Gå til innhold
Hundesonen.no

Passgang hos hund.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Har aldri sett at mine whippets har passet, så det må være mer enn benlengden som avgjør om hunder har tendens til passing. Innbiller meg dog at jeg mest har sett det hos ganske storvokste hunder. Når jeg ser hunder som passer, tenker jeg litt på menneskelige kappgjengere: Det kan gå ganske fort, men det ser merkelig ut, og kan umulig være like effektivt som trav (jogging).

Skrevet

Begge fuglisene (vorsteher og pointer) vi hadde passet en del når de gikk i bånd, aldri når de var løse. Cane tror jeg aldri jeg har sett gå passgang, og Cane er vel den største av disse tre, men det skilte ikke mye på størrelsen mellom Cane og pointeren. Pointeren var vel tilnærmet kvadratisk, vorsteheren var rektangulær og Cane må vel også sies å være rektangulær. Så jeg finner egentlig ingen fellesnevner her.

Skrevet

Begge mine passer alltid i bånd dersom jeg går for sakte til at de kan trave, og de er giret- dvs, på begynnelsen av turen. Aldri løse.

Skrevet
Begge mine passer alltid i bånd dersom jeg går for sakte til at de kan trave, og de er giret-

det er som sagt min erfaring også. På den annen side - når det gjelder underlaget - så har jeg vel aldri sluppet henne fritt på asfalt/ jevnere underlag heller, så her mangler det observasjoner for min del.

Jo-ja - vi har vel trent og lekt (løst eller langline) på parkeringsplasser i industriområder - uten at jeg har sett pass. men da er det jo som regel "full fart - momenter".

Guest Snusmumrikk
Skrevet
det er som sagt min erfaring også. På den annen side - når det gjelder underlaget - så har jeg vel aldri sluppet henne fritt på asfalt/ jevnere underlag heller, så her mangler det observasjoner for min del.

Min erfaring også. Han passer i bånd fordi jeg ikke går fort nok til at han klarer å trave (han skritter så godt som aldri). Men han traver løs både på asfalt/grus og i skogen. Og som sakt passer han også når han begynner å bli sliten så lenge underlaget tillater det. Det gjelder også på tørre myrområder osv., ikke bare helt flatt underlag.

Men sånn av ren nysgjerrighet (dette har jo ingen praktisk betydning). Noen snakka om at hester kan ha en svevende passgang, men at hunder ikke har det. Hva er forskjellen på svevepass og grisepass? Hvor går skillet. Gamlehunden min drev helt klart med grisepass, men han jeg har nå har et mye mere svevende ganglag når han passer og han kan passe ganske fort. Samme gjelder trekkhunden jeg fortalte om tidligere. Hun kunne fortsatt passe mens en naturlig galloppør i spannet slo over i gallopp. Kan hunder også ha svevepass?

  • 2 weeks later...
Skrevet
Ser rart ut med passing. Dem vralter avsted. hehe.

Vet du hva? - jeg får faktisk en masse tilbakemeldinger på at hun er så "søt" når hun passer. Det må være det med at hun tripper avgårde som en liten gris - fordi hun har så solide "skinker" og vralter - dvs vrikker på rumpa. Folk har jo vanligvis ikke begrep om hverken passgang eller portiser sin antomi, men ser resultatet. For egen del synes jeg for øvrig ikke det er noe poeng i at en hund behøver å være så innmari "søt", og portiser er i hvertfall ikke "søte", annet enn av utseende, man skal passe seg vel for å la seg sjarmere til å falle i den grøfta, - men jeg ser poenget - og godwill overfor rasen og bikkja mi i seg selv, er jo alltid velkomment.

Kan hunder også ha svevepass?

har ikke lest om det noe sted jeg i hvert fall - men ser det ut som hunden din har det - så har vel akkurat denne hunden anatomi til svevepass, kan man vel kanskje si?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...