Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund eller Tispe?


Rocket

Recommended Posts

Det har seg sånn at jeg sterkt vurderer å kjøpe en hund til. Har en beagle hannhund fra før av. Så er spørsmålet: Hvilket kjønn er smartest å kjøpe da?

Mangen sier samme kjønn, mens andre sier motsatt kjønn.

Personlig heller jeg mot en hannhund til da jeg ikke vet om jeg orker stresset med å ha både hannhund og tispe når løpetida slår inn. Nå har ikke jeg merka noen stresstegn på hunden vår når en tispe har løpetid, men så bor det ingen tisper i ummiddelbar nærhet i forhold til oss.

Så dere som har erfaring med hunder av samme og motsatt kjønn. Hva anbefaler dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt begge deler. Var ikke noe problem å ha begge kjønn for vår del. Hannhunden brydde seg ikke overhodet om tispen når hun hadde løpetid. Men bor med en hannhund nå som er veldig opptatt av tispen min når hun er løpsk, muligens fordi de ikke er vokst opp sammen?

Har nå to tisper, og skal ha enda en tispe. Jeg syns det er mest ålright slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heller ganske mye mot hannhund kjenner jeg. :whistle: Får se litt mer på hvordan nåværende hund reagerer på tispe med løpetid før jeg bestemmer meg 100%

Om det er flere som har erfaringer så er jeg bare glad for å lese/høre dem. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje det betyr litt hvordan rasen er mht samme-kjønn-agressjon også. Min rase er ikke nødvendigvis sånn enkle mht samme kjønn, og jeg valgte nå hannhund da jeg skulle ha en hund til sammen med min tispe (siden jeg også vet at min tispe har litt "holdninger" til andre tisper). Jeg lever heller med litt stress noen få uker i året enn at jeg stadig må passe på så det ikke smeller hele året gjennom :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en av hvert og trives med det. De fleste har jo hunder som er omplasserbare et par uker i forbindelse med løpetid. I den forbindelse vil jeg bare nevne at det mest reale er å låne bort hannen og beholde løpstispa selv. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her satser jeg på ny valp neste år..

Da blir det definitivt tispe, jeg har hannhund fra før.

Så får jeg sette bort hannhunden en uke eller to et par ganger i året, det skal vi nok fikse bra..

Samme kjønn er ikke aktuelt her med tanke på risikoen for at det smeller en dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha hund nr. to engang, blir det hannhund iallefall. Jeg synes det høres stress ut med en av hvert kjønn, og løpetid synes jeg virker stress nok uansett om man har en eller to :P men nå liker jeg jo uansett hannhunder best da.

Har hele tiden tenkt det samme jeg også, men nå har jeg sånn ca. helt sikkert bestemt meg for at det blir tispe neste gang. Så utrolig kjipt hvis jeg kjøper en hannhund til og de ikke går sammen i det hele tatt..

Løpetid varer jo ikke sååå lenge, og mens det verste pågår sender jeg nok hannhunden på besøk til foreldrene mine og har bare tispa hjemme :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hele tiden tenkt det samme jeg også, men nå har jeg sånn ca. helt sikkert bestemt meg for at det blir tispe neste gang. Så utrolig kjipt hvis jeg kjøper en hannhund til og de ikke går sammen i det hele tatt..

Løpetid varer jo ikke sååå lenge, og mens det verste pågår sender jeg nok hannhunden på besøk til foreldrene mine og har bare tispa hjemme :whistle:

Sant nok, man skal jo ikke lage det til et så stort problem :P Jeg tror nok to hanner ville gått helt fint her i huset, foreløpig ser jeg ikke noen problemer, og vet om mange som har flere hannhunder som går kjempefint sammen. Skulle det mot all formodning bli kræsj får jeg finne en løsning på det. Men blir jo uansett maaange år til, om jeg i det hele tatt kommer til å ha to engang.

Er vel også noe med at jeg ikke har noe erfaring med tisper i det hele tatt, hanner kan jeg liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har begge deler, og bortsett fra at tispene må skilles fra hannhundene under løpetid er det ikke noe stress med en av hvert kjønn. Nå er riktignok hannhundene våre enkle underløpetiden - litt mer stress enn vanlig, men de spiser og bråker ikke mer enn vanlig heller. Da er det værre med kombinasjonen tispe-tispe og hannhund-hannhund. Tispene blir lett litt grinete på hverandre, og hannhundene kan pr dags dato ikke stå i samme hundegård uten at det smeller. (det har gått bra i nesten to år, men så smalt det, og da var det gjort)

Neste gang jeg skal ha hund, skal jeg ha tispe. Jeg har en vanskelig hannhund nå og selv om jeg vet at tisper heller ikke er problemfrie, vil jeg prøve det denne gangen.

EDIT: Hva folk sier kommer ofte an på deres egne erfaringer, det ser vi jo her i tråden også. "Problemet" er at det ikke finnes et fasitsvar på hva som går mest problemfritt sammen, samme kjønn eller motsatt kjønn. Det kommer helt an på individene det - noen har tisper som går veldig bra sammen, mens noen ikke gjør det. Det samme gjelder hannhundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo hatt mor og datter en periode her. De er sammen sånn innimellom enda. Av en eller annen grunn er det mye mer mas med dem to enn med Scilos og Fibi. De er veldig glade i hverandre og sloss bare bittelitt noen ganger, men de gjør så mye ut av seg når de er sammen. Fibi blir plutselig skyggejager (eller lysflimmerjager) og mora hennes syns hun skal bry seg med alt det snåle Fibi leker med og Fibi erter henne med å leke "Tarzan" (hoppe opp etter trestammer), så Solo blir superfrustrert for pene damer driver da ikke og hopper opp på trær på den måten, men går pent og snuser litt og kanskje løper bittelitt i forveien når de lukter et vann langt framme der. :P:whistle: Nå har vi vel ikke akkurar A4 hunder, men slik er nå min erfaring. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. vet ikke helt jeg. Når er vel ingen av rasene, verken den jeg har eller eventuelle som kommer kjent for hannhund aggresjon (Beagle og Whippet). Beaglen jeg har går sammen med alt og alle pr.d.d. Har ikke peiling på hvordan han reagerer på løpetispe da.

Får nesten vente og se. Evnetuelt med vilje treffe på/bo i nerheten av en løpetispe en periode og se hvordan han reagerer på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det ikke noe å tenke på da, synes jeg. Få deg en hanhund. I tillegg til at du slipper stress med løpetid, er whippethanner som hovedregel litt mer menneskeorienterte og, glade og ehm... enkle enn tispene (som er fantastiske de også, for all del - har bare hatt tisper selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...