Hva husker du ang hund fra "gamledager"

[Gåsa]

Jeg og vennene mine passet også alle hundene i nabolaget og alle var mellomstore hunder som var sterke.Merkelig hvor bra alt gikk og vi slapp de alltid løs også.De hørte jo alltid etter og ble aldri noe slossing med andre hunder.Ingen folk var redde eller noe.Kan ikke huske en gang på alle de årene at folk var sure for de var løs eller...Andre tider nå gitt!

[bardmand]

Og ingen hunder fikk lov å komme inn i huset/på hytta, alle hadde sin plass ute i gangen.

Ikke hos oss... Men vi hadde heller ikke bur, og kjente heller ingen som hadde det (før jeg selv anskaffet et da jeg begynte med utstillinger). Men, men - folk var vel forskjellige før som nå.

[SoppenCamilla]

Og ingen hunder fikk lov å komme inn i huset/på hytta, alle hadde sin plass ute i gangen.

Uhm.. Tull.

Jeg husker også at jeg hadde faste hunder jeg pleide å gå tur med, og andre faste hunder jeg pleide å kose på vei til skolen/stranda osv. Også husker jeg naboens bichon frise, som alltid fikk bein etter at vi hadde grilla.

[Lemen]

Næmmen, hundesjokolade smaker ikke godt.. Snøgg derimot smakte ikke så verst... Bestefars mellompuddel - Lady og jeg delte nemlig alt, fra hundemat til Rigel (mini sjokolade i sølvpapir), hun fikk minst en om dagen når jeg var på besøk.

Jeg husker at bestefar gjentatte ganger fikk tilsnakk av lensmannen for å kjøre bil med Lady i fanget, vi barna satt i baksete og var skrekkslagne. Det virket som om lensmannen som bodde i samme gate som bestefar tok trafikkreglene mer alvorlig når barnbarna var på besøk, det var forresten ikke bilbelte i den gamle bilen til bestefar så han mente at Lady var tryggere i fanget hans og at vi barnebarn klart oss selv.. Lady hadde også fast plass i sofaen og i fotenden av sengen til bestefar - alle hundene jeg kjente var familiemedlemmer og bodde inne i huset og lå i sengene hos enten barna eller de voksne.

Jeg husker også at Lady beit meg flere ganger i oppveksten, og at det alltid var min feil mente de voksne, og de hadde helt rett. Lady ble forresten badet 2 ganger i året og klippet med bestefars sauesaks - det var stas synes jeg siden jeg fikk lov til å hjelpe til å klippe, hun så med andre ord ikke ut som en puddel akkurat. Det siste året hun levde ble Lady sjokkbadet 3 ganger rett etterhverandre fordi hun hadde rullet seg i elefantbæsj etter at sirkuset hadde vært på idrettsbanen. Jeg husker at bestefar var bekymret for at Lady skulle bli syk av all badingen, mens bestemor var bekymret for om hun noensinne fikk elefantbæsjelukten ut av teppe.. Lady ble sluppet løs på idrettsbanen hver dag året rundt - det var ikke båndtvang da jeg var liten. Møtte vi løse hunder lot vi de være, med mindre vi kjente de og vi forstyrret aldri hunder som sto bundet utenfor butikken. Det sto forresten alltid mange hunder bundet utenfor matbutikken da jeg var liten - bestefar derimot hadde Lady med seg inn.. Det eneste stedet Lady ikke var med var på søndagsgudstjeneste i kirken, da lå hun foran ytterdøren hjemme og sturet.

Jeg husker også naboen kjempesvære schäfer Rex som var like snill som han var stor, og at jeg gråt mine bitre tårer fordi jeg ble så tett i pusten og allergisk av å kose med han, så vi var venner gjennom gjerdet i stedet og han fikk rester av matpakken min fra skolen.

[busy]

Morro tråd.

Noen som husker hvor mye flått det var før?

[Lotta]

Nei, men betyr det at INGEN brukte det? Vi får spørre han/hun som kjente alle samtidig på 80-tallet....

Jeg benektet ikke noen å ytre hva de husker. Jeg skrev "tull" fordi jeg fikk en særdeles sterk følelse av at "jeg-er-i-mot-absolutt-all-bruk-av-bur-selv-kun-den-underste-delen"folka kunne spre litt skjult propaganda via denne tråden Og så vidt jeg vet, er det enda et diskusjonsforum.

Vel - om man er for eller imot bruk av hundebur forandrer ikke det faktum at slike ikke var i bruk av "vanlige" folk på 80-tallet.

Jeg, f eks, er sterkt i mot bruk av bur, og VET det. (Selv kjøpte jeg mine 2 første, av merke Rosewood, til bruk under transport/på utstillinger) på Sjølyst-utstillinga i 1988 - til stor forundring for majoriteten av mine medutstillere som inntil da bare hadde satt hunder i bur (transportkasse) når de skulle eksporteres til eksotiske land, som USA, f eks...)

Ellers husker jeg mirakelmiddelet "hvetekimolje", som var bra for det meste - fra dårlig fordøyelse og ditto pels, og foringslister til valper som alltid burde starte dagen med en rå eggeplomme, rørt inn med litt benmel og noen dråper tran, og så husker jeg når vi som "oppdaget" at det fantes andre tørrfortyper enn Snøgg måtte importere direkte selv fra Sverige - Doggy, minimum 10 sekker om gangen - i 2 utgaver, enten små eller store kuler, som ekspanderte og så ut som skumgummi etter en stund i varmt vann. - Og ekte tørrfor (ikke Snøgg, dah!) kom i 20 kg sekker!

[Toril]

Morro tråd.

Noen som husker hvor mye flått det var før?

Flått var bare noe man hadde på Vestlandet,hørte/så aldri noe sånt her på østlandet. Og så ringte lensmannen to-tre ganger i uka for å be mamma hente buhunden vår som ruslet rundt på Årnes å jaktet på damer..sinna mamma og lykkelig hund

Hundemat hadde ingen hørt om,middagsrester og brød med leverpostei var eneste foring...

Leiebånd var et eller annet slags tau...

Hunden vår beit fetteren min hver eneste ferie i fire år,gutten fikk all skyld og ingen snakket om avlivning

[Margrete]

Noen som husker hvor mye flått det var før?

Det var det mindre av, slik det var mer av sola

Jeg har forresten ett annet minne om det å bli bitt *ler* Hos oss var det nulltoleranse. Mine besteforeldre hadde schæfere, den eldste hannhunden knurret på min søster for 35 år siden. Og den ble avlivd dagen etter på gården. Den andre fikk være. Jeg er oppvokst midt i en huskyflokk og der var det heller ingen nåde. Om noen knurret eller stirret hardt på meg, så var det UT! Var vel to hunder som forsvant ut av hundegården og som jeg aldri så igjen. Det var aldri snakk om at det var min feil. Jeg ble ikke bitt før jeg ble sluppet ut alene i verden (ca 20 år siden). Da ble jeg bitt av en elskovsyk cavalier som ikke ville høre når jeg ba den gå vekk fra min løpetispe. Møkkabikkja beit han, og jeg ble så sjokkert! Jeg var jo tross alt beskyttet mot slikt fra barndommen, til tross for at jeg vokste opp i en flokk med huskier.

Bikkjene (alt fra 3-8) våre var inne på kvelden (helt til den julaften de spiste juleskinka og åt opp alle julekakene).

De ble stuet inn i volvo stasjonsvogn alle sammen... herregud, hvordan fikk min far til det?? Husker vi hadde henger og slede på taket. Og jeg vet og husker det er plass til 4 huskyer uten bur bak der. Men hva når han hadde alle? Det må man spørre om.

Han foret også med kalvepellets til han oppdaget Snøgg, + denne hundepølsen med elghund på? Hva er det igjen?

Jeg kan ikke huske å ha sett ett bur før sånn ca slutten av 80tallet.

Matrester var slettes ikke farlig å gi hundene. Sjokolade var ikke farlig, ei heller løk.

Alle hunder måtte ha tran mente min mor, helt til Kim (min malamute) fortalte henne at de ikke trengte det... (hun ga det med skje og holdt serviett under ) Skjønner'n godt jeg. Store barske hunden liksom.

[lilledu]

gamledager med minner av store, sterke hunder for meg er hvis de stakk av, ble jeg ikke overnervøs. De løp kanskje etter en katt, og naboen sa: den løp den veien....-det var ikke noe oppstyr og skriking tross midt i ett trangt nabolag midt i byen.

Nå i dag tar jeg ikke sjansen på å slippe båndet, og får heller brannskader på ryggen - redd for å bli anmeldt hvis jeg slipper. Og jeg har like snill hund nå som da-men den er jo like glad i å løpe etter katter.

Et annet minne var hunden som løp den på "rimi" og stjal kålhoder og færskt brød som stod i kasser bak butikken. - løp hjem og gravde det ned under terrassen. Ved åpningstider var det bare å gå ned å betale varene

[Hampus]

Jeg husker godt tiden da Frolic og Hap var "godkjent" hundefor.

At flexien var en flott oppfinnelse.

At hundesjokoladen med dråpeform gav et enormt fettlag i ganen.

At disse rullene med "tørrfiskdrops" luktet pyton, og smuldret opp i lomma.

At min "hundetrener" forlangte kjettingstryp, og kjettinglenke på samtlige hunder på treninga.

At bæsjeposer var unødvendig.

At det fullt ut var akseptert at også småjenter fikk lufte nabolagets hunder.

At jeg hadde med naboens tibetanske spaniel over alt, også til byen enda den beit meg hver gang.

At vi hadde hundehus som var bygd som miniatyr av vårt hus til første hunden vår, som satt i kjetting ute.

At hundene satt i setet i bilen, enda de var både våte og skitne.

At ingen av hundene i min omkrets hadde vel noen gang sett eller hørt om et bur.

Og at samtlige hunder hadde kurv.

Jeg var vel rundt 10 år da bestefar fikk seg hund, og den ble jo litt min i og med at vi bodde i nabohuset, og jeg stod for mye av mosjonen av bikkja.

En loslott blanding av buhund og noe strihårede terriergreier.

Fiiiiineste hunden i verden...hehe...

Tidlig åttitallet dette.

Da nabojenta gikk lei av spanielen sin som hun fikk til konfirmasjonen, stod jeg gjerne klar til å lufte og kose meg med hunden.

Og den beit meg hver dag altså, men gjorde dette noe? neida...

Fikk min første hund som 15 åring og har hatt hund sammenhengende siden, i 24 år faktisk.

Og ja, tidene har virkelig forandret seg.

Heldigvis for noe, ikke for annet.

[Carma]

Jeg fikk aldri hund selv, men besteforeldrene mine hadde hund og det meste av naboer hadde også det. Alle hundene sto enten i løpestreng (etterhvert fikk noen hundegård! Flotte greier, der inne kunne man være sammen med hundene og om man ikke fikk hund kunne man iallefall leke at man VAR hund innimellom... ) eller løpte løs. Hunden til besteforeldrene mine het Timmy, var en svart sauehundsak (har aldri i ettertid greid å forstå hva slags hund dette egentlig var!) som ikke likte barn og som sto i løpestreng. Han beit meg et utall ganger, trolig fordi jeg skulle klappe han.... Det største problemet var at Timmys løpestreng gikk mellom huset og låven. Der var utedoen. Da jeg ble litt eldre syntes jeg Timmy var skummel (kanskje blitt bitt en gang for mye?) og en periode turte jeg ikke gå på do alene... Da min tante fikk sitt første barn (bodde i samme hus) ble Timmy avlivet (naboen kom, tok med seg bikkja og han ble skutt i skogen) samme dag som hun kom hjem fra sykehuset. Sikkert et godt valg!

Ellers husker jeg at de aller fleste hunder var ute hele tiden. De kom inn på kvelden (om de ikke sto i hundegård, da kom de stort sett bare inn om det ble for kaldt) og det var alltid litt pussig å besøke folk litt seint for da hadde de plutselig hund...

Naboen hadde et par harehunder som alltid løp løs. En av dem pleide å pisse på skolesekkene våre om vi ikke passet på når vi ventet på bussen på morgenen. Det var alltid vår skyld. Noen ganger løp de etter oss når vi syklet og beit oss i beina.

Jeg har forresten følelsen av at "på bygda" er holdningene til hundehold mer det samme enda. Om bikkjene mine hadde stukket her (bor i bygd) tror jeg jeg max hadde fått en telefon fra noen som hjelpsomt hadde fortalt meg hvor de var. Om de da ikke jagde sau...

[Argon]

Jeg husker...

At gikk man på dressurkurs med hunden så var rundt 80% av hundene schæfere og bordercollie.

At tørrfisk var det en ga hvis hunden skulle få noe ekstra hundegodt

At dagens rester fra middagen gikk alltid til bikkjene.

At hundene gikk løse stort sett heletiden

At når hunden var syk og over 10år (stor rase) så var det ikke så mye mer å gjøre ifølge veterinærene.

At veien til de fleste veterinærer var inn på en humpete grusvei et lite stykke også opp til en gård.

At å ha flere hunder av forskjellig rase var ofte en merkelig ting.

At de fleste kjøpte samme rase som naboen eller noen de kjente godt hadde uavhengig om rasens passet til de.

At blandingshunder fikk en stort sett gratis eller for en liten symbolsk sum. '

At vi barna brukte bikkjene til å dra oss på akebrett, ski eller spark nedover bakkene om vinteren (foreldrene våres hadde vel blitt anmeldt i dag).

At bikkja fikk et kakestykke når det var bursdag var helt naturlig.

At løk og druer var noe bikkjene syntes var veldig godt og som de fikk i ny og ne (det var jo selvfølgleig ikke farlig da).

At bikkjene skeit når dem gjorde det og hvor mye eller lite som kom, hvor ofte og hvilken farge avføringen var i brydde da ingen seg om:)

At det var aldri snakk om at noen bikkjer hadde allergi

Ja, jeg kunne vel holdt på lenge...

[patricia]

Jeg husekeogså Doggy, som vi fikk med toget fra Sverige.

Hundepølse kjøpte vi i metervare hos slakteren på hjørnet.

Tørrfisk kjøpte vi hos fiskehandleren på det andre hjørnet.

Det fantes ingen zoo-butikker, halsbånd og lenker kjøpte vi i sportsbutikker.

Når hunder måtte avlives, ble de skutt. Enten av en jeger, eller på slaktehuset.

Vi kjente alle hundene i strøket, og visste hvem som var sinte. Disse holdt vi oss unna., ellers fikk vi kjeft når vi kom hjem med bittsår.

På dressurkursene var det om å gjøre å røske huet av bikkja den første kvelden, så var det unnagjort liksom. Det var sånn de skulle lære å gå i bånd...

Min mors valpekull vokste opp på kjøttdeig, brød, grøt, kalk, tran og vitaminpulver kalt Murnil.

Ingen ble hysteriske når vi gikk i skogen med løse hunder.

I LP-ringen (eller obedience som det het) var det stort sett menn som deltok. De marsjerte rundt med stramme kjevemuskler, mens konene deres satt ringside og så beundrende på.

I utstillingsringen var det nesten bare damer som deltok, med rutete foldeskjørt og håndveske på armen.

Skal si tingene har forandret seg!

[Siri]

Hmmmmm. Litt ymse erfaringer folk har ja .

... selv på 70-tallet ble våre hunder avlivet hos veterinæren (ehhhh... vel - min første ble vel avlivet i 1981, han)...

... veterinæren hadde eget dyrlegekontor/klinikk...

... dyrebutikk hadde vi, men der fant man ikke sånt som bur og klær til hundene (det hadde man jo dukkeklær til), men masse hundesnacks som hundesjokolade, tørrfisktabletter - og Vetzym...

... man fant også en del blingblink halsbånd og leiebånd til små hunder - og kaniner...

... Snøgg og Grøpp, Hap og Friskies var vanlig hundefôr som nevnt før...

... vi kjente alle hundene i gata ja, og visste godt hvem vi burde holde oss unna og hvem som var snille - men aldri ble vi bitt av noen av dem (noe sier meg at ungene også nå til dags kjenner til alle hundene i gata, det er bare vi voksne som ikke engasjerer oss stort i andres hunder lenger)...

... allerede da fikk jeg innprentet at man ikke skulle la hunden gå bort til gud og hvermann, men ta hensyn og ikke plage andre med mitt hundenhold...

... allerede da hadde jeg chihuahua som fikk gå med klær (hjemmelagde dog) og som var med overalt og satt inni jakken min, også inne på butikker ...

... vi dristet oss til og med til å dra på hundeutstilling i Trondheim en gang, og min chihuahua fikk blå sløyfe fordi han knurret til dommeren...

... og vi ble mektig imponert da vi så hundene i Obedience kl 3 som var sååå flinke - og jeg dro hjem og lærte hunden min å gå på plass, neseprøve, innkalling mm.

[Aya]

Hunden vår beit fetteren min hver eneste ferie i fire år,gutten fikk all skyld og ingen snakket om avlivning

:)

Jeg husker godt at det var ganske så mye mer avslappet enn nå, barna gikk tur med hundene i nabolaget (jeg pleide å gå med en GD-tispe og en engelsk setter samtidig, med varierende resultat ). Det var mye løpestrenger rundt omkring, men snille hunder gikk løse overalt. Og vi gikk aldri, aldri, aldri bort til hunder som var bundet .... Kurver husker jeg, ingen hadde hundesenger.

[Tonje]

Jeg husker også hundesjokoladen,og at den faktisk ikke var så verst..

Jeg gikk tur med de aller fleste hundene i nabolaget,alt fra små pudler til svære drog jeg egentlig ikke hadde styrke til å holde igjen. Jeg synes å huske at de fleste hadde et mer avslappet forhold til hunder,ingen fikk sjokk og mageknip av at vi naboungene kom inn i hagene deres for å klappe litt på hundene.

Jeg husker også at de vi kjente som hadde bur inne var oppdrettere med mange hunder. Det var aldri snakk om at vi "vanlige"skulle ha sånt.

Jeg husker også at mamma var på dressurkurs med schæfern vår,og der lærte de blandt annet at man skulle kaste nøkkelknippa i ballene på dyret dersom han prøvde å stikke av...

[Jane]

Hva het den hundematen som var rød små stenger og pakket inn i plastikkpose, og en eske innholdt 4 slike små poser.

Husker farmoren min föret lille Pekinseren sin med det.

[Lotta]

Hva het den hundematen som var rød små stenger og pakket inn i plastikkpose, og en eske innholdt 4 slike små poser.

Husker farmoren min föret lille Pekinseren sin med det.

Hap?

[Gåsa]

hehe,spark turer med hundene ja!Husker jeg og vennene mine hadde samlet den gjengen med hunder og sparker.Så satte vi utfor den store bakken!Ingen problem nei!Hjelpes jeg har nok ikke våget i dag blir jo så pysete med alderen jo

Hukser også jeg tvinnet flexi båndet til Finsk Støveren jeg startet passe da jeg var 9 år rundt lyktestolper da kom hunder...han var jo så sterk og kunne overhodet ikke gå i bånd.Enn at folk slapp ut hundene sine til så små unger da?

Men,det var jo knall gøy og det gikk bestandig bra.Vil ikke være den tiden uten for var jo sånn jeg ble hundegal

[Jane]

Hap?

Ja, var kanskje det den het ja. Ser den lille hvite og rød pakken for meg, med et lite vindu og de små 4 plastikkposene med myke gummi lignende leirebiter, luktet skikkelig rart gjorde den også.

[imma]

jeg husket godt noen problem hunder som bodde i nabolaget. den ene var naboens border collie tispe,som ikke var treig med og glefse etter hunder og mennesker viss du ikke var varsom og oppførte deg når du gjekk igjennom hennes tun,og en stoooor labrador blanding(hannhund som selføgeligt het bonzo) som stod somregel inngjert i en luftegarde(selv om han fint kunne hoppe over gjerde) og denne var også en hund som bet fort i fra seg.. men det fine var,at alle som bodde rundt på den lille bygda vår,ble fortalt fra vi var små at når du kom til en fremmed hund,stopp opp,unngå blikk kontakt og vent til hunden er ferdi med og lukte på deg,og fortsett med syklingen eller gåingen din etter det,så ville ingenting skje deg

synst at foreldrer er altfor dårlig til og informere barna sine om hvordan di skal møte nye hunder nå tildags. hadde di vore flinkere med det,tror jeg at anntal hundebitt kunne vore hallvert!

også stor fæn av hundesjokoladen

[henrikke]

kjenner bestemt at vi har mistet noe på veien her.... toleranse for hunder...

[Rottisembla]

Jeg husker at det var stor forskjell på "kosehunder" og arbeidshunder/gårdshunder. Den ene sorten bodde inne og ble dullet med den andre måtte ikke dulles med for mye for da ville den ikke jobbe like bra

Så lenge eier hadde sagt at bikkja ikke likte barn, fikk en takke seg selv viss en ble bitt

At jeg var evig bitter over at vi aldri hadde hund.

Når flexilina kom

At løse hunder ikke var et problem, de fant som regel veien hjem.

[mene]

...råkjøring med tospann og pulk i "almenne" løyper, det gikk så skiløpere skvatt! Ingen klagde... dengang...

[MegaMarie]

Ja, kurv var eneste hundeseng Er jo strengt tatt det fineste og, jeg vil gjerne ha en kurv nå, men er ikke så lett å få tak i noe pent altså.

Og flexilinen er fortsatt dritdyr...

Ja hvor er de sjokoladene blitt av? Husker de jeg og, med en sånn liten topp på midten. Jeg var alltid veldig fristet, og litt misunnelig på hunden vi hadde da

Og det med chihuahuaen virket veldig logisk på meg og mine venner, og vi hadde det mye morro med det(en liten del tror kanskje litt fortsatt *kremt* )

Vi har både kurv og hundesjokolade her hjemme Og det er ikke jeg som gjør slik at det minker i posen

Nå er jeg jo omtrendt barn da. Men jeg husker at jeg også gikk i nabolaget og passet hunder Jeg fikk passe en hund som ingen andre fikk passe fordi den var så redd. Men siden eieren viste at jeg var flink med hunder fikk jeg lov.

Jeg husker også at Pomerainian valpene til oppdretteren i nabolaget var like små som håndflaten min og klatret opp over hele meg

Og det jeg husker skikkelig godt var hunden som fikk meg til å velge Papillon. En liten papillon ved navnet Pinky som gikk løs i gaten hver morning og tisset. Hver dag hilste jeg på den på vei til skolen Sånn skulle min hund bli!