Oppdragelse hunder imellom

[pippin]

Ja siden det såvidt ble diskutert i Bur-emnet så kan vi vel diskutere litt her istedet.

Synes det er interessant å høre hva andre mener om at valper får litt trøkk av voksne/modne hunder hvis de går for langt.

Så kjør ivei!

Selv synes jeg det er greit at voksne hunder sier i fra til valper som bare styrer på hele tiden. Og hvis et knurr eller flekking av tenner ikke er nok så synes jeg ikke det er galt at den voksne kanskje gir et dytt eller et grep på valpen, så lenge den ikke skader valpen.

[PsychoLynx]

Bra du tok dette ut som en egen diskusjon. Håper det blir noen innlegg her til jeg kommer hjem fra hytta.

Bridie er som nevnt i den andre tråden, ei som snakker med store ord (og litt handling). Valpen kan få seg en tur på rygg vekk fra henne, men så er det over, og valpen har respekt. Jeg syns dette ser brutalt ut, og eier av valp sku nok helst sett Bridie avlivet.

HVOR går grensen for hva som er ok liksom? Veldig usikker på dette her..

Så ja, håper noen uttaler seg!

Men, nå er det hytte og ferie for vår den en ukes tid fremover, så skal det hentes kattunger osv osv osv! Gi meg lesestoff når jeg kommer hjem

[tulip]

Jeg tror min grense går ved tydelige merker etter bitt. Jeg sier tror, for jeg har aldri sett voksne hunder (tisper som hanner) gjøre noe verre enn å brøle at nok er nok, gi en skikkelig smekk med labben eller snappe litt i luften (kun når det gjelder ben/mat). Min sure gubbe har gitt verbal beskjed etpar ganger til valpis, første gang var hun vel nærmere 7 mndr, faktisk. Èn gang har har snappet etter henne, det var når hun hadde første løpetid og rett og slett satt seg oppå han for å få overta godplassen i hundesofaen Ellers går han som regel vekk om hun er plagsom/irriterende/iveien.

[Linx]

Jeg synes det er helt greit at den voksne hunden sier ifra når nok er nok. Men de fleste voksne hunder har litt fornuft og skjønner at valpen er en valp og lar den herje litt. Det beste er jo at valpen lærer fra en moden hund at nå er det nok, det er bedre enn at eier skal hele tiden inn og avbryte. hundespråket er lettere å forstå for en valp enn stadig nei, bånd, tvangsroing ect.

[Gåsa]

Jeg synes også det er helt greit voksene hunder sier fra til valper så lenge det er på en grei måte og de ikke blir helt skremt.Forrige hunden min var jo 11 år da jeg fikk i hun jeg har nå og hun likte ikke lille plagsomme valpen i starten nei!Knurret bare hun gikk forbi senga hennes,så fra en gang at leking ble nå ikke en gammel dame med på altså så det prøvde valpen aldri på mere.

De ble fort beste venner og hun jeg har nå lærte masse bra av hun

[Djervekvinnen]

ja så lenge den voksne hunden er normal og kan vanlig hundespåk er det okei at den kan sette en plagsom valp på plass. Men samtidig skal de ha mer tålmodighet med en valp også. Min første hund ble angrepet av en sur voksen tispe som bare skulle "ta" valpen for å ta, selv om valpen min ikke gjorde noenting, bare stod ved siden av meg i bånd. Dette endte opp med at valpen min ble veldig redd. Også når unghunder har kommer overlumpende mot valpen og skulle herje og leke og hoppet rett på uten hensyn til at valpen var redd.

Så jeg har skånet min nye valp for så mye omgang med voksne hunder jeg ikke vet så mye om, ihvertfall når han har vært såpass ung.

Onkelen min kom med sin hund i bånd og ville la den hilse på min valp, og det første den gjorde var å hoppe imot min valp og brøle så busten stod. Nitro hylte og ble redd.. Og onkelen min sa: neish da, la hundene ordne opp, de finner ut av det og valpen vil underkaste seg.. Ehh, nei sa jeg og tok bort valpen tvert. Jeg vil ikke la valpen min oppleve for mange negative opplevelser med andre hunder, og heller bygge et godt grunnlag, slik at det skal gå bedre hvis det skulle skje noe lignende når han er eldre og større.

Så ja jeg er for oppdragelse hunder imellom, innen rimelighetens grenser. Det er så mange "rare" hunder der ute man kan treffe på, så jeg stoler ikke på at alle har så godt språk. Jeg følger alltid med, så jeg kan bryte inn hvis nødvendig.

[Huldra]

Jeg synes det er en helt naturlig ting at voksne hunder sier ifra til valper og unghunder.

Måten hunder sier ifra på, kan jo variere; fra de som bare knurrer og aldri gjør noe mer, til de som flyr rett på ved første motstand/egling fra valpen. Det beste er en mellomting, mener jeg: advarende knurr/flekking av tenner først, og dersom valpen ikke hører kan de enten gå sin vei, eller ta kraftigere i, alt etter situasjonen. Jeg tror dette er uvurderlig når man har valp; at den får møte voksne hunder som er fornuftige og setter grenser for valpen. Det viktigste av alt, er at hunden er rettferdig mot valpen.

[Tøfflus]

Er det mine hunder, eller andres hunder som vi omgås ofte, er det helt ok at de "oppdrar" valpen min, men under oppsyn av meg slik at jeg kan gripe inn hvis det tilter over på den den ene eller den andre siden.

Er det derimot fremmede hunder skal jeg ha meg frabedt at de skal "oppdra" min valp, det er min oppgave.

JEG bestemmer hvem og hvordan min valp skal omgås andre hunder enn de som tilhører "flokken" vår.

[Guest 2ne]

Jeg kjenner jeg er litt skeptisk til den der "oppdragelse hunder i mellom"-greia. Hvilke hunder i mellom da? Og hva slags oppdragelse?

Det er jeg som oppdrar mine valper, mest av alt fordi jeg ikke er like tålmodig som mine voksne hunder er. Det er ikke lov til å rase rundt og bruke hverken famile eller invetar som tyggeleker. Både valp og voksen har krav på å få spise maten sin i fred uten å måtte passe på den. Både valp og voksen har krav på å få sove i fred.

Jeg syns også at tiltroen til at hunder veit best er urimelig stor. Det er ikke alle voksne hunder som er flinke oppdragere - enten de er for harde eller for myke. Det er ikke alle hunder som er hyggelige med andre hunder, og det finnes hunder som har sider som kan bli problematiske om det får utvikle seg. Og det er hunder som ikke tar andre hunders signaler før de kommer i store bokstaver.. At man er hund, betyr ikke at man har sosiale antenner og kan omgås andre hunder helt fritt - akkurat som at det finnes mennesker som ikke er spesielt flinke til å omgås mennesker..

[MonicaT]

Jeg er enig med 2ne

Det er ikke sikkert at den voksne hunden man selv har er noe særlig flink oppdrager og dermed bør den heller ikke få herje fritt med valpen. Men om den voksne hunden er flink og rettferdig ser jeg ikke noe i veien for at valp og den voksne må finne ut av balansen selv.

[Guest Gråtass]

Jeg syns det er avhengig av om det er en valp som skal inn i flokken her for å bli her eller om det er som bare er på besøk. Er det en som bare er på besøk kan jeg skjerme den ganske mye fra flokken her, som tidvis kan bli ganske voldsom. Både fordi det er flere og det er store hunder med mye lyd.

Om det er en valp som skal inn i flokken å bli her, lar jeg de voksne stort sett gjøre som de vil (de er sunne og greie) så valpen mp lære seg å tilpasse seg flokken med unntak av to ting; mat- der fores valp og de voksne separat de første 6 mnd pga matforsvar. Det andre er hviletid- her opprettholdes bestemmelsene om hviletid for valper, da blir de fjernet fra de andre hundene og må sove. Dette er en måte som har fungert svært godt i vår flokk.

[millis]

Vi har jo en flokk på 4stk nå.

Selvfølgelig skal Eldar få være med å oppdra valpen. Når han er lei må han få lov til å uttrykke det.

Nå er Eldar veldig flink med valper. Han stiller inn styrken sin etter hvem han leker med.

Minstemann (goldenstrl) her nærmer seg året og vi har jo to småttisser på 1,5 og 2år også. De sier også godt i fra når de er dritt lei.

Helt greit at valp/unghund får seg en trøkk, men som skrevet over her, det er en grense på det også. Den skal jo ikke skades ved bitt o.l

Avslutter hele innlegget med at jeg syns rett og slett man må se ann hunden(e).

[Aussieglis]

Jeg synes det er en helt naturlig ting at voksne hunder sier ifra til valper og unghunder.

Måten hunder sier ifra på, kan jo variere; fra de som bare knurrer og aldri gjør noe mer, til de som flyr rett på ved første motstand/egling fra valpen. Det beste er en mellomting, mener jeg: advarende knurr/flekking av tenner først, og dersom valpen ikke hører kan de enten gå sin vei, eller ta kraftigere i, alt etter situasjonen. Jeg tror dette er uvurderlig når man har valp; at den får møte voksne hunder som er fornuftige og setter grenser for valpen. Det viktigste av alt, er at hunden er rettferdig mot valpen.

Tror jeg er enig med deg

Emma er morsom å studere med My innimellom. Hun legger på ørene, ser vekk, slikker seg rundt munnen for å vise at hun ikke liker noe. Hjelper ikke det kan hun løfte på leppene og vise tenner, og funker ikke det heller så knurrer hun samtidig som hun viser tenner. Hvis ikke lyden gir henne respekt den heller, så kan hun gå fysisk til verks - og det kan se ganske voldsomt ut, men det er over på et halvt sekund og det blir aldri noe merker. Hun bare bruker store bokstaver, tror jeg, siden det ikke funket å si ifra på en annen måte.

[Margrete]

Når min valp måtte komme i hus, er det opp og avgjort at tispeskinnet som er her alt IKKE skal ha det ansvaret. Det er mitt ansvar ene og alene som "alfatispe" her i huset.

Nå dreier jeg det litt ut på en OT, men jeg ser dette ute også. Har ikke opplevd det så mye med hannhunder faktisk, men nå når jeg har tispe, er det vist ok at hun sier i fra. Nei det er ikke det! Personlig blir jeg flau om jeg ser at min er bitch. Skjønner ikke helt forskjellen. Hvorfor er det ok at tispene sier i fra, mens hannhundene ikke får det? Hannhundene er jo verre til å lage lyd og bevegelse, mens tispene er mer utspekulerte og er styggere i måten de svarer på og da spess mot valper og unge hunder.

[Stine Pernille]

Når det kommer en hund til her i huset/valp, så er det jeg som skal oppdra denne valpen. Samtidig som jeg vil bruke Ace til å oppdra når valpen henger i skjegget hans. Han skal få lov å si i fra, og han er egentlig ganske grei når det gjelder sånne ting. Er et brøl, så er han ferdig.

På andre punkter, vil jeg også bruke Ace til å vise valpen hvordan man oppfører seg med andre hunder f.eks. Er ganske fornøyd med Ace på alle måter, og vil gjerne har litt "av han" i valpen. Så han skal få hjelpe aktivt der det trengs.

[Shilamon]

Her stemmer jeg for sunn fornuft jeg.

Hunder som har godt språk og som bruker det riktig synes jeg bare kan ture på med valpene. Disse hundene vil (mest sannsynlig) lære valpen mye om det å være hund og "snakking" med andre hunder. De vil behandle valpen rettferdig med rolige advarsler som øker i styrken etterhvert som valpen ikke måtte høre etter.

Men hunder som ikke har ett godt språk, eller gjørt ting riv ruskende galt, bør man kanskje være litt mer forsiktig med å la oppdra valpen.

Bikkja mi er verdens mest tålmodige hund med valper og han har ett godt dempende språk, men han evner dessverre ikke å sette grenser for valpene han måtte leke med. Så når jeg måtte få en ny valp i hus er det nok jeg som oppdrar og setter grenser, mens mr. Rex får lov til å være leke- onkel under min kontroll.

[Raksha]

Min valp, min jobb! Så enkelt er det. Jeg ønsker at mine hunder kun skal gå vekk når det blir for mye mas fra valper - eventuelt søke til meg (og jeg lurer på hvorfor jeg har uselvstendige hunder alltid ) Nå har jeg kun hatt valp og voksen hund sammen en gang, og da var den voksne hunden i tillegg syk, men han var flink han. Én gang så overreagerte han og jeg måtte gripe inn for å redde en forskremt hylende valp fra en sinna Aro, men igjen - han var syk. Stort sett så bare brumma han og prøvde å komme seg bort fra den lille saken med skarpe tenner - og tok hun ikke hintet - så kom han til meg.

Kahlo er også en hund som snakker med store bokstaver - men hun kan være veldig forsiktig med pinglehunder - så jeg er fryktelig spent på hvordan det blir å ha valp sammen med henne.

[Pringlen]

Måten hunder sier ifra på, kan jo variere; fra de som bare knurrer og aldri gjør noe mer, til de som flyr rett på ved første motstand/egling fra valpen. Det beste er en mellomting, mener jeg: advarende knurr/flekking av tenner først, og dersom valpen ikke hører kan de enten gå sin vei, eller ta kraftigere i, alt etter situasjonen.

Vel - de som flyr rett på er vel strengt tatt ikke helt patente, og bør vel holdes unna valper!

Lyd er greit nok det - men jammen kan en valp tøye strikken ganske langt før "normale" voksne hunder sier i fra.. Her i huset er det en ganske imponerende oppvising i ignorering når lille svarte **** er i turbohumør. De voksene hundene er utstyrt med langt mer tolmodighet og selvbeherskelse enn meg i hvertfall

[Huldra]

Vel - de som flyr rett på er vel strengt tatt ikke helt patente, og bør vel holdes unna valper!

Lyd er greit nok det - men jammen kan en valp tøye strikken ganske langt før "normale" voksne hunder sier i fra.. Her i huset er det en ganske imponerende oppvising i ignorering når lille svarte **** er i turbohumør. De voksene hundene er utstyrt med langt mer tolmodighet og selvbeherskelse enn meg i hvertfall

Selvsagt bør de holdes unna valper, håper jeg ikke har gitt inntrykk av noe annet?

[Inustaff]

Jeg har aldri stresst med å skjerme og passe på valper her i huset,men følger med og har et øye på om noe skjer.

Har ikke følt behov for å overstyre dem egentlig,de er flokk og de ordner seg selv.Dvs jeg lar dem ikke gjøre som de vil men siden det liksom går greit så har jeg ingen grunn for å blande meg...

Eneste jeg følger litt med er Napolitaneren vår for han er litt bomsete av seg og jeg stoler ikke helt på han når han blir i lekehumør...men det er i grunn bevist at han har litt hjerne siden han ikke har knust en gjeng valper,men lekt koselig og fint!Men som liten var han et monster med alt...Spesielt Chinesen som ble slept rundt etter den duskete halen.

Jeg mener at hundene stort sett skal få finne utav ting selv med mindre det er graverende,eller føles veldig ekstremt.

Det tror jeg ikke man vil oppleve så mye av.Det kommer litt an på hvor "følsom" man er selv...Jeg tenker det er hunder og de tåler litt.

MEN ; Når det gjelder fremmede hunder vi møter osv så liker jeg ikke at de oppfører seg dårlig mot valper jeg har etc,fordi det stiller seg for meg annerledes med hunder de ikke skal leve med.Hunder de møter og hunder de lever med er liksom to forskjellige ting fordi dem de lever med daglig kjenner de godt og er trygg på,sånt at hvis en går for langt så kan de lettere tilgi det og gå videre...En fremmed hund kan skape frykt,eller aggressjon.

Så alt i alt,ja..hundene her lever i fred fra mitt mas..men også i harmoni sånn 90% av tiden...hehe

[SilverJack]

Jeg er for å ikke behandle hundene som porselen. Min voksne Jack er flink til å sette grenser for valpen når han kjenner han får nok, og at valpen også lærer det av andre hunder ser jeg på som fordelaktig i valpeoppdragelsen. Da har jeg opplevd å få en velrundet sosialt intelligent hund senere.

Dette tar på ingen måte vekk fra min oppdragelse av valpen, men er mer med på å understøtte treningen dens.

Men i de tilfeller vi møter på en hund jeg anser som ustabil og usikker, holder vi stand og får den andre hunden fjernet, i stede for å fjerne valpen fra situasjonen. Da dette kan være med på å skape usikkerhet i valpen.

Etter det jeg har lært skal du aldri (alltid unntak for en hver regel) fjerne en valp eller løfte den opp om det oppstår problemer, da valpen kan vokse opp usikker på andre hunder. En usikkerhet som oftes smitter over fra oss mennesker, og understøttes av våre handlinger.

Her blir valpen sosialisert som bare det, og lærer seg godt sunt hundespråk. Har sett altfor mange problemer personer har fått med usikre hunder pga for lite sosial trening, og pysete tilnærmelse til dette.

Men vet også at det ofte oppstår fordi vi elsker våre søte små, og vil skjerme dem for alt skummelt

[Schäfervän83]

Jag tycker det är helt okej att den/dom vuxna ska få säga ifrån till valpen/valparna, en valp kan bli väldigt tuff och behöver då visas till rätta av den äldre hunden. Så klart ska man inte låta alla hundar umgås fritt utan uppsikt men nu menar jag hundar inom samma familj eller hundar som man träffar ofta och umgås med där man känner varandra och vet hur varandras hundar fungerar.

[vitany]

Jeg har tenkt en del på det. For mor mi har fått seg valp, golden retriever med MYE energi. Tispa mi er 2 år, og jeg synest hun har vært veldig tolmodig med valpen. Men det er ikke alltid valpen forstår at hun ikke vil være med å leke,og at hun faktisk vil ha fred. Så tispa mi har sakti fra opp til flere ganger, og det synest jeg er bra. For hun må lære at hun vil ha fred av og til. Og kanskje hun er flinkere til å roe ned valpen en hva vi er. Jeg synest det var litt vanskeleg at tispa mi tok litt i hun, for hun pleier normalt ikke å gjøre det. Men jeg vet at hun er en sosial hund, og sier ikke fra med mindre hun har god grunn. Tidlegare har hun ikke sakt i fra om noe nesten, tålt det meste. Så jeg bør vell være glad for at hun endeleg har begynt å gi litt beskjed:) Nå er hun drektig, og skal kommer nok til å få valper i løpet av en av de nærmeste dagene. Så nå tåler hun nesten ikke at valpen er i nærheten en gang, men heldigvis forstår valpen det, og tar avstand og da går det helt fint!