Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere rare kallenavn på hundene når dere snakker om dem til stede?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

I dag skjedde det noe litt morsomt når vi satt og spiste middag. Vi bestemte oss for å ikke nevne navn på hundene mens vi spiste siden det kunne forvirre dem og tro at de skulle få noe,og dermed bli ivrig. Derfor kalte vi Blondie for Leverpostei og Gipsy for Røykelaks.

Det ble utrolig morsomt da pappa sa "Se på Røykelaksen som sitter der og tigger." Vi lo så tårer sprutet hele gjengen! ;)

Har du noen lignende historier eller bare morsomme kalle navn på hundene dine når de ikke skal vite at du snakker om dem?

Skrevet

Har ikke noen sånne morsomme nei ;) Bruker bare å kalle han for "dyret" (som oftest) hvis jeg ikke vil at han skal vite at jeg snakker om han. F.eks. hvis han sover eller snakker om å gå tur.

Skrevet

Hehe, vedder på at alle hunder liker en hund som blir kalt leverpostei *fnis*

Vi sier gjerne "den lille" og "den store" om hundene hvis vi ikke vil de skal reagere på navnene sine, men det blir av og til litt forvirring siden den lille er eldst og valpen ofte blir kalt "lille" (uten "den" foran). Forvirra? Vi og. Så da gikk vi over til å kalle valpen (den store, yngste, osv) for "valpen"...men det skjønte han fort. Det neste blir vel å kalle dem "stripete" og "ikke-stripete", men siden jeg er overbevist om at den lille (altså den eldste og minste) skjønner norsk tror jeg dette er et håpløst prosjekt. ;)

Skrevet
Har ikke noen sånne morsomme nei ;) Bruker bare å kalle han for "dyret" (som oftest) hvis jeg ikke vil at han skal vite at jeg snakker om han. F.eks. hvis han sover eller snakker om å gå tur.

Vi har ikke egne kallenavn for at hun ikke skal skjønne at vi snakker om henne. Da bruker vi bare et av hennes ørtogførti kallenavn og snakker oss i mellom, hun reagerer ikke på det. Men om vi snakker om å gå tur, må vi si "t - u - r", ikke "tur", da har vi nemlig ei som går i spinn på gulvet her :P

Skrevet

Kaller henne vel stor sett for pelsen eller pelsdotten når vi snakker "over hodet" hennes, og hun ikke skal skjønner at vi snakker om henne ;)

Skrevet

Vi tøyser mye med navn. Det er nok stemmen de går på, like mye som navnet. Scilos het gjerne Stella i Frognerparken i går, han for mora hennes hadde godbiter og trente innkalling. ;)

Guest Stella
Skrevet

Scilos kledde Stella veldig godt, flink til å komme var han også :lol:

Stella kalles så mye, som Tutla, Lillemor, kjøtrine og lillepus. Min forrige hund, Sam, het gjerne ballegutt, rompegutt og kjekken...kjøtern også mye brukt. Alle har liksom sin grunn, det bare blir sånn. Og alle sagt med stor kjærlighet :wub:

Kallenavnet med beste historien var nok Ballegutt. Sam fikk det fordi han stadig gikk foran oss på tur (løs) og travet med halen høyt hevet. Det ga godt innsyn, for å si det sånn... Kortklippet puddel har ikke mye som skjuler de edlere delene ;) Så det slang sånn pent fra side til side der han gynget frem i trav, elegant som pudler flest :P Vi hadde mye moro med dette...

Stella har ikke utmerket seg så mye med slikt enda, er jo bare babyen, men det kommer nok :P

Cec

Skrevet

Appropos kallenavn... Når jeg skal rope på ALLE mine, sier jeg "bikkjene mine - kom hit!" (eller hva jeg nå vil at de skal gjøre) Har imponert et par på treff, ja - plustelig kommer jo alle mine (sånn nogenlunde)

Gidder ikke å forklare noe særlig at det er "kom hit"'en de skjønner -ikke "bikkjene mine", men, men - det SER kult ut!

Susanne

(Og ja - snakker stadig vekk om dem uten navn - men har eg. ikke noen sånne morsomme kallenavn da, nei... )

Skrevet

Nettopp av den grunn ville jeg ha ètt navn som alle andre kunne bruke, som ikke betydde noe for hunden (Priscilla) og ètt navn som kun ble brukt til inkalling ect. (Silly/ Sille)

Jeg syns jeg hadde en glimrende plan for å unngå å "vanne ut" navnet med alle tilfellene av "hva heter valpen?" og så gjentar de navnet 10 ganger, og alle som konsekvent bruker navn når de snakker om hunden og ikke til den.

Men... jeg hadde ikke tatt hensyn til "bestemor-effekten"... Altså, hver gang vi var hos (min) mor, og "bestemor" skulle legge noe godt i skåla (og det skjer til stadighet...), brukte hun navnet Priscilla - som resulterte i at pelsen reagerte som et lyn på navnet uten at jeg hadde løfta en lillefinger for å lære hun det :P Så mye for min geniale plan :P

Til topic, har jeg flere tilnavn som brukes når det snakkes om hunden - eks. Dyret, Hunden eller Grisen, og som kosenavn brukes eks. Tøsa, eller Tulletøs ;)

Skrevet

Før vår lille Amiga enda er i hus så har hun fått kallenavnene "Krølle Bølle" og "Dan Børge" .

Kjært barn har mange navn ;)

Skrevet

Theo ja, han blir kalt for mye rart stakars. Og ikke særrlig maskuline navn heller.

feks:

Koseklump

Baby

Koseklut

sussebas

gutten min

Smeo

godis

osv

det verste er at han lyder de fleste av navnene også

Skrevet

Hmmm, det går vel bare i dotten, tufsa, lufsetufs, snufs, bebis, snuppa, dyret, bikkjedyret, luremus, tassmus, beistet osv. Men de fleste av disse navnene kan hun jo egentlig.... Kanskje dyret eller bikkjedyret hu ikke "kan" så godt, som evnt blir brukt når hu ikke skal skjønne vi snakker om henne :blink:

Skrevet

Her går det ofte i søta, hofteguri, og faktisk kjerring. når eg sier kjerring, så vet ho at ho har gjort noe galt..

Men hofteguri er vel det mest brukte når vi og familien snakker om ho.

Skrevet

Thelma blir kallet for : Themma,prippo,Tashmaha, Blondie, Vaskefillo..

Nuka blir somregel kallet for : Blubb ,Blubbo,Blubbis,Blubbegutt, Bebis, Lillegutt...han reagere vell på alle navna så og si :blink:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Chica blir kalt det som faller meg inn der og da, egentlig.. Når jeg snakker til henne uten at det er for at hun må høre eller adlyde en kommando, går det gjerne i snuppa, berta, frøken, kosejenta, bolla, gullet..:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...