Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra stor til liten hund...


C.J

Recommended Posts

Jeg planlegger hund nr.2 og har et par-tre raser i kikkerten, alle små/medium av størrelse. Jeg har kun erfaring med store hunder og lurer derfor på om dere som har erfaringer med å gå fra stor til liten hund kan fortelle litt om overgangen?

Hvordan er det å trene en liten hund kontra en stor f.eks? Synes du er flere positive/negative egenskaper ved en liten kontra en stor, eller går det på en måte opp-i-opp? Jeg har vel egentlig ingen konkrete spørsmål, er mer på jakt etter deres erfaringer - så spytt ut! Alt av interesse! :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting å ta med er at når man trener lp så er det vanskeligere å time belønningen siden du må bøye deg ned. Ikke et uoverkommelig problem, men du må tenke litt annerledes bare.
Det er noe av det jeg har tenkt på faktisk. Ikke uoverkommelig, men jeg ser for meg at det blir en del bøying underveis... :icon_cry:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du belønner med leke så slipper du jo det :icon_cry: Jeg prøver å gjøre litt begge deler, men det er fordi hun girer seg så veldig opp med leken at jeg er litt gjerrig på den blitt.
Jeg synes det er gøy å leke med hunden og foretrekker å bruke leke som belønning. Chantana er ikke så glad i leker, så med neste hund skal jeg være flink å bygge opp en god forsterker (leke) så tidlig som mulig :getlost: Hva bruker du bartedyret ditt til?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener lydighet med Freya nå. Planen er å starte i kl1 i september.

En av grunnene til at jeg ønsker å belønne både med godbit og lek er at hvis jeg bruker bare leken så girer hun seg så ille opp at f eksl fellesdekk er et problem - hun klarer ikke å vente på belønningen, hun bare MÅ, Må, MÅ ha den NÅ! Så der jeg vil ha mer ro bruker jeg godbit, og der jeg vil ha action bruker jeg leke. Jeg gjør det også gradvis vanskeligere for henne så hun får bare leken når hun får til øvelsen helt, og så bruker vi godbit på veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden valpestadiet har jeg jobbet med dette ved å kaste godbiten på ham. Siden ettårs-alderen har han sjelden misset på en godbit. :icon_cry: Noen ganger må man såklart nærme seg med godbiten også, men det hjelper en god del i flyttreningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare positive ting å si om å gå fra stor til liten egentlig! nå har jeg jo begge deler, men det er så praktisk med den lille! den kan taes med lettere overalt, den koster mindre både med tanke på mat og utstyr, tar mindre plass osv. Jeg syntes det ikke er noe problem med tanke på å bøye med ned for å belønne. Jeg kaster som regel godbiten bortover bakken slik at hunden må reise seg opp for så å innta posisjonen jeg er ute etter på nytt (eks. når jeg øver inn sitt). Ellers bruker vi å belønne med leke når vi øver på innkalling, dette er kjempe effektivt. Bikkja kommer i 100, og det er jo nettopp det man vil når man skal ha en god innkalling.

Men jeg må jo si at jeg liker store hunder like mye jeg da, bare så det er sagt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting å ta med er at når man trener lp så er det vanskeligere å time belønningen siden du må bøye deg ned. Ikke et uoverkommelig problem, men du må tenke litt annerledes bare.

Det løser man jo enkelt ved å bruke klikker eller et ord (f.eks "Bra!") i det hunden gjør riktig, og så komme med belønningen. Jeg veksler mellom å bøye meg ned for å gi og å kaste godbiten, ettersom hva vi trener på. Det jeg syns er vanskeligst med å trene liten hund, er å få til en god fot og bakpartskontroll. Små hunder har ofte en tendens til å gå litt ut fra deg for å se deg bedre. Men hvis man finner de rette metodene, så går det fint det også. Selv om man ikke nødvendigvis driver med ren shaping, så er det mye nyttig å hente i klikkertreningen når man skal trene små hunder. Klikker/"bra" og targetstick kan f.eks komme godt med for å slippe å gå krumbøyd over halvparten av tiden under treningen :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som går i fra stor til liten kan fort gå i småhund fella. Valpen er så liten atter det går fint å tøre opp den lille tisseflekken. Valpen er så søt atte det er bare morro å høre på den tynne bjeffestemmen og slik kan det fortsette. Liten hund er en hund den også, og skal behandles som det den er, en hund. Må innrømme at jeg gikk glatt i den fella med min første dvergpinscher, og det tok laang tid å rette opp tabbene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra alaska husky, til australian sheperd til lancashire heeler:

- den lille fryser mye lettere enn de store

- morsomt og uvant å ha en valp som falt ned i fotsporene i snøen og ikke kom seg opp :whistle:

- mange rare tanker om "greier hun å gå der", "kommer hun seg opp hit", "tåler hun å møte store hunder"

- man får en stor lyst til å løfte opp hunden hele tiden, særlig i møte med andre hunder

- andre mennesker er mye mer positivt innstilt til små hunder!

- den lille trenger mye mindre mat enn de store

- meget praktisk og billig å kjøpe hundeutstyr, kan også kjøpe katteutstyr

- kjedelig at hun ikke kan bære noe særlig vekt i kløven (rosinesker og appelsiner skal ikke kimses med, altså)

- kjedelig at hun løper langsommere enn aussien på sykkelturer og skiturer

- korte bein har vanskeligere for å komme seg frem i snø

- praktisk at hun tar så mye mindre plass rent fysisk når det gjelder reise etc.

- jeg er vant til å ta i hundene mine, ta dem i pelsen for å geleide dem hit og dit og også kunne stoppe dem rent fysisk om de er på vei uten at jeg har gitt dem lov, dette er nesten klin umulig med vår lille rotte -jeg rekker jo ikke ned i tide :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...