Gå til innhold
Hundesonen.no

Presa Canario


jma
 Share

Recommended Posts

Presa Canario er en molosser fra canariøyene.

Denne rasen er ikke FCI godkjent, men den er godskjent av UKC, og av NHL her i Norge.

Rasestandard for Presa Canario

Opprinnelsesland: Kanariøyene, Spania

1. Historie:

Forfedrene til rasen Presa Canario var nok brakt med til de kanariske øyene av spanske erobrere og levde side om side med de innfødte kveghundene i begynnelsen

av det 16 århundre.

Disse hundene hadde mange formål. De voktet gårdene, hjalp til med

å fange- og holde fast kveg og tilintetgjøre ville hunder.

Rasen døde så ut mellom 1920 og 1940-50 tallet. På 1970 tallet begynte et utvalg av oppdrettere med å gjenskape rasen til hva den en gang var gjennom kryssninger av flere hunderaser. Perro de Ganado Majorero – buskapshunden fra Fuerte ventura gjør at Presa Canario skiller seg fra de andre molosser rasene ved dens særegne karakteristiske preg.

2. Helhetsinntrykk:

Medium hund av rett profil. Grov og velproporsjonert. Meget muskuløs, med kraftig benstamme. Massivt og kvadratisk hode. Kort pels uten underull, noe grov.

Sylinderformet nakke dekt med tykk, løs og elastisk hud. Doble hudfolder, men ikke overdrevent i langsgående retning.

Avstanden fra manken til albue er omtrent like lang som fra albuen til bakken. Det generelle inntrykket er en imponerende, solid vakthund.

Kroppen har en velutviklet muskulatur og er lengre enn mankehøyden og tisper noe lengre enn hanner.

3. Atferd/temperament

En kraftfull karakter med ett skarpt blikk. Spesielt egnet som vakthund og til forsvarsoppgaver.

Tradisjonelt brukt til å vokte hornkveg.

Ett sterkt temperament og atferd som tydelig viser hundens egenskaper. Dyp og alvorlig bjeff. Den er ekstremt hengiven og nobel mot dens eier og familie. Meget skeptisk og mistenksom mot fremmede4. Hode

Kortskallet type. Terningformet tendens med et solid og kraftig utseende. Gjennomsnittslengde 25 cm

Forholdet mellom skallelengde og snutelengde skal være 6:4

4.1 Skalle

Massivt, kubeformet, bredt og noe hvelvet.

Meget tydelig kinnbue og velutviklet kinn og kjeve muskulatur.

Konveks før bakre del og i overskjæringslinjen. Flatt pannebein.

En merket fordypning mellom pannelappen.

Markeringene i bakhodet er mer eller mindre borte på grunn av muskulatur i nakken. Gjennomsnittlig hodeomkrets: 60 cm.

4.2 Snuteparti

Kortere enn skallen. Normalt 40 % av hele hodet.

Den er meget bred. Parallelle med hodelinjer eller noe sammenløpende.

4.3 Stopp

Veldefinert stopp, men ikke for brå.

4.4 Nesebrusk

Bred, pigmentert i svart. Neseborene godt åpne.

4.5 Lepper

Medium tykke og kjøttrike. Overleppen skal dekke hele underleppen, men ikke for hengende. Sett fra fronten skal dem forme en opp-ned V. Slimhinnene kan være rosa, men svart foretrekkes. Normalt sett uten sikkel.

4.6 Kjeve/tenner

Saksebitt. Tennene satt inn i en sterk base på en god rekke. En eller to fraværende premolarer er ikke en grov feil siden hundens funksjon ligger i hjørne -og fortenner.

Gommen er rosa og vel markerte rifler.

4.7 Øyne

Noe ovale. Medium til store i størrelse, godt separert. Ikke sunket eller utstående. Fargen varierer mellom medium til mørk kastanje i samsvar med fargen på pelsen. Øyelokk pigmentert i svart, og sitter godt.

4.8 Ører

Medium størrelse, høyt ansatt og akkurat over linjen av øyne og godt fra hverandre. Dem er dekket med kort fint hår. Enten naturlig eller kupert.

Naturlige ører er hengende inntil skallen eller roseformet. Kuperte er trekantformet, stående.

4.9 Nakke/Hals

Sylinderformet, rett, solid og veldig muskuløs. Spesielt i den øvre delen. Den er relativt kort og nedre del har løs hud under som bidrar til en liten formering av hudfolder.

Gjennomsnittlig lenge mellom 18 og 20 cm.

5. Forlemmer

Helhetsinntrykk:

Perfekt anbrakt. Bredt satt og dekt med kraftig og synlige muskler.

Tydelige vinkler. Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

Solide klør, enten svart eller hvit avhengig av fargen på pelsen. Kattepoter.5.1 Bryst:

Lengden er normalt større enn høyden på manken med 10-12 %. Bredt og stort bryst med velmarkerte brystmuskler.

Sett fra siden skal brystet minst rekke ned til albuene. Brystomkretsen vil normalt være lik høyden pluss en tredjedel selv om det er ønskelig å overskride denne proporsjonen. Meget buede ribbein.

Gjennomsnittlig brystomkrets er 88 cm.

5.2 Skulder:

Godt fallende og tilbakelagte.

5.3 Overarm

Av god lende og velvinklet slik at forbena er satt godt bak punktet på skuldrene. Gjennomsnittlig 23 cm

5.4 Albue

Albuene skal verken sitte for tett inntil kroppen eller for langt ut, heller ikke inn- eller utoverdreid.

5.5 Underarm

Kraftig, muskuløs. Helt rett både sett forfra og fra siden.

5.6 Mellomhånd

Rett sett forfra, sett fra siden ubetydelig vinklet. Gjennomsnittlig 14 cm

5.7 Poter

Kattepoter. Godt sluttede, kraftige og godt hvelvede. Kraftige og sterke klør. Enten sort eller hvit avhengig av fargen på pelsen.

6. Kropp

Rektangulær. Kompakt og robust med stor styrke, men likevel bevegelig og smidig.

6.1 Overlinje

Rett, noe stigende mot krysset. Noe sadelrygget rett etter manken.

6.2 Rygg

Kort og rett

6.3 Lend

Moderat kort og muskuløs.

6.4 Kryss

Rett, medium og bred. Høyden er normalt 1.5cm høyere en manken.

6.5 Underlinje/buk

Moderat sammentrukket buk som former en buet linje som en forlengelse av brystkassen. Flanken noe markert.

6.6 Hale

Høyt ansatt, bred ved roten og jevnt avsmalnet mot spissen. Bæres naturlig hvilende og når til hasen. Når oppmerksom eller i bevegelse bæres lett oppoverbøyet (sabelformet), dog ikke over krysset.

7. Baklemmer

Helhetsinntrykk:

Baklemmer er kraftfulle og muskuløse, moderat vinkling, sterke og parallelle uten avvik. Bakben rette sett fra siden eller front.

Tykk, elastisk hud. Kattepoter. Normalt ingen spore. Tilstedeværelse av spore kan trekkes ned, men det er ingen eliminerende feil.

7.1 Lår

Sterke, er vel anbrakt sett fra front eller siden. Meget muskuløse. Moderat vinklet.

7.2 Haser

Rette. Verken inn- eller utoverdreid.

7.3 Poter

Kattepoter. Kan være noe lenger enn på forlemmene.

8. Bevegelser:

Ved trav er skrittene lange, uanstrengende og velkoordinerte.

9. Pels/hårlag

Kort over hele kroppen, uten underull. Generelt tykkere ved manken, halsen og toppen av lendet. Kompakt på halen. Grovt utseende.

9.1 Farge

Alle typer brindel fra veldig varme mørke farger til grå eller lyse brune.

Gul (fawn) i alle varianter til sand. Sort. Det kan forekomme hvite flekker på bryst (corbato), rundt nakken (acollarados), og under magen (bragado), på ekstremiteter/ytterligheter (calzado). Masken skal være av mørk farge og nå opp til øynene.

10. Størrelse og vekt

Mankehøyde

- Hanner: 61 - 66 cm

- Tisper: 57 - 62 cm

Vekt

- Hanner: 45 - 57 kg

- Tisper: 40 - 50 kg

Feil

- Lik høyde manke - kryss

- Overdrevne rynker i hoderegionen.

- Tilstedeværelse av sporer på baklemmer

- Lyse øyne

- Manglende premolarer

- Atypisk bjeffing

Grove feil

- Knapp pigmentering av nese

- Overdreven henging av lepper

- Øyne i forskjellige farger

- Underbitt/Tangbitt

- Spe utseende

- Ukorrekt avbøyning av forlemmer

- Manglende maske

- Ubalanse i karakteren (nervøsitet)

- Hode som ikke fullfører proporsjonene hode-skalle

- En krøllete hale, samme tykkelse fra rot til tupp, amputert eller deformert.

Diskvalifiserende feil

- Mer en 30 % hvitt på kroppen eller hvite flekker på hode/rygg

- Overbitt

- Manglende pigmentering av nesen eller slimhinner

- Farger ikke beskrevet i standarden OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklet testikler på normal plass

Link til den norske klubben

http://www.presacanario.no/

bilder av div presaer ...

Obi de Irema Curto

180370-5-1241985672902-n500.jpg

Firo de Irema Curto

180370-5-1241986132067-n500.jpg

Oris de Irema Curto

IMG_3260.jpg

K9madness Ballerina og k9madness Bee (bilde tatt fra NHL`s hjememside).

IMG_6352.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
  • 1 year later...

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppdretterne som er i Norge i dag prøver å bevare rasens egenskaper som de skal være. Så det er ikke blitt avlet bort her. (Det har jo uansett kun vært 5 kull med presa canario i Norge.) Og i Spania legger man veldig stor vekt på disse egenskapene.

Men det er veldig individuelt. Dette med skeptis til fremmede er nok noe man i stor grad kan roe ned ved god sosialisering og miljøtrening fra valpen er liten. Og det skal sies at de linjene man har i Norge idag er nok linjer med ganske liten skeptis til fremmede i forhold til andre linjer. Men skeptisen er det absolutt. Men som sagt så er det individuelt, og en presa skal også skille på situasjoner. Vi merker at når folk allerede er i stua, og hunden da kommer inn, da er det bare koooos som gjelder. Men om hunden er i stua og ukjente kommer inn, da er dem skeptiske og kan vokte litt/mye. Og dem er ganske vare på menneskers kroppspråk.

Voktinga er det absolutt, men dette har nok også mye med sosialisering og hva hunden er vant med fra den er valp. Og noen har veldig mye vokt, andre har ganske lite.

Jeg tror preging og sosialisering har mye å si, men man må nok uansett belage seg på å få en hund med en god dose vokt og litt skeptisk til fremmede i visse situasjoner.

Takk for svar :) En veldig fin rase i allefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per dags dato er det kun en oppdretter i Norge, og det er K9madness. Men vet det er noen andre også som har noe på gang.

Hva som er formålet dems med avelen deres må du nesten spørre dem om, for å få et helt korrekt svar, men jeg tror det er å avle fram rasetypiske sunne hunder, med godt korrekt temperament, som det er litt fart i.

0k, jeg har sett på Finn.no endel Dogo Canario, noen ganger skriver de Presa/dogo Canario valper (i overskriften). Den ene kennelen heter PresaGaute... Men de hundene jeg skriver om nå er vel Dogo Canario eller blandinger av Dogo og Presa? Jeg tror hele avlen kommer til å bli ødlagt i Norge endag, at de Presaèr blir større og litt mer ubrukelig... At de går i ett med Dogo om noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At rasen perro de presa canario kommer til å bli den samme rasen som FCI/NKK sin dogo canario, eller kommer til å bli "ødelagt" tror jeg absolutt ikke! Hvis du tror det så tror jeg ikke du har nok kunnskap om presaen i Norge, oppdrettet på den, og miljøet rundt. Vi i presa miljøet prøver å distansere oss fra dogoen så godt vi kan, og alle i den lille klubben vår er opptatt av gemytt og at hunden skal kunne brukes til noe.

Noen mener at disse to rasene er det samme, men vi i presa-klubben mener at det idag er to forkjellige raser. De som mener at det er det samme, skriver dogo/presa canario i sine annonser på finn.no. Men dette er hunder som er registrert i NKK som dogo canario, og som stilles i dogo canario ringen på utstillinger. Altså, spørr du meg, har det ikke så mye med presa å gjøre, annet enn at de har noe/mye av samme bakgrunn.

Det er ikke bare oppdrettet i Norge jeg snakker om, for oppdrettet i Norge er for lite, det må alltid importeres eller reise til utland for å parre. Dogo Canario var ganske mindre for ikke mange år siden. Jeg snakker om at presa canario kommer til å bli endel større og mer som en dogo canario når den er blitt mer vanlig å se, eller i det heletatt godkjent av fci. Nå finnes det egentlig 2 Presaèr, en bruks og en utstilling... Dogo Canario er utstillingsversjonen, noe av det samme som Presa, men mer avlet etter utseendet. Når Presa blir godkjent vil noen oppdrettere velge å avle på det de gjør i dag, mens noen vil alve etter utseendet. Det er det jo bevist engang tidligere da de 2 "linjene" skled ifra hverandre og ble til 2 raser, dogo og presa. De er opprinnelig samme rase, men en er avlet over tid på bruks, mens den andre over tid på utstilling. Tror du ikke mange oppdrettere vil avle Presa etter utstilling og utseendet om noen år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Presaen vil aldri bli godkjent av FCI/NKK. Og de som er interessert i utstilling vil aldri kjøpe/drive med en rase som ikke er godkjent av FCI/NKK. Så nei, jeg tror ikke det vil skje. De som kun interessert i utstilling vil nok heller ikke ha en rase med så mye vokt som presaen.

Og oppdrettere i utlandet som driver med presa avler mye på samme måte som de i Norge, har jeg inntrykk av. Særlig i Spania (på kanariøyene), er det som sagt veldig mye fokus på mentalitet og å bevare egenskapene. Hundene skal være gode vakthunder, de skal fungere.

Og alle som driver med presa oppdrett utenfor Spania, bruker hunder fra Spania. (alle jeg vet om iallefall...) Skal man bruke/kjøpe hunder utenlands så drar man til Spania, for det er der de beste hundene er...

Og ja, det var opprinnelig "samme rasen", MEN rasen var allerede delt i to lenge før godkjenningen av Dogo Canario. De forkjellige opdpretterne avlet allerede før dette etter forkjellige mål, og de brukte forskjellige hunder i rekonstruksjonen. Dette ser man ofte på hundene idag. Dogoen er mer mastiffaktig, og alltid helt brindel eller helt fawn, med kanskje en liten hvit flekk på brystet. De har også en del heng og lepper. Presaen har ofte mye hvit og hvit bles, de kan også være sorte, de har ikke så mye heng/lepper som mange dogoer har. Og grunnen til at presaen ofte har mer hvit er fordi at i presa-linjene er det blitt brukt en del bullterrier og engelsk bulldog.. Noe som ikke er brukt i like stor grad i dogo linjene...

Så ja, på de spanske papirene, før godkjenningen av dogo canario i FCI i 2001, så het alt det samme. Men oppdretterne var tydelig delt i to retninger, allerede under rekonstruksjonen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

FranskDogge: Du har jo K9madness som har ca 1-2 kull i året. Så det er jo ikke helt utelukket, men de er veldig kresene til hvem de selger til, og jeg vet det er lang liste på det neste kullet som kommer om 3 uker. Så er det en oppdretter til på gang, men de har ikke hatt noe kull enda.

Ellers kan man jo importere fra Spania da.

Jeg har selv vært med i både dogo-miljøet og presa-miljøet. Og det er ganske stor forkjell på hvordan man vil at hundene skal være og hva man bruker dem til, så jeg er som sagt ikke bekymra for det :)

Springthing: for å forstå forkjellen må man neste sette seg inn i historien og rekonstruksjonen. men som sagt er det blitt brukt litt forkjellige raser i rekonstruksjonen. Dogoen har blitt mer avlet etter utstilling, presaen blir mer avlet etter temperament. MEN det finnes selvfølgelig oppdrettere som vil ha dogoer som også kan brukes til noe annet enn utstilling.

For å generalisere litt så er det litt mer vokt og fart i presaen enn i dogoen. Presaen er skarpere. Men man har jo selvfølgelig unntak innenfor begge rasene.

Jeg er absolutt ikke objektiv når det gjelder dette emnet, og jeg har møtt mange dogoer som har hatt dårlig temperament, og jeg synes avelen på dogoen mange steder er ganske ukritisk, og jeg synes mange selekterer på helt feil grunnlag. Men en god dogo canario kan absolutt være en veldig bra og fin hund. Så det er synd at det er slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er feil med han? Er det ørene?

Blant annet, hehe. Vi prøvde å teipe dem, men det var det liten hjelp i.

Han er for smal, veier for lite, har feil pels (for lang og med underull), feil i proposjonene og dårlig front. Osv :lol: Men mentalt er han ganske riktig, og det er det som er viktig for meg :) Han skal ikke avles på uansett, så no biggie.

133_01.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...