Råd og tanker rundt hva jeg skal gjøre...hjelp meg er dere snill..

[Bambi]

Det er med tungt hjerte jeg sitter å skriver dette nå, men jeg må lufte tankene, pluss at jeg trenger litt råd og veiledning...

Saken er den at Sofus har siden April haltet av og på. En dag kan han halte halve dagen og i neste øyeblikk ikke halte og det er alltid forskjellig fra lett til veldig heavy halting. Den siste tiden har jeg lagt merke til at han har smerter nå, det er jeg veldig sikker på at han ikke hadde tidligere. Det er heller ikke situasjonsbetinget, han kan begynne å halte i det han leker litt...Så nå går tankene mine veldige mye rundt og lurer på hva jeg skal gjøre rundt dette.

Dette har vi gjort;

- Massasje jevnlig hos massør.

- Kiropraktor har sett på han.

- Akupunktur uten funksjon.

- Røngten over hele kroppen.

- Avanserte blodprøver.

- Vi har vært hos Are Thoresen og hatt behandlinger, men han finner ikke ut hva det er.

- Stikkprøver av ledd.

- Åpnet benet, mens de kastrerte han og fant ingenting.

- Generell sjekk av kroppen.

Vi har sjekket, rygg, nakke, hofter, albuer og osv og finger ingenting galt. Ikke ett eneste avvik er å finne utenom at han hadde en bitteliten infeksjon ifølge blodprøven. Men den har vi bekjempet og den er der ikke lengre (sjekket med blodprøve) Vi har sjekket HD/AA selvom det ikke er vanlig på rasen og han har AAAA.

Vi har tenkt oss til muskelstrekk både her og der og han har også vært i ro siden april med noen unntak.. men stakkaren må jo få litt tur..(aldri lange). Som vetrinæren sier så lang rotid burde han ha blitt bedre i benet. (nei han leker ikke inne, han sover eller chillern i sofaen). Siden han har så lite aktivitet får han heller ikke full dose av maten sin, hvis ikke blir han så tjukk. Nå har vi miksa og triksa lenge for at han ikke skal bli større enn det han er i det minste, for det har han jo heller ikke godt av.

Det eneste jeg kan tenke meg å gjøre neste nå er en MRI på Jeløya, men det koster også 12 000,- i egenandel og det er mye penger. 

Så det jeg lurer på er.. ville du gjort det? Sofus er 2,5 år og jeg tenker ikke lett på dette, men han har det ikke bra slik det er nå heller. Han er frustrert og vil ut, leke, trene og gå tur, det er ikke vanskelig å forstå.

Eller ville du vurdert avlivning? 

Jeg er rådvill og trenger råd..om noen har en fjerneste ide på hva det kan være eller tips til ting vi kan gjøre si ifra! 

Håper virkelig noen har fornuftige ord til meg...

[Blondiemamma]

Ingen råd å komme med.. Må være fryktelig vanskelig når hunden er så ung og dere har prøvd alt... Sender deg bare en trøsteklem...

[Miriam]

Jeg har bare noen tilleggsspørsmål, jeg... Hvor lenge har du/dere prøvd de forskjellige behandlingene? Kan han få noe smertestillende de gangene han har vondt? Har du sjekket om det evt er andre veterinærer som tilbyr MRI?

[Bambi]

Jeg har bare noen tilleggsspørsmål, jeg... Hvor lenge har du/dere prøvd de forskjellige behandlingene? Kan han få noe smertestillende de gangene han har vondt? Har du sjekket om det evt er andre veterinærer som tilbyr MRI?

Vi har prøvd så lenge som vi har fått beskjed om å gjøre fra forskjellige aktørene hver gang. Jeg har bare gjort som vetrinærer, massøse, akupunktør og kiropraktor har sagt. Jeg har ikke ville gjort annet.

Det er 2 vetrinærer i norge med en MRI maskin og selvom den andre er billigere så hjelper det ikke mye når du må ha fly og hotell fra Oslo til Karmøy. Da går prisen såpass oppi opp uansett.

[Miriam]

Vi har prøvd så lenge som vi har fått beskjed om å gjøre fra forskjellige aktørene hver gang. Jeg har bare gjort som vetrinærer, massøse, akupunktør og kiropraktor har sagt. Jeg har ikke ville gjort annet.

Det er 2 vetrinærer i norge med en MRI maskin og selvom den andre er billigere så hjelper det ikke mye når du må ha fly og hotell fra Oslo til Karmøy. Da går prisen såpass oppi opp uansett.

Sender deg PM, jeg

[Kristiin]

Har ikke mange råd og komme med, trist situasjon..

Det kostet litt den siste "behandlingen", men er det bare en sjanse for at de finner noe på den, eller kommer du til og finne ut av det med stor sikkerthet med den maskinen? Før jeg hadde avlivd kunne jeg tenkt meg og visst hva det var, og om det evt. finnes behandling for det.

[Bambi]

Har ikke mange råd og komme med, trist situasjon..

Det kostet litt den siste "behandlingen", men er det bare en sjanse for at de finner noe på den, eller kommer du til og finne ut av det med stor sikkerthet med den maskinen? Før jeg hadde avlivd kunne jeg tenkt meg og visst hva det var, og om det evt. finnes behandling for det.

det er 50/50 kanskje kanskje ikke.. det de kan finne ut for meg er om det er syringomyelia eller ikke. og selvfølgelig om det er noe annet eller ikke. Men er det SM er det ikke mulig å behandle så da er det jo bare hvor alvorlig i det tilfelle det er som vil ha noe å si om han burde leve eller ikke. Jeg vil også vite hva det er, betvil ikke det, men det er mye penger og selvom vi har grei økonomi så lurer jeg på om det er verdt for hundens skyld at han skal legges i ennå flere narkoser.. han har vært i 9 narkoser nå siden april, jeg synes det er så fryktelig mye.

[Raksha]

Jeg hadde sjekket for syringomyelia, uten tvil. Er han forsikra? Eventuelt hvilket selskap? Da får du dekket noe hvertfall. Syringomyelia er uhelbredelig, men endel hunder har god effekt av smertestillende og eller kortison. Så det kan være verd et forsøk. Men jeg hadde, for min egendel, definitivt sjekket for det.

Du har min dypeste medfølelse, jeg har selv mistet to hunder til syringomyelia...

[Bambi]

Jeg hadde sjekket for syringomyelia, uten tvil. Er han forsikra? Eventuelt hvilket selskap? Da får du dekket noe hvertfall. Syringomyelia er uhelbredelig, men endel hunder har god effekt av smertestillende og eller kortison. Så det kan være verd et forsøk. Men jeg hadde, for min egendel, definitivt sjekket for det.

Du har min dypeste medfølelse, jeg har selv mistet to hunder til syringomyelia...

Han er forsikret.. men skal han ned i narkose engang til nå så skal det være full sjekk på mri'n. Han takler ikke Narkose særlig bra og blir bare reddere og mere skeptisk for hvergang han kommer ut av en.. han blir skeptisk til oss i huset her og. Jeg er skeptisk til det for Sofus sin del ikke for min sin del. det er derfor jeg tenker sånn på det. og det er mye penger...

Sofus har gått på kortison, smertestillende og betennelsesdempende og forskjellige antibiotika siden april. det har ikke hatt noen endring på han å gjøre i det hele tatt.

[Djervekvinnen]

Uff det var en kjip situasjon. Hunden har jo tydeligvid vondt, og da blir fustrasjonen enda større når man ikke klarer å finne ut problemet! Jeg måtte avlive min hund i juni etter en operasjon pga lang tids halthet, og komplikasjonene i ettertid klarte ikke veterinærene å finne ut av, selv med hjelp fra vett høgskolen. Man føler seg totalt rådvill og bekymret. vi prøvde også alt vi kunne av muligheter som fantes for hånden som vi hadde mulighet til.

Å reise langt avsted for å prøve noe er ikke alltid like lett, mye penger involvert, også kommer det an på hvor dårlig hunden er og hvordan reise og opphold vil påvirke hunden. Vi angrer selvfølgelig på det i ettertid, og skulle heller fått utført operasjonen et annet sted. Men å reise til oslo feks. og man har ingen kjenninger der å bo hos, og skal utføre et såpass stor operasjon blir det vanskelig. Spes når jeg så hvor fælt det var etterpå for hunden. Da er det godt å kunne være hjemme for hundens del.

Men en rønken går an. Men skjønner at pengene kan være et problem..

Jeg ville tenkt om hvor stor sjangs det var for å finne ut noe med rønken. Om veterinærene anbefaler det og mener de kan klare å lokalisere problemet med rønken. Hvis jeg skulle reis langt og brukt mye penger på det måtte jeg være ganske sikker på at det var eneste mulighet for å finne ut av det.

Men det er veldig rart at de ikke har funnet ut noe på de andre undersøkelsene. De må jo i det minste ha en mistanke om noe??

Så, ja jeg hadde begynt å tvile..Klarer man å finne ut dette? Hvor stor sannsynlighet er det for å klare å fikse det?

Uff jeg unner deg ikke situasjonen! Jeg er faktisk like usikker som deg.. Det man må tenke på er hundens velvære, og en hund som ikke kan være i aktivitet over lengere tid lider inni seg. Det er vondt å se på, og man kan vente i måneder etter måneder og se det an. Prøve alt mulig og la hunden bli et forsøksdyr.. Hvor går grensen?

Ja jeg måtte finne den grensen selv, og det var vanskelig. Jeg håper du finner ut av det.

Lykke til!

[Bambi]

Uff det var en kjip situasjon. Hunden har jo tydeligvid vondt, og da blir fustrasjonen enda større når man ikke klarer å finne ut problemet! Jeg måtte avlive min hund i juni etter en operasjon pga lang tids halthet, og komplikasjonene i ettertid klarte ikke veterinærene å finne ut av, selv med hjelp fra vett høgskolen. Man føler seg totalt rådvill og bekymret. vi prøvde også alt vi kunne av muligheter som fantes for hånden som vi hadde mulighet til.

Å reise langt avsted for å prøve noe er ikke alltid like lett, mye penger involvert, også kommer det an på hvor dårlig hunden er og hvordan reise og opphold vil påvirke hunden. Vi angrer selvfølgelig på det i ettertid, og skulle heller fått utført operasjonen et annet sted. Men å reise til oslo feks. og man har ingen kjenninger der å bo hos, og skal utføre et såpass stor operasjon blir det vanskelig. Spes når jeg så hvor fælt det var etterpå for hunden. Da er det godt å kunne være hjemme for hundens del.

Men en rønken går an. Men skjønner at pengene kan være et problem..

Jeg ville tenkt om hvor stor sjangs det var for å finne ut noe med rønken. Om veterinærene anbefaler det og mener de kan klare å lokalisere problemet med rønken. Hvis jeg skulle reis langt og brukt mye penger på det måtte jeg være ganske sikker på at det var eneste mulighet for å finne ut av det.

Men det er veldig rart at de ikke har funnet ut noe på de andre undersøkelsene. De må jo i det minste ha en mistanke om noe??

Så, ja jeg hadde begynt å tvile..Klarer man å finne ut dette? Hvor stor sannsynlighet er det for å klare å fikse det?

Uff jeg unner deg ikke situasjonen! Jeg er faktisk like usikker som deg.. Det man må tenke på er hundens velvære, og en hund som ikke kan være i aktivitet over lengere tid lider inni seg. Det er vondt å se på, og man kan vente i måneder etter måneder og se det an. Prøve alt mulig og la hunden bli et forsøksdyr.. Hvor går grensen?

Ja jeg måtte finne den grensen selv, og det var vanskelig. Jeg håper du finner ut av det.

Lykke til!

Takk for svar og en erfaring. Nå må jeg nok ikke reise så langt, det er ingen vits i å reise til Karmøy og når det blir like høy kostnad sm om jeg tar det på Jeløya som bare ligger 1-2 timer unna her. Sambo har vært hos Vet høgskolen og de fant heller ingenting ut med han. De holder også på å knaker i hodene på hva det kan være, samt at vetrinærene mine holder på.  Ja det er den grensen jeg lurer på.. den er utrolig vanskelig og det helper så ufattelig lite at han er så ung som han er. Det er vel det som er største hjelpet tror jeg. for hadde han vært 8-9 år hadde eg nok tenkt lettere på det.

[Guest Gråtass]

Jeg kan ikke si hva dere skal gjøre med deres hund, men jeg kan si hvorfor jeg ville ha valgt avliving:

* Hunden er halt, halthet er ett symptom på smerte

* Hunden har sannsynligvis nedsatt livskvalitet

* Hunden har etter flere undersøkelser og utredninger fortsatt ikke fått stilt en diagnose- noe som da er lite sannsynlig at han vil få noengang.

* Hunden har på kort tid vært lagt i narkose alt for mange ganger- dette er etisk betenkelig syns jeg

* Sannsynligheten er minimal for at hunden vil plutselig en dag vil bli symptom og smertefri

* Eier slipper å ha dårlig samvittighet

[Bambi]

Jeg kan ikke si hva dere skal gjøre med deres hund, men jeg kan si hvorfor jeg ville ha valgt avliving:

* Hunden er halt, halthet er ett symptom på smerte

* Hunden har sannsynligvis nedsatt livskvalitet

* Hunden har etter flere undersøkelser og utredninger fortsatt ikke fått stilt en diagnose- noe som da er lite sannsynlig at han vil få noengang.

* Hunden har på kort tid vært lagt i narkose alt for mange ganger- dette er etisk betenkelig syns jeg

* Sannsynligheten er minimal for at hunden vil plutselig en dag vil bli symptom og smertefri

* Eier slipper å ha dårlig samvittighet

Han har veldig nedsatt livskvalitet, han er vant med å trene LP, spor og AG. Han er vant med lange turer og kløvturer. Ikke får han spise full skål med mat som ha nvil, fordi så lenge han ikke er aktiv blir han jo så feit om han får slike mengder, så ikke blir han mett heller..

Det er derfor jeg tenker avlivning.

[Zoey]

Det er en utrolig vanskelig situasjon uansett, og jeg føler virkelig med deg på alle måter

Jeg forstår også frustrasjonen din.. Har heldigvis ikke opplevd det med hund, men har opplevd det samme med en hest, og det jeg til slutt måtte spørre meg selv om, var om jeg fortsatte å "hjelpe" han for min egen del, eller for hestens del..

Siden vi sitter med muligheten til å kunne la dyrene våre få slippe om de ikke har det bra, så må vi også prøve å kunne skille på når vi holder de i livet for vår egen del, og når vi forsøker for dyret sin del..

Jeg kan jo ikke si noe konkret, siden jeg aldri har møtt hunden din, men sånn som jeg tolker startinlegget ditt, så høres det ut som om han har blitt gradevis værre, og ikke lenger har den livskvaliteten han har hatt, og om det er tilfelle ville jeg nok heller bikket over mot avlivning, kontra flere dyre behandlinger, og ytterlig belastning på hunden..

En annen ting jeg også ville spurt meg selv om var: Hva kan prøvene gi meg svar på..? Og : Hvordan vil prøveresultatene påvirke avgjørelsen om alivning og ikke..?

Og om du velger å avlive, så kan du jo få han obdusert? Da vil de jo etter all sansynlighet finne årsaken...

Føler virkelig med deg, og håper alt ordner seg til det beste..

[Bambi]

Det er en utrolig vanskelig situasjon uansett, og jeg føler virkelig med deg på alle måter

Jeg forstår også frustrasjonen din.. Har heldigvis ikke opplevd det med hund, men har opplevd det samme med en hest, og det jeg til slutt måtte spørre meg selv om, var om jeg fortsatte å "hjelpe" han for min egen del, eller for hestens del..

Siden vi sitter med muligheten til å kunne la dyrene våre få slippe om de ikke har det bra, så må vi også prøve å kunne skille på når vi holder de i livet for vår egen del, og når vi forsøker for dyret sin del..

Jeg kan jo ikke si noe konkret, siden jeg aldri har møtt hunden din, men sånn som jeg tolker startinlegget ditt, så høres det ut som om han har blitt gradevis værre, og ikke lenger har den livskvaliteten han har hatt, og om det er tilfelle ville jeg nok heller bikket over mot avlivning, kontra flere dyre behandlinger, og ytterlig belastning på hunden..

En annen ting jeg også ville spurt meg selv om var: Hva kan prøvene gi meg svar på..? Og : Hvordan vil prøveresultatene påvirke avgjørelsen om alivning og ikke..?

Og om du velger å avlive, så kan du jo få han obdusert? Da vil de jo etter all sansynlighet finne årsaken...

Føler virkelig med deg, og håper alt ordner seg til det beste..

Du har helt rett, han er blitt verre og ikke bedre. Prøvene kan gi ett svar på hvorfor han halter. Det kan påvirke 50/50  om det er mulig å bli frisk og det kan påvirke om han kanskje er sykere også. Det er bare usikkerhet på denne siste prøven, det eneste det kan gi helt sikkert svar på er om han har Syringomyelia eller ikke. Og om han har SM så har vi ett problem med at de medisinene som blir brukt imot symptomfrihet og plagefrihet er de vi har hatt ham på siden April. Det tilsier da at det er samma **** om han har det eller ikke fordi medisinene som skal funke mot det ikke funker.

[Raksha]

Han er forsikret.. men skal han ned i narkose engang til nå så skal det være full sjekk på mri'n. Han takler ikke Narkose særlig bra og blir bare reddere og mere skeptisk for hvergang han kommer ut av en.. han blir skeptisk til oss i huset her og. Jeg er skeptisk til det for Sofus sin del ikke for min sin del. det er derfor jeg tenker sånn på det. og det er mye penger...

Sofus har gått på kortison, smertestillende og betennelsesdempende og forskjellige antibiotika siden april. det har ikke hatt noen endring på han å gjøre i det hele tatt.

Huff, så utrolig kjipt. Jeg tror nok jeg hadde latt han slippe. Dersom hverken kortison, antibiotika eller smertestillende har hatt noen effekt frem til nå, er sjansen minimal for at dere finner noe på en MRI dere kan fikse på et blunk. Er det syringomyelia så er det ikke noe mere igjen å prøve, og siden han reagerer såpass negativt som han gjør på narkose, tror jeg ikke jeg ville latt han gå gjennom det igjen...

Da hadde jeg nok muligens heller vurdert å få han obdusert om du fremdeles ønsker svar. Eneste andre alternativet jeg kan tenke meg da, er å ta mri og ikke la dem vekke han før dere har sett resultatet og er det SM eller annet som ikke er lett å behandle, la han sovne inn der og da, uten å vekke han først - om det i det heletatt er gjennomførbart.

[Guest Jonna]

Første som slår meg er borellia (flått sykdom).

Med halthet som kommer & går og en lite infeksjon liggende på blodprøve. Er det tatt spesifikk borellia prøve på ham?

[Guest Snusmumrikk]

Jeg kan ikke si hva dere skal gjøre med deres hund, men jeg kan si hvorfor jeg ville ha valgt avliving:

* Hunden er halt, halthet er ett symptom på smerte

* Hunden har sannsynligvis nedsatt livskvalitet

* Hunden har etter flere undersøkelser og utredninger fortsatt ikke fått stilt en diagnose- noe som da er lite sannsynlig at han vil få noengang.

* Hunden har på kort tid vært lagt i narkose alt for mange ganger- dette er etisk betenkelig syns jeg

* Sannsynligheten er minimal for at hunden vil plutselig en dag vil bli symptom og smertefri

* Eier slipper å ha dårlig samvittighet

Veldig enig den oppsummeringa der.

Jeg syns egentlig det høres ut som du har bestemt deg for hva du bør gjøre jeg, men ønsker en bekreftelse på at det er rett? Ut i fra det du forteller syns jeg det høres ut som en veldig riktig beslutning å la han slippe. Han har det ikke godt som han har det nå og sansynligheten for at dere finner ut noe som kan hjelpe han er veldig liten, samt at det er en påkjenning for han å gå gjennom enda en narkose. En hunds privilegium er å få slippe når det er nok. Men jeg skjønner fryktelig godt hvor vanskelig dette valget er enten du vet hva du egentlig mener er det beste eller om du vingler. Og uansett hva vi sitter her og skriver på andre sida av en skjerm er det du som ser og kjenner hunden, og du som kan ta den rette avgjørelsen.

[Bambi]

Huff, så utrolig kjipt. Jeg tror nok jeg hadde latt han slippe. Dersom hverken kortison, antibiotika eller smertestillende har hatt noen effekt frem til nå, er sjansen minimal for at dere finner noe på en MRI dere kan fikse på et blunk. Er det syringomyelia så er det ikke noe mere igjen å prøve, og siden han reagerer såpass negativt som han gjør på narkose, tror jeg ikke jeg ville latt han gå gjennom det igjen...

Da hadde jeg nok muligens heller vurdert å få han obdusert om du fremdeles ønsker svar. Eneste andre alternativet jeg kan tenke meg da, er å ta mri og ikke la dem vekke han før dere har sett resultatet og er det SM eller annet som ikke er lett å behandle, la han sovne inn der og da, uten å vekke han først - om det i det heletatt er gjennomførbart.

Det er det jeg tenker, men igjen så tenker jeg... har vi prøvd alt(utenom denne dyre mri'n) ? er det noe vi ikke har sjekket?

Første som slår meg er borellia (flått sykdom).

Med halthet som kommer & går og en lite infeksjon liggende på blodprøve. Er det tatt spesifikk borellia prøve på ham?

Spesifikk prøve på flåttbårne sykdommer er tatt. Den lille infeksjonen var borrelia som såvidt gjorde utslag.. men han er behandlet(tross alt 4 mnd med antibiotikaer) og de finner ikke noe nå etter nye blodprøver.

Veldig enig den oppsummeringa der.

Jeg syns egentlig det høres ut som du har bestemt deg for hva du bør gjøre jeg, men ønsker en bekreftelse på at det er rett? Ut i fra det du forteller syns jeg det høres ut som en veldig riktig beslutning å la han slippe. Han har det ikke godt som han har det nå og sansynligheten for at dere finner ut noe som kan hjelpe han er veldig liten, samt at det er en påkjenning for han å gå gjennom enda en narkose. En hunds privilegium er å få slippe når det er nok. Men jeg skjønner fryktelig godt hvor vanskelig dette valget er enten du vet hva du egentlig mener er det beste eller om du vingler. Og uansett hva vi sitter her og skriver på andre sida av en skjerm er det du som ser og kjenner hunden, og du som kan ta den rette avgjørelsen.

Jeg har så absolutt ikke bestemt meg... Jeg vil ikke avlive han, men jeg prøver å være rasjonell ovenfor han, for hans sitt beste...Bekreftelse kan jeg få fra de rundt meg.. for de mener jeg burde avlivet han for flere tusen kroner siden, men det er den derre grensa... når er det nok? Men igjen.. kan man finne ett svar ved mri'n?Kan det være behandlingsbart?

[Raksha]

Jeg var i en lignende situasjon med cavalieren min. Det var før jeg visste om syringomyelia, og vi hadde ingen anelse - hverken jeg eller vet. eller andre behandlere om at det kunne være det. Da hadde vi prøvd alt, osteopat, biopat, akupunktur, fysio, kiropraktikk, og smertebehandling til den store gullmedalje. Ingenting hadde varig effekt. Så da kiropraktoren sa at "her er det noe som ikke stemmer", så fikk jeg valget mellom å behandle videre i bilnde - noe som overhodet ikke var aktuelt, ta MRI (hun hadde tatt ct av nakken tidligere uten funn av noe slag) for å se etter en ukjent faktor som laget problemene, eller avlive. Det var ikke et lett valg å ta, men jeg valgt mri, fordi jeg måtte vite. Dette var den første hunden jeg kom i den situasjonen på, og jeg fikk en diagnose jeg ikke ante eksisterte engang. Vi prøvde kortison i kombinasjon med annen smertebehandling ute effekt, og Rikke fikk sovne inn 14 dager etter mri'en.

Jeg er veldig klar over at det ikke endret noe for Rikke å ta den mriundersøkelsen, men for min del så utgjorde det ganske mye, jeg hadde en visshet om at jeg faktisk tok rett valg, jeg ikke hadde klart å få på noen annen måte i den situasjonen. Det var helt og holdent en egoistisk tanke å la henne gå gjennom testen før jeg lot henne slippe, fordi jeg måtte vite.

Da jeg fikk mistanke om syringomyelia på griffonen min, så fikk jeg bestilt mri med en gang, det var ikke tvil i meg om at dette måtte jeg sjekke ut. Ikke bare for min og Abby sin del, men også for rasens del.

Jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din, og skjønner frustrasjonen og redselen for å gjøre noe "feil" mot hunden. Det er kun du som kan ta valget om du vil sjekke mer, eller la han slippe nå. Det er ingen andre som kan fortelle deg når det blir riktig for deg og Sofus si stopp.

Lykke til!

[Midas]

Uff så vanskelig det må være... Det høres ikke ut som han har det noe særlig, han må være iro, han har vondt, han har vært igjennom mange narkoser og undersøkelser på kort tid, ingen smertestillende hjelper, han får lite mat pga vekt... Jeg tenker at hva er vitsen med å ta mri hvis du finner ut at han har den aktuelle sykdommen, så vet du allerede at behandlingen ikke har noen effekt på han?

Jeg forstår at det er fryktelig vanskelig å ta denne avgjørelsen på en så ung hund. Samtidig er det lett å klamre seg til de dagene han ikke halter. Det beste for han er kanskje å slippe mer undersøkelser og smerter. Det blir hans behov fremfor dine. Det er forferdelig smertefullt å ta et slikt valg... Hva sier veterinæren?

Hvis du tar den mri undersøkelsen og finner ut at han har en sykdom som han ikke blir bedre av, vil du føle at avlivningen blir lettere å bære da? Hva hvis de ikke finner ut noe? Kanskje er det verdt det hvis de finner det ut, og du likevel må avlive, fordi da VET du at du gjorde riktig, mens hvis de ikke finner noe er du like langt..

Lykke til, trøsteklem fra meg til både deg og Sofus

[Hundeliv]

Dette hørtes veldig trist ut! Siden Borrelia er nevnt, lurer jeg på om hunden har blitt testet for autoimmune sykdommer som Lupus (smerter i muskulatur) og Myasthenia Gravis (påvirker signalflyten mellom nerver og muskulatur). Prøvene tas som spesifikke blodprøver som oftest analyseres i Tyskland. For et par år tilbake begynte hunden min å halte, og etter mange runder hos flere veterinærer, og stadig forverring (kunne bare gå noen få skritt før han måtte sette eller legge seg) fikk han diagnosen Myasthenia Gravis. Med medisiner fungerer han fint som tur-, og kosehund i dag. Kortison skal forsåvidt ha en effekt på begge disse sykdommene, men annen medisinerng er oftest nødvendig.

Håper inderlig dere finner ut hva som feiler den unge hunden slik at dere kan hjelpe den på rett måte!

[Bambi]

Dette hørtes veldig trist ut! Siden Borrelia er nevnt, lurer jeg på om hunden har blitt testet for autoimmune sykdommer som Lupus (smerter i muskulatur) og Myasthenia Gravis (påvirker signalflyten mellom nerver og muskulatur). Prøvene tas som spesifikke blodprøver som oftest analyseres i Tyskland. For et par år tilbake begynte hunden min å halte, og etter mange runder hos flere veterinærer, og stadig forverring (kunne bare gå noen få skritt før han måtte sette eller legge seg) fikk han diagnosen Myasthenia Gravis. Med medisiner fungerer han fint som tur-, og kosehund i dag. Kortison skal forsåvidt ha en effekt på begge disse sykdommene, men annen medisinerng er oftest nødvendig.

Håper inderlig dere finner ut hva som feiler den unge hunden slik at dere kan hjelpe den på rett måte!

Testet med negativ respons... :angry:

[Hundeliv]

Da har jeg dessverre ikke andre forslag. Dere har jo vært igjennom alle de vanlige, og dessuten mange spesielle tester allerede.

I din situasjon ville jeg tatt en ordentlig prat med en veterinær jeg følte tillit til, og lagt fram alle aspektene ved hundens helse slik du har gjort på dette forumet. Så kan du spørre veterinæren direkte om h*n synes avliving er det beste alternativ for hunden på dette tidspunktet. Min erfaring er at veterinærer er svært tilbakehodne når det gjelder å gi råd om avliving. Dette er selvfølgelig bra, men det vil alltid være noen individer som må gjennomleve unødig store lidelser fordi veterinær avstår fra å gi råd på eget initiativ. Dersom veterinærens råd er videre undersøkelser og behandling, bør h*n kunne være konkret i sin begrunnelse for det valget også.

Det er jo vanskelig for meg å vurdere hvor store plager din hund lever med, men bare undersøkelsesregimet høres voldsomt belastende ut. Det er en vanskelig og krevende tid du går igjennom nå, og jeg ønsker deg lykke til videre.

[Midas]

Hvordan går det med dere? Har dere funnet noen løsning eller svar på problemene?