Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere rare kallenavn på hundene når dere snakker om dem til stede?


MegaMarie

Recommended Posts

I dag skjedde det noe litt morsomt når vi satt og spiste middag. Vi bestemte oss for å ikke nevne navn på hundene mens vi spiste siden det kunne forvirre dem og tro at de skulle få noe,og dermed bli ivrig. Derfor kalte vi Blondie for Leverpostei og Gipsy for Røykelaks.

Det ble utrolig morsomt da pappa sa "Se på Røykelaksen som sitter der og tigger." Vi lo så tårer sprutet hele gjengen! ;)

Har du noen lignende historier eller bare morsomme kalle navn på hundene dine når de ikke skal vite at du snakker om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vedder på at alle hunder liker en hund som blir kalt leverpostei *fnis*

Vi sier gjerne "den lille" og "den store" om hundene hvis vi ikke vil de skal reagere på navnene sine, men det blir av og til litt forvirring siden den lille er eldst og valpen ofte blir kalt "lille" (uten "den" foran). Forvirra? Vi og. Så da gikk vi over til å kalle valpen (den store, yngste, osv) for "valpen"...men det skjønte han fort. Det neste blir vel å kalle dem "stripete" og "ikke-stripete", men siden jeg er overbevist om at den lille (altså den eldste og minste) skjønner norsk tror jeg dette er et håpløst prosjekt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen sånne morsomme nei ;) Bruker bare å kalle han for "dyret" (som oftest) hvis jeg ikke vil at han skal vite at jeg snakker om han. F.eks. hvis han sover eller snakker om å gå tur.

Vi har ikke egne kallenavn for at hun ikke skal skjønne at vi snakker om henne. Da bruker vi bare et av hennes ørtogførti kallenavn og snakker oss i mellom, hun reagerer ikke på det. Men om vi snakker om å gå tur, må vi si "t - u - r", ikke "tur", da har vi nemlig ei som går i spinn på gulvet her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tøyser mye med navn. Det er nok stemmen de går på, like mye som navnet. Scilos het gjerne Stella i Frognerparken i går, han for mora hennes hadde godbiter og trente innkalling. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Scilos kledde Stella veldig godt, flink til å komme var han også :lol:

Stella kalles så mye, som Tutla, Lillemor, kjøtrine og lillepus. Min forrige hund, Sam, het gjerne ballegutt, rompegutt og kjekken...kjøtern også mye brukt. Alle har liksom sin grunn, det bare blir sånn. Og alle sagt med stor kjærlighet :wub:

Kallenavnet med beste historien var nok Ballegutt. Sam fikk det fordi han stadig gikk foran oss på tur (løs) og travet med halen høyt hevet. Det ga godt innsyn, for å si det sånn... Kortklippet puddel har ikke mye som skjuler de edlere delene ;) Så det slang sånn pent fra side til side der han gynget frem i trav, elegant som pudler flest :P Vi hadde mye moro med dette...

Stella har ikke utmerket seg så mye med slikt enda, er jo bare babyen, men det kommer nok :P

Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appropos kallenavn... Når jeg skal rope på ALLE mine, sier jeg "bikkjene mine - kom hit!" (eller hva jeg nå vil at de skal gjøre) Har imponert et par på treff, ja - plustelig kommer jo alle mine (sånn nogenlunde)

Gidder ikke å forklare noe særlig at det er "kom hit"'en de skjønner -ikke "bikkjene mine", men, men - det SER kult ut!

Susanne

(Og ja - snakker stadig vekk om dem uten navn - men har eg. ikke noen sånne morsomme kallenavn da, nei... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp av den grunn ville jeg ha ètt navn som alle andre kunne bruke, som ikke betydde noe for hunden (Priscilla) og ètt navn som kun ble brukt til inkalling ect. (Silly/ Sille)

Jeg syns jeg hadde en glimrende plan for å unngå å "vanne ut" navnet med alle tilfellene av "hva heter valpen?" og så gjentar de navnet 10 ganger, og alle som konsekvent bruker navn når de snakker om hunden og ikke til den.

Men... jeg hadde ikke tatt hensyn til "bestemor-effekten"... Altså, hver gang vi var hos (min) mor, og "bestemor" skulle legge noe godt i skåla (og det skjer til stadighet...), brukte hun navnet Priscilla - som resulterte i at pelsen reagerte som et lyn på navnet uten at jeg hadde løfta en lillefinger for å lære hun det :P Så mye for min geniale plan :P

Til topic, har jeg flere tilnavn som brukes når det snakkes om hunden - eks. Dyret, Hunden eller Grisen, og som kosenavn brukes eks. Tøsa, eller Tulletøs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, det går vel bare i dotten, tufsa, lufsetufs, snufs, bebis, snuppa, dyret, bikkjedyret, luremus, tassmus, beistet osv. Men de fleste av disse navnene kan hun jo egentlig.... Kanskje dyret eller bikkjedyret hu ikke "kan" så godt, som evnt blir brukt når hu ikke skal skjønne vi snakker om henne :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thelma blir kallet for : Themma,prippo,Tashmaha, Blondie, Vaskefillo..

Nuka blir somregel kallet for : Blubb ,Blubbo,Blubbis,Blubbegutt, Bebis, Lillegutt...han reagere vell på alle navna så og si :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...