Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere rare kallenavn på hundene når dere snakker om dem til stede?


MegaMarie

Recommended Posts

I dag skjedde det noe litt morsomt når vi satt og spiste middag. Vi bestemte oss for å ikke nevne navn på hundene mens vi spiste siden det kunne forvirre dem og tro at de skulle få noe,og dermed bli ivrig. Derfor kalte vi Blondie for Leverpostei og Gipsy for Røykelaks.

Det ble utrolig morsomt da pappa sa "Se på Røykelaksen som sitter der og tigger." Vi lo så tårer sprutet hele gjengen! ;)

Har du noen lignende historier eller bare morsomme kalle navn på hundene dine når de ikke skal vite at du snakker om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vedder på at alle hunder liker en hund som blir kalt leverpostei *fnis*

Vi sier gjerne "den lille" og "den store" om hundene hvis vi ikke vil de skal reagere på navnene sine, men det blir av og til litt forvirring siden den lille er eldst og valpen ofte blir kalt "lille" (uten "den" foran). Forvirra? Vi og. Så da gikk vi over til å kalle valpen (den store, yngste, osv) for "valpen"...men det skjønte han fort. Det neste blir vel å kalle dem "stripete" og "ikke-stripete", men siden jeg er overbevist om at den lille (altså den eldste og minste) skjønner norsk tror jeg dette er et håpløst prosjekt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen sånne morsomme nei ;) Bruker bare å kalle han for "dyret" (som oftest) hvis jeg ikke vil at han skal vite at jeg snakker om han. F.eks. hvis han sover eller snakker om å gå tur.

Vi har ikke egne kallenavn for at hun ikke skal skjønne at vi snakker om henne. Da bruker vi bare et av hennes ørtogførti kallenavn og snakker oss i mellom, hun reagerer ikke på det. Men om vi snakker om å gå tur, må vi si "t - u - r", ikke "tur", da har vi nemlig ei som går i spinn på gulvet her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tøyser mye med navn. Det er nok stemmen de går på, like mye som navnet. Scilos het gjerne Stella i Frognerparken i går, han for mora hennes hadde godbiter og trente innkalling. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Scilos kledde Stella veldig godt, flink til å komme var han også :lol:

Stella kalles så mye, som Tutla, Lillemor, kjøtrine og lillepus. Min forrige hund, Sam, het gjerne ballegutt, rompegutt og kjekken...kjøtern også mye brukt. Alle har liksom sin grunn, det bare blir sånn. Og alle sagt med stor kjærlighet :wub:

Kallenavnet med beste historien var nok Ballegutt. Sam fikk det fordi han stadig gikk foran oss på tur (løs) og travet med halen høyt hevet. Det ga godt innsyn, for å si det sånn... Kortklippet puddel har ikke mye som skjuler de edlere delene ;) Så det slang sånn pent fra side til side der han gynget frem i trav, elegant som pudler flest :P Vi hadde mye moro med dette...

Stella har ikke utmerket seg så mye med slikt enda, er jo bare babyen, men det kommer nok :P

Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appropos kallenavn... Når jeg skal rope på ALLE mine, sier jeg "bikkjene mine - kom hit!" (eller hva jeg nå vil at de skal gjøre) Har imponert et par på treff, ja - plustelig kommer jo alle mine (sånn nogenlunde)

Gidder ikke å forklare noe særlig at det er "kom hit"'en de skjønner -ikke "bikkjene mine", men, men - det SER kult ut!

Susanne

(Og ja - snakker stadig vekk om dem uten navn - men har eg. ikke noen sånne morsomme kallenavn da, nei... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp av den grunn ville jeg ha ètt navn som alle andre kunne bruke, som ikke betydde noe for hunden (Priscilla) og ètt navn som kun ble brukt til inkalling ect. (Silly/ Sille)

Jeg syns jeg hadde en glimrende plan for å unngå å "vanne ut" navnet med alle tilfellene av "hva heter valpen?" og så gjentar de navnet 10 ganger, og alle som konsekvent bruker navn når de snakker om hunden og ikke til den.

Men... jeg hadde ikke tatt hensyn til "bestemor-effekten"... Altså, hver gang vi var hos (min) mor, og "bestemor" skulle legge noe godt i skåla (og det skjer til stadighet...), brukte hun navnet Priscilla - som resulterte i at pelsen reagerte som et lyn på navnet uten at jeg hadde løfta en lillefinger for å lære hun det :P Så mye for min geniale plan :P

Til topic, har jeg flere tilnavn som brukes når det snakkes om hunden - eks. Dyret, Hunden eller Grisen, og som kosenavn brukes eks. Tøsa, eller Tulletøs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, det går vel bare i dotten, tufsa, lufsetufs, snufs, bebis, snuppa, dyret, bikkjedyret, luremus, tassmus, beistet osv. Men de fleste av disse navnene kan hun jo egentlig.... Kanskje dyret eller bikkjedyret hu ikke "kan" så godt, som evnt blir brukt når hu ikke skal skjønne vi snakker om henne :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thelma blir kallet for : Themma,prippo,Tashmaha, Blondie, Vaskefillo..

Nuka blir somregel kallet for : Blubb ,Blubbo,Blubbis,Blubbegutt, Bebis, Lillegutt...han reagere vell på alle navna så og si :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...