt det går hindre at hunden får denne vanen.

Når jeg ser hunder som passer tenker jeg "huff, enda en som ikke får løpt løs og gått i ulendt terreng"...kanskje ikke helt rett, men det er kanskje noe man bør tenke på? Det kan også komme av smerter, om det kommer plutselig, så det kan være lurt å sjekke for slikt om hunden plutselig begynner å passe.

Mvh Cec

[Angilja]

Fenris passer noen ganger når han trekker litt tungt i sakte trav-tempo. Han løper mye løs i terreng, og vi går så godt som aldri på flat mark da vi bor i "bakke-land", så det har ikke noe med det å gjøre her i gården. Han gjør det nok for å avlaste når han synes han drar litt tungt, eller har gått langt.

Islandshest-pass SKAL ha svevemoment, dette har jeg ikke sett hos hundene. En isis som passer uten svevemoment går ikke i en ønsket gangart. Grisepassere (pass uten svev) gjør dette gjerne for å avlaste, de er gjerne litt stive, eller de gjør det når de blir bedt om tølt, men ikke har styrke til å gå i tølt ++ . Noen av isisene våre går i grisepass om de blir stressa/redde også. Uønsket er det, og det ser ikke bra ut.

[Cloudberry]

Pass ses ofte på hunder som luftes mye på flatmark, type i by og langs veier osv, samt stive hunder. Det er uvanlig (jeg har aldri sett det hvertfall) at hunder klarer å passe i ulendt terreng. Det er vanligere på høyrektangulære (høyere enn de er lange) hunder enn lavrektangulære. Ofte ser man dette på hunder som sjelden løper løs og har mye fart og lek.

Pass er stygt (sorry), er en feil gangart ved utstilling osv, og gir stivheter. Så man bør så langt det går hindre at hunden får denne vanen.

Når jeg ser hunder som passer tenker jeg "huff, enda en som ikke får løpt løs og gått i ulendt terreng"...kanskje ikke helt rett, men det er kanskje noe man bør tenke på? Det kan også komme av smerter, om det kommer plutselig, så det kan være lurt å sjekke for slikt om hunden plutselig begynner å passe.

Mvh Cec

Hadde en tråd om passgang her selv, men gidder ikke finne den frem. Hunden vår begynte å slå over i passgang når hun for alvor skjønte dette med å gå pent i bånd. Det vil si, når hun er helt ytterst i båndet av det hun vet er ok, rett før hun begynner å trekke, slår hun over i pass. Aner ikke hvorfor. Men, hun løper løs i ulendt terreng så og si hver dag, så en automatisk konklusjon på at en hund som passer aldri er løs eller i ulendt terreng blir ikke rett på mi bikje iallefall

[Margrete]

Pass ses ofte på hunder som luftes mye på flatmark, type i by og langs veier osv, samt stive hunder. Det er uvanlig (jeg har aldri sett det hvertfall) at hunder klarer å passe i ulendt terreng. Det er vanligere på høyrektangulære (høyere enn de er lange) hunder enn lavrektangulære. Ofte ser man dette på hunder som sjelden løper løs og har mye fart og lek.

Pass er stygt (sorry), er en feil gangart ved utstilling osv, og gir stivheter. Så man bør så langt det går hindre at hunden får denne vanen.

Når jeg ser hunder som passer tenker jeg "huff, enda en som ikke får løpt løs og gått i ulendt terreng"...kanskje ikke helt rett, men det er kanskje noe man bør tenke på? Det kan også komme av smerter, om det kommer plutselig, så det kan være lurt å sjekke for slikt om hunden plutselig begynner å passe.

Mvh Cec

Næmmen jøss! Hvem er du som kan konkludere dette på den måten? Jeg ser daglig bikkjer som passer, og synes det er merkelig at alle samma har vondter båder her og der, og/eller får dårlig trening. Nei, gi meg dokumentasjon på dette, så skal jeg lytte. Da mener jeg fra skikkelig forskning.

[Guest Belgerpia]

Ble plutselig meningsløst

[ida]

Jada. For alt jeg vet kan han ha passet i bøtter og spann, han. Jeg har bare ikke sett det før. Men det var jo såpass snålt at jeg tror jeg ville fått det med meg. Det var jo helt på slutten av en snau mils tur. Dagen før hadde han løpt fritt på en totimers skautur, så det med bånd på flatmark tror jeg ikke stemmer. Heller at han var rimelig sliten. Han er ikke så veldig høy, heller. Jeg får følge med ham litt, da serru. Ingen grunn til å syns synd på ham. Han er løs i ulendt terreng så og si hver eneste dag.

[Guest Belgerpia]

Jada. For alt jeg vet kan han ha passet i bøtter og spann, han. Jeg har bare ikke sett det før. Men det var jo såpass snålt at jeg tror jeg ville fått det med meg. Det var jo helt på slutten av en snau mils tur. Dagen før hadde han løpt fritt på en totimers skautur, så det med bånd på flatmark tror jeg ikke stemmer. Heller at han var rimelig sliten. Han er ikke så veldig høy, heller. Jeg får følge med ham litt, da serru. Ingen grunn til å syns synd på ham. Han er løs i ulendt terreng så og si hver eneste dag.

*ler*

Går du ikke bare på asfalt altså?

[Silje]

Det er ikke lov å ty til personangrep selv om man er uenig og syns at det andre skriver er teit!

Ett innlegg redigert.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, eventuelle tilbakemeldinger tas som vanlig på PM.

MVH

Moderator Silje

[Aussieglis]

My passer en hel del, men bare når hun går i bånd. Når hun er løs og får bestemme hastigheten selv så traver hun, for det er visst det som passer henne best virker det som Men når hun går i bånd kan hun ikke trave for da blir hun gående med stramt bånd hele tiden så da passer hun for å tilpasse seg min fart (tror jeg)

Og jeg syns det er teit at folk skal tenke "stakkars" hunden min fordi hun passer... Det er bare sånn hun er laget, selv om hun går de fleste turene sine på alt annet enn asfalt og flatmark!

[Guest Snusmumrikk]

Pass ses ofte på hunder som luftes mye på flatmark, type i by og langs veier osv, samt stive hunder. Det er uvanlig (jeg har aldri sett det hvertfall) at hunder klarer å passe i ulendt terreng. Det er vanligere på høyrektangulære (høyere enn de er lange) hunder enn lavrektangulære. Ofte ser man dette på hunder som sjelden løper løs og har mye fart og lek.

Pass er stygt (sorry), er en feil gangart ved utstilling osv, og gir stivheter. Så man bør så langt det går hindre at hunden får denne vanen.

Når jeg ser hunder som passer tenker jeg "huff, enda en som ikke får løpt løs og gått i ulendt terreng"...kanskje ikke helt rett, men det er kanskje noe man bør tenke på? Det kan også komme av smerter, om det kommer plutselig, så det kan være lurt å sjekke for slikt om hunden plutselig begynner å passe.

Mvh Cec

Vel, hunden min løper vel mer løs i terrenget utenfor sti enn han går i bånd, og selv de få gangene han går båndturer er det skjelden de er på asfalt, men han passer. Uten at han hverken er skada eller at det er noe synd på han. Og det er kun spesielle situasjoner han passer i. Jeg ser han nesten aldri skritte, går han løs er det mest trav eller gallopp. Men om han går i bånd pleier han å passe. Da går jeg for sakte til at han klarer å trave, men han vil så gjerne, så da ender det med passgang akkurat i båndets lengde så det akkurat ikke strammer seg (får ikke dra i halsbånd). Han kan også finne på å passe når han går løs og begynner å bli sliten sålenge terrenget ikke er for krevende.

Jeg har også kjørt hundespann med hunder som løper i passgang. Spesielt ei jeg kjørte med hadde veldig lett for å løpe i passgang. Det feilte henne ingen ting og hu var myk og fin i muskulaturen, men det var en naturlig og energibesparende gangart for henne (mye mulig det er genetisk betinga som BP skriver). Og hun var en type hund som gikk bedre og bedre jo lenger vi kjørte. Når de andre begynte å bli slitne var hun i sitt ess. Ikke en hund som hadde en voldsom trøkk og fart, men hun kunne gå i all evighet uten å bli spesielt sliten. Og løpshuskyer blir ikke bare lufta i bånd på asfalt...

Nei, passgang er ikke noe å bekymre seg over så sant det ikke er snakk om en hund som aldri har passa før og som plutselig begynner med det (og det ikke er fordi den er spesielt sliten). Da ville jeg nok tatt en skjekk for å se om det er noen grunn til at hunden plutselig endrer bevegelsesmønster. Men som sakt er det en energibesparende gangart, så det er nok ganske naturlig at den kan komme hos en sliten hund også.

[Meg]

har selv to passgjengere. De kan passe noe innigranskauen fort før de slår over til galopp.

De traver sjelden (har inntrykk av at disse to kun traver om de er slitne, men det passer ikke med teorien om at pass er en energisparende gangart...) . Dette er trekkhunder.

Tidligere var det noen hundekjørere som bevisst avlet for passgjengere. det gjør man ikke lenger. jeg tror nok egentlig ikke pass er den beste gangarten, og lurer på om hunder som naturlig er passgjengere er mer utsatt for skader (snakker om trekkhunder i full trening). ??

[Peers]

Pass ses ofte på hunder som luftes mye på flatmark, type i by og langs veier osv, samt stive hunder. Det er uvanlig (jeg har aldri sett det hvertfall) at hunder klarer å passe i ulendt terreng. Det er vanligere på høyrektangulære (høyere enn de er lange) hunder enn lavrektangulære. Ofte ser man dette på hunder som sjelden løper løs og har mye fart og lek.

Pass er stygt (sorry), er en feil gangart ved utstilling osv, og gir stivheter. Så man bør så langt det går hindre at hunden får denne vanen.

Når jeg ser hunder som passer tenker jeg "huff, enda en som ikke får løpt løs og gått i ulendt terreng"...kanskje ikke helt rett, men det er kanskje noe man bør tenke på? Det kan også komme av smerter, om det kommer plutselig, så det kan være lurt å sjekke for slikt om hunden plutselig begynner å passe.

Mvh Cec

Er dette bare personlig synsing og mening, eller har du noe konkret å vise til? Jeg er høyst uenig med det aller meste du har skrevet her, så enlighten me please...

Begge mine passer ofte, og i rasestandarden til springeren står det følgende: "I langsom fart er det typisk for rasen at den slår over i passgang". Men for all del, mine er stive, har smerter og blir kun luftet i bånd på flatmark

[Guest Stella]

Ante meg at det kom til å bli både påhopp og annet pga mitt innlegg, og neimen var det ikke også tilfellet. Ganske interessant at dere klarer å si at jeg konkluderer med noe og å bli så personlig med piggene ut av det jeg skrev. Les det igjen, og vis meg hvor jeg konkluderer med noe som helst. Og legg spesielt merke til der jeg skriver "tenker jeg", og "kan være", "ses ofte" osv. Dette er mine tanker rundt dette, mine erfaringer og mine observasjoner.

Mulig dere bør være litt vennligere, tolke ting i beste mening og la være å være så himla strikte i hva dere tolererer av andres meninger her! Ikke rart hundeforum blir omtalt som fientlige og lite trivelige...

Fikk nå i hvertfall engasjert litt da, selv om jeg nå lar det være med det. "kos" å ha truffet dere...

[Artemis]

Min hund passer en del. Hvis han løper fort galopperer eller traver han, men i litt saktere fart blir det mye passgang. Har definitivt ikke blitt luftet mye i bånd og på flatmark. Men han har HD, og jeg tror nok at det har noe med saken å gjøre.

[Ingvild]

Min hund (som forøvrig har korte bein i forhold til lengden på kroppen) passer når hun beveger seg så fort at det blir unaturlig med skritt, men så sakte at hun ikke helt kommer opp i trav eller galopp - noe som ofte vil si at hun kan passe nesten en hel tur om hun går i bånd fordi vi holder jevnt tempo hele turen. Går hun løs styrer hun tempo selv, og stopper ofte for å snuse, før hun traver for å ta meg igjen. Men hun kan passe også når hun går løs, om det er det tempoet hun velger å holde. Passgangen kommer altså fram når tempoet tilsier at det er mest effektivt, uavhengig om hun går løs, i bånd, på asfalt, på gress, på stranda eller i skogen...

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være sammenheng mellom hvor mye hunden er aktivisert hvor, og hva slags ganglag den velger? En ting er at en hund som går mye i bånd kan passe mye nettopp fordi den stort sett beveger seg i et bestemt tempo og passgang vil være riktig ganglag i forhold til tempoet - men når denne hunden slippes løs vil den da trave og galoppere som alle andre hunder om tempoet er riktig for de gangartene?

Jeg har forøvrig "alltid" trodd at passgang er en energisparende og lite belastende gangart som faller seg naturlig å bruke så lenge hunden holder et tempo som fungerer til det, og at det derfor på sett og vis vil være positivt om hunden passer naturlig. Hvis det ikke er tilfelle, hvorfor advarer man da mot at hunden kan ha smerter eller være sliten om den plutselig begynner å passe? (Det kan jo umulig være slik at en hund som har vondt velger en gangart som belaster mer?)

[Guest 2ne]

Ante meg at det kom til å bli både påhopp og annet pga mitt innlegg, og neimen var det ikke også tilfellet. Ganske interessant at dere klarer å si at jeg konkluderer med noe og å bli så personlig med piggene ut av det jeg skrev. Les det igjen, og vis meg hvor jeg konkluderer med noe som helst. Og legg spesielt merke til der jeg skriver "tenker jeg", og "kan være", "ses ofte" osv. Dette er mine tanker rundt dette, mine erfaringer og mine observasjoner.

Mulig dere bør være litt vennligere, tolke ting i beste mening og la være å være så himla strikte i hva dere tolererer av andres meninger her! Ikke rart hundeforum blir omtalt som fientlige og lite trivelige...

Fikk nå i hvertfall engasjert litt da, selv om jeg nå lar det være med det. "kos" å ha truffet dere...

Tja.. Skal vi se på ditt innlegg igjen?

Pass ses ofte på hunder som luftes mye på flatmark, type i by og langs veier osv, samt stive hunder. Det er uvanlig (jeg har aldri sett det hvertfall) at hunder klarer å passe i ulendt terreng. Det er vanligere på høyrektangulære (høyere enn de er lange) hunder enn lavrektangulære. Ofte ser man dette på hunder som sjelden løper løs og har mye fart og lek.

Pass er stygt (sorry), er en feil gangart ved utstilling osv, og gir stivheter. Så man bør så langt det går hindre at hunden får denne vanen.

Når jeg ser hunder som passer tenker jeg "huff, enda en som ikke får løpt løs og gått i ulendt terreng"...kanskje ikke helt rett, men det er kanskje noe man bør tenke på? Det kan også komme av smerter, om det kommer plutselig, så det kan være lurt å sjekke for slikt om hunden plutselig begynner å passe.

Mvh Cec

For min del, som har en passgjenger selv, så syns jeg jo at du antar litt vel mye og kommer med litt dårlig skjulte hentydninger om hunder du ikke kjenner. Jeg blir ikke spesielt hyggelig stemt når du nærmest beskylder oss som har hunder som går i pass for å bare lufte på flatmark, og som "ikke får løpt løs og gått i ulentdt terreng".. At du sier at du ville tenkt "huff" om du så f.eks min hund, da er det ikke så innmari lett å være hyggelig og åpen, rett og slett

Men for all del, om du kan komme med noe fakta med hold i, så skal jeg beklage at jeg blir en anelse fornærma over uttalelsene dine..

[trps]

Min hund passer innimellom for å tilpasse sin fart til meg når hun er i bånd på jevnt underlag - altså som feks. "anniken&rotta" har observert det med sin hund.

Fysioterapeuter ved Dyreklinikken i Gøteborg - har i boken "Friskvård för hund" avsnitt om de forskjellige gangartene. De skriver dette om passgang:

pass er en totaktig gangart uten svevemoment (det tilsvarer da vel såkalt grisepass hos hester - tror man å forstå av det som er skrevet om dette over? Siden portiser har solide lårmuskler ser da også min hund ut som en liten gris i passgang sett bakfra - så betegnelsen er treffende her i gården) der hunden flytter samme sides framben og bakben samtidig.

For å ikke miste balansen lener hunden seg over til den siden der begge bena står på marken. Andre sidens benpar løftes da opp i luften nesten uten anstrengelse. Samtidig som hunden gjør dette viker den seg litt i midjen. Da pendler automatisk de ben som er i luften framover, uten at hunden egentlig løfter dem i det hele tatt.

Siden kan den i ro og mak lene seg over til den andre siden og gjenta pendelbevegelsen med andre sides ben.

Ettersom hunden ikke kan løfte bena høyt med denne teknikken, er den heller ikke så bra å anvende på ujevne underlag. (dermed anvendes pass - og ses - lettest på asfalt og dess like - kan man vel slutte seg til?)

Hunden setter helt enkelt fast labbene i (den ujevne) marken og må derfor velge en annen gangart (enn pass).

Den har også vanskelig for å dra nytte av svikt i ledd og underlag(i pass), men må på den andre siden heller ikke anvende særskilt mye muskelkraft.

En del hunder går ofte i passgang, mens andre aldri gjør det.

Det finnes en almenn oppfatning om at hunder som går i passgang har noen slags skade eller svakhet, men det behøver ikke i det hele tatt vær slik: - visse hunder trives med gangarten - andre ikke.

Nå sier de selv i forordet til boken at innholdet på noe vis blir påstått å være vitenskapelig eller heldekkende.

Likevel må man kunne anta at uttalelsene bygger på i hverftfall solid erfaring og anatomisk kunnskap fra praksis i fysioterapi for hunder.

Så om ikke det som er sitert over ikke er heldekkende om passgang - så kommer en da et stykke på vei angående dette- synes jeg - interessante emnet - hva?

[ida]

Takk for interessante og tildels nyttige svar. Nå når jeg har begynt å se etter om han passer, ser det ut til å være et slags mønster i at han passer helt på slutten av lange turer. Vi har vel ca to lange skogsturer med frislepp i uka og to lange turer i bånd langs grusvei, med mindre frislepp innimellom. Han passer den siste biten fra bussen og hjem (det er asfalt, ja)uansett om hovedturen har vært hopp og sprett i lyng og mose, eller trasking langs turvei. Tar det igrunnen helt med ro, jeg. Så lenge hunden er frisk og rask og ikke viser noen tegn på smerte på noen måte, maser jeg ikke med det.