Gå til innhold
Hundesonen.no

sorte hunder og kroppspråk


trps

Recommended Posts

Kom over denne på hjemmesiden for den svenske klubben for portugisiske vannhund:

"Vad vi ska komma ihåg som har svarta portisar är att de är mycket svåra att läsa för andra hundar. Svarta hundar över huvud taget liksom hundar med mycket krullig päls, mycket päls i ansiktet, svarta ansikten osv. gör dem extremt svårlästa.

Det är svårt för andra hundar att läsa raggen som inte syns, hur ryggen höjs vilket heller sällan syns, om hunden har långa eller korta mungipor, runda eller mandelformade ögon, framåtliggande eller bakåtliggande öron m.m.. Dessa signaler är oerhört viktiga för hundarnas kommunikation. Många onödiga bråk startas just pga dålig kommunikation och alla hundar har inte fått erfarenheten av att just lära sig att läsa våra svarta hundar med mycket päls.

-- Erfaringer og kommentarer? - stemmer dette? hvorfor? - hva er kommunikasjonsmekanismene i de "oerhört viktiga" signalene?

Så kom et tips:

"Ett bra sätt att möta andra hundar när man har en svart hund är att låta sin egen hund höja huvudet för att få godis högt upp mot vår högra axel. Då visar hunden "snälla" signaler till den mötande hunden och många onödiga incidenter kan undvikas."

-- Hva er det egentlig hundeholderen gjør her ? - setter seg på huk først?

Fins flere råd?

Det ville jo vært fint å kunne hjelpe sin "extremt svårlästa" sorte hund med kommunikasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, dette er kjent fra diverse hundelitteratur. Lurer på om Hallgren har skrevet noe om dette i en eller annen bok (han har jo så mange). Lexikon i Hundspråk, kan det være riktig bok jeg tenker på?

Jeg tror hundeholderen får hunden til å vise strupen og får hunden til å vende bort blikket ved å gi den godis høyt oppe, tror ikke han/hun trenger å sette seg på huk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig nok har jeg aldri opplevd at andre hunder har reagert på mine svarte, mustasjebefengte, langhårede slamper (de som har reagert har vært slike som generelt har vært usikre på hunder).

Jeg skulle likt å se faktiske forskningsresultater på dette, eller om det bare er noe man har trodd og ment ? Nå er jo mitt sammenligningsgrunnlag litt tynt, basert på to hunder liksom, men om man skal ta med at mye hår i hodet og dårlig lesbart språk med ører og ragg så har jeg jo 5 hunder å sammenligne med, men fortsatt har jeg aldri lagt merke til at andre hunder har hatt problemer med å forstå mine hunders signaler. Det sies jo også at hunder med kupert hale har språkproblemer, men det er vel ingen av eierne til disse hundene som har merket noe til det ? Er det bare vi mennesker som tillegger våre hunder dårligere evner enn det de har ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Siri. Nå er ikke labbisen min hårete, raggete og beskjegget, men hun ser i grunnen ikke ut som noe annet enn en svart klump. :icon_confused: Allikevel har hun ingen problemer med å bli lest av andre hunder, nettopp fordi hun bruker de delene av hundespråket som synes godt til tross for fargen - blikk/øyne, slikking rundt munnen, gjesping og å vende på hodet. Jeg tror hunder på en veldig god måte tilpasser språket sitt etter sitt eget utseende, fordi de erfarer hva som fungerer og leses best av andre hunder.

Jeg tror dessuten at en godt sosialisert hund enkelt vil kunne skille på hva som er den andre hundens signaler, og hva som er den andre hundens utseende, og at det ligger en del i dette at de hundene som reagerer på store, svarte, hårete hunder er de hundene som i utgangspunktet kanskje ikke er helt trygge på andre hunder i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo vi en sort cocker spaniel. Riktig nok ikke hår i øynen, men en del hår på kroppen. Hun er utrolig flink til å vise kroppspråket. Mamma bruker hun ofte til å møte usikre hunder ol. Men Blondie som er usikker på andre hunder genrelt, blir enda reddere for svarte hunder. For litt siten møtte hun på en svart hund som kom springende i full fart mot henne for å hilse på (begge var løs på bondelandet). Da sprang Blondie milesvis vekk fordi hun var så redd.

Jeg vil nå tro at det er mest usikre hunder som blir usikker på svarte hunder og hårette hunder. De skjønner ikke helt hvilke intensjoner den hunden har, ettersom at de ikke ser øynene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorvidt andre hunder kan "bli redde" svarte/hårete/bustete hunder, tror jeg kommer mest an på den svarte/hårete/bustete hunden og hvordan denne kan å bruke språket sitt. Jeg har aldri opplevd normale hunder bli redd for Aynï (som er både temmelig svart og hårete og bustete), men til gjengjeld har hun et veldig godt språk, og hun virker ikke truende på noe sett og vis.

Men jeg ser at en del hunder har problemer med å se AT Aynï viser "truende" signaler; f eks hvis hun flekker tenner så vises det ikke så godt, og det er mange hunder som ikke får det med seg rett og slett, og som blir skremt hvis hun da plutselig går et skritt videre. Har også opplevd noen hunder som har stått og betraktet henne og virkelig ikke skjønt hva dette var for noe; hva er fram og bak, og hva vil den lille hårdotten nå?? :| Da har de mye enklere for å lese Tulla..

Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at Blondie ville blitt redd en hvilken som helst hund som kom stormende for å hilse på den måten - hunden var jo tydeligvis temmelig uhøflig og brautende! Og når man er redd i utgangspunktet, forsterkes det nok sikkert av at de ser enda mindre signaler, uansett om grunnen er at hunden ser slik eller sånn ut, eller om det rett og slett er fordi hunden ikke VISER noen snille signaler.

Ja, den viste ikke akkuratt vennlige signaler i hennes øyne på den måten. Men hun er redd svarte hunder uansett. Så det er nok noe der. Første gangen hun så Gipsy,da var hun jo valp og jeg tror ikke hun hadde sett andre hunder enn papilloner, da hylte hun som bare det og løp å gjemte seg. Selv om Gipsy var kjempe rolig og vennlig. Andre svarte hunder tørr hun heller som ikke å hilse på med mindre hun har møtt dem gjentatte ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...