Hormonbombe

[PsychoLynx]

Hannhund i beste pubertetsalder. Passert året med noen måneder. Han har vel de siste månedene vært ganske "jukkete" av seg, og har ved flere anledninger blitt stående dønn rolig med utstyret hengende ute (sånn sitte fast ute opplegg), og med tydelige smerter da dette går over og snoppen går inn igjen. Ute av "mulighet" til å bevege seg.

Jukker på både tisper og hanner, og det kan virke som han bygger opp stress under lek, og at det etter en stund da går over til jukking.

Det har også gått såpass langt at halve "huset" er blitt dusjet av sæd da det har gått for bikkja.

Hva gjør man i sånne tilfeller?

Hunden er noe usikker på seg selv kan det virke som, og har en tendens til å bruse seg noe opp i møte med nye hunder (valper også) før han finner ut at de er ok. Det dreier seg vel hovedsaklig om knurring, og han blir da tatt vekk fra situasjoner. Men dette er liksom ikke noe kjempe problem.

Hva menes om en slik atferd? Få synspunkter...

[PsychoLynx]

Altså, INGEN??

Er dette en hund man kastrerer tvert, selv til tross for evnt usikkerhetsproblemer? ser man det ann om det går over når hunden er ferdig med puberteten? Eller hva?

[Lola Pagola]

Jeg vet jo ikke hvilken hund det er snakk om, men om det er den jeg kanskje tror, (bloggsnok) ville jeg gjort det. Da skal den jo uansett ikke avles på, og når den og dere plages såppas så vil jeg tro det er det beste. Det går også ann å prøve en kjemisk kastrering, den varer vel 5 mnd eller så, så kan det testes ut. Ville forsåvidt gjort det samme på hvilkensomhelst hund som drev på det viset.

[Guest 2ne]

Altså.. Det går an å få målt testosteron-nivået, gjør det ikke det? Og da ville jo det vært første skritt for min del, å teste om det faktisk er overproduksjon av hormoner som gjør at han oppfører seg som han gjør..

Atferdene kan forklares både med stress/"diller", og overproduksjon av hormoner. Stress kan blir lavere om man kastrere, men noen "diller" blir værre av at man fjerner testosteron-produksjonen. Overproduksjon av hormoner blir selvsagt lavere om man kastrerer.

Jeg ville heller fått sjekka hormonproduksjonen enn å kastrere kjemisk i første omgang. Kjemisk kastrering er å tilføre østrogen - de får p-piller/sprøyte for katter. At det fungerer, betyr ikke at å fjerne ballene kommer til å være en like stor suksess. OM jeg skulle forsøkt kjemisk kastrering, ville jeg heller gitt p-piller enn ei sprøyte, det går fortere ut av kroppen igjen, og man kan justere dosa - det kan man ikke med ei sprøyte.

Så er det det da - bør man måle hormon-produksjonen når de er i sin "værste" produksjonsperiode? Jeg vil jo tro at på en pubertetslus, så er den produksjonen rimelig høy, og det er det jo ikke sikkert at den er når den blir voksen.

Men hva er egentlig problemet, og hva har de prøvd allerede? At han får ereksjon for ingenting? At han jukker på andre bikkjer? At han knurrer når han møter andre hunder var vel ikke et stort problem?

[Havana]

Pubertetshanner kan jo være "festlige" på mange måter, men det der høres jo noe ekstremt ut. Jeg tror kanskje jeg ville ventet en par måneder til (avhengig av hvor lenge han har holdt på sånn) for å se om det roet seg. Og selvfølgelig forsøkt å unngå stressituasjoner, f.eks gå tur med andre hunder i stedet for å leke (jukke) med dem. Evt. kan kjemisk kastrering være et alternativ. Ikke bare nødvendigvis for å se hvordan han reagerer mtp kirurgisk kastrering senere, men fordi han tydeligvis ikke har det helt bra med seg selv sånn som det er nå. Da får han en pause fra alle hormonene, og han får en mulighet til å komme ned på jorda igjen. Da kan det også være lettere å få jobbet med "diller" og uvaner, i og med at man får en bedre sjanse til å nå gjennom hormontåka. Så kan du ta en ny vurdering av situasjonen en stund etter at virkningen av den kjemiske kastreringen har gitt seg?

Bare noen funderinger (ikke påstander): Kan det være mulig at han blir usikker på andre hunder fordi hormonene kommer i veien? At han ikke greier å forholde seg ordentlig til dem fordi han bare tenker "jukkejukkejukke" hele tiden? Det sises at man ikke skal kastrere usikre hunder, men - hvis vi forutsetter at han har unormalt høy testosteronproduksjon - hva er verst: Å ha en usikker hund som går under konstant hormonstress, eller å ha en usikker hund som ikke er stressa hele tiden? Det at man ikke skal kastrere usikre hunder, handler vel mest om at man ikke kan kurere usikkerhet med kastraksjon? F.eks vil ikke kastraksjon hjelpe særlig på en fryktaggressiv hund, men hvis det er hormonene i seg selv som er hovedproblemet, så burde det kanskje ha en positiv effekt?

[Labb]

Det virker som om problemet er situasjonebetinget. Jeg ville begrense lek med andre hunder til nesten ingen ting, i tillegg til å trene på å gjøre hunden trygg på det han er usikker på. Synes det er greit å konsentrere seg om ting man kan gjøre uten kirurgi og sånn.

[Carma]

Hannhund i beste pubertetsalder. Passert året med noen måneder. Han har vel de siste månedene vært ganske "jukkete" av seg, og har ved flere anledninger blitt stående dønn rolig med utstyret hengende ute (sånn sitte fast ute opplegg), og med tydelige smerter da dette går over og snoppen går inn igjen. Ute av "mulighet" til å bevege seg.

Jukker på både tisper og hanner, og det kan virke som han bygger opp stress under lek, og at det etter en stund da går over til jukking.

Det har også gått såpass langt at halve "huset" er blitt dusjet av sæd da det har gått for bikkja.

Hva gjør man i sånne tilfeller?

Hunden er noe usikker på seg selv kan det virke som, og har en tendens til å bruse seg noe opp i møte med nye hunder (valper også) før han finner ut at de er ok. Det dreier seg vel hovedsaklig om knurring, og han blir da tatt vekk fra situasjoner. Men dette er liksom ikke noe kjempe problem.

Hva menes om en slik atferd? Få synspunkter...

Jeg har til slutt fått tillatelse til å fortelle hvem det dreier seg om av sambo (redd for at sonen skal slakte lillebabyen hans vettu! ). Situasjonen er nok ikke så ille som det høres ut over her. Falco har vært noe usikker i møte med en del hunder, virker som han ikke helt har "forstått" valper feks. Hanhunder som har brust seg litt opp har gjort at han har busta og groula (han knurrer ikke, mer type snorking når han blir opphisset (gjør han alltid når han blir opphisset på alle måter). Har også knurret mot noen hunder han har blitt usikker på, men stort sett bare vært gryntegoul (hehe)) og han var ei stund usikker på de fleste hunder han møtte og busta. Det vi har gjort med det er å ta han vekk når han har brust seg opp og ellers har han vært mye med på miljøtrening. Dette har hjulpet MYE! De siste ukene har jeg gått mye tur med både han og Buffy på steder hvor vi har møtt hunder. INGEN av disse har vært et problem, selv hunder som har stått i bånd og nigneldret! Ved ett tilfelle har jeg sett bittelitt tendens til bust, ellers har han vært blid og sosial. Tror ikke usikkerheten hans er helt over, men dette er iallefall ikke noe stort problem og det fortsettes å jobbe med.

Marit skriver at det er stress som bygger seg opp gjennom lek og at det ender i at han jukker. Det er sant, men ikke så ille som det kan høres ut. Dette er ikke noe som skjer hele tiden, men det skjer. Når vi går på tur eller leker et eller annet sted med hunder han kjenner så skjer det ingenting, det er stort sett i to typer situasjoner denne jukkingen har skjedd.

Den ene situasjonen (som var utrolig flaut og som bare har skjedd en gang) var en gang vi hadde vært på miljøtrening i hundeklubben. Etter trening skulle vi slippe hundene. Alt fint, Falco lekte og var veldig "på" en ung goldenhann (ikke slossing, ingen knurring eller busting, bare hopp og sprett og løpe rundt). Han prøvde å hoppe på han en gang, men stoppet da vi sa nei (han gjør alltid det). Hundene lekte litt mer og forsvant lengst borte på hundebanen og han hoppet på denne hannen igjen. Vi var et stykke bort så han ignorerte oss og jukket på han til vi kom bort og tok han ned. Da var hele utstyret ute og han ehm ejakulerte.... Goldenhannen sto bare der, like blid, og Falco sto der og dryppet med et salig smil om munnen..... Eier av goldenen ler høyt hver gang hun ser oss enda.....

Den andre situasjonen skjer oftere. Falco og Buffy er ute og herjeleker litt, så hopper Falco på Buffy (de er aldri lenge ute alene så han blir stoppet, men det er av og til tydeligvis "nok"), tørrjukker litt på henne og så kommer utstyret ut og innimellom ejakulerer han (nekter å bruke andre ord her føler jeg.... ). Sist gang det skjedde hadde jeg sluppet dem ut for å tisse før vi la oss. Døra sto oppe inn og jeg var rett innenfor døra. De lekte litt i et par minutter før jeg ropte dem inn. Da hadde Falco hoppet opp på Buffy (kunne ikke vært mer enn et par sekunder siden jeg akkurat hadde hørt dem løpe rundt), jeg sa nei, han hoppet ned (og så dumt på meg) og begge gikk inn. Falco hadde da litt av tissen ute. Da vi kom inn gikk jeg på badet for å pusse tenner, mens Falco sto i gangen (han sliter litt med å gå ordentlig når "den" er ute). Jeg gikk inn, tok tannkrem på tannbørsten og gikk ut igjen. Da hadde HELE utstyret kommet ut. Jeg gikk inn igjen og pusset tenner. Da jeg kom ut igjen var det vått over hele gangen og halve stua....

Ang "vondt på vei inn" som Marit nevnte over her så virker det som det ikke gjør særlig vondt når den går inn igjen når han har... ja, du vet... Eller så kan det være at han har vent seg til følelsen, jeg vet ikke...

Det har hele tiden vært meningen at han skal kastreres (kan jo være mange meninger om dette også vil jeg tro), mye pga at han absolutt ikke skal brukes i avl og fordi vi også har Buffy. Han stresset noe, men ikke så ille som forventet sist gang hun hadde løpetid, men vil tro det blir MYE verre framover da han stort sett har lyst til å bo med nesa opp i rumpa hennes om han hadde fått lov... Ok, overdriver litt, men han er VELDIG rumpeinteressert innimellom! Nøyer seg ikke med å lukte, men stapper hele "hodet" opp og blir der. Dette gjør han på kattene også, og selvfølgelig på andre hunder...

Min følelse er at han er veldig styrt av hormonene sine og at dette skaper en del stress hos han. Sambo har ikke villet kastrere han før han var over året (etter råd fra veterinær) og nå snakker han om at han vil han skal være ferdig med pubertet.... Tror det dreier seg mye om at han er mann og dette er ubehagelige ting å tenke på, men....

Iallefall er MIN mening at Falco burde kastreres nå, at det han har igjen av usikkerhet er noe man kan fortsette å jobbe med selv om han blir kastrert og at å fjerne hormonstresset kan føre til at han vil roe seg også i forhold til andre hunder. Han har aldri hatt negative hendelser med andre hunder så det er ingen grunn til at han skulle utvikle hundeaggressivitet... Men dette er mine synspunkter! Sambo er livredd for at det at han enda er litt usikker vil forverre seg drastisk og at han blir ødelagt pga kastrering.... Og jeg har aldri hatt kastrert hanhund og kan ikke berolige han på noen som helst måte.... Vil VELDIG gjerne ha synspkt på dette!! I begge retninger!

Jeg vet jo ikke hvilken hund det er snakk om, men om det er den jeg kanskje tror, (bloggsnok) ville jeg gjort det. Da skal den jo uansett ikke avles på, og når den og dere plages såppas så vil jeg tro det er det beste. Det går også ann å prøve en kjemisk kastrering, den varer vel 5 mnd eller så, så kan det testes ut. Ville forsåvidt gjort det samme på hvilkensomhelst hund som drev på det viset.

Vanskelig å si hvor mye han plages, egentlig, men JEG tror jo som sagt han har mye stress i hodet pga dette... Og jeg personlig synes ikke det er så festlig å tørke "gøgg" over hele huset....

Atferdene kan forklares både med stress/"diller", og overproduksjon av hormoner. Stress kan blir lavere om man kastrere, men noen "diller" blir værre av at man fjerner testosteron-produksjonen. Overproduksjon av hormoner blir selvsagt lavere om man kastrerer.

Men hva er egentlig problemet, og hva har de prøvd allerede? At han får ereksjon for ingenting? At han jukker på andre bikkjer? At han knurrer når han møter andre hunder var vel ikke et stort problem?

Jeg er iallefall redd for at det som kan være hormoner nå (du må gjerne si fra om du mener at det jeg ser på som hormoner isteden kan være stress!) kan bli til "diller" etterhvert.... Problemet er jo ikke så enormt akkurat da, mest plagsomt med hund som fra ofte til en gang i blant hopper på andre hunder og.. ja, du vet... Og må si jeg gruer meg til Buffy får løpetid utpå høsten om han ikke har roet seg til da! Men kanskje jeg maler fanden på veggen...

Bare noen funderinger (ikke påstander): Kan det være mulig at han blir usikker på andre hunder fordi hormonene kommer i veien? At han ikke greier å forholde seg ordentlig til dem fordi han bare tenker "jukkejukkejukke" hele tiden? Det sises at man ikke skal kastrere usikre hunder, men - hvis vi forutsetter at han har unormalt høy testosteronproduksjon - hva er verst: Å ha en usikker hund som går under konstant hormonstress, eller å ha en usikker hund som ikke er stressa hele tiden? Det at man ikke skal kastrere usikre hunder, handler vel mest om at man ikke kan kurere usikkerhet med kastraksjon? F.eks vil ikke kastraksjon hjelpe særlig på en fryktaggressiv hund, men hvis det er hormonene i seg selv som er hovedproblemet, så burde det kanskje ha en positiv effekt?

Jeg har tenkt de samme tankene...

Det virker som om problemet er situasjonebetinget. Jeg ville begrense lek med andre hunder til nesten ingen ting, i tillegg til å trene på å gjøre hunden trygg på det han er usikker på. Synes det er greit å konsentrere seg om ting man kan gjøre uten kirurgi og sånn.

Neida, egentlig ikke situasjonsbetingen... eller ALT er vel noe situasjonsbetinget da! Han er ikke generelt usikker på alle hunder, hanhunder har han bruset seg opp på (noen, ikke alle) og det virker som han har blitt usikker på valper. Men han har aldri slåss, aldri fått juling og som sagt så har miljøtrening hjulpet MASSE! Eh.. masse jeg kunne sagt her, men tror jeg har sagt det meste allerede...

Synspkt mottas med takk iallefall! Han er generelt absolutt ingen problemhund! Snill, rolig inne, kontaktsøkende, bjeffer når det kommer folk (i motsetning til Buffy som er en ekstremt dårlig vaktuhund...), men er overlykkelig når de kommer inn. Litt usikker på noen ting, men ikke nervøs. Girer seg litt lett opp. Er ganske "brautete" i væremåte, tråkker over Buffy og løper rett på det meste/de fleste (uvant for meg som er vant med hunder som både er lettere og "lettere"... if you know what I mean...). Jah...

[Kotox]

Ja han er ei hormonbombe ja, så sikkert liten vits å sjekke slikt nå

Men på mandag skal jeg snakke med dyrlegen hvertfall og høre litt rundt dette og ang kastrering.

Fikk råd av dyrlegen tidligere om å IKKE kastrere for tidlig og midt i den værste perioden, for det kunne ødelegge han og i værste fall kunne han bli "Hengende igjen" slik han er nå, og DET er jo ikke lurt...

MEN, som sagt, skal snakke med dyrlegen om alt dette mandag, så får vi høre hva han mener jeg bør gjøre

[Guest 2ne]

Dette er ikke ment hverken sarkastisk eller spydig, men om dere har bestemt dere for å kastrere han allerede, uansett - hva er da spørsmålet? Om det burde gjøres nå?

Jeg har ikke all verdens tro på veterinærstanden og hva de kan om atferd. Om han uansett må/skal/bør kastreres, kan man like gjerne gjøre det først som sist - i land hvor man kastrerer rutinemessig blir hundene kastrert FØR de kommer i pubertet, for å unngå at de får denne hormonrelaterte atferden. Og problemet med å vente til han er ferdig med pubertet, er at den atferden dere ikke vil ha, rekker å befeste seg..

Jeg syns han høres ut som en normal, om enn litt grisete hannhund. Fortsatt ikke ment sarkastisk eller spydig, så tror jeg at de aller fleste normale hannhunder kan oppdras til å ikke være griser. Dette fordrer selvsagt at man er i forkant hele tiden - det er ikke lov å stå å ruse seg på tispetiss, det er ikke lov å stikke nesa si i andres saker, det er ikke lov å markere hele tiden over alt, det er slutt på frislipp til han slutter å ri på andre hunder, det er ikke lov å være gris, rett og slett. Jeg veit at en del mennesker (særlig menn ) har litt problemer med sånn type nazi-regime, for hannhunder burde få være hannhunder (og le gjerne litt småsleskt når du sier det), men jeg syns ikke de trenger det jeg - en hannhund må lære å oppføre seg og respektere grenser, akkurat som 15 år gamle menneskegutter må lære seg at det er ikke bare å klå på damer fordi at de føler for det (og tenk om alle menn hadde lært det når de var pubertetslus )

Personlig syns jeg ikke noe om å kastrere hunder så sant det ikke ligger en medisinsk årsak bak. Jeg har prøvd å kastrere en usikker ung hannhund, hos han eskalerte problemene - fra å "bare" være usikker på hunder, så ble han usikker på mannfolk (bare i gåseøyne fordi at denne hunden var svært usikker på ukjente hunder, så usikker at han ble små-paranoid av det, og han var fryktaggressiv - angrep er det beste forsvar). Jeg vet også om andre hannhunder hvor problemene har blitt større etter at de ble kastrerte - men Falco virker ut fra det dere skriver ikke sånn usikker som disse i utgangspunktet, så det er ikke helt sammenlignbart. Men uansett - veterinærer generelt er ikke flinke på atferd, så de hadde jeg IKKE snakket med om den atferdsmessige forandringen etter en kastrering.. Men for alt jeg veit, så kan jo deres veterinær være en av få som faktisk har peiling på atferd (selv om jeg aldri har hørt om noen hannhund som har blitt "hengende igjen" i pubertet fordi de ble kastrert i "værste perioden").

Men - OM riinga er pga stress, så blir ikke den heller borte av seg selv selv om dere kapper ballene av han (gjorde det vondt for deg nå, Kotox? ). Selv om det er mulig at hormonene gjør han mer stressa enn "vanlig", så ligger det fortsatt stress i han, og da vil han nok velge å ri når han blir stressa siden også - DEN atferden er nemlig ikke nødvendigvis hormonrelatert (selv om han nyter riinga si - og hva er vel bedre enn en "ejakulering" for å løse opp litt stress, liksom? ).

Ja.. Jeg trenger kanskje ikke å si at jeg syns det høres unødvendig ut å kastrere?

[Labb]

Jeg er ikke overbevist. Ser ikke bort fra at du oppnår mer ved å styre aktiviteten enn ved å kastrere. Det kommer også an på hvor mye og hvordan herjeleking hunden har vært vant til fra begynnelsen av som valp. Det virker ikke som han er veldig usikker, men at han har et lært stressnivå som uvilkårlig dukker opp i spesielle situasjoner med andre hunder. Jukkingen kan være overslagshandling, noe hunden gjør får å få utløp for stress og redusere ubehaget han føler. Kjønnshormonene kan nok forsterke disse tingene, men fortsatt mener jeg at du har litt å gå på før du sier at kastrering er beste løsning.. Det er ikke sikkert det er en løsningi engang.

Tre enkle ting jeg ville prøvd:

Gå tur med bare hannhunden, ikke sammen med den andre. Gjerne i område med hunder, men han skal ikke hilse, herje eller ordne opp.

Gå på trening i hundeklubben osv. men overse de andre hundene helt, han skal ikke leke etterpå til slutt heller.

Det tredje punktet blir litt styring på hjemmebane. Jeg ville overvåke samværet mellom de to hundene og bryte inn hvis jeg ser antydning til at stressnivået eller "kåtskapen" tiltar.

[Kotox]

Dette er ikke ment hverken sarkastisk eller spydig, men om dere har bestemt dere for å kastrere han allerede, uansett - hva er da spørsmålet? Om det burde gjøres nå?

Jeg har ikke all verdens tro på veterinærstanden og hva de kan om atferd. Om han uansett må/skal/bør kastreres, kan man like gjerne gjøre det først som sist - i land hvor man kastrerer rutinemessig blir hundene kastrert FØR de kommer i pubertet, for å unngå at de får denne hormonrelaterte atferden. Og problemet med å vente til han er ferdig med pubertet, er at den atferden dere ikke vil ha, rekker å befeste seg..

Jeg syns han høres ut som en normal, om enn litt grisete hannhund. Fortsatt ikke ment sarkastisk eller spydig, så tror jeg at de aller fleste normale hannhunder kan oppdras til å ikke være griser. Dette fordrer selvsagt at man er i forkant hele tiden - det er ikke lov å stå å ruse seg på tispetiss, det er ikke lov å stikke nesa si i andres saker, det er ikke lov å markere hele tiden over alt, det er slutt på frislipp til han slutter å ri på andre hunder, det er ikke lov å være gris, rett og slett. Jeg veit at en del mennesker (særlig menn ) har litt problemer med sånn type nazi-regime, for hannhunder burde få være hannhunder (og le gjerne litt småsleskt når du sier det), men jeg syns ikke de trenger det jeg - en hannhund må lære å oppføre seg og respektere grenser, akkurat som 15 år gamle menneskegutter må lære seg at det er ikke bare å klå på damer fordi at de føler for det (og tenk om alle menn hadde lært det når de var pubertetslus )

Personlig syns jeg ikke noe om å kastrere hunder så sant det ikke ligger en medisinsk årsak bak. Jeg har prøvd å kastrere en usikker ung hannhund, hos han eskalerte problemene - fra å "bare" være usikker på hunder, så ble han usikker på mannfolk (bare i gåseøyne fordi at denne hunden var svært usikker på ukjente hunder, så usikker at han ble små-paranoid av det, og han var fryktaggressiv - angrep er det beste forsvar). Jeg vet også om andre hannhunder hvor problemene har blitt større etter at de ble kastrerte - men Falco virker ut fra det dere skriver ikke sånn usikker som disse i utgangspunktet, så det er ikke helt sammenlignbart. Men uansett - veterinærer generelt er ikke flinke på atferd, så de hadde jeg IKKE snakket med om den atferdsmessige forandringen etter en kastrering.. Men for alt jeg veit, så kan jo deres veterinær være en av få som faktisk har peiling på atferd (selv om jeg aldri har hørt om noen hannhund som har blitt "hengende igjen" i pubertet fordi de ble kastrert i "værste perioden").

Men - OM riinga er pga stress, så blir ikke den heller borte av seg selv selv om dere kapper ballene av han (gjorde det vondt for deg nå, Kotox? ). Selv om det er mulig at hormonene gjør han mer stressa enn "vanlig", så ligger det fortsatt stress i han, og da vil han nok velge å ri når han blir stressa siden også - DEN atferden er nemlig ikke nødvendigvis hormonrelatert (selv om han nyter riinga si - og hva er vel bedre enn en "ejakulering" for å løse opp litt stress, liksom? ).

Ja.. Jeg trenger kanskje ikke å si at jeg syns det høres unødvendig ut å kastrere?

Jeg vil vertfall ikke LØPE til veterinæren og be han kappe ballene av fordi han humper og er litt kåt (Sin far opp av dage?, jaja!)

Vil høre litt om det. Første gang jeg snakket med dyrlegen, nevnte han at i USA blandt annet kastrerte de bikkjene veldig tidlig, men det var visst absolutt ikke bra! Var greit å ikke gjøre det før han var "Rolig" i hodet, ellers ville den atferden han har nå KANSKJE bli hengende igjen og bli enda værre å få vekk, meeen skal som sagt snakke med folk på mandag, så får vi se

Han skal kastreres, men kanskje ikke i morra...

[PsychoLynx]

Legge til markering på folk også nå da... Stakkars Lars fikk *ehrm* vasket beina sine idag...

[Kotox]

Legge til markering på folk også nå da... Stakkars Lars fikk *ehrm* vasket beina sine idag...

Hehe ja, men DET er ikke noe han gjør til vanlig da bare så det er sagt!...

[Carma]

Dette er ikke ment hverken sarkastisk eller spydig, men om dere har bestemt dere for å kastrere han allerede, uansett - hva er da spørsmålet? Om det burde gjøres nå?

Ja, det er det som er diskusjonen... Han skal definitivt ikke avles på og for å slippe unødig stress og pes i løpetidsperioder har alltid meningen vært å kastrere han (så får hver mene hva de vil om unødig kastrering av frisk hund).

Jeg har ikke all verdens tro på veterinærstanden og hva de kan om atferd. Om han uansett må/skal/bør kastreres, kan man like gjerne gjøre det først som sist - i land hvor man kastrerer rutinemessig blir hundene kastrert FØR de kommer i pubertet, for å unngå at de får denne hormonrelaterte atferden. Og problemet med å vente til han er ferdig med pubertet, er at den atferden dere ikke vil ha, rekker å befeste seg..

Nei, ikke jeg heller.... men Sambo har stor tiltro til veterinærene... *si med litt oppgitt stemme* Og folk har jo så mange formeninger om om/når det skal foregå så man kan jo bli litt satt ut når man bare vil det beste for babyen sin og får gode råd fra alle kanter.... Men ja, det er mitt poeng også. At ting som ikke har blitt en dårlig vane rekker å bli det før man får gjort noe med det...

Jeg syns han høres ut som en normal, om enn litt grisete hannhund. Fortsatt ikke ment sarkastisk eller spydig, så tror jeg at de aller fleste normale hannhunder kan oppdras til å ikke være griser. Dette fordrer selvsagt at man er i forkant hele tiden - det er ikke lov å stå å ruse seg på tispetiss, det er ikke lov å stikke nesa si i andres saker, det er ikke lov å markere hele tiden over alt, det er slutt på frislipp til han slutter å ri på andre hunder, det er ikke lov å være gris, rett og slett. Jeg veit at en del mennesker (særlig menn ) har litt problemer med sånn type nazi-regime, for hannhunder burde få være hannhunder (og le gjerne litt småsleskt når du sier det), men jeg syns ikke de trenger det jeg - en hannhund må lære å oppføre seg og respektere grenser, akkurat som 15 år gamle menneskegutter må lære seg at det er ikke bare å klå på damer fordi at de føler for det (og tenk om alle menn hadde lært det når de var pubertetslus )

Han får IKKE lov til å ruse seg på tispetiss, han får IKKE lov til å ri på andre hunder og han får IKKE lov til å stikke nesa si opp i andres saker som du sier... Men han gjør det hele tida så vi må hele tiden gå og fysisk fjerne han fra disse tingene. Riing er vel det eneste han slutter med ved tiltale (bortsett fra med den stakkars voldtatte golden hannen... ], det andre må han tvinges til å slutte med.... Mye diskusjoner om dressur av Falco her i huset da, vi er ikke helt enige på alle områder om hvordan ting bør gjøres...

Personlig syns jeg ikke noe om å kastrere hunder så sant det ikke ligger en medisinsk årsak bak. Jeg har prøvd å kastrere en usikker ung hannhund, hos han eskalerte problemene - fra å "bare" være usikker på hunder, så ble han usikker på mannfolk (bare i gåseøyne fordi at denne hunden var svært usikker på ukjente hunder, så usikker at han ble små-paranoid av det, og han var fryktaggressiv - angrep er det beste forsvar). Jeg vet også om andre hannhunder hvor problemene har blitt større etter at de ble kastrerte - men Falco virker ut fra det dere skriver ikke sånn usikker som disse i utgangspunktet, så det er ikke helt sammenlignbart. Men uansett - veterinærer generelt er ikke flinke på atferd, så de hadde jeg IKKE snakket med om den atferdsmessige forandringen etter en kastrering.. Men for alt jeg veit, så kan jo deres veterinær være en av få som faktisk har peiling på atferd (selv om jeg aldri har hørt om noen hannhund som har blitt "hengende igjen" i pubertet fordi de ble kastrert i "værste perioden").

Det er det med økt problem som er sambos argument for ikke å kastrere (nå??)... Fikk "hva har du tenkt å gjøre om han blir kastrert og blir ødelagt av det" her om dagen... Som sagt er vi ikke helt enige om alt!

Men - OM riinga er pga stress, så blir ikke den heller borte av seg selv selv om dere kapper ballene av han (gjorde det vondt for deg nå, Kotox? ). Selv om det er mulig at hormonene gjør han mer stressa enn "vanlig", så ligger det fortsatt stress i han, og da vil han nok velge å ri når han blir stressa siden også - DEN atferden er nemlig ikke nødvendigvis hormonrelatert (selv om han nyter riinga si - og hva er vel bedre enn en "ejakulering" for å løse opp litt stress, liksom? ).

Ja.. Jeg trenger kanskje ikke å si at jeg syns det høres unødvendig ut å kastrere?

Nei, har ingen håp om at kastrering vil være en vidunderkur som fjerner alle problemer, men at det forhåpentligvis kan fjerne litt av "damerdamerdamerdamer"-fokusen så de tingene han gjør blir litt lettere å trene bort. Og at løpetid blir lettere å overleve...

Jeg er ikke overbevist. Ser ikke bort fra at du oppnår mer ved å styre aktiviteten enn ved å kastrere. Det kommer også an på hvor mye og hvordan herjeleking hunden har vært vant til fra begynnelsen av som valp. Det virker ikke som han er veldig usikker, men at han har et lært stressnivå som uvilkårlig dukker opp i spesielle situasjoner med andre hunder. Jukkingen kan være overslagshandling, noe hunden gjør får å få utløp for stress og redusere ubehaget han føler. Kjønnshormonene kan nok forsterke disse tingene, men fortsatt mener jeg at du har litt å gå på før du sier at kastrering er beste løsning.. Det er ikke sikkert det er en løsningi engang.

Tre enkle ting jeg ville prøvd:

Gå tur med bare hannhunden, ikke sammen med den andre. Gjerne i område med hunder, men han skal ikke hilse, herje eller ordne opp.

Gå på trening i hundeklubben osv. men overse de andre hundene helt, han skal ikke leke etterpå til slutt heller.

Det tredje punktet blir litt styring på hjemmebane. Jeg ville overvåke samværet mellom de to hundene og bryte inn hvis jeg ser antydning til at stressnivået eller "kåtskapen" tiltar.

Japp, absolutt mulig at jukking kan være stressrelatert! Men det skjer ikke i situasjoner hvor han er spesielt stresset liksom... Han går en god del tur alene, hilser ikke på alle hunder han møter (stort sett ikke annet enn hunder vi kjenner, selvfølgelig med unntak), han kontrolleres mye med det med herjing sammen med andre hunder fordi han har vært usikker og brust seg opp. Slåssing er veldig uønskelig både fordi han ikke bør få juling, men heller ikke vinne en kamp. Derfor tas ingen sjanser. Trening på hundeklubben går my ut på akkurat det du snakker om. Passeringstrening og det å "oppføre seg" i nærheten av andre hunder. Som regel slippes heller ikke hundene etter trening, kun skjedd to ganger som jeg kan huske hvor han har vært med. Og ja, vi bryter inn når Falco prøver å stappe huet opp i rumpa på Buffy eller ri eller annet stressrelatert. De får heller ikke leke inne.

[Labb]

Han får IKKE lov til å ruse seg på tispetiss, han får IKKE lov til å ri på andre hunder og han får IKKE lov til å stikke nesa si opp i andres saker som du sier... Men han gjør det hele tida så vi må hele tiden gå og fysisk fjerne han fra disse tingene. Riing er vel det eneste han slutter med ved tiltale (bortsett fra med den stakkars voldtatte golden hannen... ], det andre må han tvinges til å slutte med.... Mye diskusjoner om dressur av Falco her i huset da, vi er ikke helt enige på alle områder om hvordan ting bør gjøres...

Neivelja. Kanskje mye av forklaringen ligger i akkurat dette avsnittet. Det hjelper ikke at han "ikke har lov" når han likevel får muligheten. Det betyr lite at han "slutter ved tiltale", han skal ikke slippes så langt at han får tenkt tanken engang. Det du beskriver her, er en veldig effektiv måte for å senke stressterskelen. Når du hele tiden må plukke han ut av situasjoner akkurat i det han har fyrt seg opp, vil han etterhvert innta samme stressnivå bare ved synet av andre hunder, han vil etterhvert hoppe over "forspillet" og gå rett på jukkingen. Det er dumt å sette hunder i situasjoner eller påvirkninger hvor det er umulig å la hunden avreagere. Man kan påføre hunden kronisk stress på denne måten. Hvis du mener at han ikke skal ha lov, så må du virkelig mene det og holde han unna.

Japp, absolutt mulig at jukking kan være stressrelatert! Men det skjer ikke i situasjoner hvor han er spesielt stresset liksom... Han går en god del tur alene, hilser ikke på alle hunder han møter (stort sett ikke annet enn hunder vi kjenner, selvfølgelig med unntak), han kontrolleres mye med det med herjing sammen med andre hunder fordi han har vært usikker og brust seg opp. Slåssing er veldig uønskelig både fordi han ikke bør få juling, men heller ikke vinne en kamp. Derfor tas ingen sjanser. Trening på hundeklubben går my ut på akkurat det du snakker om. Passeringstrening og det å "oppføre seg" i nærheten av andre hunder. Som regel slippes heller ikke hundene etter trening, kun skjedd to ganger som jeg kan huske hvor han har vært med. Og ja, vi bryter inn når Falco prøver å stappe huet opp i rumpa på Buffy eller ri eller annet stressrelatert. De får heller ikke leke inne.

Neida, han trenger ikke se spesielt stresset ut, og det kan ha sammenheng med det jeg skrev over her, han hopper over høflighetsfrasene. Ellers tror jeg du skal prøve å være enda tidligere ute med å gripe inn. Når han er i ferd med å bestige offeret, er det alt for sent til at du kan regne med noen bedring. Og kun to ganger er hele to ganger for mye.

[Carma]

Neivelja. Kanskje mye av forklaringen ligger i akkurat dette avsnittet. Det hjelper ikke at han "ikke har lov" når han likevel får muligheten. Det betyr lite at han "slutter ved tiltale", han skal ikke slippes så langt at han får tenkt tanken engang. Det du beskriver her, er en veldig effektiv måte for å senke stressterskelen. Når du hele tiden må plukke han ut av situasjoner akkurat i det han har fyrt seg opp, vil han etterhvert innta samme stressnivå bare ved synet av andre hunder, han vil etterhvert hoppe over "forspillet" og gå rett på jukkingen. Det er dumt å sette hunder i situasjoner eller påvirkninger hvor det er umulig å la hunden avreagere. Man kan påføre hunden kronisk stress på denne måten. Hvis du mener at han ikke skal ha lov, så må du virkelig mene det og holde han unna.

Neida, han trenger ikke se spesielt stresset ut, og det kan ha sammenheng med det jeg skrev over her, han hopper over høflighetsfrasene. Ellers tror jeg du skal prøve å være enda tidligere ute med å gripe inn. Når han er i ferd med å bestige offeret, er det alt for sent til at du kan regne med noen bedring. Og kun to ganger er hele to ganger for mye.

Det høres kanskje ut som dette er noe han gjør hele tida, hvilket det ikke er. Men ofte nok, for ofte for meg! Å få han til å aldri få mulighet til å stikke nesa i andres rumper vil si at jeg må sperre han fra Buffy og kattene og aldri møte andre hunder, ever. Dette er hverken praktisk eller aktuelt. Og jukking er ikke noe han driver med på andre hunder sånn generelt! Det har skjedd en eneste gang på hund som ikke er husets egen. Dette er ikke noe han driver med hver gang han ser en hund, på ingen måte (han jukker egentlig heller ikke... Hopper opp, får nei, går ned og utstyret kommer fram etterpå...)! Å få han fra å ikke markere over Buffys tiss (og slikke det...) går det nok stort sett an å hindre han i når vi er på tur iallefall, der kan vi godt bli mye mer obs! Får ikke lov å slikke det, men har ikke hindret han i å markere over. Har ikke tenkt så mye på at det skulle ha en effekt, men ingen problem å hindre det i bånd. Løs i hagen er det litt verre...

Når det gjelder stress så kan han godt være kjempestressa (pga whatever) og det utløser ikke jukkeadferd. Og forsåvidt mulig jeg misforstår og at herjeleken mellom han og Buffy ikke er det som får han "opphisset", men det er bare sånn det har virket på meg. Jeg har ikke akkurat ført noen dagbok over dette og mulig jeg hadde kommet fram til andre ting om jeg gjorde det...

Sprm er om en atferd kan bli VERRE (uansett hvilken atferd det kan dreie seg om. Usikkerhet, jukking, spise katter, bite negler, klatre på taket, stjele naboens bil... altså en eller annen slags atferd!) om han blir kastrert (nå)? Om kastrering ikke har noen effekt på tingene over (regner med du/dere forstår at han ikke GJØR alle disse tingene... ) og kun har effekten at han ikke kan bedekke Buffy under løpetid så er det fremdeles nok! Om det i tillegg har effekten at hormonstress fjernes og det blir lettere å trene bort uønsket atferd så er det en bonus! Om det fjerner noe uønsket atferd så er det en stor bonus!

Edit: Hva mener du forresten med at "kun to ganger er to ganger for mye"? Mener du at etter hundetrening skal hunder aldri slippes løs sammen? Uansett om det går bra? Isåfall må jeg si meg dypt uenig...

[Lola Pagola]

Jeg hadde ikke akkurat samme problemet, men Casper var, i 10 mnds alderen tror jeg, ganske opptatt av seg selv, for å si det slik. Slikket og slikket, og... ehm.. dro den. Den kom ikke ut, men han var utrolig fiksert på tissefanten. Jeg trodde han hadde vondt, for han kom med litt lyder, så først kjøpte jeg forhudsrensk, som ikke hjalp. Så dro jeg til dyrlegen, hun tok urinprøve, og kjente litt på ham. Det endte med at hun sa at han drev på slik fordi han var litt i alderen, og syntes det var godt (det ble jeg litt overrasket over). Han fikk iallefall en sprøyte, på regningen sto det "sprøyte for overdreven kjønnsdrift", men etterpå da jeg fortalte det til folk mente de at han hadde blitt kjemisk kastrert. (at ikke dyrlegen fortalte meg det er en annen sak, og det er jeg irritert over).

Uansett hva det var virket det, og han mistet fikseringen sin.

Som sagt er det ikke det samme der opplever, og min hund stresset, sprermet eller lot det ikke gå ut over andre, men det virket.

Så jeg synes fortsatt at kjemisk kastrering burde prøves ut, og jeg har en mistanke om at dyrlegen også kommer til å foreslå det. (det hadde "min" gjort iallefall).

[Guest 2ne]

Såh.. På den ene siden så har vi altså Carma, som tror og frykter at løpetiden til Buffy vil gjøre stakkars Falco halvgal av kåthet, og på den andre siden så har vi Kotox som tror at Falco kommer til å bli "ødelagt" av kastrering..?

Jeg får fortsatt ikke helt tak i hva som egentlig er problemet. Javel, han har jukka på andre bikkjer til han får orgasme, og jada, det var sikkert pinlig, men det skjer ikke så ofte? Javel, så er han usikker, men han er ikke så usikker at han er problematisk?

Det dere burde diskutere, er hvorvidt dere gidder/kan/klarer å legge den jobben det er i pubertetslusa deres eller ikke. For ja - å oppdra en pubertetslus ER jobb. Dvs at dere må være i forkant. Han KAN få leke med andre hunder, men dere må lære dere å stoppe den leken FØR han blir så stressa at han begynner å ri - og han kommer til å fortsette å ri selv om dere kastrerer, selv om han ikke rir til han "ejakulerer". Den delen må dere ta uansett. Sånn jeg ser det, så er det stress han sliter med, ikke hormoner.. Det er mulig at pubertet eksalerer stressproblemet, og ja, kastrering vil løse det problemet (som ikke er et problem, alt ettersom hva slags svar dere får) - men det gjør det å bli voksen og få oppdragelse også, som regel..

- Og Lola Pagola kan ha et poeng i å foreslå kjemisk kastrering. Det vil redusere litt av den hormonelle greia, og det kan være det han (les: dere) trenger nå i den "værste perioden".

Hvis dere blir enige om at det er et for stort problem for dere å ha tispe og hannhund under samme tak de ukene i året tispa har løpetid (så burde dere strengt tatt hatt to tisper eller to hanner - i utgangspunktet), så kastrer.. Men hele denne diskusjonen fremstår for meg som et forsøk på å rettferdiggjøre et valg som strengt tatt ble tatt for lenge siden - av Carma og PsychoLynx først og fremst, kanskje? Menn generelt er litt mer glad i testiklene til hundene sine enn hva damer er..

Og Kotox, vær så snill og spør veterinæren din om hvorfor Falco skal bli hengende i en evig hormonrus om man fratar han evnen til å produsere hormoner nå? For jeg er skrekkelig nysgjerrig på svaret på det, kjenner jeg..

[PsychoLynx]

Såh.. På den ene siden så har vi altså Carma, som tror og frykter at løpetiden til Buffy vil gjøre stakkars Falco halvgal av kåthet, og på den andre siden så har vi Kotox som tror at Falco kommer til å bli "ødelagt" av kastrering..?

Jeg får fortsatt ikke helt tak i hva som egentlig er problemet. Javel, han har jukka på andre bikkjer til han får orgasme, og jada, det var sikkert pinlig, men det skjer ikke så ofte? Javel, så er han usikker, men han er ikke så usikker at han er problematisk?

Det dere burde diskutere, er hvorvidt dere gidder/kan/klarer å legge den jobben det er i pubertetslusa deres eller ikke. For ja - å oppdra en pubertetslus ER jobb. Dvs at dere må være i forkant. Han KAN få leke med andre hunder, men dere må lære dere å stoppe den leken FØR han blir så stressa at han begynner å ri - og han kommer til å fortsette å ri selv om dere kastrerer, selv om han ikke rir til han "ejakulerer". Den delen må dere ta uansett. Sånn jeg ser det, så er det stress han sliter med, ikke hormoner.. Det er mulig at pubertet eksalerer stressproblemet, og ja, kastrering vil løse det problemet (som ikke er et problem, alt ettersom hva slags svar dere får) - men det gjør det å bli voksen og få oppdragelse også, som regel..

- Og Lola Pagola kan ha et poeng i å foreslå kjemisk kastrering. Det vil redusere litt av den hormonelle greia, og det kan være det han (les: dere) trenger nå i den "værste perioden".

Hvis dere blir enige om at det er et for stort problem for dere å ha tispe og hannhund under samme tak de ukene i året tispa har løpetid (så burde dere strengt tatt hatt to tisper eller to hanner - i utgangspunktet), så kastrer.. Men hele denne diskusjonen fremstår for meg som et forsøk på å rettferdiggjøre et valg som strengt tatt ble tatt for lenge siden - av Carma og PsychoLynx først og fremst, kanskje? Menn generelt er litt mer glad i testiklene til hundene sine enn hva damer er..

Og Kotox, vær så snill og spør veterinæren din om hvorfor Falco skal bli hengende i en evig hormonrus om man fratar han evnen til å produsere hormoner nå? For jeg er skrekkelig nysgjerrig på svaret på det, kjenner jeg..

først: øyh øyh øyh! Dra nå ikke MEG inn i deres hundehold da! Det har jeg absolutt ingenting med. Men jeg tenker som du skrev i et eller annet innlegg lenger opp her (fritt gjengitt fra dårlig hukommelse, ikke skyt meg om det blir litt feil ) "Skal hunden først kastreres og det er bestemt, hvorfor ikke gjøre det med engang". Eller noe sånn... FØR evnt dårlige atferder som feks jukking setter seg mer.

DET er vel den tanken JEG har om saken... Valget om å skaffe hannhund, og ang kastrering er ikke mitt bord eller tema eller avgjørelse eller whatever. Jeg driter i det. Har sterilisert hund jeg. Bli'kke valper på hu uansett

Så... Hmmm, jeg ser vel kanskje ikke helt atferden til Falco som stress pga lek eller herjing, men neste kanskje mer det at han har TILGANG til NOE å jukke på... I form av andre hunder. Correct me if I'm wrong here, Carma og Kotox.

Det er jo ikke sånn at han hopper på alle som er for å jukke hele tiden, som jeg har sett på mange andre hunder. Der det tydelig er STRESS liksom. Jeg tror derfor heller ikke at denne jukkeatferden er noe som vil bli sittende selv om han kastreres, som 2ne nevner.

For meg (ja, min oppfatning igjen, absolutt ikke umulig at dette er feil), er at jukkinga kommer på en måte nesten i etterkant av "kåthet". Altså, han jukker ikke for så etter en stund å bli opphisset, og får han fortsette så går det for han. Han kan virke så allerede fremtreden i kåtskap at DETTE fører til jukking. Om det ble forståelig?

Rett og slett fordi det er veldig få jukk han rekker å få til /det skal til før det kan "gå galt" liksom...

Hmmm, som nevnt i andre innlegg av meg før.. Jeg er virkelig dårlig på å forklare meg / ordlegge meg. Men ja...

Altså, hormonene / kåtskap styrer jukking, ikke jukkingen som frembringer kåtskapen. Altså det er kåtskap, ikke stress pga lek med andre hunder / synet av andre hunder.

(Bah, så var det dette med å gi seg med å forklare ting mens leker er god og sånn)

JEG personlig, tror at kastrering nå hadde vært lurt på falco, fordi jeg tror det er hormonene og overkåtskap som styrer handlinger. Ikke negativt stress pga ting som kan bli værre ved kastrering, som styrer handlingene...

Men Kotox, MANNEN MED baller, er vel ikke helt enig

[KristinR]

Jeg tenker på noe Gry Løberg har skrevet om kastrering av hanhunder. Det man gjør er å ta fra de testosteronproduksjonen. Har man en litt usikker hanhund fra før av riskikerer man at den blir verre etterkastreringen. For testosteronen som han trenger for å ikke bli enda mer usikker er fjerna.

[Guest 2ne]

først: øyh øyh øyh! Dra nå ikke MEG inn i deres hundehold da!

hehe - Det er du som startet denne tråden, om jeg ikke husker helt feil

Jeg er forøvrig helt uenig med deg, jeg tror at stresset gjør at han jukker, og at hormonene hans gjør at han jukker til han ejakulerer, som Carma så fint kaller det. Det er derfor jeg gjentar og gjentar og gjentar at selve riinga neppe blir borte av at dere kapper ballene av han.

Så vidt jeg veit blir ikke hunder kåte, sånn som vi mennesker tenker på kåthet og sex. Hunder - ikke engang hannhunder i pubertet - går ikke å tenker på at de burde hatt seg litt, liksom. De eneste gangene de er "kåte", er når de enten har løpetid, eller er rundt noen som har løpetid. Og de har bare "sex" for å reprodusere, ikke for moro skyld, sånn som vi har.. Derfor tror jeg ikke at Falco jukker fordi han er kåt og vil ejakulere, jeg tror han jukker fordi han er stressa, og stresset kombinert med hormoner gjør at det går litt over styr for han, så da jukker han til han ejakulerer (morsomt ord, Carma ).

Men, som jeg skreiv i mitt første innlegg i denne tråden, om dere tror at han har en overdrevent produksjon av hormoner, så er det noe som kan sjekkes ut. Det ville fortsatt vært MITT førstevalg, å få sjekka det. Pubertet går over, men de kan ikke gro ut nye baller. Kjipt å gjøre noe som ikke kan reverseres om det viser seg at det var feil, ikke sant?

[Labb]

Du skrev jo at han gjør det hele tiden, (tiltross for at han ikke har lov) Jeg forholdt meg til det. Hvis det nå er sånn at det har skjedd bare en gang, (i tillegg til noen runder med husets tispe?) forstår jeg ikke problemet. Da er det bare små justeringer fra hundeeiers side som skal til. Ja, jeg mener at han skal tas vekk fra tispen i huset hver eneste gang han viser antydning til utilbørlig oppførsel. Vanligvis gjør det ikke så mye om hanhund snuser på tispe, men denne hunden vil ikke nøye seg med å snuse ser det ut til. Da må man passe på som en smed, til han blir vendt av med dette. Oppførselen er mer "psyk" enn hormonell som regel. Hvis det ikke er (mye) stress, er det uansett en dårlig vane det går an å gjøre noe med.

Kastrering er alltid et usikkert prosjekt. Det eneste som er sikkert, er at han ikke kan lage valper. Legg merke til innlegget fra KristinR. Tråden heter "hormonbombe", fokuset var "hannhund i beste pubertetsalder", spørsmålet var "hva gjør man i sånne tilfeller?" Hvis meningen med tråden egentlig var å få støtte til avgjørelse om kastrering, så får du ikke det av meg.

Til det med frislipp etter fellestrening og sånn. Av hensyn til hunden, kan det noen ganger være lurere å la han leke med to tre kjente hunder utenfor treningsmiljøene, det er lettere å få på plass god oppførsel og bra vaner på den måten. Slik jeg tolket det som var skrevet her, gjelder dette også denne hunden.

[Kotox]

Såh.. På den ene siden så har vi altså Carma, som tror og frykter at løpetiden til Buffy vil gjøre stakkars Falco halvgal av kåthet, og på den andre siden så har vi Kotox som tror at Falco kommer til å bli "ødelagt" av kastrering..?

Jeg får fortsatt ikke helt tak i hva som egentlig er problemet. Javel, han har jukka på andre bikkjer til han får orgasme, og jada, det var sikkert pinlig, men det skjer ikke så ofte? Javel, så er han usikker, men han er ikke så usikker at han er problematisk?

Det dere burde diskutere, er hvorvidt dere gidder/kan/klarer å legge den jobben det er i pubertetslusa deres eller ikke. For ja - å oppdra en pubertetslus ER jobb. Dvs at dere må være i forkant. Han KAN få leke med andre hunder, men dere må lære dere å stoppe den leken FØR han blir så stressa at han begynner å ri - og han kommer til å fortsette å ri selv om dere kastrerer, selv om han ikke rir til han "ejakulerer". Den delen må dere ta uansett. Sånn jeg ser det, så er det stress han sliter med, ikke hormoner.. Det er mulig at pubertet eksalerer stressproblemet, og ja, kastrering vil løse det problemet (som ikke er et problem, alt ettersom hva slags svar dere får) - men det gjør det å bli voksen og få oppdragelse også, som regel..

- Og Lola Pagola kan ha et poeng i å foreslå kjemisk kastrering. Det vil redusere litt av den hormonelle greia, og det kan være det han (les: dere) trenger nå i den "værste perioden".

Hvis dere blir enige om at det er et for stort problem for dere å ha tispe og hannhund under samme tak de ukene i året tispa har løpetid (så burde dere strengt tatt hatt to tisper eller to hanner - i utgangspunktet), så kastrer.. Men hele denne diskusjonen fremstår for meg som et forsøk på å rettferdiggjøre et valg som strengt tatt ble tatt for lenge siden - av Carma og PsychoLynx først og fremst, kanskje? Menn generelt er litt mer glad i testiklene til hundene sine enn hva damer er..

Og Kotox, vær så snill og spør veterinæren din om hvorfor Falco skal bli hengende i en evig hormonrus om man fratar han evnen til å produsere hormoner nå? For jeg er skrekkelig nysgjerrig på svaret på det, kjenner jeg..

Det jeg fikk høre av dyrlegen var at det hadde litt å si NÅR han blekastrert...Om han ble kastrert midt i sin værste periode hvor hue hans var i totalt hormon kaos, så KUNNE det være skadelig for han og han kunne få dårlig resultat av kastreringen, derfor fikk jeg råd om å vente til han var hvertfall passert 1 år og se an.

Mener ikke han blir ødelagt av kastrering sånn i det hele tatt, men at han KUNNE bli det om han ble tatt for tidlig, og jeg mener han nå er i en ille periode sånn sett, derfor jeg er litt usikker.

[Carma]

Voldsomt som dere snakker bak min rygg mens jeg er på fjelltur da! Blir litt hopp og sprett her. Om jeg ikke svarer på noe vesentlig så hyl!

Såh.. På den ene siden så har vi altså Carma, som tror og frykter at løpetiden til Buffy vil gjøre stakkars Falco halvgal av kåthet, og på den andre siden så har vi Kotox som tror at Falco kommer til å bli "ødelagt" av kastrering..?

Det er nok, banalt nok, hele essensen i diskusjonen for vår del, ja....

Jeg får fortsatt ikke helt tak i hva som egentlig er problemet. Javel, han har jukka på andre bikkjer til han får orgasme, og jada, det var sikkert pinlig, men det skjer ikke så ofte? Javel, så er han usikker, men han er ikke så usikker at han er problematisk?

Ehm, ja... sånn er det sånn ca.... Neida, har skjedd en gang med annen hund og et par ganger med Buffy... Så ikke ofte. Men vil ikke at det skal bli ofte heller...

Det dere burde diskutere, er hvorvidt dere gidder/kan/klarer å legge den jobben det er i pubertetslusa deres eller ikke. For ja - å oppdra en pubertetslus ER jobb. Dvs at dere må være i forkant. Han KAN få leke med andre hunder, men dere må lære dere å stoppe den leken FØR han blir så stressa at han begynner å ri - og han kommer til å fortsette å ri selv om dere kastrerer, selv om han ikke rir til han "ejakulerer". Den delen må dere ta uansett. Sånn jeg ser det, så er det stress han sliter med, ikke hormoner.. Det er mulig at pubertet eksalerer stressproblemet, og ja, kastrering vil løse det problemet (som ikke er et problem, alt ettersom hva slags svar dere får) - men det gjør det å bli voksen og få oppdragelse også, som regel..

- Og Lola Pagola kan ha et poeng i å foreslå kjemisk kastrering. Det vil redusere litt av den hormonelle greia, og det kan være det han (les: dere) trenger nå i den "værste perioden".

Jada, det gidder vi. Og (som jeg vel har sagt før...) jeg regner ikke med at kastrering skal løse alle problemer, er absolutt villig til å ta min del av jobben med dressur og ellers det som trengs for å gjøre han til en lykkelig voksen hund. Men hvorfor prøve kjemisk kastrering når meningen har vært å kastrere han hele tiden? Har lest litt om forskjellen på snipp snipp og sprøyte og virkningen er ikke den samme nødvendigvis (dette sa vel noen andre her også...?). Tilføring av østrogen og fjerning av testosteron vil vel ikke nødvendigvis føre til samme resultat... (og jeg vet virkelig ikke, men står litt her og der om dette på nettet)

Hvis dere blir enige om at det er et for stort problem for dere å ha tispe og hannhund under samme tak de ukene i året tispa har løpetid (så burde dere strengt tatt hatt to tisper eller to hanner - i utgangspunktet), så kastrer.. Men hele denne diskusjonen fremstår for meg som et forsøk på å rettferdiggjøre et valg som strengt tatt ble tatt for lenge siden - av Carma og PsychoLynx først og fremst, kanskje? Menn generelt er litt mer glad i testiklene til hundene sine enn hva damer er..

Det er andre grunner til at vi har valgt hann enn løpetid (som overhode ikke har noe med denne diskusjonen å gjøre)! "Blir enige" var jeg så dum at jeg trodde vi var lenge før vi hentet valpen (tro det eller ei men vi hadde faktisk diskutert dette en god del før valp ble bestemt!). Og Marit har selvfølgelig ingenting som helst å gjøre med hverken valg av hund eller kjønn eller hvorvidt det blir kastrering eller ikke. Men gi henne gjerne litt pepper for å blande seg! *fniiiise*

Og Kotox, vær så snill og spør veterinæren din om hvorfor Falco skal bli hengende i en evig hormonrus om man fratar han evnen til å produsere hormoner nå? For jeg er skrekkelig nysgjerrig på svaret på det, kjenner jeg..

You and me both!

først: øyh øyh øyh! Dra nå ikke MEG inn i deres hundehold da!

Jooooda! Du som styrer alt! Kom igjen, bare innrøm det!

Så... Hmmm, jeg ser vel kanskje ikke helt atferden til Falco som stress pga lek eller herjing, men neste kanskje mer det at han har TILGANG til NOE å jukke på... I form av andre hunder. Correct me if I'm wrong here, Carma og Kotox.

Det er jo ikke sånn at han hopper på alle som er for å jukke hele tiden, som jeg har sett på mange andre hunder. Der det tydelig er STRESS liksom. Jeg tror derfor heller ikke at denne jukkeatferden er noe som vil bli sittende selv om han kastreres, som 2ne nevner.

For meg (ja, min oppfatning igjen, absolutt ikke umulig at dette er feil), er at jukkinga kommer på en måte nesten i etterkant av "kåthet". Altså, han jukker ikke for så etter en stund å bli opphisset, og får han fortsette så går det for han. Han kan virke så allerede fremtreden i kåtskap at DETTE fører til jukking. Om det ble forståelig?

Rett og slett fordi det er veldig få jukk han rekker å få til /det skal til før det kan "gå galt" liksom...

Ja, altså det er jo litt det jeg synes jeg ser også. Men jeg godtar at jeg kan ta feil fordi jeg tenker ut fra et menneskelig perspektiv... Og jeg ser ikke hva som foregår i hodet hans hele tida. Mulig stress --> jukking --> ordet vi ikke sier! Skulle faktisk ønske dere kunne observere han og se hva dere så jeg!

Men Kotox, MANNEN MED baller, er vel ikke helt enig

Mulig han må lide samme skjebne for å få litt rettferdighet i verden her! *si med alvorlig stemme* Ikke direkte avlsmateriale han heller liksom så.... *flire slemt*

Jeg tenker på noe Gry Løberg har skrevet om kastrering av hanhunder. Det man gjør er å ta fra de testosteronproduksjonen. Har man en litt usikker hanhund fra før av riskikerer man at den blir verre etterkastreringen. For testosteronen som han trenger for å ikke bli enda mer usikker er fjerna.

Ja, det er det som er matfars argument. Og forsåvidt også grunnen til at jeg har syntes det er ok å vente til nå. Men han har mistet mye av usikkerheten og jeg personlig (som i bare meg uten ekspertise) tror at med fortsatt jobbing med sosialisering og generell oppdragelse så vil han takle dette fint. Og det er vel heller ikke sånn at når man kastrerer så forsvinner alle kjønnshormoner på et blunk! Innen de skrumper inn (mihihiii...) er vi vel langt utpå høsten og Falco er over 1,5 år... Med kjemisk kastrering vil du vel se resultater mye fortere. Det er kanskje ikke bare positivt det heller...

Jeg er forøvrig helt uenig med deg, jeg tror at stresset gjør at han jukker, og at hormonene hans gjør at han jukker til han ejakulerer, som Carma så fint kaller det. Det er derfor jeg gjentar og gjentar og gjentar at selve riinga neppe blir borte av at dere kapper ballene av han.

Og det er helt ok!

Så vidt jeg veit blir ikke hunder kåte, sånn som vi mennesker tenker på kåthet og sex. Hunder - ikke engang hannhunder i pubertet - går ikke å tenker på at de burde hatt seg litt, liksom. De eneste gangene de er "kåte", er når de enten har løpetid, eller er rundt noen som har løpetid. Og de har bare "sex" for å reprodusere, ikke for moro skyld, sånn som vi har..

Er du sikker på dette? Hvorfor onanerer en del dyr om de ikke er kåte... Og hvem vet egentlig hva som trigger "forplantningslyst" hos hunder...

...så da jukker han til han ejakulerer (morsomt ord, Carma ).

Ejakulere, -te; - ing Utsprøyte, fremstøte

lat. av ex ut, og iaculari kaste, slynge

Pubertet går over, men de kan ikke gro ut nye baller. Kjipt å gjøre noe som ikke kan reverseres om det viser seg at det var feil, ikke sant?

Men hva mener du kan gjøre at det "var feil"....?

Du skrev jo at han gjør det hele tiden, (tiltross for at han ikke har lov) Jeg forholdt meg til det. Hvis det nå er sånn at det har skjedd bare en gang, (i tillegg til noen runder med husets tispe?) forstår jeg ikke problemet. Da er det bare små justeringer fra hundeeiers side som skal til. Ja, jeg mener at han skal tas vekk fra tispen i huset hver eneste gang han viser antydning til utilbørlig oppførsel. Vanligvis gjør det ikke så mye om hanhund snuser på tispe, men denne hunden vil ikke nøye seg med å snuse ser det ut til. Da må man passe på som en smed, til han blir vendt av med dette. Oppførselen er mer "psyk" enn hormonell som regel. Hvis det ikke er (mye) stress, er det uansett en dårlig vane det går an å gjøre noe med.

Jeg hører hva du sier... men forstår ikke helt hva du mener. Han får ikke lov til å ri eller snuuuuufse eller noe annet "utilbørlig", han blir nektet og han blir fjernet om nødvendig. Men du sa tidligere at han ikke måtte få muligheten, at idet vi må korrigere og be han slutte så var det for sent. Altså kan han ikke være i nærheten av Buffy sånn at han får muligheten til å snuse henne i rumpa...

Hvis meningen med tråden egentlig var å få støtte til avgjørelse om kastrering, så får du ikke det av meg.

I utgpkt ikke min tråd i det hele tatt. Men helt ok! Respekterer at du ikke ville ønske kastrering.

Til det med frislipp etter fellestrening og sånn. Av hensyn til hunden, kan det noen ganger være lurere å la han leke med to tre kjente hunder utenfor treningsmiljøene, det er lettere å få på plass god oppførsel og bra vaner på den måten. Slik jeg tolket det som var skrevet her, gjelder dette også denne hunden.

Nei, det jeg sa var at vi hadde vært på hundetrening og han ble ikke sluppet sammen med de andre hundene etterpå stort sett, at så vidt jeg kunne huske hadde det bare skjedd to ganger mens han har vært med. Og etter at han jukket på den hanhunden har han selvfølgelig ikke blitt sluppet fritt med de andre hundene. Derimot mener jeg VEEELDIG at det er viktig å fortsette å sosialisere han med andre hunder, i den form som det passer der og da og med akkurat den hunden etc etc etc. Han kan slippes med hunder han går bra sammen med (så sant det er hva vi ønsker), han får hilse på en del andre, med evt respons på hva som enn skjer (bla bla bla) og noen får han ikke hilse på (bla bla bla)... Men dette har igrunnen ikke noe med denne diskusjonen å gjøre...

[Guest 2ne]

Det er nok, banalt nok, hele essensen i diskusjonen for vår del, ja....

Det er banalt nok det som pleier å være essensen når mann og kvinne diskuterer kastrering *flir*

Ehm, ja... sånn er det sånn ca.... Neida, har skjedd en gang med annen hund og et par ganger med Buffy... Så ikke ofte. Men vil ikke at det skal bli ofte heller...

Hvorfor skulle det bli ofte? Nå som dere vet at han gjør sånt, kan dere vel gå inn og stoppe det? Før han er i "må ejakulere"-modus?

Jada, det gidder vi. Og (som jeg vel har sagt før...) jeg regner ikke med at kastrering skal løse alle problemer, er absolutt villig til å ta min del av jobben med dressur og ellers det som trengs for å gjøre han til en lykkelig voksen hund. Men hvorfor prøve kjemisk kastrering når meningen har vært å kastrere han hele tiden? Har lest litt om forskjellen på snipp snipp og sprøyte og virkningen er ikke den samme nødvendigvis (dette sa vel noen andre her også...?). Tilføring av østrogen og fjerning av testosteron vil vel ikke nødvendigvis føre til samme resultat... (og jeg vet virkelig ikke, men står litt her og der om dette på nettet)

Det var vel jeg som sa at det ikke er det samme med kjemisk kastrering og ordentlig kastrering, og det er det ikke heller. Men jeg tror fortsatt at det først og fremst er stress som er problemet hans, derfor foreslår jeg kjemisk kastrering - fordi det er reversibelt..

Det er andre grunner til at vi har valgt hann enn løpetid (som overhode ikke har noe med denne diskusjonen å gjøre)! "Blir enige" var jeg så dum at jeg trodde vi var lenge før vi hentet valpen (tro det eller ei men vi hadde faktisk diskutert dette en god del før valp ble bestemt!). Og Marit har selvfølgelig ingenting som helst å gjøre med hverken valg av hund eller kjønn eller hvorvidt det blir kastrering eller ikke. Men gi henne gjerne litt pepper for å blande seg! *fniiiise*

Marit startet denne diskusjonen, så jeg antar at selv om hun ikke egentlig har noe med valg av hund eller kjønn, eller kastrering eller ikke, så teller hennes mening litt.. Særlig fordi hun er enig med deg

Ja, altså det er jo litt det jeg synes jeg ser også. Men jeg godtar at jeg kan ta feil fordi jeg tenker ut fra et menneskelig perspektiv... Og jeg ser ikke hva som foregår i hodet hans hele tida. Mulig stress --> jukking --> ordet vi ikke sier! Skulle faktisk ønske dere kunne observere han og se hva dere så jeg!

Det er lettest å uttale seg om en hund man har sett, ja

Ja, det er det som er matfars argument. Og forsåvidt også grunnen til at jeg har syntes det er ok å vente til nå. Men han har mistet mye av usikkerheten og jeg personlig (som i bare meg uten ekspertise) tror at med fortsatt jobbing med sosialisering og generell oppdragelse så vil han takle dette fint. Og det er vel heller ikke sånn at når man kastrerer så forsvinner alle kjønnshormoner på et blunk! Innen de skrumper inn (mihihiii...) er vi vel langt utpå høsten og Falco er over 1,5 år... Med kjemisk kastrering vil du vel se resultater mye fortere. Det er kanskje ikke bare positivt det heller...

Vel.. Jeg veit at om jeg hadde hatt en hannhund jeg allerede fra han var valp av visste at jeg kom til å kastrere, så ville jeg gjort det før han ble kjønnsmoden. Siden jeg evt hadde bestemt meg fra han var valp, så ville det jo vært hannhund-oppførsel jeg ikke ville ha, og da er det mest effektivt å kastrere de før de utvikler sånt.

Og for å ta litt om dette og da - jeg tror at veterinæren deres er skrekkelig dårlig på å forklare. Jeg tror ikke Falco vil bli noe mer eller mindre ustabil om dere kastrerer han nå enn om dere hadde gjort det for 4 mnd siden eller om 4 mnd, men NÅ er det vanskeligere å forutsi hva slags effekt kastrering vil ha. Hadde han blitt kastrert før han kom i pubertet, så ville han vært "kjønnsløs". Blir han kastrert senere, vil man kanskje se hva slags type hund han egentlig er, når han ikke er hormonell. Sånn han er pr i dag, så vet ingen om han er som han er bare pga stress, eller om han er som han er bare pga hormoner, eller om han er som han er fordi han har mye stress og mye hormoner. Skjønner du hva jeg mener?

Om det er bare stress som gjør at han er som han er, vil ikke kastreringa ha noen effekt. Om det er testosteronet som gjør at han ikke er mer usikker enn han er, så vil kastreringa gjøre han værre der. Om han stresser fordi han er usikker, og hormonene gjør at han tar ut stresset og usikkerheten ved å ri/onanere, så kan han bli værre når han slutter å produsere testosteron.. Derfor foreslo jeg kjemisk kastrering enn så lenge, da får du dempa testosteron-delen av atferden hans for en periode, da får han og dere et slags pusterom til han blir såpass "moden" at dere kan se hva slags hund han egentlig er.. Tenkte jeg

Er du sikker på dette? Hvorfor onanerer en del dyr om de ikke er kåte... Og hvem vet egentlig hva som trigger "forplantningslyst" hos hunder...

Jeg kan heller ikke se inn i hodene på hunder, men ja, jeg er forholdsvis sikker på det. Jeg kjenner ytterst få hunder som onanerer på jevnlig basis, og jeg mener bestemt at jeg har lest at det kun er delfiner, sjimpanser og mennesker som har sex kun for nytelsens skyld.

Hadde hunder onanert bare fordi det er godt, ville hunder flest onanert også når de ikke var stressa eller hormonelle. Men det er langt mellom hunder som onanerer til de ejakulerer, og de som gjør det har som regel begynt med det "by accident", de har kanskje ridd (på folk, andre dyr eller møbler), ejakulert, og selvsagt - hunder lærer fort, hvor mange orgasmer tror du de trenger for å finne ut at det er godt? At det løser opp spenninger de har i kroppen?

Ejakulere, -te; - ing Utsprøyte, fremstøte

lat. av ex ut, og iaculari kaste, slynge

*flir*

Men hva mener du kan gjøre at det "var feil"....?

At han er usikker. Som andre også har nevnt her, Gry Løberg har ganske greie artikkeler om kastrering og hvordan det påvirker atferd, denne f.eks, og jeg siterer avslutninga på den artikkelen her:

Anbefaling

Min anbefaling til alle som har hunder med atferdsproblemer og som vurderer kastrering er: Ikke kastrer hunden før du vet om det vil være det rette tiltaket. Kastrering er et av flere atferdsendrende tiltak en kan sette inn hos en hund med atferdsproblemer, men i mange tilfeller vil atferdsproblemet kunne bli værre.