Gå til innhold
Hundesonen.no

Frakte stor hund med fly? How?


Isabel

Recommended Posts

Jeg sitter litt og funderer på neste hund, og siden jeg har familie i tre forskjellige land, så er det viktig for meg å ha en hund jeg kan få transportert i fly. Jeg vet at en liten hund vil være enklere, men.. jeg har veldig lyst på stor nå, siden jeg har liten fra før av. Mitt spørsmål er da, hvordan er det å fly med en hund som er ca 70 cm høy?

Noen som har gjort det før? Hvilke bur er store nok til frakten? Hvor dyrt er det? Mulig å gjennomføre uten altfor store problemer?

Takker for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må bare ha et bur som er stort nok (sakset fra sas.no,

Innen Norge, Sverige, Danmark og Skandinavia 240,-

Innen Europa, inkl. Grønland 480,-

Mellom Europa og Midtøsten 640,-

Mellom Europa og Asia/USA 1210,-

Av hensyn til dyrets helse skal buret være så stort at dyret skal kunne stå oppreist, snu seg og legge seg i en naturlig posisjon. Dersom størrelsen på buret ikke gir dyret mulighet til å stå oppreist vil vårt flyplasspersonale ikke akseptere dyr og bur for transport..)

Det er ikke noe problem å fly med stor hund, i det hele tatt... Bare å at når buret blir så stort som du må ha til 70 cm hund så er det ikke alle fly som tar det med.

Her er målene på burene, pluss hvilket fly som ikke tar dem i sas ihvertfall. http://www.sas.no/no/Alt-om-reisen/Reise-m...yr/Kjop-av-bur/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker ikke målene, men jeg har den nest største størrelsen (tror det er XL, den største er XXL). Boxerne mine går greit på korte flyturer. Men fikk høre en gang på flyplassen at de syns buret var i minste laget. Så er usikker på om man har en stor hund på 70 cm om de i det hele tatt får fly.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig, men Kokos på 53 cm har x-large. Da sa de at det gikk akkurat.... Jeg ble litt sånn: :wub:

Jøss, da er det strenge. Har XL til Kahlo og hun var over 60 sist vi fløy - nå er hun 64 - og alle gangene vi har reist har de kommentert at hun har i det minste god plass inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke fly innenlands med valpis, hun er 82 cm. Men til utlandet har de spesialbygde bur på 113 cm, og i de kan hun fly.. F.eks Amsterdam, Frankfurt, Egypt.. Det har visst noe med hvor stor lasteluka i flyet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig rart ut. Vet at Helene tok med seg flere Ridgebacker fra USA i det største Vari Kennel Buret(i tilfelle noen skulle lure, så ja, de hadde hver sitt bur!) uten noe problem. De burene er jo GEDIGNE!

Ridgebacken har som makshøyde 69 cm på hanner, og Giant varikennel er 89 cm høyt, så de kan nok fint fly i enkelte flytyper. Valpis er nesten "liten" for rasen, men ville aldri kunne stå ordentlig i Variburet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...