Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, litt pinlig situation her !


kolsibu

Recommended Posts

Skrevet

Hei..

Jeg har ett litt pinlig situation med hunden min. :aww:

Så er det att hann liker a gnage flasker, og min andre hund gjør det å. Men den yngre spiser alltid flaska ! Han har spist hele flaskene ! Og så kommer de pinlige,, når han "må på do" sitter det fast i rumpa hans! Og han piper..

Nå har jeg merka det att han vil ikke spise like mye som før.. tror det er link med det att han vill ikke "på do"..

Hjelp , jeg vet ikke hvad jeg skal gjøre...

Skrevet

:):aww: Hundene dine spiser flasker, og har magen fullt av plastikk, og du synes det er PINLIG når de har problemer med å få det ut... Kom deg til veterinæren så fort som mulig!

Og jeg tror dessuten at hunder ikke kan koble sammen at om man spiser mat, så må bæsjen ut etter noen timer og da gjør det vondt.... Jeg tror heller han har magen full av plast som heller fyller opp og evnt sitter fast!

Skrevet
:aww: det hørtes ikke mye sundt ut og svelge flaskebiter som setter seg fast! hva om dem setter seg fast inni systemet en plass og lager kluss? kasnje på tide med en Vetrinærskjekk på han, kasnje han har noe tull i magen? kanskje slutte og gi hundene flasker, finn heller noen mer passende leker og leke med som ikke blir tygget i stykker og som kan skade hunden... men først om fremst ville jeg undersøkt hunden hos vet. hvis det viser seg det er noe med magen dens..
Skrevet

Rolig med uhøflige svar..

Det er ikke som jeg har latt han spise flasker, han er ju bare en valp og han vil gnage på hvad som helst !

Han hade en gnage leke som liksom ikke skulle bli ødelagt men han på en merkelig måte har også klart å spise,

og han gjør dette når vi er ikke hjemme ..

Og jeg synes det er pinligt for han, ikke meg !

Skrevet

Når man har valp så må man jo passe på ha ting som går an å tygge i stykker utenfor rekkevidde, spesielt når valpen er uten tilsyn.

Best å få han til veterinær for sjekk så fort som mulig, og passe bedre på i fremiden.

Skrevet

Dra til veterinæren og få det sjekket, kan fort ende med døden om ting setter seg fast inne i systemet!

Skrevet

Jo men du skriver at han liker å gnage på flaska, og alltid spiser hele flaska.. Da må du jo rydde vekk alt av flasker og andre ting han kan spise opp.. Steng av en del av stua feks og pass på at alt skadelige ting er ryddet vekk.... Klart man kan være uheldig og at valpen gnager på ting, men det høres ut på deg at det er en vanesak at han spiser på ting, og at det største problemet er at det en pinlig at hunden bæsjer ut plasten igjen.... :aww:

Skrevet

Min hund liker også å gnage flasker, men så snart han har fått av korken er den heldigvis uinterressant.. ikke morro med plastikkspisende valp nei. Det første du må gjøre er iallefall å forhindre at han får tak i mer flasker. Så må du følge godt med hvordan han har det, for om det ligger igjen noe i magen er ikke det bra.

Heldigvis, etter min erfaring, tåler valper mye. Da min var 3 mnd bæsjet han ut ett stort skarpt glasskår. Huff.

Hvis du ikke allerede har gjort det, bør du absolutt forsikre ham!

Er det staff som i amstaff eller?

Skrevet

Huff, det høres vondt ut. Bikkja til ei venninne tygde noe hard plast, det kuttet den opp så ille innvendig at den måtte avlives.

Du burde nok ringe en dyrlege som har vakt, ihverfall høre om de mener det kan vente til i morgen.

Skrevet

Huff da som resten sier bør du dra snarest mulig til legen men han.Mi er også veldig glad i flasker men,spiser kun av korken så er hun ferdig.Håper det går bra med han da.

Skrevet

Lettere Ot, men Gåsa, akkurat slik er Casper og, flasker uten kork er ikke morsomt, og når den er tygd av er ikke flasken gøy lenger :aww:

Håper også det går bra med ham, får satse på det. Men er nok lurt å snakke med en dyrlege.

Skrevet

Hvis jeg husker rett betyr pinlig vondt/smertefult på dansk (som det kan se ut som kolsibu er), så tror neppe hun mener at hun blir flau, men heller at bikkja får vondt!

Skrevet
Min hund liker også å gnage flasker, men så snart han har fått av korken er den heldigvis uinterressant.. ikke morro med plastikkspisende valp nei. Det første du må gjøre er iallefall å forhindre at han får tak i mer flasker. Så må du følge godt med hvordan han har det, for om det ligger igjen noe i magen er ikke det bra.

Heldigvis, etter min erfaring, tåler valper mye. Da min var 3 mnd bæsjet han ut ett stort skarpt glasskår. Huff.

Hvis du ikke allerede har gjort det, bør du absolutt forsikre ham!

Er det staff som i amstaff eller?

vil tippe staff som engelsk staffordshire bullterrier;) amstaff er amrikansk staffordshire om ikke jeg er helt på jordet :aww:

Skrevet

OT:Lola Pagola:Jepp,flaske uten kork er ikke nå gøy nei!Var på besøk til noen en gang med et rom med masse flasker på.Bisken løp hentet seg hele kvelden var nok i flaske himmelen gitt :aww:

Skrevet

Om hunden setter til livs plastflasker bør den undersøkes hos veterinær, en bør ta røntgen med kontrastvæske ettersom plast ellers ikke vil synes på røntgen. Kontrastvæsken vil kunne si noe om evt opphopning i magesekken, mulige forstoppelser og lekkasjer fra evt oppskårne tarmer.

Kom deg til veterinær snarest.

Tynntarmen kan være mest utsatt for skader, den drar tarminnholdet gjennom tarmen på en karakteristisk måte som gjør at den kan være spesielt utsatt for å rives opp.

Om en mistenker at en hund har fått i seg noe skarpt - og ikke har mulighet til å komme seg til veterinær snarest, kan et godt råd være å gi hunden appelsinbåter eller hele hermetiske asparges. Teorien er at fibrene i asparges og appelsin legger seg rundt evt skarpe gjenstander - pakker dem inn - slik at de ikke gjør skade på sin vei gjennom systemet.

Finn noe annet enn plastflasker som din hund kan tygge på, helt vanlige kraftbein du kjøper hos slakteren eller finner i frysedisken på matvareforretningen er et klassisk tyggeobjekt. Minst mulig preparerte råvarer er sunnest.

Skrevet

Heihei,

Takk for alle svarene (untatt noen.. :P )

Og nei, jeg er ikke dansk, jeg er faktiskt islandsk og mann ! :)

Har dratt til dyrlegen nå og allt går bra med lille dexter ! Bare noe som satt litt fast i han og han fikk noen tabletter til at det går bedre ned. Var ikke noe alvorligt .

Nå er det bare diett uten plastikk og leker som kan spises ! :aww:

Skrevet

Så flott... God bedring Dexter :aww::) (og vi mener ofte ikke å være så kvasse.. men vi er jo på et hundeforum, og da er vi ofte meget opptatt av hundens ve og vel :P )

Skrevet

Hvis du ikke allerede har det (og ha ikke klarer ødelegge), er lekene fra kong ganske tyggesikre. Har hatt en svart kong i ett år nå, og den har gått igjennom mye tygging, hard tygging, men ikke et eneste bitemerke. :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...