Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere rare kallenavn på hundene når dere snakker om dem til stede?


MegaMarie

Recommended Posts

I dag skjedde det noe litt morsomt når vi satt og spiste middag. Vi bestemte oss for å ikke nevne navn på hundene mens vi spiste siden det kunne forvirre dem og tro at de skulle få noe,og dermed bli ivrig. Derfor kalte vi Blondie for Leverpostei og Gipsy for Røykelaks.

Det ble utrolig morsomt da pappa sa "Se på Røykelaksen som sitter der og tigger." Vi lo så tårer sprutet hele gjengen! ;)

Har du noen lignende historier eller bare morsomme kalle navn på hundene dine når de ikke skal vite at du snakker om dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vedder på at alle hunder liker en hund som blir kalt leverpostei *fnis*

Vi sier gjerne "den lille" og "den store" om hundene hvis vi ikke vil de skal reagere på navnene sine, men det blir av og til litt forvirring siden den lille er eldst og valpen ofte blir kalt "lille" (uten "den" foran). Forvirra? Vi og. Så da gikk vi over til å kalle valpen (den store, yngste, osv) for "valpen"...men det skjønte han fort. Det neste blir vel å kalle dem "stripete" og "ikke-stripete", men siden jeg er overbevist om at den lille (altså den eldste og minste) skjønner norsk tror jeg dette er et håpløst prosjekt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen sånne morsomme nei ;) Bruker bare å kalle han for "dyret" (som oftest) hvis jeg ikke vil at han skal vite at jeg snakker om han. F.eks. hvis han sover eller snakker om å gå tur.

Vi har ikke egne kallenavn for at hun ikke skal skjønne at vi snakker om henne. Da bruker vi bare et av hennes ørtogførti kallenavn og snakker oss i mellom, hun reagerer ikke på det. Men om vi snakker om å gå tur, må vi si "t - u - r", ikke "tur", da har vi nemlig ei som går i spinn på gulvet her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tøyser mye med navn. Det er nok stemmen de går på, like mye som navnet. Scilos het gjerne Stella i Frognerparken i går, han for mora hennes hadde godbiter og trente innkalling. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Scilos kledde Stella veldig godt, flink til å komme var han også :lol:

Stella kalles så mye, som Tutla, Lillemor, kjøtrine og lillepus. Min forrige hund, Sam, het gjerne ballegutt, rompegutt og kjekken...kjøtern også mye brukt. Alle har liksom sin grunn, det bare blir sånn. Og alle sagt med stor kjærlighet :wub:

Kallenavnet med beste historien var nok Ballegutt. Sam fikk det fordi han stadig gikk foran oss på tur (løs) og travet med halen høyt hevet. Det ga godt innsyn, for å si det sånn... Kortklippet puddel har ikke mye som skjuler de edlere delene ;) Så det slang sånn pent fra side til side der han gynget frem i trav, elegant som pudler flest :P Vi hadde mye moro med dette...

Stella har ikke utmerket seg så mye med slikt enda, er jo bare babyen, men det kommer nok :P

Cec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appropos kallenavn... Når jeg skal rope på ALLE mine, sier jeg "bikkjene mine - kom hit!" (eller hva jeg nå vil at de skal gjøre) Har imponert et par på treff, ja - plustelig kommer jo alle mine (sånn nogenlunde)

Gidder ikke å forklare noe særlig at det er "kom hit"'en de skjønner -ikke "bikkjene mine", men, men - det SER kult ut!

Susanne

(Og ja - snakker stadig vekk om dem uten navn - men har eg. ikke noen sånne morsomme kallenavn da, nei... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp av den grunn ville jeg ha ètt navn som alle andre kunne bruke, som ikke betydde noe for hunden (Priscilla) og ètt navn som kun ble brukt til inkalling ect. (Silly/ Sille)

Jeg syns jeg hadde en glimrende plan for å unngå å "vanne ut" navnet med alle tilfellene av "hva heter valpen?" og så gjentar de navnet 10 ganger, og alle som konsekvent bruker navn når de snakker om hunden og ikke til den.

Men... jeg hadde ikke tatt hensyn til "bestemor-effekten"... Altså, hver gang vi var hos (min) mor, og "bestemor" skulle legge noe godt i skåla (og det skjer til stadighet...), brukte hun navnet Priscilla - som resulterte i at pelsen reagerte som et lyn på navnet uten at jeg hadde løfta en lillefinger for å lære hun det :P Så mye for min geniale plan :P

Til topic, har jeg flere tilnavn som brukes når det snakkes om hunden - eks. Dyret, Hunden eller Grisen, og som kosenavn brukes eks. Tøsa, eller Tulletøs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, det går vel bare i dotten, tufsa, lufsetufs, snufs, bebis, snuppa, dyret, bikkjedyret, luremus, tassmus, beistet osv. Men de fleste av disse navnene kan hun jo egentlig.... Kanskje dyret eller bikkjedyret hu ikke "kan" så godt, som evnt blir brukt når hu ikke skal skjønne vi snakker om henne :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thelma blir kallet for : Themma,prippo,Tashmaha, Blondie, Vaskefillo..

Nuka blir somregel kallet for : Blubb ,Blubbo,Blubbis,Blubbegutt, Bebis, Lillegutt...han reagere vell på alle navna så og si :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...