Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie rough


Iago
 Share

Recommended Posts

Det er underullen som gjør at collien er vannavstøtende og enkle å holde rene... Mindre underull, jo mer "pes" blir det. Min hund har ganske mye underull når hun er fullpelsa, og en fryd å tørke etter en våt og sølete tur. Når hun er tom for underull/avrøyta er det litt verre. og det tar lengre tid før hun er tørr.

Da må jeg ha missforstått. For en oppdretter jeg snakket med sa disse "ullete, moderne" colliene's pels trakk til seg mye mer vann en "vanlig pels". Beklager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 207
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så fin langhår du har Taz  Han klarer seg vel fint med den pelsen? Her er min Langhårede Collie Kensington Gate Tokyo By Night. Til vanlig kalles han bare Mikke. Han fyller 1 år 24. november 2015

Nei, man er ikke det. Ofte hjelper ikke tygde så mye, om ørene er veldig vanskelige, da hjelper det som regel å lime men man må jobbe kontinuerlig hele tiden til de er nærmere året.  Nei, det har m

@QUEST bare for deg 

Posted Images

Synes også det er fint med en mellomting mellom det ekstreme amerikanske og det ekstreme britiske. Min smak sier hvertfall at begge de ekstreme er veldig stygge.

Enig, den gyldne middelveien er vel ofte den beste! I det hele tatt synes jeg det er kjempeinteressant at de fleste "normale" valpekjøpere og/eller ikke-colliemennesker jeg har snakket med (ikke bare det jeg har lest her i tråden) foretrekker en mer moderat "lassie-type" collie som verken er ekstrem til den ene eller andre siden hva angår utseende og pelsmengde. Jeg synes det er et hint som collie-oppdrettere uansett nasjonalitet skal ta avorlig :-). Kan hende at "menigmann" har et poeng...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie er den perfekte og vakreste hunden jeg vet om,men dagens collier er for små etter min mening.

Min collie var født i 1975 og var kanskje for stor allerede den gangen,sammenlignet med dagens collier ville hun vært enorm.

62 cm mankehøyde,med rikelig pels. Når jeg ser på bildene nå så ser jeg at hun måtte ha amerikanske aner,velig lik den som ble kalt Lassie-varianten over her.

Slett ikke sikkert din collie fra 1975 hadde amerikanske aner; på den tiden så de fleste collier i Norge og i resten av verden ut som "lassier" :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et par bilder som illustrerer hvordan langhårscollien så ut før:

Disse tre er fra Sverige og bildet er fra 1970-tallet:

collie40.jpg

Og denne stolte karen er fra 1935:

collie41.jpg

Som du ser er det egentlig bare de siste tjue årene eller der omkring at collien har forandret seg dramatisk utseendemessig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye interessant her, Easy! Det er bare å komme med mer info og gjerne flere gamle bilder :icon_redface:

Jeg synes, som flere her, at collien fra "gamle" dager jevnt over var penere enn dagens. Dessuten så den mer atletisk ut og mer ut som en brukshund. :icon_redface: Jeg synes ofte at dagens collie ser ut som den er ikledd pelsen til en større hund, og derfor har altfor mye pels på for liten kropp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Har du prøvd å laste opp bildet i mindre oppløsning så blir det kanskje ikke så kornete? :ahappy:

Ivy snarty 16 mnd gammel, og venter løpetid om ca to uker så mistet det meste av pelsen men hun er nå pen for det syntes jeg :)

CIMG0138-1.jpg

Så pen hun har blitt! Synes at det er en helt perfekt mengde pels for en fullpelset collie jeg da :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Nei, skygget sobel med stort bliss. Du kan forøvrig få amerikanske Collie som blir solgt som familiehunder som ser ut som det der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste i et hundeleksikon at det som skilte den britiske og amerikanske typen av langhårscollie var:

Størrelse, farger,hode og vipp på ørene?

Kan noen fortelle meg om vipp på ørene, det har jeg nemlig ikke hørt før?

Og denne collien forelsket jeg meg i i gamle dager, sånn collie skulle jeg ha, stor var skuffelsen når jeg aldri fant noe som lignet en gang.

ER dette en tricolour? Eller?

oktoberlitekamera11014.jpg

Har ikke sett denne tråden før nå, artig! (Jeg sier meg enig i det Easy skriver og selv driver jeg med amerikanske linjer, da jeg føler at de ligger nærmere min tolkning av FCI-standarden enn dagens britiske/europeiske, samt at jeg foretrekker gemyttet. Generelt syntes jeg de er mer solide mentalt.)

Angående vipp på ørene, så ønsker FCI-standarden 2/3 vipp på ørene og AKC-standarden vil ha ca 1/4 vipp. Det vil si at den øverste delen av øret skal henge, mens den nederste delen står oppreist. Ellers stemmer det at standardene er forskjellige i sine krav om høyde (FCI 51-56 for tisper, 55-61 for hanner - AKC 55-61 for tisper, 60-67 for hanner) - men som vi ser, overlapper disse hverandre og per dags dato ligger de fleste utstillingscollies i USA på den lavere enden av skalaen da disse blir tidligere ferdige i kroppen. (Min hannhund som er 54 cm er for liten til og med i forhold til FCI-standarden. Tispa er offisielt målt til 54 cm. Begge er 75% amerikanske.) I AKC-standarden er det tillatt med hvite collies (med farget hode, evt flekker) og det er ikke godkjent i FCI-standarden. Når det er sagt, er de hvite ikke populære i utstillingsringen på andre siden av dammen. Jeg var på deres Nationals i 2010 og av 5-600 hunder var det vel under 10 stk hvite.

Collien på bildet ser egentlig ut som en europeisk collie fra 60-tallet. Som Lill sier, kan man få tak i slike amerikanere (f.eks. hos kennel Lassie i Danmark) og du får også liknende i Sverige hos enkelte bruks-linjer (f.eks. kennel Springmist i Sverige). Ingen av disse er avlet for utstilling, men en del foretrekker den gammeldagse looken allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

1) Collien har rykte på seg til å ha dårlig mentalitet, gulvredsel f. eks. Hvor utbredt er egentlig dette?

2) Tar noen collie oppdrettere MH med avlshundene og avlsmaterialet?

3) Er collien fornøyd med turer og fysisk stimuli eller har den behov for mentalt utover hobby basis?

4) Tar jeg feil eller er rasen nogelunde "likegyldig" til fremmede? Iallefall ikke så imøtekommende som en golden f. eks?

5) Er rasen plaget med HD og/eller AD?

Alle svar mottas med stor takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...