Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valp til å sove i bur


Diana

Recommended Posts

Jeg lufta en Border Collie mix fra jeg var 7 jeg, den var ikke i familien en gang :icon_redface: Utrolig snill tispe, og ble en annen hund agressiv så jakte hun dem vekk og kom tilbake til meg.

De kunne sikkert gått utrolig feil, men det gjorde det aldri. Jeg har mange flotte minner med den hunden. :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 194
  • Created
  • Siste svar

Men hallo?

Hva i all verden har barn som lufter hunder med topic'en å gjøre - "Få valp til å sove i bur"?

Fullstendig idiotisk å rakke ned på andre for "barn-og-hund"problematikk å ta fokus vekk ifra saken som dreier seg om dårlig behandling av valper. Å begynne å diskutere dette mot en 15-åring for å "prove a point" er ikke bare barnslig, men også særdeles usympatisk hvis man utgår ifra at Karpeskrotum er voksen selv...

Prøv heller å forklare (igjen og igjen) hvordan valper bare "må" ha huler å gjemme seg i for å greie seg i hverdagen, hvor fabelaktig det er å passivisere dem i bur i time etter time etter time, hvor koselig det er å se den sin sove i buret på sitt rosa dutte-teppe, eller kanskje hvor fint det er å kunne stue vekk dyret når man ikke gidder å være hundeeier en stund...

Hold dere til saken - og moderatorer må gjerne slette innleggene som er direkte angrep på andre her inne.

BUR er en uting, burde vært forbudt å bruke på annen måte enn det som står spesifisert i det svenske lovverket. Hvis man IKKE ser seg kapabel til å følge dette regelverket bør man straks kjøpe seg hamstere eller muligens mus istedenfor hunder...

Først DA kan man faktisk greie å gi dem bur store nok for å leve et fullverdig liv inne i dem.

0,5 kv.meters bur er faktisk ikke engang ansett som kjempestore bur for de som driver med marsvin. Men vi som hundeeiere blir avspist med at det er liksom et "XXL" stort bur - selv om større deler av hunderasene i dag ikke engang kan ligge naturlig i det...

DA kan vi snakke om "sjokkert", da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor har vi fått det fra at det er snakk om en hund med litt bagasje?

Hvis du leser settningen en gang til, så ser du at jeg har skrevet "i hvertfall" - Det betyr ikke nødvendigvis i denne saken :banana: Jeg skrev ikke at det var tilfellet her.

Ok, du syntes ikke det er greit, og du mener det er uansvarlig, til dels farlig, men hvorfor syntes du ikke det?

Av den enkle grunn at en 9-åring ikke har samme bedømmelse evne dersom det skulle oppstå en uheldig situasjon. Om hunden er aldri så snill og grei, så kan det fremdeles oppstå ting som kan ende ille både for hund og barn. Jeg personlig hadde aldri latt min bror på 12år gått tur alene med Betty - eller noen av de andre hundene våre. De får heller ikke lov å gå med noen av de som bor hjemme hos dem, av den enkle grunn at dersom det skulle oppstå noe, så er det bedre å få smellen selv, en at barna skal få den. Man vet aldri hva slags ansvarsløse drittfolk man kan treffe på tur, og jeg personlig vil heller treffe på de å ta det som eventuelt kommer - og være i stand til å gjøre noe annet en å bli livredd å slippe båndet (slapp av, det trenger ikke være tilfelle alltid - pust med maven :drool: ) - Jeg kjenner jeg blir provosert av folk som sender ungene ut med svære broltne brølende hannhunder (ja, det skjer faktisk ofte her det) - og jeg personlig blir faktisk litt engstelig for hva som kan komme til å skje med de barna dersom de treffer på en annen brølende hannhund. Det er ikke alltid barn har dømmekraft i slike situasjoner, å da kan det gå riktig gale...

Fordi? :icon_redface:

Fordi alle har rett til å ha sine egne meninger, vel! :thumbsup: At du mener en ting, betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig, og jeg har full rett til å være uenig uten å bli kalt all slags lumskne ting :innocent: (neida, jeg bruker ikke særlig med bur selv, men det hender, faktisk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig idiotisk å rakke ned på andre for "barn-og-hund"problematikk å ta fokus vekk ifra saken som dreier seg om dårlig behandling av valper. Å begynne å diskutere dette mot en 15-åring for å "prove a point" er ikke bare barnslig, men også særdeles usympatisk hvis man utgår ifra at Karpeskrotum er voksen selv...

OT er helt rett, derfor ble det startet egen tråd om det. Du prøver vel å poengtere et 'point' selv her nå og som er like OT. Alder på folk har 0 å si - er man på et forum og ikke minst i stand til å ta seg av en hund alene ute ved 9 år, så er vel samme person istand til å tåle argumenter/meninger som blir sagt i en alder av 15.

Hold dere til saken - og moderatorer må gjerne slette innleggene som er direkte angrep på andre her inne.

Så å kalle en person barnslig og usympatisk er ikke direkte angrep?

Men det er OT, så svar gjerne pr PM slik at vi ikke fortsetter OT her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at det ikke er mulig å forandre din mening KarpeSkrotum. Og det er ei heller mulig å få deg til å innse at kommentaren din ble tolket som et aldri så lite angrep, fordi du faktisk rett ut sa en mening uten verken noe grunnlag, eller grunn for å si den.

Så da er diskusjonen over for min del..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke dy meg fra å vise Diesels yndlingsplass. Jeg har forskjellige bur rundt om i huset, hvor hundene kan gå å legge seg hvis de vil, både når jeg er hjemme eller på jobb. Noen bur har dører, andre ikke.

post-2077-1280351591,4193_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke dy meg fra å vise Diesels yndlingsplass. Jeg har forskjellige bur rundt om i huset, hvor hundene kan gå å legge seg hvis de vil, både når jeg er hjemme eller på jobb. Noen bur har dører, andre ikke.

Så søt han var :icon_redface:

Pleier du å lukke døren, i flere timer?

Hvor lenge er det korteste han ligger der av gangen? Frivillig altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hunn, døren blir aldri lukket og hun går ut og inn som hun vil, syns bare at det minste buret er best.

Beklager, var ikke meninger å fornærme henne :icon_redface: Er bare så opphengt i hannhunder for tiden at jeg går utifra at all hunder er hanner :thumbsup:

Men da er jo saken grei, du bruker bur på den måten som selv de fleste burmotstandere godkjenner :innocent:

Det er mange hunder som liker å sove trangt, Chico til mamma presser seg under pulten hennes, og der er det trangt, såvidt plass til en stol under (i bredden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehem... ser nå at jeg skrev bittelitt feil der i det første innlegget mitt.. det skulle altså ikke være "når vi er hjemme på dagtid", men "når vi er borte på dagtid" :icon_redface: Det er uansett ikke så ofte, siden samboeren min jobber turnus, slik at vi kan overlappe hverandre ganske bra :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT er helt rett, derfor ble det startet egen tråd om det. Du prøver vel å poengtere et 'point' selv her nå og som er like OT. Alder på folk har 0 å si - er man på et forum og ikke minst i stand til å ta seg av en hund alene ute ved 9 år, så er vel samme person istand til å tåle argumenter/meninger som blir sagt i en alder av 15.

Javisst! Det at jeg er uenig med deg, har ingen ting med min alder å gjøre. Hvis jeg skal se på argumentasjonen som blir brukt i denne diskusjonen, vil jeg ikke si at jeg er den yngste mentalt.

Sånn, det var det siste OT innlegget fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var ikke ment som angrep - atter en gang. Det var heller ikke ment ufint. Første svaret til personen var jo også "jeg også" - altså h*n var sjokkert h*n også. Hvorfor skal man tolke det negativt istedet for å prøve å tro det beste istedet - for å si det sånn - hadde du eller andre sagt at dere er sjokkert over noe jeg har gjort, så hadde ikke jeg tatt det negativt - bare at dere er helt uenig. Vi legger kanskje litt forskjellig i ordet.

[OT]: Jeg har prøvd å holde meg unna... men nå greier jeg ikke mer. Når barnet til den du sier du er sjokkert over blir hissig (noe som er så alt for sjeldent når det gjelder IA), så føler jeg at du bør slutte å si masse ord og i stedet komme med en unnskyldning. F.eks: Jeg beklager at det kom frem feil, det var slettes ikke min mening. Tipper at resten av forumet ikke hadde flydd i strupen på deg da. Men deg om det, (kjønnsangrep) er vel som de fleste mannfolk, unnskyldninger sitter så langt inne at de ikke eksisterer.

Jeg også luftet polarhundene (to av dem og det var eldre hunder, så ja Ida, vi har også opplevd det) til min far når jeg var på 9 årsalder.... OG min datter på 9 lufter schæfervalpen min rundt kvartalet hjemme. Her på hytta tusler hun ned til stranda sammen. De må gjennom en gård med vakthund, men den som hittil ikke har klart den situasjonen var min mann :thumbsup: Han skulle bare la de hilse han, idioten. Så det måtte en voksen mann for å drite seg ut, og jeg sier ikke mer, annet enn at jeg vet hvem som får lufte og hvem som ikke får lufte :innocent:

Sånn, enda en å være sjokkert over!

[/OT]

Burbruk på valp synes jeg er forkastelig. Når det er sagt synes jeg det bør brukes med skjønn. Ikke døgnet rundt og ikke pga ett hav med unnskyldninger, som de fleste her inne ikke har opplevd :banana: Når det er sagt, så har vi besøk her nå med en liten valp på 10 uker, 1. han må beskyttes fra seg selv. 2. De må skilles de søte små, den ene veier 6 kg og den andre straks 27 kg. Så når valpen er sliten, får den rusle i buret (av mangel på kompostgrinder) og Asti kan få slippe ut fra hytta. Dette mener jeg er ett greit bruk av bur. Asti er ikke lydig nok til å oppføre seg ennå, og valpen (terrier med mot som en fullvoksen tiger) er helt klart ikke i stand til å skjønne at det blir bråk om han rusler bort. Buret blir ikke brukt annet enn i bilen ellers.

Edit:

Karpe: Jeg så i en annen tråd at du hadde beklaget deg, så se bort i fra mitt noe glefsende innlegg øverst i dette innlegg er du snill :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer heller ikke helt å dy meg jeg heller, men må bare stille dette spørsmålet:

Dere som syns det er flotters at hunden ligger i bur mesteparten av tiden, og begrunner det med at "barna skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra barna", "huset/inventaret/dingsebomsene mine skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra alle de skumle duppedittene og møblene og dinsene", osv osv, hvordan har dere tenkt at hunden (og barna) skal lære noe som helst om hvordan de skal oppføre seg? :icon_redface:

Hvis man ikke tør stole på egen hund rundt egne barn, og vice versa (eller enda mer hårreisende, syns jeg, egen hund i egen leilighet, for der ER det snakk om latskap - i de aller fleste tilfeller - siden man ikke har giddi å teipe fast ledninger og rydde bort fjernkontroller), og resultatet er at hunden må holdes i bur støtt og stadig - ja, så vil jeg så definitivt påstå at det er noe alvorlig galt med det hundeholdet. Da burde man heller kjøpt katt, rett og slett, eller kanskje aller helst en av disse hundene.

Ingen dyr, hverken hunder eller mennesker, lærer noenting uten at de gis tillit og tillates å prøve og feile; og jeg vil påstå at IA ikke har vært den eneste niåringen som har vært bedre egnet til å gå tur med hund en gaaaanske mange voksne mennesker :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit:

Karpe: Jeg så i en annen tråd at du hadde beklaget deg, så se bort i fra mitt noe glefsende innlegg øverst i dette innlegg er du snill :icon_redface:

Ja, jeg har beklaget til Ida og datter, da jeg nå kan se at det kan oppfattes anderledes enn hva intensjonen var.

Du kunne jo ikke vite det hvis du ikke hadde lest det - skulle nevnt det her også naturligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer heller ikke helt å dy meg jeg heller, men må bare stille dette spørsmålet:

Dere som syns det er flotters at hunden ligger i bur mesteparten av tiden, og begrunner det med at "barna skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra barna", "huset/inventaret/dingsebomsene mine skal beskyttes fra hunden", "hunden skal beskyttes fra alle de skumle duppedittene og møblene og dinsene", osv osv, hvordan har dere tenkt at hunden (og barna) skal lære noe som helst om hvordan de skal oppføre seg? :icon_redface:

Hvis man ikke tør stole på egen hund rundt egne barn, og vice versa (eller enda mer hårreisende, syns jeg, egen hund i egen leilighet, for der ER det snakk om latskap siden man ikke har giddi å teipe fast ledninger og rydde bort fjernkontroller), og resultatet er at hunden må holdes i bur støtt og stadig - ja, så vil jeg så definitivt påstå at det er noe alvorlig galt med det hundeholdet. Da burde man heller kjøpt katt, rett og slett, eller kanskje aller helst en av disse hundene.

Ingen dyr, hverken hunder eller mennesker, lærer noenting uten at de gis tillit og tillates å prøve og feile; og jeg vil påstå at IA ikke har vært den eneste niåringen som har vært bedre egnet til å gå tur med hund en gaaaanske mange voksne mennesker :thumbsup:

Så det er da latskap å sette opp kompostgrinder? (selvfølgelig stort nok til at det er god variasjon i liggeplass, og tusleplass)

Jeg syntes heller man skal kalle det å valpesikre leiligheten/huset. For det inkluderer både muligheten til å gjerde vekk møbler, eller fjerne det som kan ta skade.

Hadde mamma og pappa måtte fjernet alt Iver kunne spise på å ødelegge mens han var hjemme alene, så hadde stuebord, spisebord måttet gå ut (og det er bare hvis han skulle hatt kun stuen å rutte på).

Da ville det vært mye bedre å gjerde inn en del av stuen hvor han kunne hatt sengen sin, vanlig gulv, litt teppe og ellers det han ville hatt tilgang til i hele stuen (utenom bordene).

Nå gjorde dessverre mamma det "enkelt" og han var(er?) i bur når de var(er) borte, ikke noen av mine meninger gikk igjennom til dem. Og oppdretter hadde sagt, tante sa osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er da latskap å sette opp kompostgrinder? (selvfølgelig stort nok til at det er god variasjon i liggeplass, og tusleplass)

Jeg syntes heller man skal kalle det å valpesikre leiligheten/huset. For det inkluderer både muligheten til å gjerde vekk møbler, eller fjerne det som kan ta skade.

Hadde mamma og pappa måtte fjernet alt Iver kunne spise på å ødelegge mens han var hjemme alene, så hadde stuebord, spisebord måttet gå ut (og det er bare hvis han skulle hatt kun stuen å rutte på).

Da ville det vært mye bedre å gjerde inn en del av stuen hvor han kunne hatt sengen sin, vanlig gulv, litt teppe og ellers det han ville hatt tilgang til i hele stuen (utenom bordene).

Nå gjorde dessverre mamma det "enkelt" og han var(er?) i bur når de var(er) borte, ikke noen av mine meninger gikk igjennom til dem. Og oppdretter hadde sagt, tante sa osv.

Jada, du kan kalle det å valpesikre leiligheten/huset, helt greit for meg :icon_redface: Jeg syns ikke det er teit å beskytte inventar - jeg syns bare det er litt rart å basere seg på at hunden skal stues vekk, og tas fram når man finner ut at man har lyst til å ha hund igjen. Ulike hunder, ulike familier, ulike behov - greit. Men hund = sosialt dyr som har behov for å være en del av familien; ikke en dings som skal ryddes vekk i hytt og vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, du kan kalle det å valpesikre leiligheten/huset, helt greit for meg :icon_redface: Jeg syns ikke det er teit å beskytte inventar - jeg syns bare det er litt rart å basere seg på at hunden skal stues vekk, og tas fram når man finner ut at man har lyst til å ha hund igjen. Ulike hunder, ulike familier, ulike behov - greit. Men hund = sosialt dyr som har behov for å være en del av familien; ikke en dings som skal ryddes vekk i hytt og vær.

Det er noe helt annet, men å inngjerde et stort område i f.eks. stuen som hunden oppholder seg i akkurat når man er borte syntes nå jeg er greit.

Jeg ville jo hatt det åpent når jeg var tilstede. Dette planlegger ihvertfall jeg å gjøre når neste hund kommer.

Sånn som her under:

Når hunde er alene: Og når noen er hjemme:

stuenmin.png stuenminhjemme.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk mitt første barn, var min første hund 2 år. Vi gjorde alt etter boka. Satte ned bagen med den nyfødte i så hunden fikk snuse lot aldri hund og barn være alene. Eller "aldri" varte i to dager. Den hunden som hadde latt meg bruke sin varme mage til å legge min vonde på, da jeg hadde veer, hadde bestemt seg for at hennes plass fra da av var så nær babyen som mulig. Lå babyen oppe og sov, lå hunden utenfor døren. Ja, til jeg etter to dager kapitulerte og lot hunden ligge der hun ville, ved siden av sengen. Prøvde noen andre enn pappaen og jeg å hente ungen, kom det et dypt knurr fra hunden og velmenende gjester gikk tomhendte ned igjen. Da hun begynte å krabbe, la hunden seg på nederste trappetrinnet, slik at hun ikke kom seg opp den skumle trappen. Babyen lærte etterhvert å gå ved å klatre opp etter pelsen som sto dørgende stille. Lå hun og sov i stuen med fyr på peisen lå hunden konsekvent mellom henne og peisen. Da hun en periode prøvde å bruke hunden som gyngehest, sluttet hun ikke å klatre på bikkja før jeg ga opp å lempe henne ned og lot hunden si fra selv. Det var ett knurr som skulle til. Etter det prøvde jentungen aldri mer å klatre på hunden. Historiene er mange og lange. Noen av dere synes sikkert at bikkja skulle vært avlivet da hun ikke slapp andre bort til barnesengen. Jeg hadde heldigvis ikke peiling på at jeg hadde en farlig hund og lot barn og hund vokse opp sammen, uten noensinne å eie et bur. Etter hvert kom det venner på besøk og barna føyk ut og inn om jeg var på jobb eller ikke. Hunden visste utmerket godt at tur og mat kom når mamma kom hjem og jeg tror ærlig talt at ungene i svært liten grad tenkte over at det var en hund der i det hele tatt. Våre hunder har bare alltid vært en del av fellesskapet og vi har nok dilla alt for lite skjønner jeg. Eller kanskje ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så mange variabler her at man kan ikke tre en løsning, situasjon,unger, hundetype, boligtype, antall hunder osv osv ned over hodene på alle sammen.

Hundens alder har jo mye å si også.

Selv mener jeg at det finnes fornuftig burbruk. (da snakker vi IKKE dag og natt.. for å presisere det for `N gang.. Og FY FY skam til de som gjør det. hver natt og dag)

Jeg fikk god opplæring/innføring/oppfølging i dette fra sjefstreneren på førerhundskolen da jeg hentet Sonja for å være fôrvert for henne (førehund/service-hund).

Tror ikke at de vil anbefale noe som var skadelig for hundens syke.. Da disse hundene vel er formel 1 hundene i samfunnet

Det er forresten ikke slik at det er "Enten-eller" mere "både-og" løsninger her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...